Verdt å vite om innvandring

Skrevet av Helmuth Nyborg, prof. emer., dr. phil. i Jyllandsposten. Oversatt til Frieord.  

PESSIMISTISK. Professor Helmuth Nyborg hevder at masseinnvandringen til Danmark er en trussel mot velferdssystemet.
PESSIMISTISK. Professor Helmuth Nyborg mener at masseinnvandringen til Danmark er en trussel mot velferdssystemet.

Nylig meddelte Stine Bosse (sosialdemokrat og bedriftsleder i Danmark. red.anm) offentligheten (Ræson, 27.7.2015), at integrasjonsminister Inger Støjbergs innvandringspolitikk gir henne en dårlig smak i munnen. Slike uttalelser bringer Bosse i selskap med andre gode dansker, som benytter uttrykk som »mugne kjellermennesker« og »stuerene blir dere aldri«.

Europaparlamentsmedlem Jens Rohde ergrer seg over Støjbergs »quickfix-forsøk« og ser heller en felles europeisk fordelingsnøkkel for flyktninger som kommer til Europa. Liksom Bosse er den radikale Andreas Steenberg også redd for å skade Danmarks omdømme.

Stine Bosse anbefaler Støjberg å personlig  besøke flere av jordens plagede områder, prate mer med de som »akkurat vet hva som foregår«, dvs. »hardtarbeidende EU- og FN-folk«, og at Danmark burde investere mer i Afrika.

Som tungvekter innen næringslivet refser Stine Bosse også regjeringen for ikke å ville »tiltrekke mennesker fra alle deler av verden hit til landet«.

Tidligere sjefredaktør Knud Vilby går videre: »Vi er nødt til å si ja til ikke-vestlig innvandring … uten innvandring dør Europa … vi skal slutte med å sortere folk, slik Venstre ønsker det. Lars Løkke Rasmussen og Inger Støjberg skal slutte å drømme og i stedet lære å håndtere ikke-vestlige verdisett (Ræson, 31.7.2015)«.

Det er med andre ord fundamental uenighet om adskillige vesentlige aspekter av innvandringen og dens betydning. Hertil kommer det at kun få inndrar den relevante forskning i den offentlige diskusjon, og de som gjør det blir ofte uglesett. La oss likevel kort oppsummere noen vesentlige sannheter.

Professor P.C. Matthiessen og dr.phil. G.V. Mogensen, begge forskningsmessige kapasiteter, sa tre dager før det forrige valg at vi allerede har passert det maksimum for innvandring av borgere fra underutviklede land, som Danmark kan tåle uten å ta alvorlig skade (min fremheving; Berlingske, 15.6.2015). Hva består så denne skaden av?

Forskning innen området psykometri viser at gjennomsnittintelligensen i Afrika ligger mellom 68 og 72 IQ-poeng. Atferdsgenetikken viser, at IQ er 60-80 prosent arvelig. Differentialpsykologien viser at vi ikke kan øke den generelle råintelligensfaktor. Utdannelses- og næringslivpsykologien viser at mennesker med IQ lavere enn 90 har store vanskeligheter med å skaffe seg en utdannelse, en god jobb og å forsørge seg og sine (uansett rase og kjønn).

Ved å kombinere demografi med psykometri (intelligent demografi) konstaterer vi at gjennomsnitt-IQ for innvandrere til Danmark ligger omkring 86 – med fallende tendens over tid. Kvinner med lav IQ får omtrent fire barn, hvor kvinner med høy IQ får færre barn og så sent i livet at deres andel av befolkningen svinner for hver ny generasjon.

Tilsammen senker de to tendenser kvinnenes, og dermed også Danmarks, gjennomsnitt-IQ. Intelligent demografi viser også at dansk IQ i år 2000 lå på omkring 98, og at den siden har falt atskillige poeng. Sesjonsundersøkelser viser samme fallende tendens.

En projeksjon viser, at dansk gjennomsnitt-IQ vil nærme sig 92 omkring år 2085 – på et tidspunkt hvor etniske dansker må forventes å komme i mindretall til fordel for ikke-vestlige innvandrere. ”Danske” skolebarn har forutsigelig falt ned rangstigen i internasjonale sammenlikninger.

Andelsmessig viser beregninger at den danske folkeskolen allerede omkring år 2050, kommer til å bli dominert av ikke-vestlige innvandrerbarn, grunnet de etniske fødselsforskjeller. Differentialpsykologien viser at IQ er særs stabil over den enkeltes livsforløp og over generasjoner.

Det forklarer, hvorfor både første, annen og nå også tredje generasjons innvandrerbarn klarer seg markant dårligere utdanningsmessig og næringsmessig enn etnisk danske barn. Moderne finsk forskning viser at land med IQ-snitt under 90 hverken klarer å skape eller opprettholde demokrati. Det forklarer, hvorfor forsøk på at innføre demokratiske tilstander i land med lav IQ er dømt til å mislykkes. Leksjonen fås i Libya, Afghanistan, og Irak. Danmark nærmer seg fort den kritiske lav-IQ-tilstand.

Samlet illustrerer denne forskningen noen av de grunnleggende parametre, som fremmer Danmarks kanskje allerede uunngåelige økonomiske, demokratiske og velferdsmessige kollaps, eller hva Matthiessen og Mogensen betegnet som »alvorlig skade«.

Forskningen demonstrerer også at Stine Bosses ”rådgivning” av integrasjonsminister Inger Støjberg savner empirisk grunnlag. Ja, den forekommer direkte landsskadelig under den øyeblikkelige, historisk usette, voldsomme europeiske demografiske forandring. De alvorlige utsikter tatt i betraktning må selv integrasjonsminister Inger Støjbergs svake, nærmest signalpolitisk annonsebeskyttelse av Danmarks lav-fertile, homogene populasjon (som teknisk sett kunne betegnes som en høy-IQ-stamme inntil 1980), hilses velkommen.

De nåværende tall viser nemlig med ubønnhørlig stigende sannsynlighet, at majoriteten av etnisk homogene dansker innen år 2100 vil bli erstattet av en stadig voksende inhomogen majoritet av høy-fertile, ikke-vestlige befolkninger med lav IQ, som gjennomsnittlig savner den nødvendige intellektuelle kapasitet for opprettholdelse av demokrati og velferd (dvs. har IQ under 90).  Stine Bosses – og hennes mange likesinnede – sin holdning til innvandring er skadelig, både for det næringsliv, som Bosse selv representerer, og for utviklingsland.

Fallende IQ betyr nemlig fallende konkurranseevne – individuelt såvel som nasjonalt. Et nasjonalt fall på bare tre IQ-poeng svarer til en BNP-nedgang på opp imot 35 prosent (dog med innebygget tidsforsinkelse). Hertil kommer at skulle det endelig lykkes å tiltrekke kun de best begavede innvandrere, så skader man de utviklingsland, som har mest bruk for dem. Det forekommer direkte uetisk.

I lys av disse skadevirkninger ligger det en dyp ironi i, at det er lykkes tilhengerne av innvandring (med eller uten kvalitetskontroll) å fremstille seg selv som gode, edle, progressive, og fremsynte humanister, som agerer i dyp samklang med hardtarbeidende EU- og FN-folk, som vet nøyaktig hva som foregår. Samtidig har de manet frem et bilde av alle andre som onde, høyreorienterte, fascistoide, fremmedfiendtlige, urene, skumle, rasistiske, hylende landsbyidioter. Selv om det er snakk om tom retorikk, er det også en livsfarlig genistrek, for det har faktisk lykkes Bosse og andre å få mange politikere og store deler av samfunnets elite til at se bort fra relevante, solide, forskningsmessige realiteter om innvandringens konsekvenser.

Poenget er her, at Europa (og USA) ennå ikke har forstått at innvandringsdebatten kun gir mening i et evolusjonsbiologisk perspektiv. Denne vidt utbredte misoppfattelse skyldes, at det moderne akademis lederskap siden 1950-tallet har begått kollektivt akademisk bedrag ved systematisk å undertrykke den relevante atferdsgenetiske og differentialpsykologiske forskning. Mange moderne universiteter preges fortsatt av en majoritet av kulturradikale og venstreorienterte, som tappert forsvarer 1960-tallet ubiologiske likhetsillusjon og kulturens store betydning.

Aarhus Universitet og Utvalgene Vedrørende Vitenskapelig Uredelighed tjener som særlig grove eksempler på systematisk forfølgelse av reelt rettsløse forskere, som kombinerer intelligens med demografianalyser og forsvarer evolusjonsbiologisk atferdsforskning.

Her ligger forklaringen på at mange moderne universiteter bærer et stort ansvar for å bringe dansk demokrati og velferd i fare på lang sikt. Deres uredelige undertrykkelse av relevant atferdsgenetisk forskning er den primære årsaken til, at fremtredende næringslivsledere, politikere, og fhv. sjefredaktører sekundert også opptrer på samfunnskadelig vis. Tilsammen forårsaker deres uredelige feilinformasjon, at våre barn kommer til å overta et Danmark (og Europa), som hastig er på vei mot et politisk-religiøst, etnisk inhomogent, multikulturelt samfunn, som i stigende grad preges av voldelige etniske konflikter. De må bære skylden for at en ikke-vestlig majoritet snart blir i stand til helt legalt, å endre grunnloven, avskaffe demokratiet og, kanskje, trekke sharia m.m. ned over hodet på kjønnskvotepratende feminister.

Deler av historien har det med å gjenta seg selv. Dr. Goebbels sa engang meget riktig, at nazister brukte demokratiet til å avskaffe demokratiet. Selv salige Muammar Gaddafi viste mer innsikt enn Stine Bosse, da han stilte det retoriske spørsmålet: »Hvorfor skulle vi bruke tanks og bomber for å innta Europa, når vi har våre kvinners barnevogner?«

Tør man håpe at politikere, næringslivsledere og prangende universitetsledere rekker å skaffe seg tilsvarende innsikt, før voldsommere etniske konflikter bryter ut i Danmark og resten av Europa? Jeg tviler etterhvert med Matthiessen og Mogensen på, at de rekker det.

Signalpolitikk er i hvert fall ikke lenger tilstrekkelig.