Sykepleiere tvunget til å be om unnskyldning for at de er hvite

Nei, det er ikke 1. april i dag.

Å være hvit og jobbe innen helseomsorg i Australia betyr at man skal måtte innrømme skyld og overgrep mot ur- og øybefolkningen. Dette selv om sykepleieren verken har ansvar eller skyld for noen av overgrepene som skal ha skjedd mot tidligere generasjoner av aboriginere og øyfolk da engelskmenn befolket og bygde landet slik vi kjenner det i dag.

Det er over 220 år siden de første båtene med fanger fra Storbritannia satte sine føtter på australsk jord.

Forslaget om arvesynd har blitt introdusert av australske myndigheter for å rette opp det sosialistiske nonsens-begrepet «hvitt privilegium». En terminologi som er like useriøs som den er rasistisk mot vestlige mennesker.

Det innebærer at alle vestlige mennesker har en innebygd skyld og ansvar for overgrep – både imaginære og ekte – for hva deres forfedre skal – eller kan ha gjort – for ca. 10 generasjoner siden.

Styreorganisasjonen for sykepleier og jordmødre i Australia mener at aboriginernes og øybefolkningens kulturelle trygghet er like viktig som deres kliniske trygghet under behandling på sykehuset.

Kravet om å innrømme skyld på grunn av sin hudfarge før man kan behandle en pasient har imidlertid fått kritikk av Graeme Haycroft, talsmann for NPAQ (Nurses Professional Association of Queensland).

Ifølge Haycroft er minst 50 prosent av medlemmene i organisasjonen imot den nye regelen.

Også politikere har kritisert regelen. Cory Bernardi fra det Konservative partiet i Australia sier blant annet at dette er nok et eksempel på politisk korrekthet og hvordan identitetspolitikk har kidnappet arbeidslivet og den politiske debatten.

Jeg kan ikke se at det har kommet noen klager på at hvitt privilegium ikke har blitt innrømmet under en fødsel, sier Bernardi.

Etter at folk har reagert på den nye regelen har styreorganisasjonen kommet med en offisiell uttalelse der de påpeker at sykepleiere og jordmødre må «innrømme at Australia alltid har vært en kulturelt og språklig mangfoldig nasjon»

Ansatte på sykehus har også blitt fortalt at de skal ta hensyn til historiske fakta som kolonisering når de behandler urbefolkningen.

Det er ikke klart om denne praksisen vil gjelde andre offentlige ansatte som lærere, politimenn, kommuneansatte og andre som også kommer i kontakt med ur- og øybefolkningen på en daglig basis.

Mange som jobber på sykehus i Australia er nå etterhvert innvandrere fra Europa, inkludert Sverige og Norge, nasjoner som aldri har hatt noen forbindelser med Australias kolonisering. Samt innvandrere fra land i Asia. Om disse også må innrømme arvesynd overfor urbefolkningen kommer ikke frem i nyhetsformidlingen.

Den første britiske flåten som ankom Australia var i 1788, men båter fra Storbritannia hadde ankommet den australske kysten i flere år før det på oppdrag fra det britiske kongehuset. De ankom et totalt uutviklet land uten verken åkre, dyrehold, bygninger, veier, skoler eller noen form for utviklet sivilisasjon. De lokale stammene levde som de hadde gjort i tusenvis av år som jegersamfunn og var mest opptatt med å skaffe mat og krige med hverandre over områder. I dag er Australia et såkalt 1. verdensland, med svært høy levestandard og moderne infrastruktur.

En historie som til forveksling høres mye ut som den som møtte europeerne som ankom det vi i dag kjenner som USA.