Voldsofferfond kan gi millioner til voldsofre

Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp av regjeringen eller justisminister Grete Faremo. Nå har Landsforeningen for voldsofre regnet ut at et slikt system, med kun en minimal avgift på 500 kroner pr. domfelte, ville ha gitt en inntekt på nærmere 300 millioner kroner dersom det hadde blitt innført i 1995.

«Fra 1. januar 1996 frem til 31.10 2016 var det 571 722 domfellelser i Norge. En bot til et voldsofferfond så lav som på 500 kroner ville med andre ord i denne perioden ha tilført støttearbeidet for voldsofre 285 millioner kroner. En bot på 300 kr, slik Sverige hadde da de innførte en slik ordning i 1994, vill i disse årene gitt en inntekt på 171 millioner kroner,» forklarer landsforeningens leder, Margit Lømo.

Den nåværende regjeringen har utnevnt et utvalg for å se på hele voldsoffererstatningsordningen. I innledningen til Voldsoffererstatningsutvalgets mandat står: «Et klart etisk og juridisk utgangspunkt er at skadevolder står økonomisk til ansvar for sine handlinger overfor skadelidte. Skadelidtes erstatningskrav kan imidlertid være verdiløst hvis skadevolderen er ukjent eller betalingsudyktig. I en del tilfeller trer derfor staten inn og betaler erstatning til fornærmede.»

«Av sistnevnte årsak blir erstatningsordningen en utgiftspost som åpenbart bekymrer utvalgets oppdragsgivere. Det etterlyses innsparingsmuligheter, men overser inntektsmuligheter,» konstaterer Margit Lømo.

I en rapport fra 1992 om voldsofres erfaringer, utarbeidet etter oppdrag fra daværende justisminister Kari Gjesteby, foreslo Landsforeningen for Voldsofre blant annet å etablere et voldsofferfond. Rapporten ble levert til justisminister Grete Faremo og flere stortingsrepresentanter. Stortinget gjorde i desember 1995 følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering og finansiering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre, med sikte på å fremme forslag om en slik ordning.»

VILLE IKKE FØLGE OPP VOLDSOFRE: Daværende justisminister for Arbeiderpartiet, Grete Faremo, fikk en rapport fra Landsforeningen for Voldsofre som foreslo å hjelpe ofre for vold i Norge. Justisministeren valgte imidlertid å ikke følge opp voldsofrenes anmodning. I dag jobber Faremo for mennesker i nød i utlandet. (Foto: Grete Faremo, Arbeiderpartiet).

Dette vedtaket ble aldri fulgt opp av departementet, og det ble aldri fremmet et slikt forslag for Stortinget, da departementet ikke evnet å iverksette vedtaket.

«Landsforeningen har arbeidet for et slikt fond siden 1992 og stiller oss undrene til motviljen om at denne ideen ikke følges opp! Dette medfører et stort inntektstap som ellers, sammen med en strengere regressordning vil bidra til å stryke voldsoffererstatningsordningen betydelig.,» sier Lømo, som likevel mener det aldri er for sent. I sitt høringsnotat til Voldsoffererstatningsutvalget foreslår Landsforeningen for Voldsofre at det innføres en ordning med et voldsofferfond basert på stortingsvedtaket fra 1995.