Hva mener partiene om asylpolitikk, og hvordan stemmer de?

Hvordan stemmer de forskjellige partiene i asylpolitikken? (Foto: Frieord.no)
DEL 1/2

I to artikler vil Frieord.no gå gjennom de politiske partienes programmer når det gjelder asyl- og flyktningpolitikk.

I denne artikkelen vil vi se på hva de store partiene som i dag er representert på Stortinget mener, og i en senere artikkel vil vi gjennomgå politikken på det samme området til de landsdekkende mindre partiene, som i dag ikke har stortingsrepresentasjon.

Regjeringen la i fjor frem et forslag til innstramninger av asylpolitikken. De enkelte partiers stemmegivning og meninger i forbindelse med behandlingen av denne saken, kombinert med deres partiprogrammer, vil gi et oversiktlig bilde av hvor partiene står. Det må imidlertid tas et lite forbehold. Noen av partiene har enda ikke avholdt landsmøter for inneværende år, og andre har enda ikke lagt ut deres ferske stortingsvalgprogrammer. Det vil derfor for noen partiers tilfelle være programmene for inneværende stortingsperiode som legges til grunn for vår gjennomgang.

Regjeringens forslag til innstramninger ble drøftet av Stortinget 10.juni i fjor. Avstemningene og debatten i denne saken avdekket tydelig at det fantes tre blokker i Stortinget i spørsmålet om hvor streng asylpolitikken bør være. Høyre og Fremskrittspartiet vil ha det strengeste regelverket. Senterpartiet og Arbeiderpartiet plasserer seg i midten, mens KrF, Venstre og SV står for den mest liberale asylpolitikken.

Under denne saken foreslo de to regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, blant annet en endring som presiserer at asylsøkere «kan gis» rett til innreise uten visum, i stedet for at de «har rett til» innreise, noe som vil gi Norge rett til å avvise asylsøkere på grensen i e tilfeller der det er åpenbart at de må søke i et annet land. Etter dagens internasjonale regelverk skal asylsøkerne søke i det første landet de ankommer til.

I samme retningen var et forslag om at ankomst direkte fra en nordisk stat skal være et selvstendig grunnlag for å nekte realitetsbehandling av søknad om beskyttelse (asyl).  En ordning tenkt brukt i en krisesituasjon med store mengder asylsøkere ved grensen fra Sverige eller Danmark.

Disse forslaget ble vedtatt, ved hjelp av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og mot de øvrige partiene, men ikke i den samme formen som regjeringen foreslo, og med flere forbehold, fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet la frem et liknende forslag som regjeringens, som Høyre og FrP stemt for. De andre partiene stemte imot.

Arbeiderpartiet ville ha en høyere terskel for å ta bestemmelsene i bruk. Før bestemmelsen kan tas i bruk, må regjeringen ha iverksatt beredskapsplaner, mobilisert aktuelle etater og uttømt mulighetene for hurtigprosedyrer osv. i gjeldende regelverk. Dessuten skal hjemmelen være tidsavgrenset, med mulighet for fornyelse inntil to ganger, før regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med lovendringer for å kunne håndtere en vedvarende krisesituasjon, forklarte partiets talskvinne Helga Pedersen under debatten.

Regjeringen foreslo også innstramninger i retten til familiegjenforening, blant annet at man må kunne forsørge sin familie før alle kan komme hit og at man må ha vært i jobb eller under utdanning i tre år før man får familien hit. Dette forslaget hadde blant annet til hensikt å forhindre at mindreårige asylsøkere ble sendt «i forveien» for deretter å bringe hele familiene til Norge. Innstramningene som ble foreslått her var ment å være midlertidige i tre år.

I stedet for regjeringens forslag om tre års karantene for å få familiegjenforening som en midlertidig lov foreslo Arbeiderpartiet at det som en permanent lov skal innføres en frist på tre måneder for å fremme søknad om familiegjenforening, før underholdskravet slår inn. Dette forslaget ble støttet av Senterpartiet, og fikk flertall etter at regjeringens forslag var nedstemt.

Arbeiderpartiet gikk imot forslaget om mindreårige skal få midlertidig opphold i Norge. De ville gjøre slike beslutninger varige. Også de øvrige partiene, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot dette forslaget. Fra FrPs talsmenn ble det presisert at regjeringens forslag ikke var beregnet på mindreårige enslige asylsøkere med beskyttelsesbehov, men på de som ikke hadde behov for beskyttelse, som etter forslaget vil få et midlertidig opphold, og ikke som de øvrige partiene ønsket, et permanent opphold, men heller ikke bli utvist før de når myndighetsalder.

På sin hjemmeside slår Arbeiderpartiet fast at partiet i 2016  stemte mot forslag i Stortinget som ville føre til dårligere integrering; innstramming i retten til familiegjenforening, mer midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere, og økning av botidskravet for å få permanent opphold.

For å redusere «henteekteskap» og redusere risikoen for tvangsekteskap foreslo Høyre og Fremskrittspartiet å sette en aldersgrense på 24 år for familieetablering, og å stramme inn selvforsørgelseskravet for permanent oppholdstillatelse. Begge disse forslagene fikk flertall. Det gjorde derimot ikke forslaget om å heve botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år. Det fikk kun støtte fra regjeringspartiene.

Regjeringen ville gjøre det enklere å utvise asylsøkere til trygge områder i deres hjemland ved å fjerne en bestemmelse som sier at det ikke kan gjøres dersom det er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet, selv om de kan være trygge der. Regjeringen ville fjerne det som ble kalt «rimelighetsvilkåret». Det ble støttet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og fikk flertall. De øvrige partiene stemte imot. AP og Senterpartiet mente at personer som ville ha spesielle problemer med en slik utvisning vil kunne få opphold i Norge på humanitært grunnlag i stedet.

Regjeringen foreslo også å innføre et mer effektivt regelverk for å kunne pågripe og fengsle utlendinger som har levert åpenbart grunnløse asylsøknader for å forhindre dem i å forsvinne før saken er avgjort av myndighetene. Etter forslaget vil disse sakene bli behandlet som «hurtig saker», og pågripelse og fengslingen er begrenset til 72 timer. Dette forslaget fikk klart flertall.

KrF, Venstre og SV stemte imot alle forslag til innstramninger i familiegjenforeningsreglene og argumenterte blant annet med at regjeringens forslag ville medført at mennesker med beskyttelsesbehov hadde blitt nektet retten til et familieliv i årevis. Disse partiene stemte også imot forslag om økt bruk av midlertidig opphold for barn på flukt.

Venstre gikk imot midlertidighet for barn som kommer alene, fjerning av visumfrihet for asylsøkere, adgang for politiet til å avvise asylsøkere på grensen og fjerning av rimelighetsvurdering ved internflukt. Venstre stemte også imot forslagene til innstramming i retten til familiegjenforening, som fjerning av unntaket fra underholdskravet, og krav om utdanning og arbeid for å kunne søke om familiegjenforening. Dessuten gikk Venstre imot å utvide botidskravet fra 3 til 5 år for å kunne få fast oppholdstillatelse i Norge.

Miljøpartiet De Grønne sluttet seg i hovedsak til forslagene fra Venstre, SV og KrF. Under debatten fremmet Venstre, KrF og SV disse forslagene i tillegg til forslag som gjaldt lovsaken:

«Stortinget ber regjeringen bidra i EUs relokaliseringsordninger ved å ta imot flyktninger fra Italia/Hellas og fra Tyrkia, i tillegg til kvoten.

Stortinget ber regjeringen sørge for at barn som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av foreldre eller andre får unntak fra tidsfristen for bortfall av permanent oppholdstillatelse.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av dagens regelverk for statsløse barn født i Norge, som gjør det mulig å få statsborgerskap ved fødsel eller så snart som mulig etter fødsel».

Hva står i partiprogrammene?

Hva står det så i det største partienes programmer angående asylpolitikken? Her er en oversikt over deres viktigste synspunkter:

Høyre

For å forhindre misbruk må det føres en streng, men rettferdig praksis. Det innebærer en konsekvent linje som gjør at færre grunnløse asylsøkere kommer til landet, og at de som søker asyl, får sine søknader behandlet raskt. Anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag må begrenses.

Høyre vil:

Ha en streng, rettferdig og forutsigbar flyktning- og asylpolitikk som begrenser grunnløse asylsøknader til Norge.

Overholde de internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av for mottak av asylsøkere.

Bruke norsk bistand og nødhjelp for å avhjelpe situasjonen i flyktningers og asylsøkeres hjemland og nærområder.

Legge til rette for at høykvalifisert arbeidskraft, også fra land utenfor EØS-området, kan ansettes i Norge.

Norge skal gi flyktningstatus til personer som oppfyller kravene i FNs flyktningkonvensjon, og gi øvrige asylsøkere med rett til opphold subsidiær beskyttelse.

Styrke samarbeidet med andre europeiske land for å forhindre inhumane fluktruter og irregulær migrasjon og bekjempe menneskesmugling.  • Støtte en bærekraftig fordeling av asylsøkere til Europa gjennom Dublin-avtalen.  • Sørge for rask retur av grunnløse asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i Norge, til deres opprinnelsesland.

Heve kompetansen på LHBTIQ+ i hele asylkjeden og sørge for trygge opphold på asylmottak.

Foreta innstramninger i utlendingslovgivningen slik at det blir mindre attraktivt å sende enslige mindreårige asylsøkere uten behov for beskyttelse til Norge. • Stramme inn regelverket for familiegjenforening.

Tilpasse UDIs og politiets behandlingskapasitet i takt med ankomsttallene for å sikre kortest mulig ventetid.

Sikre effektive metoder for alders- og identitetsavklaring og sørge for effektiv håndhevelse av kravet i utlendingsloven om at asylsøkere skal bidra til å avklare sin egen identitet.

Reagere mot land som nekter å ta imot sine egne borgere, gjennom å revurdere Norges bistand til disse landene.

Vurdere å innføre foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker • Styrke arbeidet for å hindre at barn forsvinner fra mottak.

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet vil:

Ha kontroll med grensene og med asylankomstene til Norge.
Føre en god integreringspolitikk – der de som får opphold og skal bli kommer i gang med livene sine og blir bidragsytere.
Sikre at Norge overholder folkeretten og ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet.
At Norge ikke skal være det strengeste landet i Europa – vi skal stå sammen med Europa i solidaritet for å løse felles utfordringer.
Flyktningpolitikken krever et internasjonalt samarbeid. Kvoteflyktningordningen er den sikreste og mest rettferdige måten å sørge for beskyttelse av de som trenger det.

Arbeiderpartiet ønsker å videreføre en streng, retterferdig og human asyl- og flyktningpolitikk.

For å ivareta asylinstituttet mener Arbeiderpartiet at det er avgjørende med en aktiv returpolitikk; vi skal gi beskyttelse til de som har behov for det og returnere snarest de som ikke har slikt behov.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for kontroll med ankomstene til Norge. Dette skal imidlertid ikke går på bekostning av beskyttelsen til de som trenger det.

Det er viktig å se flyktningpolitikken i en internasjonal kontekst; Norge kan ikke alene løse de utfordringer som er knyttet til ekstraordinære ankomster. Dette må løses på europeisk og globalt nivå. En løsning må også svare på hvorfor så mange mennesker legger ut på flukt.

Arbeiderpartiet mener Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i de viktigste avsenderlandene.

Vi bør først og fremst skal ta ansvar for verdens flyktninger gjennom kvoteflyktningordningen.

Verdens flyktningproblem er internasjonalt. Vi må gjøre en ekstra innsats for å sørge for en rettferdig fordeling av flyktninger innad i Europa.

Når Norge tar sin del av ansvaret så forventes det også at andre europeiske land gjør det samme. Vi vil derfor stille klare krav til alle europeiske stater om å bidra på dette området.

Fremskrittspartiet

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere, av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig ikke å stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Asylstatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader. Ankemuligheter for avslag om opphold skal i hovedsak begrenses til en ankeinstans. For å ivareta sikkerheten knyttet til asylsøkere, bør det åpnes for bruk av lukkede asylmottak. Det må være en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig.

Å oppgi falsk identitet overfor norske myndigheter er å anse som en kriminell handling som kvalifiserer til utvisning. Tvungen retur av asylsøkere med avslag kan finne sted til opprinnelseslandet, antatt opprinnelsesland eller et annet land i den regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til. Norge bør fremforhandle returavtaler med en lang rekke land, og dette kan kobles til den generelle bistandspolitikken.

Behandlingstiden for asylsøknader må ned. Det er ikke akseptabelt at folk skal oppholde seg i asylmottak i flere år mens de står i kø hos utlendingsforvaltningen. Dette er særdeles viktig når barn er involvert. Asylsøknader bør behandles i løpet av maksimalt seks måneder, og asylsøkere skal sitte i lukkede asylmottak i påvente av ferdigbehandlet søknad og avklart identitet. FrP mener dagens organisering av utlendingsforvaltningen i to forvaltningsorganer er uhensiktsmessig, og vil at klager i utlendingssaker skal sluttbehandles i en egen forvaltningsdomstol.

Senterpartiet

Senterpartiet vil ha en konsekvent asylpolitikk der rettssikkerhet og menneskerettigheter ivaretas.  Senterpartiet vil videreføre hovedlinjene i den nye utlendingsloven som trådte i kraft i 2010. Senterpartiet ønsker  en klar praksis slik at man ikke gjennom uklare signaler bidrar til økt tilstrømning av mennesker som ikke har grunnlag for beskyttelse, og som dermed ikke får opphold. Norge må følge FNs barnekonvensjon.

Senterpartiet vil:

Føre en flyktning og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger

Redusere saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen samtidig som rettssikkerheten ivaretas

Styrke innsatsen for å håndtere utlendinger som    representerer en sikkerhetsrisiko

Sikre god oppfølging av  enslige mindreårige asylsøkere

Sette tak på antall ankemuligheter i utlendingsforvaltningen

Kristelig Folkeparti

Asylsøkere

Ingen som flykter fra forfølgelse i sine hjemland skal sendes hjem. For å beskytte asylinstituttet, er det viktig at kun de som har gyldig grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader. Det er særlig viktig at kriminelle ikke får anledning til å misbruke asylinstituttet, men raskt sendes ut av landet.

Det er avgjørende at norske utlendingsmyndigheter har en forståelse for hva religiøs tro og overbevisning betyr for enkeltmennesker. Alle har rett til å aktivt utøve sin religion uten å bli forfulgt. For KrF er det et grunnleggende trosfrihetsprinsipp at ingen skal sendes tilbake med det utgangspunkt at man i hjemlandet må holde sin religiøse tro skjult for å unngå forfølgelse. Trosfriheten forutsetter at troen kan utøves fritt.

Differensiert behandling

Selv om halvparten av asylsøkerne til Norge får innvilget asyl eller opphold i Norge, behandles de i dag på samme måte som de som vil få avslag i den perioden søknaden behandles. KrF mener det kort tid etter at asylsøknaden er inngitt, må skje en differensiering mellom søkere som basert på søknaden og opplysningene som foreligger, sannsynligvis vil få innvilget søknaden, og de som sannsynligvis vil få avslag. For asylsøkere som sannsynligvis vil få opphold, bør den midlertidige statusen gi rett på arbeidstillatelse og norskundervisning allerede mens søknaden behandles. Den midlertidige statusen kan endres underveis hvis det kommer frem nye opplysninger. Denne differensieringen må ikke svekke retten til individuell behandling av sakene.

KrF vil etablere et eget velkomstmottak for alle nyankomne asylsøkere de første dagene mens asylsøknaden registreres og asylintervjuet gjennomføres. I tilknytning til velkomstmottaket skal uavhengige asyldommere ta stilling til asylsøkerens midlertidige status etter en behandling som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet. Personer som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov skal uttransporteres straks.

Behandlingstid

Lang behandlingstid har ført til at mange asylsøkere bor lenge i Norge før de får endelig avslag. KrF vil øke ressursene til behandling og forenkle systemet slik at prosessen for søknadsbehandlingen i UDI i gjennomsnitt ikke overstiger to måneder, og at eventuell klagebehandling i UNE i gjennomsnitt ikke skal ta mer enn seks måneder. Søkere som har fått endelig avslag, skal umiddelbart sendes ut av landet.

Overføringsflyktninger

Flyktninger som kommer seg helt til Norge er ofte de mest ressurssterke som har råd til å benytte seg av menneskesmuglere. KrF vil øke antallet overføringsflyktninger for å hjelpe dem som ikke har slike muligheter, og utrede muligheten for å åpne for at flyktninger i spesielle tilfeller skal kunne søke om asyl fra norske ambassader.

Arbeidsinnvandring

De fleste innvandrere til Norge kommer på grunn av arbeid eller gjennom familiegjenforening. Norge har behov for arbeidskraft, og KrF vil gi økte muligheter til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse for innvandrere fra land utenfor EØS.

Inntektskravet

De siste årene har det blitt innført økte krav til inntekt for personer med opphold som søker om gjenforening med ektefelle i Norge. Kravene har i en del tilfeller slått svært uheldig ut, og KrF vil derfor gjennomgå systemet med sikte på forenklinger. Retten til å leve sammen som familie skal ikke forbeholdes høytlønte. Tvangsekteskap og rene henteekteskap må imidlertid bekjempes.

KrF vil:

Gi opphold til personer som har vært i Norge i mer enn fem år på grunn av sen behandlingstid og som selv har samarbeidet om saken.

Sørge for at barn ikke straffes for foreldrenes brudd på utlendingsloven. Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid må vektlegges sterkere enn i dag ved søknad om opphold.

Sørge for at barn av personer uten lovlig opphold og enslige mindreårige asylsøkere får oppfylt alle sine rettigheter slik vi finner dem i FNs barnekonvensjon, og gi barnevernet ansvaret for at dette skjer.

Arbeide for at alle enslige, mindreårige asylsøkere skal få kompetente hjelpeverger, både under asylsøkerprosessen, eventuell klagebehandling, og bosetting i kommunene.

Sørge for at asylsøknader basert på tro eller seksuell legning skal vurderes med utgangspunkt i at søker ikke kan forventes å holde dette skjult i hjemlandet.

Sikre konvertitter en reell og kompetansebasert behandling av sin asylsøknad.

Gi arbeidstillatelse og utvidede rettigheter i søknadsperioden til asylsøkere som sannsynligvis vil få opphold i Norge.

La innvandrere som har skaffet seg jobb i Norge få anledning til å søke om arbeidstillatelse og eventuelt «bytte kø» fra behandling av søknad om asyl.

At arbeidsinnvandrere som kommer til Norge med et konkret tilbud om jobb, må få forenklet prosessen med å få lovlig og godkjent arbeid gjennom at det i alle regioner bør være et servicesenter for utenlandske arbeidstakere som kan bistå med blant annet arbeidstillatelser.

Sørge for at personer uten lovlig opphold som blir dømt for alvorlig kriminalitet, blir holdt fengslet, eller i en form for forvaring, inntil uttransportering.

Gi alle asylsøkere en psykiatrisk vurdering og tilbud om behandling ved alvorlige psykiske problemer.

Doble antallet overføringsflyktninger til 2 500 årlig.

At Norge skal bidra til utviklingen av et internasjonalt regelverk for mennesker som er på flukt på grunn av klimaendringer.

La ektefeller og barn av personer med lovlig opphold i Norge få søke om familiegjenforening fra Norge, og ikke tvinge dem til å reise hjem for å søke.

At personer som dømmes for vold mot ektefelle som er kommet til Norge ved familiegjenforening, skal miste retten til familiegjenforening med eventuell ny ektefelle.

At barnevernet bør ha omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

At alle enslige mindreårige asylsøkere som har bodd lenge i Norge uten at det er muligheter for snarlig hjemsendelse til hjemlandet, må få oppholdstillatelse.

Venstre

Venstre vil

Sikre retten til asyl og en forsvarlig asylpraksis, på basis av Flyktningkonvensjonen og dens tilleggsprotokoller.

Effektivisere saksbehandlingen og sikre rask retur av personer med avslag.

Stille krav til maksimal saksbehandlingstid i UDI.

Støtte planer om felles europeisk system for fordeling av asylsøkere ü bidra til å forebygge konflikter ved langsiktig bistand i utsatte områder.

At Norge skal ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN.

Gjennomføre rask revurdering av asylsaker der det oppdages misbruk av asylretten.

At Norge skal arbeide for å innlemme klimaflyktninger i FNs flyktningkonvensjon, og åpne for asyladgang i Norge for mennesker som er drevet på flukt av ubeboelig klima.

Styrke rettshjelpsordningen for å sikre at lovbestemte rettigheter og forpliktelser er tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk og sosial status.

Gjøre klagebehandlingen likere prosessen i en domstol, der to parter presenterer hver sin side av saken og et uavhengig organ fatter avgjørelsen ü arbeide for å etablere en uavhengig Utlendingsdomstol.

Flere asylsøkere skal få mulighet til å forklare seg direkte for dem som avgjør saken.

Sette en «utløpsdato» på asylavslag, og en grense for hvor lang tid det kan gå fra vedtaket er fattet til det må gjøres en oppdatert vurdering av beskyttelsesbehovet før noen kan sendes ut med tvang.

At papirløse flyktninger får et midlertidig identitetsnummer for å få ivaretatt grunnleggende menneskerettigheter inntil deres virkelige identitet kan bekreftes.

Legge UNHCR sine anbefalinger til grunn i klagesaker.

Fjerne regjeringens instruksjonsrett overfor UNE.

Returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov raskest mulig ü legge til rette for mer assistert (frivillig) retur, blant annet ved å styrke saksavklaring og veiledning til asylsøkere med avslag og øke reintegreringsstøtten.

Stoppe tvangsreturer til land FNs høykommissær for flyktninger fraråder retur til.

Innføre tilsyn med tvangsreturer i tråd med forpliktelsene etter EUs returdirektiv ü etablere en egen barneenhet i Politiets utlendingsenhet med ansatte med god barnefaglig kompetanse for å sikre barns velferd i utsendelsessituasjoner.

Begrense bruken av internering, og i større grad vurdere meldeplikt og bestemt oppholdssted som alternativer til fengsling.

Senke terskelen for å få innvilget familieinnvandring.

Kreve at saksbehandlingstiden for behandling av søknad om familieinnvandring ikke overstiger tre måneder.

Gi flyktninger unntak fra inntekts- og tilknytningskrav ved familiegjenforening ü innføre kjærlighetsvisum, som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo sammen i inntil 12 måneder i Norge.

Jobbe for et felles internasjonalt regelverk ved barnefordeling etter samlivsbrudd mellom foreldre fra ulike nasjonaliteter.

Tillate dobbelt statsborgerskap ü endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud.

Verne om flyktningers rett til familieliv.

Gjøre det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse.

Ha flere aktivitets- og språktreningstilbud i mottakene.

Gi økt støtte til private, frivillige og ideelle organisasjoner som jobber med inkludering ü asylmottaket skal kartlegge asylsøkeres kompetanse og tilpasse tilbud etter behov og interesse.

Gi barn i mottak rett til plass i ordinær barnehage.

Sørge for at det holdes obligatoriske kurs om kulturforståelse, kjønnsroller og kvinners rettigheter i mottak med vekt på forståelse og dialog.

Åpne for arbeidstillatelse for papirløse med lang botid i Norge.

Legge til rette for at asylsøkere skal kunne ta videregående opplæring, også om de har videregående utdanning fra hjemlandet som ikke godkjennes i Norge.

Starte norskopplæringen umiddelbart.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil:

At flyktningkonvensjonen endres for å ivareta barns rettigheter bedre. SV vil arbeide for en tilleggsprotokoll om klimaflyktninger og internt fordrevne flyktninger slik at klimaflyktninger kan få opphold på humanitært grunnlag.

Opprette et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem.

Opprette et ombud for flytninger og asylsøkere.

Arbeide for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter.

Arbeide for å føre en asylpraksis som er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Situasjonen i Syria krever en drastisk økning i kvoteflyktninger derfra.

Jobbe for at ofre for menneskehandel kan få opphold i Norge selv om det ikke foreligger tiltale eller dom i saken. Det bør være tilstrekkelig for opphold at det er overveiende sannsynlig at personen er utsatt for menneskehandel og har samarbeidet med politiet.

Sikre alle utlendingssaker med klagebehandling rett til muntlig behandling i en domstol, gjennom å erstatte Utlendingsnemnda med en Utlendingsdomstol.

Fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold. Treårsregelen bør erstattes med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. Treårsregelen fratar den som er kommet til Norge gjennom ekteskap retten til å bli i Norge om skilsmisse tas ut før det har gått tre år etter giftermålet.

Sikre kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden i asylsaker og familiegjenforeningssaker skal normalt ikke gå over 6 måneder. SV vil opprette en egen særdomstol for utlendingssaker til erstatning for Utlendingsnemnda.

Fjerne krav som gjelder familiegjenforening. Det skal ikke være krav til verken inntekt eller botid for å etablere en familie eller for å gjenforenes med nærmeste familie. Det skal være en grunnleggende rettighet å kunne gjenforenes med sin nærmeste familie.

At det opprettes en basis av asylmottaksplasser som dekker det som i hovedregelen er antallet asylsøkere til Norge. SV vil at disse skal drives av kommuner og ideelle organisasjoner med lengre kontrakter. Slik kan kommunene koble det som skjer på mottak med integreringsarbeidet de driver.

At alt opphold i Norge får lik betydning ved vurdering av humanitært opphold, også det som er regnet som ulovlig.

Gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere.

Vurdere å åpne for asylsøknader fremmet fra tredjeland.

Endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud.

Arbeide for at det ved vurderingen av søknad fra LHBT-personer som risikerer forfølgelse i sitt hjemland tas hensyn til den reelle risikosituasjonen, og ikke kun til i hvilken grad landets diskriminerende straffelover håndheves.

Arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile, barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.

Endre utlendingsforskriften slik at LHBT-flyktninger kan få unntak fra underholdskravet for å få familiegjenforening med partner, selv om det ikke er dokumentert ekteskap eller samboerskap i minst 2 år.

Styrke asylsøkeres rettigheter og muligheter for å få prøvd sin sak i norsk rettssystem.

Sikre godt psykologisk og somatisk helsetilbud ved ankomst til Norge.

Styrke arbeidet med å identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FNkonvensjonen om statsløses stilling.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De grønne vil:

At Norge skal bidra til å styrke FNs høykommissariat for flyktninger, slik at flere kan få tilstrekkelig hjelp i hjemlandet eller et naboland.

Gi klimaflyktninger samme rett til beskyttelse som andre flyktninger har gjennom FN-konvensjonen.

Arbeide for en human asylpolitikk i tråd med FNs råd. Politikken må legge vekt på våre folkerettslige forpliktelser og ta hensyn til grunnleggende menneskerettigheter, inkludert FNs barnekonvensjon.

Gi enslige mindreårige asylsøkere tettere oppfølging enn i dag.

Gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vært i Norge i fem år og for barn som har vært her i tre år.

Styrke asylretten for mennesker som har blitt utsatt for kjønnsbasert forfølgelse eller undertrykkelse i sine hjemland.

At alle asylmottak skal drives av det offentlige eller ideelle stiftelser og organisasjoner, og ikke legges til avsidesliggende områder uten muligheter for integrasjon i et fungerende lokalsamfunn.

Skape verdige forhold på alle asylmottak. Beboerne må aktiviseres til deltakelse i samfunnet gjennom språkkurs, alle barn må få gå på skole, og det må legges til rette for frivillig arbeid.

Legge større vekt på hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse, slik Norge er forpliktet til gjennom Barnekonvensjonen.

Kommentarer

kommentarer