Leserinnlegg: «Konsekvensene av at FN-systemet er drevet av penger, hysteri og følelser»

FrP står alene i flyktningpolitikken i Frogn kommune, på tross av advarsler fra NAV og Fagforbundet. Avbildet er Ole Scheie, gruppeleder for FrP Frogn Kommune. (Foto: privat)

Kommunestyrerepresentant for Frogn kommune og gruppeleder for FrP Frogn, Ole Scheie, mener at flere afrikanske land hadde det bedre før løsrivelsen fra de europeiske kolonimaktene på 1960-tallet, og retter kraftig kritikk mot FN-systemet.

Drøbak 29.12.2017

I natt var det 55 år siden FN-styrker for første gang ble brukt i et angrep mot en republikk. Jeg var selv en del av FN-styrkene, stasjonert på kaminabasen inne i Katanga, da operasjon ”Grandslam» ble iverksatt. Den 30 desember i 1962 kjørte jeg den første patruljen ut fra basen mot den nærmeste landsbyen Kaminaville, som to dager tidligere var overtatt av FN-styrkene.

Det vi etterhvert erfarte var at Kaminaville var uberørt av verdenssamfunnets og FNs katastrofale beslutning om frigjøringen av Afrika i 1960. Landsbyen Kaminaville hadde et meget godt fungerende sykehus og skolesystemet, og folket var svært fornøyd, selv om belgierne fortsatt var i landet. (Et lite tankekors er at i 2017 kom Leger Uten Grenser med en oversikt over de glemte krisene i verden i dag. Noe av det mest bekymringsfulle de beskrev var helsesituasjonen i nettopp Katanga!)

KATANGA: Staten Katanga fikk ikke lov å løsrive seg og ble invadert av bevæpnede FN-styrker.

Hva har skjedd i Afrika på disse årene? I de aller fleste land er det kaos, interne stridigheter, nesten ingen ting fungerer og innbyggerne har det verre enn noen gang. På toppen av dette prøver nå  afrikanerne i 10.000-vis å ta seg til Europa, tilbake til landene som de ”kvittet” seg med sommeren 1960. Påvirkningen fra Saudi-Arabia på afrikanske land som Somalia og Etiopia gjør ikke ”krisen” mindre.

Mer eller mindre fra den ene dagen til den andre fikk alle land i Afrika, med unntak av Rhodesia (I dag Zimbabwe) og Sør-Afrika i 1960 sin uavhengighet fra sine europeiske land. Problemet var at ingen av landene var i stand til eller hadde forutsetninger for å overta ansvaret. En som skjønte at dette ikke ville gå bra var Moise Tshombe, som 11. juli 1960, proklamerte Katangas uavhengighet fra republikken Kongo. FN som hadde igangsatt den lite gjennomtenkte frigjøringen av Afrika, fikk selvsagt med seg landene i kampen mot Tshombe, som endte med invasjonen 5. juledag i 1962. Men Tshombe klarte å opprettholde et velfungerende samfunn i 2 og ½ år, tross motstand og FN som ”fiende”.

BLE ANGREPET AV FN: Politikeren og uavhengighetslederen Moïse Tshombe forsto at den afrikanske frigjøringen ikke ville gå bra og løsrev Katanga fra Kongo. Følgelig invaderte FN Katanga, i følge Ole Scheie. (Foto: Lisensiert under CC0, Public Domain)

Grunnen til at jeg skriver dette er for å minne folk på hvor galt det kan gå når FN-systemet iverksetter operasjoner uten godt faktagrunnlag, og drevet av følelser. FN-organisasjonen er et sammensurium av svært privilegerte og godt betalte folk, særlig fra den ”3. verden”, som har gått gradene i sine respektive, ikke-fungerende og korrupte land – alle skal med. Hele verdenssamfunnet sliter i dag med de fatale beslutningene og hysteriet i 1960. FN og de ansvarlige for fadesen har aldri innrømmet noe og kommer heller ikke til å gjøre det.

Jeg føler at verdenssamfunnet med det ”korrumperte” FN er i ferd med å gjennomføre et like ødeleggende prosjekt med sine vanvittige aksjoner mot naturlige klimaendringer, som kommer uansett hvor mye penger vi bruker på håpløse prosjekter og handlinger. Det som gjør meg mest bekymret nå, som i 1960, er at ALLE er enige om at noe må gjøres. Da får man aldri tatt riktige beslutninger, til det kreves flere ”stemmer”, flere som Tshombe i 1960.

Ole Scheie