LESERINNLEGG: «Jeg fikk kjeft av min sjef fordi jeg ba dem snakke norsk på arbeidsplassen»

(Illustrasjonsbilde: Frieord).
LESERINNLEGG

I forbindelse med Arbeiderpartiets nestleder og muslim, Hadia Tajik, sitt utspill om at man bør snakke norsk på norske arbeidsplasser, så har vi fått inn et leserinnlegg fra en kvinne som jobbet som lærling innen helse- og omsorgsyrket.

I dette innlegget ønsker jeg herved å skrive min egen historie etter jeg leste en artikkel 9.februar i år, der av blant annet Hadia Tajik sin kommentar var: «Jeg mener det må snakkes norsk på norske arbeidsplasser. Det må være utgangspunktet.» Jeg ønsker å dele min erfaring i dette innlegget.

Jeg startet nylig mitt læreforhold hos Smestadhjemmet i Unicare. Endelig skulle jeg ut i lære og vite hva helsearbeiderfaget var i praksis. Det som møtte meg var forøvrig manglende opplæring og flere ting som ikke stemte, men det jeg ønsker å formidle er aksepten av fremmedspråk i norsk arbeidsplass. Det som er viktig å belyse er at det gjentatte ganger i arbeidstiden og i pausen ble snakket fremmedspråk. Veilederen min snakket fremmedspråk med en annen kollega lenge foran meg. Jeg ba de fint snakke norsk. Det falt ikke i god jord.

Beskyldningene var mangt fra sjefen i etterkant. Men alt i alt så var det slik å forstå at jeg skulle aldri be noen snakke norsk- selvom jeg så pent satte «vær så snill» foran. Det kalte han å «irettesette, irettesette for mye».

Jeg følte meg ekskludert. I byen av mangfold – der grunnlaget skal være respekt og forståelse- så skal man bli møtt med fremmedspråk i læringssituasjon og i pausen. Det snakkes ofte om at nordmenn må bli mer inkluderende, men hva med de som ikke ønsker å snakke med kollegaene sine på norsk?

Jeg sa opp. Jeg må finne meg ny lærlingplass. Det var ikke sjans på å endre mentalitet og kulturen på jobben. Én ting var sikker; man trengte ikke å snakke norsk. Selv ikke foran pasienter som sliter med demens.

Det får meg skuffet over innvandringspolitikken. Det handler ikke om assimilering! Det handler om å innrette seg. Ingen bør føle seg utenfor, og å snakke samme språk som en lov og regel kan legge grunnlag for nettopp det! Vi vil vel at Norge skal være inkluderende?

Hilsen tidligere lærling