«Verdens beste land»

DE RØDGRØNNES DRØM: Et samfunn bygget på fantasi og drømmer, hvor alle verdens mennesker og kulturer smelter sammen til et utopisk univers. Men fungerer det i det virkelige verden? Forfatteren av denne kronikken mener at det finnes nok eksempler på det motsatte.
KRONIKK

En leser har sendt oss denne teksten om hvordan Norge nok engang topper kåringen over "verdens beste land" å bo i og noen av de kontrastene som eksisterer i samfunnet vårt, på tross av en slik tittel. Innlegget kunne ikke vært mer aktuelt enn i disse dager.

Verdens beste land

av Ragnar Marbakken

Nok en gang er Norge kåret til verdens beste land å bo i. Og da kan man jo forstå at mange gjerne vil bo her. Norge er i dag verdens fremste innvandringsland, og har like rask befolkningsvekst som India, til tross for at det blir stadig færre etniske nordmenn i Norge.

Hva er det som skaper et godt samfunn? Jo, det er innbyggerne og kulturen i landet. F.eks. er en kultur som respekterer kvinner bedre enn en kultur som behandler kvinner som kveg. Ikke bare er det åpenbart bedre for kvinnene, men det øker også produktiviteten og velstanden i samfunnet når alle bidrar, i stedet for at halve befolkningen skal trakassere eller overvåke den andre halvparten. Dette er innlysende for alle som ikke har så åpent sinn at hjernen har falt ut.

Dessverre er det en del innvandrere og kulturrelativister som ikke skjønner at det er det norske folk og den norske kulturen som har gjort Norge til verdens beste land, derfor forakter de i stedet nordmenn som ønsker å bevare vår kultur, og prøver i stedet å innføre de mislykkede kulturene som har gjort innvandrernes hjemland så mislykkede at innvandrerne ikke orker å bo der, men kommer hit i stedet. Christian Tybring-Gjedde måtte f.eks. ha hemmelig adresse og politibeskyttelse etter voldstrusler på grunn av kronikken «Drøm fra Disneyland».

«På 80-tallet skrev gode mennesker i avisene at innvandringen var så liten at den overhodet ikke ville påvirke norsk livsstil og egenart. Så var det taust en stund før de samme gode menneskene utpå 90-tallet skrev triumferende at Norge allerede var et flerkulturelt samfunn der norsk kultur ikke kunne påberope seg noen særstilling. Norsk ingen særstilling i Norge? Mange av de samme menneskene bekymrer seg for at Kina skal utradere tibetansk kultur og at indianerstammer i Sør-Amerika skal ofres for tømmerdrift og tvinges til å flytte inn i nærmeste storby.»

Dette sa Steinar Lem, tidligere leder i Framtiden i våre hender før han døde av kreft. Han var bekymret for at verdier som likestilling og ytringsfrihet ville bli satt under sterkt press, og den norske kulturen dramatisk endret av innvandringen. Han turte ikke si dette før han ble syk. Han hadde neppe endt opp med voldsalarm, men han fryktet det skulle gå ut over jobben.

Hvor lenge må innvandrere bo i Norge før de blir norske, da? Vel, det kommer an på hvor de kommer fra. Noen blir aldri integrerte. De danner i stedet dysfunksjonelle parallellsamfunn med egen kultur og religion, hvor de bare snakker sitt eget språk og gifter seg med slekt- og klanmedlemmer fra hjemlandet. De tror de er bedre enn andre, tviholder på kultur som ikke fungerer veldig mye bedre her enn i hjemlandene, og ender øverst på de negative statistikkene.

Samme dag som Norge nok en gang er blitt kåret til verdens beste land å bo i, trues nordmenn i vårt eget land med voldelig terror fra kulturen som Steinar Lem advarte mot. Det er på tide å våkne fra Disneydrømmen nå, og tørre å si høyt hva som gjør Norge til verdens beste land.

Kommentarer

kommentarer