Norske politikere ønsker titusenvis av migranter til Norge hvert år – NAV ber nordmenn sove i telt

"BO I TELT": Det var beskjeden et ungt samboerpar fikk av NAV-kontoret i Mo i Rana da de sto uten bolig. (Foto: Illustrasjonsbilde).
DET NYE NORGE/KOMMENTAR

Et norsk samboerpar i Mo i Rana ble nylig hjemløse. Da de ankom NAV fikk de beskjed om at det var fullt overalt og at de eventuelt kunne bo i telt. Samtidig ønsker rødgrønne politikere titusenvis av migranter til Norge hvert år og tilbyr hus, leiligheter, utdanning, helsehjelp og livsopphold.

Det er ikke alltid like lett å være norsk i Norge. Det fikk et samboerpar på henholdsvis 19 og 22 år i Mo i Rana erfare da de gikk til kommunen for å få hjelp til å finne et sted å bo.

– Vi har sjekket på Facebook, lagt ut annonse i Rana-bladet, sjekket på Finn og kontaktet kommunen, sier Jessen til VG.

Paret skal ha hatt vanskeligheter med å finne en bolig fordi de er registrert i NAV-systemet og mottar arbeidsavklaringspenger.

Fra VG:

– Vi fikk et akuttmøte hos NAV og jeg hadde med meg mamma. Der forklarte jeg situasjonen min og sa at jeg virkelig har prøvd å finne en bolig, men at det nå haster.

Edvardsen forteller at hun har søkt om kommunal bolig, men står på venteliste.

Edvardsen fikk høre at NAV ikke hadde tilgjengelig bolig. Hun sier NAV ba henne prøve å ringe til hotell i nærheten og se om de hadde tilbud om langtidsovernatting. Hvis ikke kunne hun skaffe seg et telt. (Sitat slutt).

Mange eksempler på forskjellsbehandling av nordmenn

Frieord har tidligere skrevet om hvordan norske myndigheter og kommuner i stor utstrekning ikke makter eller vil hjelpe de svakeste og vanskeligstilte i samfunnet som har norsk bakgrunn.

De siste årene har vi blant annet skrevet om hvordan eldre med kols- og kreftsyke, samt blinde, har fått beskjed av Oslo kommune at de må begynne å handle matvarer selv i det som omtales som «effektivisering».

«BEKLAGER»: Vi vet du har kols og er nesten helt blind, men du må nok gå ned på Rema og handle maten din selv fra nå av. Vi kaller det «effektivisering». Dessuten så trenger vi pengene til å finansiere tusenvis av økonomiske migranter som kommer i år. (Illustrasjonsbilde).

Oslo kommune tok også nylig fra handikappede et svært etterlengtet og ventet spesialtilpasset hjem, som istedenfor ble gitt til nyankomne migranter fra den tredje verden.

I Bærum stengte kommunen ned et hjem for svarkerestilte, narkomane og alenemødre og flyttet inn flyktninger.

I Frogn tok kommunen over bygninger drevet av Forsvaret og kastet ut de norske familiene som bodde der. Deretter brukte de titalls millioner på å pusse opp bygningene og har gjort dem til boliger for enslige flyktningbarn som er opptil 20 år gamle.

I Vestby kastet kommunen ut en langtidsboende kvinne på 77 år da boligen skulle gis til flyktninger. Kvinnen jobbet gratis som frivillig i mange år for andre eldre i området og var fra seg og i sjokk.

I Hurdal i Akershus kommune la politikerne ned et viktig aktivitetstilbud for funksjonshemmede som hadde store problemer med å komme seg ut i hverdagen. Det ble istedenfor et asylmottak.

I Skedsmo gikk Fylkesmannen ut og uttalte at kommunen diskriminerte mot etniske nordmenn på utleiemarkedet. Dette ved å betale mer i husleieutgifter for flyktninger enn for etniske nordmenn. Dette har ført til at blant annet alenemødre og og vanskeligstilte har blitt dyttet bak i boligkøen.

I Drammen har en lokalpolitiker fra Venstre gått ut og sagt at hun er villig til å ofre velferden og tryggheten for nordmenn for å hente inn flere flyktninger.

I Røyken kastet kommunen ut en hel skole og alle elevene, da man bestemte at bygget skulle bli omgjort til et asylmottak. Gråtende skoleelever måtte avbryte skolegangen og flytte fra skolen omgående. 49 av elevene bodde på skolen og måtte finne seg nye steder å bo.

I Kristiansand nektet Høyre-ordføreren å hjelpe en 99-åring med sykehjemsplass etter at hans kone på 98 år brakk ryggen. Istedenfor har han gått ut og priset kommunenes arbeid med å hente inn asylsøkere.

I Drangedal stengte kommunen hele den spesialtilpassede demens-avdelingen og flyttet de demente inn blant den generelle eldre befolkningen. Dette etter at de hadde bestemt at demens-avdelingen passet bedre for migranter.

I Haugesund flyttet man ut eldre og syke fra enmannsrom på et gamlehjem og plasserte dem i tomannsrom for å spare penger. Pengene skulle gå til å huse nyankomne migranter.

DOBBELTROM: Hva sier ikke takk for et langt arbeidsliv og millioner av kroner i skatt, enn å måtte dele et rom på dine siste dager? Kanskje naboen din skriker eller gjør fra seg i sengen, men det er en pris vi må tåle for kunne finansiere voksne menn fra Afrika som skal gå på sosialbidrag hele livet sitt. Ifølge studier gjort nylig så er 50 prosent av eldre på sykehus i Norge underernært, så det er ikke så lenge du må ligge her allikevel. (Illustrasjonsbilde).

I Bergen har hjemmehjelpen i år sluttet å levere varm mat til syke og eldre i de kommunale hjemmene. De pleietrengende har istedenfor fått beskjed om å gå til anskaffelse av mikrobølgeovn for å varme opp frossenmat.

I Nord-Trøndelag må en 90-årig kvinne stå på venteliste for plass på et hjem for demente – selv om Inderøy kommune har en hel avdeling stående tom. Dette fordi kommunen planlegger å flytte inn enslige asylsøkerbarn der.

I Finnmark bestemte kommunen seg for å kaste ut en alenmor med to barn på henholdsvis 13 og 15 år, da man skulle bruke boligen til flyktninger.

I Nordland sendte Lofoten kommune hjem en syk 92-årig kvinne på grunn av mangel på ressurser – samtidig ønsker Ap-ordføreren i Lofoten minst 50 flyktninger til kommunen.

BEKLAGER, DU MÅ HJEM PÅ JULAFTEN: Det hjelper ikke at du er i 90-årene og har brukket rygg og ribbein. Vi har dessverre ikke ressurser til å la deg være her, selv om ektemannen din som er like gammel ligger her også. Det hjelper ikke at dette sannsynligvis er deres siste julaften sammen, regler er regler. (Illustrasjonsbilde).

I Bodø måtte en småbarnsfamilie ta barna ut av barnehagen for å ha råd til å betale den nye eiendomsskatten. En skatt kommunen har begynt å kreve inn for å få råd til å bosette flyktninger og asylsøkere.

I Alta ønsket man å omgjøre Nordlys hotell til elevhybler for de elevene som bodde langt fra skolen – dette ble for dyrt for kommunen som gjorde om bygningen til et asylmottak. Kort tid etterpå kom de første meldingene om seksuelle overgrep utført av asylsøkerne mot lokale skolejenter.

Frieord har også skrevet om hvordan 1 av 3 pasienter på norske sykehus er underernærte eller i risiko for underernæring. For eldre er tallene over 50 prosent.

Samtidig har Kristelig Folkeparti og Kirkerådet gått inn for å ta inn flere flyktninger og sågar har Kirkerådet sagt offentlig i et høringsbrev at nordmenn må belage seg på en lavere levestandard og regne med miste endel av velferdstilbudet, som følge av dette.

Campingvogn

Men tilbake til Mo i Rana. Der har nå det unge paret blitt hørt av en privatperson som har latt dem få låne sin campingvogn i to uker.

Fra VG:

19-åringen var frustrert og forvirret. Hun skrev et innlegg om hva som hadde skjedd i en Facebook-gruppe for mennesker som bor i Mo i Rana, og fikk respons av Aleksander Kristensen (43) som tilbød dem å låne campingvognen hans i to uker.

– Jeg synes det er helt forjævlig at de skal ha det sånn. Jeg kjenner dem ikke, men når man kan hjelpe, så hjelper man. Nå får de kanskje litt pusterom, sier Kristensen. (Sitat slutt).

Det er uklart om NAV-kontoret i Mo i Rana gir samme informasjon til nyankomne flyktninger.

Politikerne ser og tenker bare innvandring

Med budsjettunderskudd, få nybygde boliger, lav arbeidsdeltakelse, høye utgifter på sosialbudsjettet og en landsdel som tradisjonelt har hatt stor utflytting, så skulle man tro at politikerne ønsket å beholde sine barn og unge, samt legge til rette for næringsutvikling og fremtidige prosjekter som vil løfte landsdelen ut av skyggen.

Men de rødgrønne politikerne i Nordland mener imidlertid at landsdelen istedenfor skal bli et asyl-fylke som tar imot titusenvis av flyktninger, asylsøkere og økonomiske migranter fra Afrika og Asia, med de milliardkostnadene det påfører fylket i det lange løp.

Fra Frieord.no:

Bodø kommune henter inn 140 flyktninger i året, pluss de som kommer på familiegjenforening. Nå har man innført eiendomsskatt for å finanserie de ekstra utgiftene.

Det gir en livstidsutgift på mellom 600 millioner og 1.3 milliard kroner, bare for de som kommer på et gitt år, avhengig av familiegjenforening. Den norske staten betaler i utgangspunktet alle utgifter for disse (gjennom andre skatter betalt av den norske arbeideren), men disse kostnadene blir etterhvert faset over til kommunene etter noen år. Og da starter som regel både budsjettkutt og «effektivisering», som man gjerne kaller det.

Disse tallene betyr at hvis Bodø kommune reduserer antall innvandrere og asylsøkere som bosettes i kommunen de neste årene tilsvarende utgiftene for bosettingen, så vil man kunne avvikle eiendomsskatten og dermed la familier og innbyggere få et økonomisk pusterom.

Alternativet er at Bodø kommune mister enda flere innbyggere som blir tvunget til å selge hus og hjem, og finne en kommune med lavere eller ingen eiendomsskatt. Dette kan vel knapt kalles distriktsvennlig bosettingspolitikk.

Men nå har man altså funnet ut at man kan innføre en ny skatt på det viktigste og mest nødvendige et menneske og en familie har. I tillegg til vanlig inntektsskatt, moms på mat, arveavgift, bilavgift, bensinavgift, veiavgift, miljøavgift, bompenger, TV-lisens og enorme avgifter på bil som halvparten av Norges befolkning er helt avhengige av på grunn av vår geografi.

Da hjelper det lite at partier som SV med politikeren Marius Meisfjord Jøsevold i 2015 gikk ut og ønsket 10.000 flyktninger inn til fylket.

Fra Avisa Nordland:

SV mener de store byene, som Bodø, Mo og Narvik, må gå i front i aksjonen.

– Det er åpenbart at det er de største byene i fylket som må ta hoveddelen av den asyltilstrømmingen som kommer til Nordland i tiden framover, sier Marius Meisfjord Jøsevold, leder av Nordland SV.

– Nordland SV er klar på at vi må ta vår del av ansvaret i fylket vårt, når vi nå har en ekstrem situasjon, fortsetter Jøsevold i ei pressemelding.

ØNSKER 10.000 FLYKTNINGER TIL NORDLAND: Hvilke nye skatter og avgifter ønsker Marius Meisfjord Jøsevold og de rødgrønne partiene skal betale for nye tusener av flyktninger til Nordland? Vil man øke eiendomsskatten etter noen år? Vil man fjerne stønadene for syke og eldre? Vil man «effektivisere» tilbudet til sterkt handikappede slik at de må bo hjemme istedenfor på pleiehjem? Vil folk etterhvert begynne å forlate Bodø og Nordland for billigere byer og fylker? (Foto: SV.no).

Jøsevold mener at hvis det kommer 100.000 flyktninger til Norge det neste året så er det naturlig at Nordland i hvert fall tar imot 10.000 av disse i samme periode.

– Skal vi sikre at de menneskene vi tar imot skal få et forsvarlig tilbud, så er det de store byene som har et velferdsapparat som kan betjene denne tilstrømmingen.

– Jeg vil utfordre Bodø til å ta imot 5.000, og Rana og Narvik til å ta imot 2.000 hver, og å umiddelbart å sette i gang kartlegging av hvilke muligheter som finnes her for å skaffe folk i en fortvilt situasjon tak over hodet, sier Jøsevold. (Sitat slutt).

Skal Jøsevold ta en telefon til det unge samboerparet i Mo i Rana og fortelle hvorfor de ikke har råd til å finne dem et sted å bo, fordi han ønsker 10.000 nye økonomiske migranter til fylket?

Hva er viktigst for politikerne i Nordland, flyktningene eller innbyggerne?

Les om kostnadene av masseinnvandringen her:

Kommentarer

kommentarer