KOMMENTAR: Har norske medier blitt IS-ekstremister?

Man skulle tro rase og hudfarge (og islam) er alt som eksisterer i den kulturelle og mediale venstreelitens univers i dag. De sier de er antirasister, men alt de gjør er å bruke rase og hudfarge for å promotere sitt politiske syn og bruke det som brekkstang for alt de er misfornøyde med. De sier de er feminister, men lar ekstreme anti-feministiske religioner og miljøer få blomstre uhindret i våre samfunn. Logikken er kastet ut sammen med babyen og badevannet.

Og dobbeltmoralen kan ses fra månen. Uten teleskop.

Det nyeste eksemplet, er Dagbladets og Dagsavisens omtaler av to nye TV-serier, «Nesten voksen» og «Hvite gutter» på henholdsvis NRK og Dplay. Her skinner den ideologiske og rasistiske ideologien til skribentene gjennom så klart at man bør ha solbriller med absolutt høyeste polariseringsfaktor.

Venstreorienterte medier i Norge med hånda ned i statskassen (Les: Alle av dem) legger ikke skjul på at de stemmer rødgrønt eller at de sympatiserer med noen av de verste massemord-ideologiene i verdenshistorien. Sovjetunionen, Maos Kina, Castros Cuba, massemorderen Che Guevara eller dagens kollapsede Venezuela, har på ingen måte dempet eller endret deres politiske oppfatning, eller ønske om et sosialistisk paradis på jord. (Nå har har de også tatt over miljøpolitikken som vasser i sosialister.)

Farlig territorium

Den siste tiden har journalister imidlertid åpenlyst begynt å blande rase og hudfarge inn i ideologien. Altså at hvit hudfarge er ondskap, rasisme og noe som bør utryddes, mens brun hudfarge ses på som gull i Klondyke og noe som implementeres i alle aspekter av våre liv. Om det er TV-serier, reklame, idrett, jobbansettelser, politikk, skole eller nabolaget. Hvitt er ut, og brunt er inn.

Norge har nemlig blitt flerkulturelt og det skal gjenspeiles i alt. ALT!

Den fanatiske besettelsen er så ekstrem at man kan sammenligne den med hvordan en IS-ekstremist tenker. Hele livet leves i en sort/hvitt-verden hvor du enten er helt enig, eller kan forberede deg på å brenne i et bur. Det finnes ingen logikk eller aksept for noe annet enn det venstresiden ønsker. Det er en sekt. Det er en kult. Det er terror.

Blendahvitt og en-kulturelt

Her følger noen utdrag fra Dagbladets og Dagsavisens omtaler av de nevnte TV-seriene. Forestill deg hvordan det hadde hørt ut som, hvis man byttet «blendahvit», med «kullsort», og «hvit», med «mørk». Eller kanskje jøde? Hva om avisenes journalister hadde omtalt TV-serien Seinfeld, og angrepet den for at alle skuespillerne var jødiske? Og at jøder er griske, kjedelige og dumme. Hva om det hadde vært Fresh Prince Of Bel Air? Ville de klaget over at alle skuespillerne var sorte? At de var late, spiste kylling og danset hele tiden.

RASISME VERSJON 1. Dagbladet har ingen problemer med å trykke rene rasistiske artikler. (Skjermbilde/Dagbladet).

RASISME VERSJON II: Dagsavisen startet det hele. Bytt gjerne ut «Blendahvit» og «En-kulturell», med f.eks Afroamerikanere, jøder, homofile og flerkultur og se om teksten endrer seg. (Skjermbilde/Dagsavisen).

Så hvem er egentlig – teoretisk og mentalt – sidestilt med IS? Jo, venstresiden. Dagbladets og Dagsavisens journalister og redaktører. De projiserer sitt eget hat og sine egne fordommer på sine politiske meningsmotstandere og ting de ikke liker i samfunnet. De er sine egne verste fiender. Og slikt blir det bare kaos av i samfunnsdebatten.

Dette er mennesker som beveger seg i en mental sfære hvor ubehagelig mange av dem mente at de ansatte bare hadde seg selv å takke etter Charlie Hebdo-angrepene i Frankrike. De var jo tross alt rasister.

Hvorfor så hatefulle, kjære journalister?

Å ta seg en tur innom journalistenes Twitter-profiler viser at man sitter med rumpa omtrent i vannkanten på venstre side. Det hetses og herses med høyresiden og personangrepene er ikke unntaket, men regelen. Og selvfølgelig selvhøytideligheten og opphevelsen til «det gode». Godt illustrert av Reidar Spigseth fra Dagsavisen. Er du ikke enig med ham og hans oppfattelse, så er man like godt en «rasist». (Les: vantro).

Så i Norge kan man altså klage over at skuespillerne i en norsk TV-serie er..ja, nordmenn. Hvite nordmenn tilogmed! Og nordmenn er jo teite og gjør bare teite ting. For alt som er norsk er egentlig ganske teit. Og hva er egentlig norsk kultur? (En-kultur!). Finnes den?

Relatert:

Skrevet av

Magnus Kristiansen

Fast skribent på Frieord. Med føttene plassert i storbyen og med et hjerte for livets glade sider.