KOMMENTAR: Gassangrepet i Syria, John Bolton og mulig ny storkonflikt

DØDELIG GASS: Gassangrepet på sivilbefolkningen i Ghouta har skapt uro i det internasjonale samfunnet. Hvorfor ble det utført og hvem sto egentlig bak? (Foto: Twitter).
KOMMENTAR

Vår kommentator diskuterer denne gang den svært spente situasjonen i Syria etter gassangrepet mot sivilbefolkningen. Den nylige innsettelsen av John Bolton som rådgiver for Trump og krigshissingen i Midtøsten med USA, Russland og Kina på sidelinjen, gjør at verden nå holder pusten i spenning.

Nok en gang rapporteres det om gassangrep i Syria. Og vi vet at slike angrep flere ganger er brukt som begrunnelse for militære angrep. I denne forbindelse er et oppslag i RT om hvordan lederen for det internasjonale kontrollorganet mot kjemiske våpen, OPCW, ble skiftet ut før angrepet på Irak i 2003 særdeles interessant. Som vi husker angrep USA Irak i 2003 med den begrunnelse at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og at Saddam Hussain måtte forhindres fra å ta disse i bruk. Etter at Irak var okkupert fant ikke amerikanerne noen slike våpen. (USA burde kanskje heller ha lett etter slike våpen om bord på sine marinefartøyer i Den persiske gulf?)

John Bolton til OPCW-sjef: «Vi vet hvor barna dine er.»

Da man skulle gjøre en skrøne om slike våpen troverdig passer det selvsagt dårlig å ha en leder for OPCW som ikke trodde at Saddam hadde slike våpen. RT skriver at den første sjefen for OPCW, brasilianske Jose Mauricio Bustani, ble truet av John Bolton fordi Bustani nektet å gå av før krigen i Irak i 2003. (John Bolton er nylig utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Trump.) Bustanin ledet organisasjonen fra 1997 til 2002. Bustani arbeidet med å overbevise Irak og Libya om å slutte seg til organisasjonen. Hvilket ville ha tvunget de to landene til å kvitte seg sine kjemiske våpen (hvis de hadde noen.)

FRYNSETE RYKTE: Trumps nye sikkerhetsrådgiver John Bolton er kjent for å være av den aggressive typen. (Foto: CPAC, 2017).

Bustani selv uttaler imidlertid at «det var åpenbart at alle kjemiske våpen ble ødelagt i forbindelse med den første krigen i Irak. (USA og dets allierte angrep Irak i 1991 etter at Irak invaderte Kuwait.) OPCWs inspektører hadde gjort undersøkelser i Irak i 2001, og resultatet var i følge Bustani vellykket. Men forsøkene på finne frem til en fredelig løsning var ikke populære i Washington ettersom USA hadde planer om å angripe Irak («They had plans already to take some action – military action – against Iraq.»)

Bustani hevder i intervjuet at John Bolton ringte ham og gav ordre om at han måtte gå av. Bustani nektet, og Bolton kom etter noen uker til Bustanis kontor i Haag. «Han kom på kontoret mitt og sa: «Du må gå av , og jeg gir deg 24 timer, det er hva vi ønsker. Du må gå, du må forlate organisasjonen, generaldirektør». Bustani svarte at han var valgt av alle OPCWs medlemsstater. Bolton skal i følge Bustani ha svart: «Ok, det vil bli gjengjeldelse. Forbered deg på konsekvensene. Vi vet hvor barna dine er.» Bustani forteller til RT at to av barna var i New York og et barn i London.

Bustani skal ha svart at barna visste hva som pågikk, og at de var forberedt på at det kunne bli konsekvenser. 21. april 2002 ble det holdt et møte i Haag der det ble besluttet at Bustani skulle avsettes. 48 representanter stemte for, 7 representanter stemte mot og 43 stemte blankt. I oppslaget heter det videre at Bolton var statssekretær for rustningskontroll og internasjonal sikkerhet i Bush-administrasjonen fra 2002 til 2004. Bolton har også vært USAs FN-ambassadør. Bustanin uttaler at «han er fordomsfull, han har kommet med flere uttalelser som vekker bekymring.» Dette skal i følge RT inkludere Nord-Korea, Irak og Syria. Bustani uttaler videre: «Det kan bli et nytt Irak med langt mer alvorlige konsekvenser og med ringvirkninger for hele Midtøsten.» Bustani avslutter med: «Og jeg tror at Dassh (IS), og andre fanatiske islamske bevegelser som river regionen i stykker, er konsekvenser av invasjonen av Irak.»

Man kan vel ikke med sikkerhet vite om Bustani snakker sant om Boltons opptreden. Men det at sjefen for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen ble avsatt forut for en angrepskrig som ble begrunnet med påstander om kjemiske våpen som det etter hvert viste seg at ikke eksisterte, bør vekke bekymring.

Ørnen, bjørnen og dragen

Bolton selv valgte for øvrig å unndra seg tjeneste i Vietnamkrigen. Mange krigshissere er lite glade i selv å oppleve krigens redsler. Både russiske militære og israelske Debka (som er kjent for svært nære bånd til Mossad) har varslet at det var lagt planer om gassangrep med påfølgende amerikanske «straffeaksjoner» mot Syria. 10. mars 2018 varslet Syrias vise utenriksminister at opprørerne planla gassangrep i Øst-Ghouta. Når det i dag meldes om et gassangrep Ghouta (en forstad til Damascus) er det grunn til å frykte at denne planen nå er i ferd med å settes ut i live. (Man kan også tenke seg at gassangrepet på Skripal kan bidra til å gjøre påstander om gassbruk mer troverdige. Men jeg kan heller ikke utelukke at det er russerne selv som står bak angrepet mot den russiske dobbeltagenten.)

Det som imidlertid skiller 2018 fra 2003 er at Russland og Kina er langt sterkere militært.

Kinas forsvarsminister har uttalt at Kina vil støtte Russland. Og mye tyder på at NATO-landet Tyrkia i virkeligheten er alliert med Russland. USA vil derfor måtte være forberedt å betale en svært høy pris for et åpent angrep mot Syria. For Bolton og hans likesinnede er nok tapet av hundre tusen syriske liv underordnet. Tap av hundre millioner amerikanske liv er antagelig mer avskrekkende.