Forskere forsøker å finne svaret på spørsmålet gjennom å studere kjønnsforskjeller i hjernen utifra tanken på at disse kan bidra til observerbare ulikheter. Allikevel skaper studier av voksne hjerner eller til og med tenåringer problemer, ettersom også kulturelt produserte forskjeller dukker opp i hjernen.
Men en studie publisert i journalen Brain Structure and Function tok istedenfor en titt på en måned gamle spedbarn. Siden fødselen har barn ved denne alderen brukt mesteparten av tiden sovende og ammende med begrenset syn, så gjennomgående sosialiseringsfaktorer er ikke en faktor. Men til tross for dette så avslører de nye undersøkelsene at kjønnsforskjeller på flere steder i hjernen allerede er åpenbare.
TO KJØNN: Til tross for venstresidens iherdige påstander om syv ulike kjønn og at kvinner og menn er biologisk, fysisk og psykisk helt identiske, så viser vitenskapelige undersøkelser en annen virkelighet. (Foto: Shutterstock).
Universitetet ved Wisconsin-Madison, ledet av Douglas Dean III, rekrutterte 149 gravide mødre som lot deres spedbarn – 77 jentebarn og 72 guttebarn – gjennomgå en hjerneskanning en måned etter fødselen. De gjorde selve skanningen bekvem for barna, slik at de kunne sove, noe som var viktig ettersom selv de minste bevegelser kunne ha ødelagt resultatene.
Deans forskningsgruppe fant at guttenes hjerne var 8.5 prosent større, på linje med kjønnsforskjeller i hjernen man har sett hos voksne og andre spedbarnsstudier. Og i likhet med voksne hadde de mannlige hjernene mer hvitt materiale (hjernekoblinger) mens kvinnelige hjerner hadde mer grått materiale, relativt til den totale hjernestørrelsen.
Fra Dean III et al, 2018
Dessuten var et antall spesifikke nevrale områder større hos mannen, også relativt til hjernestørrelsen. Foreksempel området i det limbiske systemet som involverer følelser, inklusive amygdala, insula, thalamus og skallekjernen (putamen).
Forskerne fant også bevis på at en relativt større hippocampus, et område som har å gjøre med minne, som oftest har vært større hos kvinner, selv om det ikke virker å være universelt. Samtidig var de kvinnelige hjernene relativt sett større i andre limbiske systemer. Og de hadde en del strukturer av hvitt materiale som var relativt sett større.
Disse kjønnsforskjellene var mindre enn de man observerte hos voksne, noe som indikerer at differensieringen fortsetter med utviklingen og modningen, trolig gjennom det høye volumet av kjønnssteroider i disse hjernedelene. Den alternative forklaringen er at den fortsatte differensieringen avhenger av sosialisering.
Det var mange hjerneområder som skilte seg ut strukturelt mellom kjønnene, men noen sikre sluttsatser av hva det kan bety for funksjon og beteende er for tidlig å fastslå.
Grunnen til at den nye forskningen er relevant er fordi den legger grunnlag for mer fokuserte studier som avslører psykologiske forskjeller mellom kjønnene. Man kan forestille seg at forskere som studerer behandlingen av angst finner en kjønnsrelatert forskjell i hvordan kroppen håndterer stress. Om denne forskjellen helt og holdent kan tilskrives sosiale strukturer, som den politiske venstresiden ivrig forsøker å rive ned, så er de nye funnene ikke så viktige.
Men om kjønnsforskjellene i stresshåndtering er assosierte med kjønnsvariasjoner i amygdalaens størrelse eller struktur, så innebærer dette det faktum at anatomiske forskjeller oppstår så tidlig, slik som vist i denne studien, at forskjellene i stresshåndtering kommer til å være vanskelige å forandre, uansett sosiale reformer.
Forsøk på å forbedre samfunnet vil derfor trolig lykkes mer om man tar disse forskjellighetene på alvor, snarere enn å håpe at de forsvinner.
Videoklippet skal være fra det nederlandske TV-programmet «Den siste Downer», som viser to hvordan to mennesker med tilstanden undersøker hvordan samfunnet behandler fostre og mennesker med Downs.
TV-tittere og kommentarer har koblet programmet opp mot venstresidens eugenikk program på 1800-tallet, som senere ble kopiert av blant annet nasjonalsosialistene og kommunistene, og som igjen blant annet Arbeiderpartiet i Norge utviklet videre med abortpolitikk og lobotomering helt frem til slutten på 1970-tallet.
Astronomer fra NASA og universiteter i Europa har oppdaget 219 nye planeter utenfor vårt solsystem. Opptil 10 av planetene kan være potensielt beboelige – og har sågar den riktige størrelsen.
En av planetene er spesielt lik vår egen hjemplanet Jorden.
NASAs romteleskop Kepler har som formål å finne jordlignende planeter i nærliggende områder av verdensrommet. Det er analyser fra Kepler som nå avslører de nye planetene.
UTVIKLING: Alle husker kanskje Hubble-teleskopet som åpnet universet for menneskeheten i forrige århundre. I dag er det Kepler som fortsetter å gi oss innsyn i verdensrommet. I fremtiden forventes det at mennesker kan reise avgårde i romfartøy til planeter som ligner på jorden.
Oppdagelsen viser at flere planeter kretser rundt stjerner som ligner vår egen sol. En av dem er kalt KOI-7923.01, og har 97% av massen til vår egen jordklode.
Her skal året være 395 dager langt og klimaet – hvis planeten har en atmosfære – minne om Jordens klima. Men før vi begynner å drømme om fremmede badestrender og palmer, så kan det være greit å få med seg at klimaet er nærmere den arktiske delen av Sibir…
– Det viktige ved denne oppdagelsen er at det nå er funnet flere jordlignende planeter i beboelige soner enn tidligere. Det betyr at hyppigheten er høyere, sier exoplanetforsker(!) og lektor på Nils Bohr Institutet, Lars A. Buchhave.
– Så vi behøver kanskje ikke søke så langt vekk for å finne liv. Vi kan kikke på de nærmeste stjernene og undersøke deres planeter, fortsetter han.
LETER ETTER NYE PLANETER: Teleskopet Kepler finner stadig nye planeter som kan være beboelige for mennesker i fremtiden.
To forskere ved det Syddanske Universitet, Casper Slots og Martin Bonde, har klart å skape nye menneskebein gjennom en 3D-printer.
FORSKER: Casper Slots er en av forskerne som nå kan tilby mennesker nye bein i kroppen laget i en 3D-printer. (Skjermbilde: DR).
Planen er å kurerer kreftpasienter og mennesker som har vært utsatt for trafikkulykker.
Hittil har man forsøkt seg på mus, som har gått over all forventning.
– Vi bruker et mineral som allerede finnes i dine bein, så vi hadde en følelse om at det ville kunne gjennomføres. Det vi oppdaget da vi satt inn beina på musene var at det ble dannet ny beinmarg og blodårer, slik at det ble et ekte bein, og det hadde hadde vi ikke forventet, sier Casper Slots.
NYTT SKJELETT: 3D-printeren vil kunne lage bein, knoker og kjever – alt som tilhører skjelettet. (Skjermbilde: DR).
Hos pasienter som ikke har muligheter for å fylle/lukke et større hull, så vil man normalt sette inn en titaniumskinne. Den nye oppdagelsen er at man nå kan printe et bein på 3D-maskinen, slik at den estetisk passer til pasientens anatomi og kan produsere dem i et beinlignende material, som omdannes til ekte bein etterhvert.
Forskerne er nå klare til å gå videre med forsøk på griser, da det er mer sammenlignbart med mennesker.
– Hvis griseforsøket går godt, så kan vi behandle den første pasienten med et slikt implantat allerede i 2018, sier Martin Bonde Jensen.
Den første operasjonen på en gris skal gjennomføres allerede neste uke, og etter planen skal produktet kunne være tilgjengelig for allmennheten i 2019.
Forskerne studerte 171 menn i alderene 18 – 40 år og samlet inn informasjon om deres fysiske utseende og kropsstyrke.
De undersøkte hvor ofte deltakerne gikk på trening, deres økonomiske situasjon og spurte mennene om de støtter omfordeling av ressurser og hvordan de ser på såkalt likestilling.
OBAMA: Obamakampanjen markedsførte seg stort mot lite velbygde og svake menn, da man visste at sjansen for å få deres stemmer var betydelig større enn hos såkalte «Alfa-menn», som trener og har sterkere fysikk. (Foto: Kampanje for Obamacare, 2013).
Resultatene viste at det fantes en signifikant korrelasjon mellom større fysisk styrke og meningen om at visse sosiale grupper bør dominere over andre. De muskuløse mennene var også betydelig mindre villige til å støtte økonomisk omfordeling.
Det viste seg også at jo flere timer mennene tilbrakte på trening, jo mindre egalitære var deres sosiøkonomiske overbevisning.
Frieord har også omtalt hvordan sosialister og venstreekstremister i svært mange tilfeller også bor hjemme hos sine foreldre og samtidig begår kriminelle handlinger. Dette kom frem under en studie gjort av myndighetene i Berlin, som så på bakgrunnen til kriminelle venstreekstremister i perioden 2009 – 2013. Her er hva de kom frem til.
Fra Frieord.no:
– 873 mistenkte er identifisert, 84 prosent er menn og 16 prosent er kvinner. 72 prosent er mellom 18 og 29 år gamle.
– 9 av 10 oppgir sivilstatus som singel.
– Kun 29 prosent har fullført videregående. En av tre er arbeidsledige.
– 1 av 10 har begått mer enn en forbrytelse. En av dem hadde tolv saker på seg. 4 av 10 er registrert som betalingsudyktige.
– 95 prosent av sakene involverer familievold, overfall, brannstiftelse eller motstand mot arrest.
– Halvparten av sakene er knyttet opp mot demonstrasjoner.
– Mellom 2009 og 2013 sto venstreekstremister bak 13 drapsforsøk.
– 902 av voldsforbrytelsene (59 prosent) var rettet mot personer. Fire av fem av disse var mot politimenn.
– Bare 15 prosent var mot høyreekstremister
– Hærverk mot eiendom og kjøretøy, samt brannstiftelse var det vanligste lovbruddet. Dette inkluderer 58 tilfeller av politibiler som ble satt i brann.
Uansett hvilken side av miljødebatten man er på så kan vi alle enes om at en økning i isbjørnbestanden er en god ting.
I går var nemlig den internasjonale isbjørndagen og den kunne man feire med de fantastiske tallene som viser at isbjørnbestanden har økt med hele 27 prosent fra 2005 til 2015.
Denne økningen kommer på tross av enkelte miljøforkjemperes skrekkpåstander om at den globale oppvarmingen vil føre til utryddelse av isbjørnene.
Den 27. februar er den internasjonale isbjørndagen, en årlig tilstelning som skal øke kunnskapen om isbjørner og deres tilstand som dyreart. Isbjørner er sett på som en sårbar dyreart av den internasjonale unionen for bevaring av naturen. (The International Union for Conservation of Nature).
Miljøforkjempere har fortsatt å advare om isbjørnens katastrofale skjebne, fordi deres påstander er basert på «uverifiserbare prognoser», ikke bevis, forteller Marc Morano fra nettsiden ClimateDepot.com.
– Det er mye å feire om isbjørnene i dag. Den skremmende «globale oppvarmingen» har ikke klart å skade arten og deres bestand har fortsatt å øke.
– Det er merkverdig at en art hvis antall har fortsatt å øke fremdeles blir hevdet å være i faresonen for å utryddes, basert på ubekreftede prognoser om fremtiden.
– Den største trusselen som isbjørner kan stå overfor er den informasjonen som er lagret på datamaskinene til vitenskapsmenn og som spår at isbjørner vil være nærmest utryddet tiår frem i tid. (Sitat slutt).
Ifølge studien har et fem år gammelt barn til ikke-vestlige innvandrerforeldre i gjennomsnitt betydelig mindre utviklet empati, mindre muligheter for å samarbeide og vanskeligere for å uttrykke følelser enn et treårig dansk barn.
De genetiske forskjellene vekker bekymring.
UROVEKKENDE: Professor Dorthe Bleses mener resultatene er urovekkende og må få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet med barn. (Foto: Universitetet i Århus).
Forskerne bak rapporten kaller resultatene «ekstremt urovekkende», ifølge den danske avisen Information.
– Jeg tror ikke at dette er overraskende for de lærerne som daglig arbeider med barn. Men for mange andre kan resultatene fremstå som spektakulære. Det finnes markante forskjeller mellom disse gruppene av barn og det er viktig at vi er bevisste om det når vi utvikler det pedagogiske arbeidet i Danmark, sier professor Dorthe Bleses ved universitetet i Århus.
Kan være årsak til overrepresentasjon på kriminalstatistikk
Et innvandrerbarn fra den tredje verden ligger altså i gjennomsnitt to år etter i sin mentale utvikling sammenlignet med sine etniske danske kamerater, ifølge studien. Det legger også grunnlaget for at de i større grad faller inn i et kriminelt liv senere i livet.
– Disse barna har fått dårlige kort på hånden og når de kommer inn i utdanningssystemet så kan man være bekymret for at de ikke klarer å gjennomføre skoletiden sin. Dette fører til at de slutter eller på andre måter mislykkes i å fullføre sin utdanning, og da blir det vanskelig, sier kriminologen Linda Kjær Minke ved Syddansk Universitet til Information.
HØY KRIMINALITET: Andregenerasjons innvandrere er ifølge nye studier svært overrepresentert på kriminalitetsstatistikken i Danmark. Dette til tross for at de er født, oppvokst og integrert i Danmark. En av grunnene skal være at de har lavere utviklete empatiske evner helt fra de første leveårene, som aldri rettes opp. (Foto: Local Eyes).
På toppen av en bakke, med utsikt ut mot Hesselø Bugt, Kattegat, bare 1 km fra Hundested Sandfestival, ligger huset til en av de største polarforskerne gjennom tidene.
Knud Rasmussen (1879 – 1933) var delvis inuitt på morssiden. Som barn interesserte han seg aller mest for sagn og fortellinger, både de han hørte om på skolen og de hans foreldre og besteforeldre fortalte.
Han skulle påvirke en hel verden, og ikke minst norsk utenrikspolitikk, med sin forskning om Grønland, inuitter og eskimoer. Ikke minst bidro hans ekspedisjoner til viktig kunnskap om zoologi og botanikk i de arktiske områdene, som på den tiden var mildest talt ufullstendig dokumentert.
I dette huset bodde Knud Rasmussen og her planla han sine omfattende ekspedisjoner i et stort rom i øverste etasje. Opprinnelig ble huset bygget i 1917 som hans arbeidslokaler. Seks år etter hans død ble huset gjort til museum. (Foto: Frieord.no)
Den unge Rasmussens fremtid tar form
Knud Rasmussen ble født på Grønland. Som barn mestret han hundesleden tidlig, slik mange grønlandske gutter fortsatt gjør. Det er tradisjon på Grønland at fedre gir sin sønn en qajak – «mannsbåt» på grønlandsk – når han blir seks år gammel. Imidlertid ville ikke Rasmussens far gi ham en slik.
Det skulle vise seg at hundesleden utgjorde en stor del av hans arbeidsplass som voksen, utenom planlegging og dokumentering av de mange turene han foretok over østre og vestre del av de arktiske områdene.
Tolv år gammel flyttet familien til Danmark, og Danmark forble hans bostedsadresse resten av livet. Hans kunnskaper i matematikk var det så som så med. Riktignok gikk han med planer om å bli operasanger, og forsøkte dette en kort periode, men skjebnen ville det annerledes.
Knud Rasmussens garasje er en del av utstillingen. Han foretok reiser over svært store områder, vist med de rød linjene. Noen av disse ekspedisjonene var så strabasiøse at død og sykdom oppsto blant enkelte deltagere, en skjebne han selv ble utsatt for. Men de to tøffeste reisene gjennomførte han. (Foto: Frieord.no).
Kanskje det var hans gener som gjorde at han ble så målrettet i å kartlegge alle eskimo-befolkinger over hele verden. Hans bidrag skulle vise seg å være verdifulle for samtiden og ettertiden, og ville etterhvert få konsekvenser for dansk utenrikspolitikk.
Av de tolv bøkene han skrev om sine reiser finner vi titler som «Myter og Sagn om Grønland» i 3 bind: 1) Østgrønlændere, 2) Vestgrønland, 3)Kap York-distriktet og Nordgrønland, og «Fra Grønland til Stillehavet. Rejser og mennesker fra 5. Thule-ekspedition, 1921-24».
Peisestuen, første etasje. Under en byste av det hans samtidige betegnet som en svært sjarmerende mann ser man deler av den viktige dokumentasjonen han etterlot seg. (Foto: Frieord.no).
Thule-ekspedisjonene
Når man skal snakke om Knud Rasmussen er det umulig å unngå å snakke om Thule-ekspedisjonene som pågikk fra 1912 til 1933, i syv omganger. Han gjennomførte andre adskillig mindre strabasiøse turer til de nordiske og bebodde delene av verden, men det var Thule-ekspedisjonene han skulle bli viden kjent for.
Hans seneste ekspedisjoner ble finansiert ved hjelp av handelen med eskimoer.
«Thule» – et sted mot langt nord
Begrepet «Thule» dukker opp i gresk og romersk mytologi. Den greske geografen Pytheas fortalte om et sted som var noen dagers seilas nord for Storbritannia. Beskrivelsene han kommer med er helt klart gjeldende for den nordiske natur. Nordlys, en merkelig midnattssol og islagte hav var noen av de tingene han beskrev på sin reise omtrent 330 år før Kristus.
Publius Vergilius Maro (70 før Kristus – 19 før Kristus), romersk forfatter også kjent som «Vergil», beskrev «Ultima Thule» – «et sted bortenfor verdens grenser» – altså utenfor den romerske Keiserens rike. Men i dag stilller historikere spørsmålstegn ved om ikke hans beskrivelser av folkeslag peker på at Vergil var på Shetland, Island, Færøyene og kanskje til og med vestkysten av Norge.
En kommune på Grønland er navngitt «Thule», etter mytologien.
Den første Thule-ekspedisjonen i 1912, ga ingen større resultater, men hadde som hensikt å dokumentere naturhistorie og kartlegge området lengst nord-øst på Grønland. Denne turen ble utelukkende gjennomført med eskimoisk utstyr.
Knud Rasmussens første Thule-ekspedisjon gikk til nord-østre del av Grønland. «Independence Fjord», 82. breddegrad, er merket av på kartet. (Tegning: Av Uwe Dedering (lisensiert under CC BY-SA 3.0 av Wikimedia Commons)).
Den andre Thule-ekspedisjonen, 1916-1918 skulle fullbyrde hans første ekspedisjon ved å kartlegge hele nordre del av Grønland. Ekspedisjonen var med hensikt lett utrustet. Som Knud Rasmussen selv uttrykte det: «jeg regner med 50% hell».
Han henviste til at de regnet med å leve av mest mulig fangst underveis. Men hellet var ikke med dem. Både eskimo og botaniker Hendrik Olsen og den svenske botanikeren Thorild Wulff omkom på grunn av svært dårlig jaktutbytte.
Olsen dro alene ut på en lengre jakttur, hvilket var regelen, for å konservere kreftene mest mulig. Han kom imidlertid ikke tilbake og lagets forsøk på å finne ham var forgjeves. Dette trykket stemningen ytterligere. Wulff la seg regelrett ned på hjemturen for å dø, og ba de andre om å fortsette for å redde sitt eget liv. Også denne turen ble gjennomført utelukkende med eskimoisk utstyr.
Over: Gjennom sine 20 år med polarforskning ble Knud Rasmussen av mange kalt «eskimologiens far» og var den første til å krysse nordvestpassasjen med hundeslede. Han var svært sosial og sjarmerende og hans høye libido og utenomekteskapelige forhold var viden kjent. Hans kone ble ved hans side helt til døden. Blant reisefølget ble han ansett som så lojal at selv om han visstnok skulle ha blitt sviktet og baksnakket av dem, lot han seg ikke påvirke av dette. (Foto: Wikipedia. Enerett har gått ut på dato).Over: Den banebrytende svenske botanikeren Thorild Wulff la seg ned for å dø på hjemturen under den andre Thule-ekspedisjonen, av regelrett sult og utmattelse. «Wulffs land» på Nord-Grønland er oppkalt etter ham. (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).
En av årsakene til at fem av de syv opprinnelige deltagerne i det hele tatt overlevde var det lille lageret med pemmikan på boks de hadde tilgang til i begynnelsen av ekspedisjonen. Pemmikan er kjent føde blant de tidlige polarforskerne, grunnet det høye kaloriinnholdet.
En blanding av finmalt kjøtt, sjokolade, fett, marg, gryn, korn og frukt gjorde at den amerikanske polarforskeren Robert Peary (1856 – 1920) sa «pemmican is the only [food] that a man can eat twice a day for 365 days and have the last mouthful taste as good as the first.»
Den tredje Thule-ekspedisjonen, 1919, deltok han selv ikke på. Det gjorde imidlertid Roald Amundsen, mens Rasmussen sto for organiseringen. Dødsfallene til Olsen og Wulff hadde gitt Rasmussen skyldfølelse fordi det var han som bestemte at provianteringen skulle være så lett som den var.
Som den lederen han var tok han konsekvensene av sine dårlige avgjørelser og begynte å se på endringer som måtte gjøres. Hovedrollen til Rasmussen under den tredje Thule-ekspedisjonen var nemlig å planlegge for provianter som Amundsen kunne plukke opp underveis.
Mer om Amundsens forhold til Rasmussen kommer senere i reisebrevet.
Den fjerde Thule-ekspedisjonen, som ble gjennomført samme år som den tredje, gikk til Grønlands østkyst, nærmere bestemt Ammassalik, nå Tasiilaq. Denne hadde som formål å samle en mengde myter og fortellinger fra eskimoenes språk og tradisjoner.
Det Rasmussen dokumenterte på denne turen hadde ingen andre gjort tidligere. Danmark begynte dermed virkelig å få øynene opp for hans arbeid.
Tasiilaq (tidl. Ammassalik). Ugjestfritt, men vakkert. (Foto: Av Uwe Pieper, Wikimedia).
Den femte Thule-ekspedisjonen, 1921-1924, skulle bli hans største bragd, og den som skulle gi ham tittelen æresdoktor ved Københavns Universitet.
Reisen var på 18.000 km med hundespann. Målet var å dokumentere samtlige inuitt-grupperinger fra Thule i Grønland, via Canada, og helt til Alaska og Sibir.
Reisen tok tre år og underveis samlet teamet hans 20.000 gjenstander som i dag kan ses på Nationalmuseet i København. I tillegg ble det samlet inn enda flere myter og sagn fra disse tidligere udokumenterte befolkningsgrupper.
Den sjette Thule-ekspedisjonen, 1931, ble nesten utelukkende gjennomført med motorbåt langs syd-østre del av Grønland. Tidspunktet var ikke tilfeldig. I tillegg til botanikk, zoologi, etnografi og arkeologi, hadde ekspedisjonen til hensikt å fastslå Danmarks krav på Øst-Grønland da Norge på samme tidspunkt gjorde krav på denne delen av Grønland. Mer om konflikten mellom Norge og Danmark kommer senere i artikkelen.
Oppfølgingen av den sjette ekspedisjonen i 1932-1933, densyvende Thule-ekspedisjonen, skulle bli hans siste, og han fikk aldri gjennomført grunnet alvorlig sykdom, som skulle lede til hans død.
Roald Amundsen og Knud Rasmussen
Thule-ekspedisjonene til Rasmussen har etterhvert blitt nordisk historie. Kanskje ikke så kjent for alle nordmenn er at Rasmussen planla store deler av den tredje Thule-ekspedisjon (1917), som han selv aldri ledet. Amundsens skip «Maud», som ble benyttet for seiling gjennom Nordøstpassasjen, var avhengig av forsyninger underveis, og Rasmussens oppgave var å legge ut depoter. Amundsen og Rasmussen næret stor respekt for hverandre.
Roald Amundsen og Knud Rasmussen hadde stor respekt for hverandre. (Foto: Annonse i National Geographic, cirka 1912. Lisens: Offentlig eiendom).
I samtale med guidene på museet fikk vår medarbeider vite ting som ikke var beskrevet i museets lokaler, eller særlig kjent. En av disse godbitene var at man etter Rasmussens død har funnet ut at han var i slekt med den norske polarforskeren Roald Amundsen.
Visstnok var Amundsen og Rasmussen fjerne slektninger, men man våger allikevel påstanden at gjennomføringen av tilsynelatende håpløse ekspedisjoner og oppdagelser lå i familieblodet.
Øst-Grønland: Uenighet mellom Danmark og Norge
Rasmussens arbeide førte til at Danmark ble etablert som nasjon i polarforskningen, som jo hadde sine gjennombrudd og store oppdagelser i de årene Rasmussen levde.
I 1931-1933 pågikk det også en kraftig disputt mellom Norge og Danmark om en liten del av østre Grønland, med det lite innbydende navnet «Myggbukta». Rasmussen skulle etterhvert få betydning for utfallet – at Danmark fikk total suverenitet over Grønland.
Konflikten oppstår
Grunnlaget for konflikten oppsto da Danmark mistet Norge til Sverige i 1814. Dansk diplomati sørget for at Færøyene, Island og Grønland fortsatt var under Danmark og man har siden dengang stilt spørsmål ved svenskenes diplomatiske evner.
Danmark gjorde lite ut av Grønland i perioden fra 1814 til 1931, men internasjonal anerkjennelse av dansk suverenitet over Grønland har en egen historie i seg selv: 1636 (Ludvig den 13de av Frankrike), 1679 (Sverige), 1917 (USA) og 1920 (Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan).
Øst-Grønland. Det merkede området strekker seg fra 71. til 75. breddegrad. Dette omstridte område førte til militær beredskap i 1931. Bare 12 år før skal Norges utenriksminister, i det som er kjent som «Ihlen-erklæringen», ha sagt til Danmark at Grønland var dansk og at Svalbard tilhørte Norge, noe Danmark visstnok skal ha vært enige i. Haag-domstolen ga Danmark rett i at Ihlen-erklæringen var å anse som gyldig. (Bilde: Martin Lie, Trondheim. Lisens: Offentlig eiendom).
Norske interesser
Imidlertid ville noen nordmenn det annerledes. Historien viser nemlig at det er først i 1829 at Danmark iverksetter ekspedisjoner til Grønland som ble dokumentert.
Ekspedisjonene sammen med de relativt nye datoene vitner om at Danmark hadde gjort lite for å kartlegge ressurser på og verdien av å besitte dette enorme landområdet.
Fra det tidspunktet Norge ble selvstendig i 1905 anså mange i Norge Øst-Grønland for ingenmannsland, som en gammel norsk besittelse, og derfor norsk territorie.
Ikke alle nordmenn var enige i konklusjonen, men hos tilhengerne var det liten forståelse for at Danmark skulle ha suverenitet over dette stortsett ubebodde område.
Argumentasjonen fra norsk hold lød at Norge alltid har hatt fangstfolk der. Fordi norske sel- og hvalfangere holdt til i Øst-Grønland mente den norske regjeringen at Danmarks krav på Grønland krenket norske rettigheter.
Utenriksminister fra 1913 – 1920, Nils Claus Ihlen (1855 – 1925). Ihlen-erklæringen fra 1919 ble gjenstand for diskusjon da Norge okkuperte en liten del av Øst-Grønland. (Foto: Wikipedia, offentlig eiendom).
I 1921 erklærte Danmark, med Ihlen-erklæringen ferskt i minne, at hele Grønland og farvannene rundt var dansk. Ihlen-erklæringen, fra juli 1919, gikk kort ut på at Norge ikke skulle hindre Danmark i å få suverenitet på Grønland og at Norge fikk dansk støtte for suverenitet over Svalbard.
Utenriksminister Nils Claus Ihlen, som representant for den norske stat, hadde fullmakt til å inngå traktater med andre nasjoner. Traktater er som oftest skriftlig nedtegnet, men ikke alltid. Men Ihlen-erklæringen hadde en stor svakhet: den ble aldri dokumentert og var utelukkende muntlig.
Politiske argumenter gjorde at avtalen ble holdt skjult. Av hans familie ble det også bekreftet at Ihlen selv var sterkt svekket på denne tiden, noe som kan sies å være troverdig med tanke på hans død seks år senere.
Som stortingsrepresentant i 1921 fortalte tidligere statsminister (1913 – 1920), Gunnar Knudsen, at han ikke kunne erindre denne erklæringen. Alt man kan lese om Grønlandssaken forteller oss at den skapte politisk røre i Norge og at det var en betent sak som vekket sterke nasjonale interesser.
Ihlen ble hardt kritisert for hans avtale under Grønlandssaken. Her fra Stortingsmelding nummer 30, 1922, som altså ikke er et bindende skriftlig traktat mellom Danmark og Norge. Det ga imidlertid Danmark en sterkere sak noen år etter, da konflikten om Øst-Grønland oppsto. Ikke minst hadde Danmark en sak ved den såkalte «Østgrønlandsoverenskomsten» av 1924, som var et bindende traktat. Fra starten av hadde Norge en dårlig sak, og kritikken mot Ihlen var kanskje noe uberettiget. (Fra Riksarkivet).
Okkupasjonen av Øst-Grønland
Som pådrivere på norsk side finner vi blant flere geologen Adolf Hoel og juristen Gustav Smedal. Førstnevntes innsats anses som avgjørende for at Norge i dag er i besittelse av Svalbard og Dronning Maud Land.
Som aksjonist finner vi hvalfangeren og meteorologi-assistent Hallvard Devold. Sistnevnte ledet ekspedisjonen som 27. juni 1931 tok deler av Øst-Grønland. Dette ble bekreftet gjennom et telegram som lød «I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes Land».
Over: Flaggheisingen i Myggbukta, 1931, med Hallvard Devold (nr. to fra venstre). (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).Over: Dokument underskrevet ved flaggheisingen. Signaturene tilhører Hallvard Devold, Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter. (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).
Okkupasjonen ble gjennomført på privat initiativ, men ble støttet politisk av den norske regjeringen, noe telegrammet sørget for å presse den norske regjeringen til å gjøre.
I diplomati er ordbruken alltid relevant og avgjørende. Å kalle området for «Eirik Raudes Land» signaliserte Norges formening om tilhørighet fra slutten av 900-tallet.
Norge svarte raskt ved å utnevne jurist og arkeolog Helge Ingstad som sysselmann for det okkuperte området, og den ikke ukjente norske forsvarsministeren, Vidkun Quisling, ga ordre om at marinen skulle støtte området militært, om nødvendig.
Knud Rasmussens rolle i konflikten
Tilbake til den danske polarforskeren, Knud Rasmussen. Danmark kunne ikke tolerere Norges trekk og hadde et ønske om å unngå en væpnet konflikt. Dermed havnet saken hos Den Internasjonale Domstolen i Haag og ble behandlet i 1933.
Knud Rasmussens samlede forskning og beytdelige innsats støttet Danmarks argumenter og anses som en medvirkende årsak til at hele Grønland en gang for alle, uten mer diskusjon, var i danske hender. Sammen med hans ekspedisjoner gjorde dette ham til nærmest en folkehelt, men danskenes stolthet over Rasmussen begynte for alvor å sette seg. Minneord om ham lød at han «saa helt levede efter Ordene: sit Fædreland skylder man alt.»
Dødsfall og ettermæle
Den syvende Thule-ekspedisjonen, 1932 – 1933, skulle bli hans siste. Underveis fikk han en mageinfeksjon, som førte til sykehusinnleggelse i Gentofte, like nord for København. Historien sier at han fikk en blodforgiftning grunnet inntak av bedervet kjøtt.
På tross av gradvis bedring ble han aldri den samme igjen, og døde av lungebetennelse flere måneder etter, den 21. desember 1933. Han ble 54 år gammel.
Det lille arbeidsværelse. Knud Rasmussen etterlot seg en enorm mengde dokumentasjon. En skrivemaskin han brukte er utstilt i huset som ble til museum i 1939. (Foto: Frieord.no).
Knud Rasmussen etterlot seg en betydelig mengde dokumentasjon av inuittens språk, åndsliv og kultur, som ingen tidligere hadde gjort.
Før Knud Rasmussen påtok seg arbeidet med etnografiske studier anså man oversettelse fra grønlandsk til dansk som tilnærmet umulig, men som den første i historien klarte han å bygge en bro mellom grønlendere og dansker, og fikk beskrevet grønlendernes univers med det danske språk.
Senere har grønlenderne vært svært takknemlige for Rasmussens arbeid og hans navn vekker respekt og takknemlighet hos dem fortsatt, da Rasmussen gjenga deres historie med deres egne ord.
Knud Rasmussen ble slått til Ridder av Dannebrogsordenen for sin innsats for Danmark.
Bilder og dødsmaske av Knud Rasmussen, samt en lengre og velfortjent minnetale fra 1954. Han etterlot seg tre barn og sin hustru, Dagmar Andersen. Før de ble gift fungerte hun som hans sekretær og hjalp ham med bearbeidelsen av hans første bøker. Ved hans hjem er det reist en minnevarde. Minneord som ble skrevet om ham i 1934 lød «Han var en enestaaende Kombination af Hjærne, Hjærte og Vilje, var støbt i een Blok, men dog saa rigt facetteret, at vi alle har svært ved nu at drage den Egenskab frem, der var den største og bedste i dette Overflod.» Han ligger begravet i Vestre Kirkegård i København. (Foto: Frieord.no).
Praktiske opplysninger om museet
Dette museet er helt klart laget for alle de som er historieinteresserte. Knud Rasmussen levde et relativt kort, men aktivt liv, og som artikkelen vår viser er han også en del av norsk historie. Inngangsbilletten koster DKK 60.- og de to guidene på museet er kunnskapsrike og behjelpelige med alle spørsmål.
Ankomst
Parkering er gratis og kan gjøres på ett av to steder. Man kan parkere 250 meter fra museet eller man kan parkere litt lenger nede ved stranden, som gjør at man får en gåtur gjennom et idyllisk landskap i form av en tunnel av en skog, og attpåtil møter frittgående høns. Hvordan man kommer seg til Hundested ved hjelp av kollektivtrafikken er beskrevet i forrige reisebrev: Ta toget til Hundested, fra København, via Hillerød med linje A.
Museet er dessverre ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, da det er et eldre, bevaringsverdig hus med tildels trange ganger og trapper.
Boken «Manden bag helten. Knud Rasmussen på nært hold», av Niels Barfoed, 2012-utgaven
denstoredanske.dk
Nasjonalbiblioteket i København
snl.no
Google Sites, fhammelsvang
Masteroppgave i historie, Finn H. Eriksen, «Grønlandssaken» fra 2010
arktiskinstitut.dk
Riksarkivet i Oslo
«INTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER – utvalgte problemstillinger i folkerett» av advokat Anne Hukkelaas Gaustad.
Neste reisebrev:
Vår medarbeider tar turen tilbake til København og Tivoli Gardens. Tivoli er ikke bare gode restauranter, fantasifulle turer med hard tyngdekraft, konserter eller en inspirasjon for øyet. Det er alt det og mye mer!
Det er ikke noe som sier åpenhet, inkludering og toleranse, mer enn å akseptere alle mennesker uansett kjønn, alder, seksuell legning eller identitet. «Alle kan være alt», er noe som i større grad har blitt en sannhet i det moderne samfunnet.
KJØNN OG IDENTITET: Å selv velge hvilket kjønn man skal være aksepteres av studentene. De andre spørsmålene er det litt vanskeligere med.
Hanna Lindholm, en blond svensk kvinne, tok med seg mikrofon og kamera til et av toleransen høyborger, en svensk høyskole, for å spørre studentene hva man kan eller ikke kan være.
– Er jeg en mann om jeg sier at jeg er det? Er jeg syv år gammel om jeg sier at jeg er det? Er jeg en katt om jeg sier at jeg er det? Svarene som kommer viser at temaet er vanskeligere enn studentene kanskje hadde trodd på forhånd.
Innslaget har fått over 125.000 treff på Youtube på kort tid og nå har skolen måttet gå ut med et skriv om intervjuene, og kaller det hele for et «propaganda-triks».
Reporteren mener imidlertid at dette ikke medfører riktighet, da alle studentene fikk vite om spørsmålene på forhånd, ble spurt om de ville være med i filmen og ble informert om at den ville bli lagt ut på nettet.
I Norge fikk vi selv innsikt i debatten rundt kjønn da humoristen og sosiologen Harald Eia lagde dokumentarserien «Hjernevask». (Vi har valgt versjonen med engelsk tekst, da vi har endel besøk fra utenlandske lesere).
Den rasistiske stereotypen om at blondiner er dumme er en myte som har levd i Vesten siden 1800-tallet og ofte blir gjengitt av venstreorienterte medier og i filmer den dag idag.
Men nå har forskere ved universitetet i Ohio gått gjennom IQ-resultatene til nesten 11.000 amerikanske hvite kvinner. Resultatet viser at blondiner har et 1-3 poengs forsprang til sine brun-, rød- og mørkhårede medsøstre.
Blonde kvinner har i gjennomsnitt 103.2 i IQ, mens brunetter har 102.7, rødhårede har 101.2 og mørkhårede har et gjennomsnitt på 100.5 i IQ.
HØY IQ: Alle kategoriene skåret høyt hos universitetet i Ohio sin studie. Kun 1-3 prosentpoeng skilte blondinene fra sine medsøstre med brunt, rødt og svart hår. (Foto: Shutterstock).
Professor Jay Zagorsky uttaler på universitetets hjemmeside at «Studien viser overveldende bevis for at det ikke bør være noe diskriminering mot blonde mennesker, basert på deres intelligens».
SLÅR HULL PÅ MYTEN: Professor Jay Zagorsky ved universitetet i Ohio har laget en studie med ca. 11.000 hvite kvinner. Den viser at blondiner skårer høyest på IQ-tester.
Undersøkelsen tar steget ennå videre: «Blonde har større sannsynlighet for å bli klassifisert som genier og har mindre sannsynlighet for å ha ekstremt lav IQ i forhold til kvinner med andre hårfarger, noe som forteller at stereotypen om den dumme blondinen er en myte».
Zagorsky og forskerteamet ga seg ikke med å bare presentere resultatet av studien, men de forsøkte å forklare den også.
– Hvis blonde har et lite overtak, så kan det være at de mest sannsynlig vokste opp i hjem med mer intellektuell stimulering.
1. april spøken som ble virkelighet
Når Frieord sin skribent undersøkte saken fikk han opp en lignende sak fra 2014, skrevet av den venstreorienterte nettavisen The Local. Men der forsvarte avisen myten og løgnen ved å lage en nesten identisk sak som denne fra Ohio, bare under premisset at det hele var en april-spøk.
Det viser at dette er en myte som bare ikke spres blant vanlige folk, men også sitter langt inne i våre medier og institusjoner.
Skrevet av Helmuth Nyborg, prof. emer., dr. phil. i Jyllandsposten. Oversatt til Frieord.
PESSIMISTISK. Professor Helmuth Nyborg mener at masseinnvandringen til Danmark er en trussel mot velferdssystemet.
Nylig meddelte Stine Bosse (sosialdemokrat og bedriftsleder i Danmark. red.anm) offentligheten (Ræson, 27.7.2015), at integrasjonsminister Inger Støjbergs innvandringspolitikk gir henne en dårlig smak i munnen. Slike uttalelser bringer Bosse i selskap med andre gode dansker, som benytter uttrykk som »mugne kjellermennesker« og »stuerene blir dere aldri«.
Europaparlamentsmedlem Jens Rohde ergrer seg over Støjbergs »quickfix-forsøk« og ser heller en felles europeisk fordelingsnøkkel for flyktninger som kommer til Europa. Liksom Bosse er den radikale Andreas Steenberg også redd for å skade Danmarks omdømme.
Stine Bosse anbefaler Støjberg å personlig besøke flere av jordens plagede områder, prate mer med de som »akkurat vet hva som foregår«, dvs. »hardtarbeidende EU- og FN-folk«, og at Danmark burde investere mer i Afrika.
Som tungvekter innen næringslivet refser Stine Bosse også regjeringen for ikke å ville »tiltrekke mennesker fra alle deler av verden hit til landet«.
Tidligere sjefredaktør Knud Vilby går videre: »Vi er nødt til å si ja til ikke-vestlig innvandring … uten innvandring dør Europa … vi skal slutte med å sortere folk, slik Venstre ønsker det. Lars Løkke Rasmussen og Inger Støjberg skal slutte å drømme og i stedet lære å håndtere ikke-vestlige verdisett (Ræson, 31.7.2015)«.
Det er med andre ord fundamental uenighet om adskillige vesentlige aspekter av innvandringen og dens betydning. Hertil kommer det at kun få inndrar den relevante forskning i den offentlige diskusjon, og de som gjør det blir ofte uglesett. La oss likevel kort oppsummere noen vesentlige sannheter.
Professor P.C. Matthiessen og dr.phil. G.V. Mogensen, begge forskningsmessige kapasiteter, sa tre dager før det forrige valg at vi allerede har passert det maksimum for innvandring av borgere fra underutviklede land, som Danmark kan tåle uten å ta alvorlig skade (min fremheving; Berlingske, 15.6.2015). Hva består så denne skaden av?
Forskning innen området psykometri viser at gjennomsnittintelligensen i Afrika ligger mellom 68 og 72 IQ-poeng. Atferdsgenetikken viser, at IQ er 60-80 prosent arvelig. Differentialpsykologien viser at vi ikke kan øke den generelle råintelligensfaktor. Utdannelses- og næringslivpsykologien viser at mennesker med IQ lavere enn 90 har store vanskeligheter med å skaffe seg en utdannelse, en god jobb og å forsørge seg og sine (uansett rase og kjønn).
Ved å kombinere demografi med psykometri (intelligent demografi) konstaterer vi at gjennomsnitt-IQ for innvandrere til Danmark ligger omkring 86 – med fallende tendens over tid. Kvinner med lav IQ får omtrent fire barn, hvor kvinner med høy IQ får færre barn og så sent i livet at deres andel av befolkningen svinner for hver ny generasjon.
Tilsammen senker de to tendenser kvinnenes, og dermed også Danmarks, gjennomsnitt-IQ. Intelligent demografi viser også at dansk IQ i år 2000 lå på omkring 98, og at den siden har falt atskillige poeng. Sesjonsundersøkelser viser samme fallende tendens.
En projeksjon viser, at dansk gjennomsnitt-IQ vil nærme sig 92 omkring år 2085 – på et tidspunkt hvor etniske dansker må forventes å komme i mindretall til fordel for ikke-vestlige innvandrere. ”Danske” skolebarn har forutsigelig falt ned rangstigen i internasjonale sammenlikninger.
Andelsmessig viser beregninger at den danske folkeskolen allerede omkring år 2050, kommer til å bli dominert av ikke-vestlige innvandrerbarn, grunnet de etniske fødselsforskjeller. Differentialpsykologien viser at IQ er særs stabil over den enkeltes livsforløp og over generasjoner.
Det forklarer, hvorfor både første, annen og nå også tredje generasjons innvandrerbarn klarer seg markant dårligere utdanningsmessig og næringsmessig enn etnisk danske barn. Moderne finsk forskning viser at land med IQ-snitt under 90 hverken klarer å skape eller opprettholde demokrati. Det forklarer, hvorfor forsøk på at innføre demokratiske tilstander i land med lav IQ er dømt til å mislykkes. Leksjonen fås i Libya, Afghanistan, og Irak. Danmark nærmer seg fort den kritiske lav-IQ-tilstand.
Samlet illustrerer denne forskningen noen av de grunnleggende parametre, som fremmer Danmarks kanskje allerede uunngåelige økonomiske, demokratiske og velferdsmessige kollaps, eller hva Matthiessen og Mogensen betegnet som »alvorlig skade«.
Forskningen demonstrerer også at Stine Bosses ”rådgivning” av integrasjonsminister Inger Støjberg savner empirisk grunnlag. Ja, den forekommer direkte landsskadelig under den øyeblikkelige, historisk usette, voldsomme europeiske demografiske forandring. De alvorlige utsikter tatt i betraktning må selv integrasjonsminister Inger Støjbergs svake, nærmest signalpolitisk annonsebeskyttelse av Danmarks lav-fertile, homogene populasjon (som teknisk sett kunne betegnes som en høy-IQ-stamme inntil 1980), hilses velkommen.
De nåværende tall viser nemlig med ubønnhørlig stigende sannsynlighet, at majoriteten av etnisk homogene dansker innen år 2100 vil bli erstattet av en stadig voksende inhomogen majoritet av høy-fertile, ikke-vestlige befolkninger med lav IQ, som gjennomsnittlig savner den nødvendige intellektuelle kapasitet for opprettholdelse av demokrati og velferd (dvs. har IQ under 90). Stine Bosses – og hennes mange likesinnede – sin holdning til innvandring er skadelig, både for det næringsliv, som Bosse selv representerer, og for utviklingsland.
Fallende IQ betyr nemlig fallende konkurranseevne – individuelt såvel som nasjonalt. Et nasjonalt fall på bare tre IQ-poeng svarer til en BNP-nedgang på opp imot 35 prosent (dog med innebygget tidsforsinkelse). Hertil kommer at skulle det endelig lykkes å tiltrekke kun de best begavede innvandrere, så skader man de utviklingsland, som har mest bruk for dem. Det forekommer direkte uetisk.
I lys av disse skadevirkninger ligger det en dyp ironi i, at det er lykkes tilhengerne av innvandring (med eller uten kvalitetskontroll) å fremstille seg selv som gode, edle, progressive, og fremsynte humanister, som agerer i dyp samklang med hardtarbeidende EU- og FN-folk, som vet nøyaktig hva som foregår. Samtidig har de manet frem et bilde av alle andre som onde, høyreorienterte, fascistoide, fremmedfiendtlige, urene, skumle, rasistiske, hylende landsbyidioter. Selv om det er snakk om tom retorikk, er det også en livsfarlig genistrek, for det har faktisk lykkes Bosse og andre å få mange politikere og store deler av samfunnets elite til at se bort fra relevante, solide, forskningsmessige realiteter om innvandringens konsekvenser.
Poenget er her, at Europa (og USA) ennå ikke har forstått at innvandringsdebatten kun gir mening i et evolusjonsbiologisk perspektiv. Denne vidt utbredte misoppfattelse skyldes, at det moderne akademis lederskap siden 1950-tallet har begått kollektivt akademisk bedrag ved systematisk å undertrykke den relevante atferdsgenetiske og differentialpsykologiske forskning. Mange moderne universiteter preges fortsatt av en majoritet av kulturradikale og venstreorienterte, som tappert forsvarer 1960-tallet ubiologiske likhetsillusjon og kulturens store betydning.
Aarhus Universitet og Utvalgene Vedrørende Vitenskapelig Uredelighed tjener som særlig grove eksempler på systematisk forfølgelse av reelt rettsløse forskere, som kombinerer intelligens med demografianalyser og forsvarer evolusjonsbiologisk atferdsforskning.
Her ligger forklaringen på at mange moderne universiteter bærer et stort ansvar for å bringe dansk demokrati og velferd i fare på lang sikt. Deres uredelige undertrykkelse av relevant atferdsgenetisk forskning er den primære årsaken til, at fremtredende næringslivsledere, politikere, og fhv. sjefredaktører sekundert også opptrer på samfunnskadelig vis. Tilsammen forårsaker deres uredelige feilinformasjon, at våre barn kommer til å overta et Danmark (og Europa), som hastig er på vei mot et politisk-religiøst, etnisk inhomogent, multikulturelt samfunn, som i stigende grad preges av voldelige etniske konflikter. De må bære skylden for at en ikke-vestlig majoritet snart blir i stand til helt legalt, å endre grunnloven, avskaffe demokratiet og, kanskje, trekke sharia m.m. ned over hodet på kjønnskvotepratende feminister.
Deler av historien har det med å gjenta seg selv. Dr. Goebbels sa engang meget riktig, at nazister brukte demokratiet til å avskaffe demokratiet. Selv salige Muammar Gaddafi viste mer innsikt enn Stine Bosse, da han stilte det retoriske spørsmålet: »Hvorfor skulle vi bruke tanks og bomber for å innta Europa, når vi har våre kvinners barnevogner?«
Tør man håpe at politikere, næringslivsledere og prangende universitetsledere rekker å skaffe seg tilsvarende innsikt, før voldsommere etniske konflikter bryter ut i Danmark og resten av Europa? Jeg tviler etterhvert med Matthiessen og Mogensen på, at de rekker det.
Signalpolitikk er i hvert fall ikke lenger tilstrekkelig.
Den aktuelle innvandringsdebatten har sakte men sikkert begynt å bevege seg inn på tabubelagte områder, men det er fremdeles for sensitivt å saklig kunne debattere visse deler av innvandringens konsekvenser.
Det er tydelig at mennesker fremdeles kjenner seg tvungne å hevde det som foreksempel historikeren Dick Harrison gjør – at innvandring er noe som alltid har foregått og har vært til nytte for Europa. Selvsagt er det mye sant i en sånn uttalelse.
Men hvorfor ikke istedenfor granske dagens situasjon og ta opp nåtidens aktuelle problem? For eksempel følgene av en stor innvandring av individer som mangler utdanning og dessuten har en så lav IQ at de må gå på spesialskoler.
EUROPEISKE GHETTOER: Langt på vei de fleste boområder som får betegnelsen «ghettoer» i Europa, er befolket av mennesker av ikke-europeisk opprinnelse. Dette gjelder uansett hvor i Europa man befinner seg.
Et aksiom (En grunnsetning som aksepteres uten bevis fordi den er allment akseptert, red. anm.) innen økonomisk teori er ‘likhetsaksiomet’, som innebærer at man antar at ulike nasjoner har samme intelligensfordeling (samme middelverdi og standardavvikelser). Men spørsmålet er om dette aksiomet kun er en ønsketenkning eller om det har vitenskapelig støtte.
Svaret på spørsmålet har blitt gitt av to forskere i en viktig bok: IQ and the wealth of nations, av Richard Lynn og Tatu Vanhanen. (2002).
Den publiserte samlingen av nasjoners IQ ble sammenlignet med de respektive nasjoners velstand og deretter publisert på internett. I korthet viser sammenligningen viktige sammenhenger som ugyldiggjør likhetsaksiomets gyldighet.
OVERSIKT: Kartet ovenfor viser hvordan IQ er fordelt på de ulike kontinentene. På toppen finner vi asiatiske land som Sør-Korea og Japan, fulgt av Europa og Nord-Amerika. På bunnen finner vi land i Afrika og Midtøsten, samt enkelte nasjoner i Sør-Asia og Sør-Amerika.
Intelligensfordelingen (den standardiserte IQ-fordelingen, også kalt klokkekurven eller Gauss fordeling) har en middelverdi på 100 og en standardavvikelse på 15 IQ-enheter.
De resultatene som forskerne har publisert viser til betydelig forskjeller i den gjennomsnittlige intelligensen mellom ulike land:
Flere asiatiske land, som Japan og Kina, har en gjennomsnittlig IQ på 107.
Norge og flere europeiske land har en gjennomsnittlig IQ på rundt 100.
PÅ TOPP: Skoleelever fra østasiatiske land gjør det veldig bra på skoletester og vinner ofte priser i internasjonale konkurranser.
Mange afrikanske stater, foreksempel Somalia, Kongo, Tanzania, Uganda, Sudan, Angola og Rwanda her en gjennomsnittlig IQ på 70. Også flere land i araberverdenen, som Irak, har et gjennomsnittlig IQ-nivå betydelig under det norske.
Disse forholdene får betydelige konsekvenser for Norge; for det første for integrasjonen i den norske skolen, for det andre for arbeidsdeltakelsen.
Elever fra disse landene har skremmende lave utdanningsresultater og alarmerende høy arbeidsledighet. Allikevel marginaliseres problemene av både historikere og politikere.
En kognitiv utviklingshemmet bedømmes idag å ligge på et IQ-nivå på mellom 50 og 70 (ifølge ICD-10). En stor del de nevnte nasjonenes elever har således ifølge vestlige standarder en utviklingshemming som gjør at de må undervises i støtteklasser eller i spesialskoler. Blant norske elever så finner man to prosent innenfor dette intervallet, mens 50 prosent av innvandrerne fra lav-IQ-land befinner seg der.
Den praktiske konsekvensen av disse forholdene er at Norge behøver å utdanne et større antall spesialskolelærere og dessuten etablere et større antall nye særskoler.
SLITER: Innvandrere fra Afrika og arabiske land har ofte store problemer med å integrere seg i det moderne Europa. Barna klarer ofte heller ikke å tilpasse seg og ender ofte opp i det som betegnes som fattigdom. (Illustrasjonsbilde).
Dessuten må nye program og nye pedagogiske metoder utvikles for å motarbeide effektene av stimulifattige miljøer.
Disse og relaterte konsekvenser er på en anmerkningsverdig måte oversett i behandlingen av de elevene som krever både spesiell pedagogikk og spesialutdannede lærere. Om ingenting blir gjort så risikerer vi i fremtiden å få store mengder barn som ikke makter å følge skolenes krav, skulker – og allerede praktisert i større skala – lever av sosialbidrag og kriminalitet når døren til det ordinære arbeidsmarkedet er stengt.
KJENDIS: Miley Cyrus gikk ut på sin Twitter-konto og ba om nye emotikoner. (Foto: Twitter).
Et av hovedpunktene mot programvareindustrien var at alle emotikonene som ble tilbudt på de ulike plattformene var av hvite mennesker.
Når Apple i disse dager oppdaterer sine operativsystem OS X og IOS har man rettet opp i dette ved å inkludere hele 300 nye emotikoner.
Der man før bare kunne velge mellom hvite ansikter, så har man nå lagt til hele fem ulike hudtoner. Men det slutter ikke der. Også kjønnskampen har nådd den teknologiske verden og likekjønnede par og familier med to pappaer eller to mammaer har også blitt lagt til i utvalget.
En av grunnene til at Apple skal ha kommet ut med disse nå er at blant annet den kjente popstjernen Miley Cyrus har gått ut på sin Twitter-konto med over 19 millioner følgere, og klagd over at det ikke finnes emotikoner for sorte mennesker.
Kritikken nådde også de etablerte mediene og til slutt måtte altså Apple oppdatere emotikonene sine.
KRITIKK: Apple har fått kritikk for å ikke være mangfoldige med bruken av emotikoner. Nå kommer Apple ut med 300 nye emotikoner. (Skjermbilde: Techcurnch.com).
Får kritikk fra Afrika
Men det skal ikke være lett å tilfredsstille alle. Nå får Apple kjeft fra det afrika-baserte emotikonfirmaet Oju Africa. Lederen for selskapet, Alpesh Patel, gikk nylig ut og kritiserte Apple for sitt nye utvalg av hudfarger på de populære smileansiktene.
– Se på deres nye emotikoner – det handler bare om hudfarge. Mangfold handler ikke om hudfarge – det handler om å omfavne de ulike kulturene som finnes der ute som ikke har noen digital representasjon.
Firmaet hans har selv kommet ut med egne emotikoner med brun hudfarge.
FRA AFRIKA: Disse emotikonene har blitt laget av Oju Afrika, en afrikansk programvareutvikler. «Mangfold handler ikke om hudfarge», sier lederen, Alpesh Patel. (Foto: Oju Africa emoticons).
Alpesh fortsetter:
– Vi har hatt 16.000 nedlastinger og de fleste kommer fra USA. De som laster ned disse kommer fra allerede utviklede markeder og de har sett på hva vi har laget og sier ‘vent litt, dette er en veldig kul utvikling, men den kommer fra Afrika’. Du vet innovasjon er ikke noe som kun tilhører Vesten, så vi er veldig glade for hva som har skjedd, men vi har ennå en lang vei å gå.
Humor
Vi balanserer dette innblikket i den politisk korrekte verdenen med litt humor. Stand-up komikeren Dane Cook snakket nylig om bruken av emotikoner på mobiltelefoner idag. (Advarsel for voksen språkbruk):
Det er ikke lenge siden vi kunne lese om et forskningsskip med klimaforskere som skulle bevise at isen var iferd med å forsvinne fra Antarktika. Uheldigvis ble de sittende fast i isen. I to uker.
SATT FAST: Mang en avistegner moret seg over at klimaforskere som skulle bevise den globale oppvarmingens effekt i Antarktika, ble sittende fast i isen. (Foto: Townhall.com)
Nå er det det prestisjetunge universitetet Harvard University i Massachusetts som viser at utdannelse og praksis ikke alltid er det samme. Denne vinteren har nemlig studentene måttet holde seg hjemme flere dager på grunn av de enorme snømengdene som har kommet på østkysten. Gradestokken har også vist rekordlave tall.
Men allikevel så kom universitetet med en uttalelse denne uken om at de har bevilget over 800.000 dollar, over 5.6 millioner norske kroner, til prosjekter som fokuserer på klimaendringer.
– Harvard har kapasiteten og ansvaret å sette søkelys på utfordringene med klimaendringene, og vil gjøre det med mot og overbevisning, skriver universitetet på sine nettsider.
Bekymret for snødager
Men samtidig er altså universitetet bekymret for antall snødager (fridager pga været red. anm) så langt som har ført til at deres «studenter kan begynne å få problemer med å holde fokus på undervisning», uttaler lederen for førsteårsstudentene, Thomas A. Dingman. Han fortsetter:
– Med alle snødagene så vil det bli vanskeligere enn noen gang. Det vil være hjelpsomt å minne studentene på å utvikle litt fleksibilitet rundt møter og andre måter å få undervisning på.
STENGT: Harvard University har måttet ha såkalte «Snow days» flere ganger denne vinteren, hvor skolen er stengt. Dette går utover studentenes utdanning, ifølge ledere for skolen. Samtidig har skolen bevilget 800.000 dollar til ulike prosjekter i forbindelse med global oppvarming. (Foto: Flickr).
Kulderekorder
Snøstormene som har plaget hele østkysten og deler av Nord-Amerika de siste månedene er de kaldeste man har opplevd på mange tiår og man har opplevd kulderekorder flere steder.
– Denne kuldefronten som kommer nå er kaldere, kanskje ennå kaldere enn den vi så sist uke i Midtvesten og nordøst sist helg. Millioner av mennesker vil fryse fra Chicago til New York City, ettersom rekordlave temperaturer er på vei, forteller Brian Lada hos Accuweather.
KULDEREKORDER: Ifølge Accuweather.com så skal det ha blitt satt flere kulderekorder i USA denne vinteren, og nye isfronter er på vei fra Sibir og mot østkysten de kommende ukene. (Foto: Accuweather.com).
Men det er ikke bare Harvard som nå setter ytterlige søkelys på den globale oppvarmingen. Også TV-kanalen MSNBC sin nyhetsanker, Chris Hayes, skal midt i kulderekordene utenfor studioet sitt, ha kommet med følgende uttalelse:
– Den singulære mest viktige tingen vi opplever globalt er det faktum at vi varmer opp planeten til et nivå som aldri før har blitt opplevd, samtidig som vi prøver å ha en menneskelig sivilisasjon.
For kaldt for å protestere mot global oppvarming
Ved et annet prestisjeuniversitet i USA, Yale University i Conneticut, skal man ha måttet avlyse en demonstrasjon mot klimaendringene, da været var for kaldt.
Det var gruppen «Fossil Free Yale», som kom med uttalelsen sist helg når de måtte kansellere sin demonstrasjon kalt «Global oppgivelsesdag», en dag hvor miljøgrupper oppfordrer fimaer og institusjoner som Yale til å gi opp bruk av fossilt brensel som kull, naturgass og olje.
«International Federation of the Phonographic Industry» (IFPI), som er en global organisasjon som representerer platebransjen, har gjennomført en undersøkelse som viser hvor mye den yngre befokningen i Norge laster ned musikk fra nettet ulovlig og det virker til å være noe som har minsket markant de siste fem årene.
FORNØYD: Marte Thorsby fra IFPI. (Foto: IFPI).
I 2009 oppga 80 prosent av nordmenn under 30 år at de lastet ned musikk ulovlig fra nettet, men det er altså et tall som har minsket til kun 4 prosent i 2014. Marte Thorsby fra IFPI Norge sier følgende til Music Business Worldwide:
«Vi tilbyr nå tjenester som er både bedre og mer brukervennlige enn de ulovlige plattformene… På de siste fem årene har vi omtrent fjernet ulovlig fildeling innen musikkindustrien.
Vi har klart å re-introdusere en sunn økonomi i musikkindustrien. Vi må også heller ikke glemme at vi kun er i streamingens begynnerstadie, og at vi sannsynligvis vil se store endringer i de kommende årene.»
Men mens fallet i piratkopieringen er ønsket velkommen av industrien, så er det et faktum at unge menneskers flukt fra de ulovlige fildeler-nettverkene ikke har ført til at musikkselskapene har økt sin omsetning.
I 2009 så var omsetningen på 593 millioner kroner, ($75.94m), men i 2014 hadde man bare sett en moderat økning til 601 millioner kroner, ($77.1m). Det er bare en 1.5 prosent økning på fem år, ikke inkludert inflasjon. Legger man dette inn i beregningen så opplever man faktisk at omsetningen har gått ned.
KLARE TALL: En markant nedgang i ulovlig nedlasting av musikk på kun fem år. Allikevel har ikke inntektene til plateselskapene økt. (Foto: IFPI Norge/GramArt surveys).
I 2013 ble et nytt og tøffere lovverk når det gjelder fildeling innført, men ifølge nettstedet TorrentFreak, så har ikke en eneste fildeler blitt dømt i Norge siden den tid og ingen nettsteder har heller blitt blokkert.
Konstruksjonen av kjempeteleskopet skjer i to faser. Den første fasen kommer til å levere et velfungerende 39 meter langt teleskop med en rekke kraftfulle instrumenter, skriver ESO.
Man tror at at E-ELT vil muliggjøre en ny æra i astronomisk forskning, foreksempel karakterisering av såkalte eksoplaneter utenfor vårt solsystem med en masse lignende jorden sin. Man vil også kunne gjøre detaljerte studier av stjerner i nærliggende galakser, samt ultrafølsomme observasjoner av det fjernliggende universets struktur.
Den første fasen beregnes å stå ferdig under midten av 2020-tallet. I den andre fasen av konstruksjonen kommer E-ELT å oppnå sitt fulle potensiale. Denne fasen vil bli påbegynt så snart ytterligere finansiering finnes.
Her er en video som forteller litt om ESO sitt arbeide:
Norge bidrar ikke
Norge er et av få vesteuropeiske land som ennå ikke er endel av ESO-samarbeidet. Dette til tross for at Norge har en rekke fremstående astronomer i verdensklasse. Vårt naboland Sverige har derimot vært med siden begynnelsen i 1962 og vært med fra begynnelsen av E-ELT prosjektet når dette begynte i 2012. Sverige har også bidratt med astronomer som har vært involverte i utviklingen av instrumentene som benyttes i det nye prosjektet.
Det finnes imidlertid en nettside om ESO sine aktiviteter og mye informasjon om prosjektene på norsk.
ESO er Europas fremste mellomstatlige organisasjon innen astronomi og drives av følgende 15 medlemsland; Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
Det nyeste landet som har meldt seg inn i ESO, er Polen.
FØRSTE ITALIENSKE KVINNE I ROMMET: Samantha Cristoforetti er den første italienske kvinnen i det ytre rom. (Foto: NASA).
På søndag ble den italienske astronauten Samantha Cristoforetti sendt opp til romstasjonen ISS, der hun får selskap av sin russiske kollega, kosmonauten Elana Serova, som ble sendt opp i september.
Selv om det finnes rikelig med kvinnelige astronauter, så er det omtrent unikt at to kvinnelige astronauter befinner seg ombord på ISS samtidig i egenskap av å være endel av langtidsmannskapet. (Vestlige romfarere kalles astronauter og de fra tidligere Østblokken kalles kosmonauter, men det betyr det samme red. anm.)
Den eneste gangen det har hendt tidligere var i 2010 med astronautene Tracy Caldwell Dyson og Shannon Walker.
Men det er ikke grunnen til at de kvinnelige astronautene har fått ekstra oppmerksomhet den seneste tiden. Serova er nemlig den første russiske kvinnelige kosmonauten som har blitt sendt opp til ISS og Cristoforetti ble denne uken italias første kvinnelig astronaut.
HISTORISKE: Den første russiske kosmonauten på ISS (Den internasjonale romstasjonen) og den første kvinnelige italienske astronauten noensinne skal tilbringe fem og en halv måned sammen ute i rommet.
Cristoforetti er fra begynnelsen av en italiensk jagerpilot og kaptein i det italienske flyvåpenet, der hun blant annet fløy det italiensk-brasilianske kampflyet AM-X.
I 2009 ble hun valgt ut av den europeiske romfartsmyndigheten ESA som mulig fremtidig astronaut og påbegynte det samme året sin grunnutdannelse skriver ESA på sin hjemmeside.
Livslang drøm
For Elena Serova, som allerede befant seg ombord på ISS, så er det en livslang drøm som har gått i oppfyllelse.
Elena Serova er den første kvinnelige kosmonauten fra Russland ombord på ISS.
Hennes pappa var jagerpilot og hun har drømt om å reise ut i rommet siden hun var liten.
– Han pleide å ta meg med til flybasen der han jobbet og der kunne jeg føle atmosfæren fra militæret og fra flyvåpenet, fortalte hun i et intervju tidligere iår.
– Neste steg var den stjerneklare himmelen og den var noe som imponerte meg mye. Det kjentes som jeg druknet i nattehimmelen og stjernene kjentes så nære.
Begge kvinnene kommer nå til å befinne seg ombord ISS, sammen med de amerikanske astronautene Barry Wilmore og Terry Virts, samt de to russiske kosmonautene Alexander Samokutyaev og Anton Shkaplerov, frem til henholdsvis mars og mai neste år.
NASA astronaut Terry Virts, Roscosmos kommandør Anton Shkaplerov og ESA astronaut Samantha Cristoforetti med Soyuz-raketten som vil bringe dem opp til den internasjonale romstasjonen den 23 November, 2014.
Man kan se ytterligere videoer fra forberedelsene, intervjuer og informasjon om arbeidet på romstasjonen her.
ECOPOP: Mindre innvandring er bedre for miljøet mener organisasjonen ECOPOP fra Sveits.
Denne gangen har over 120.000 sveitsere skrevet på et opprop for å stoppe innvandringen til landet – for miljøets skyld. Gruppen som står bak oppropet, på fransk kalt Associaton ecologie et population, eller mer populært «Ecopop», benytter seg av en retorikk som man sjelden hører innen den venstreliberale grønne bevegelsen i Norge og Europa.
I sitt valgmanifest skriver gruppen at den tidligere folkeavstemningen for å stoppe masseinnvandringen til landet ikke er nok. Innvandringen til landet anses fremdeles å være alt for høy, noe som fører til befolkningsøkning og utnyttelse av følsomme ekosystemer og verdifulle naturområder.
PROFESSOR: Dieter Steiner er professor i Humanøkologi i Zurich.
Med seg har gruppen fått flere tunge navn som har vært vanskelige for de innvandringsliberale i landet å vifte vekk som ekstremister. En av dem er Dieter Steiner, professor i humanøkologi ved den Tekniske høyskolen i Zurich.
– Om vi fortsetter den pågående utviklingen som vi har hatt siden 2007, uten innskrenkninger, så kommer vi innen bare 10 år å ha ytterligere en million innbyggere i Sveits, ytterligere 400 kvadratkilometer bebygd flate og ytterligere en halv million biler på våre veier, advarer Steiner i organisasjonen kampanjemateriale.
– Matjord og vår grad av selvforsyning forsvinner og antallet sammenhengende åpne grønne arealer minsker. Vi er på vei mot et jordløst samfunn. Også våre neste generasjoner i Sveits behøver å kunne oppleve fysisk og psykisk velvære, fortsetter Steiner.
Ecopop-gruppen er derimot nøye med å påpeke at man ikke vil stoppe innvandringen av fremmedfiendtlige eller rasistiske grunner. Istedenfor viser man med fakta på hvordan den økende befolkningen i Sveits får negative konsekvenser for miljøet.
TENKER PÅ MILJØET: Landbruksingeniøren Andreas Thommen (t.v) og doktor i matematkk Benno Büeler (t.h) er to av de som står bak folkeinitiativet, her sammen med advokaten Cornelia Keller og gruppens nestleder Sabine Wirth. (Foto: Ecopop)
– Argumentet for å beskytte naturen og miljøet veier tungt. Hvert år kreves det 40.000 nye boliger og 50.000 nye biler, bare for å holde takt med innvandringen til Sveits alene. For hver innvandret person, behøves det også 410 kvadratmeter bebygd yte, skriver den sveitsiske politikeren Thomas Minder.
Retorikken står i skarp kontrast til den norske miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne her i Norge, som de siste årene har støttet en politikk med økt innvandring og økning i bebyggelsen i de mest grønne områdene rundt Oslo. Man støtter således en politikk som vil øke antallet innbyggere i Oslo drastisk, så lenge byen fremstår som «grønn», med flekker av parker og hager innimellom alle blokkene, skolene, eldrehjemmene og veiene som må bygges ut.
Blant annet kan man lese følgende på Miljøpartiet De Grønne sine nettsider:
Norge har som et av verdens rikeste land gode forutsetninger for å ta imot et større antall flyktninger enn i dag og at vi bør ta vår del av dette ansvaret. Vi vil myke opp den restriktive asyl- og flyktningpolitikken som den rødgrønne regjeringen har ført de siste åtte årene.
Man ønsker også å doble antall kvoteflyktninger som kommer til Norge til 2.000 personer per år. Dette betyr at Norge bare med disse nye innbyggerne alene må bygge en by på størrelse med Molde eller Lillehammer hvert tiende år. Hvor stort karbonavtrykket av dette vil bli, står ikke i Miljøpartiet De Grønne sitt program, men det tilsvarer mange tomflasker og flyreiser som man i dag har fokus på.
ETT NYTT MOLDE HVERT 10 ÅR: Miljøpartiet De Grønne ønsker en innvandringsrate som tilsvarer en by som Molde hvert tiende år. Hvor grønt og miljøvennlig det er for det norske miljøet kan kun partiet svare for. (Foto: Molde by)
Hvis folkeavstemningen går igjennom kommer den å innebære at Sveits setter et tak på sin årlige innvandringsrelaterte befolkningsøkning på 0.2 prosent. I den kvoten skal all form av innvandring finnes sted og gruppen vil i så tilfelle at innvandring av høyutdannede og kvalifisert arbeidskraft fra Vest-Europa skal ha førsterett. I praksis kommer det å innebære en totalstopp for all fortsatt velferdsinnvandring fra den tredje verden.
Men gruppen går ennå et steg lenger. De vil dessuten at den sveitsiske staten avsetter penger til et fond som skal benyttes for å minske befolkningsøkningen også i andre land. Avhengig av hvordan loven senere vil tolkes kan det innebære at den sveitsiske regjeringen kommer til å arbeide for en forminskelse av innvandringen til EU og Norge.
Folkeavstemningen vil bli avholdt den 30. novemeber og hvis lovforslaget stemmes igjennom så ventes det kraftig forverrede relasjoner mellom Sveits og EU som ikke ønsker at selvstendige stater skal ha egne valg når det gjelder innvandring.
På Twitter har mange fortvilte New York-beboere lagt ut bilder på forsøplingen som venstreaktivistene etterlot seg og mange anklager deltakerne for å være hyklere.
– Deres kjærlighet til jorden er så virkelig at de ikke engang kunne bruke en søpleboks, skriver en innsender på Twitter.
IKKE IMPONERT: En Twitterbruker lurer på hvorfor folk som elsker miljøet ikke klarer å bruke søplebøtter.
David Kreutzer ved den konservative tenketanken Heritage Foundation postet også et bilde av en søplehaug og kommenterte:
– Dette her føles ikke spesielt grønt
IKKE IMPONERT 2: En annen Twitterbruker synes ikke at denne søplehaugen som miljøvernaktivistene etterlot seg er spesielt miljøvennlig.
– Hykleriet varierer fra person til person. De som hykler mest er de som selv reiser i privatfly, forklarere Kreutzer i New York Post.
Han sikter da sannsynligvis på flertallet av kjendiser, som Leonardo DiCaprio og Mark Ruffalo, som begge deltok i den kritiserte klimamarsjen.
KJENTE FJES: Mange kjente fjes dukket opp under marsjen. Her kan vi se Leonardo DiCaprio. Også Mark Ruffalo og Sting var å se i folkemassen. Men hvor miljøvennlig er egentlig Leonardo DiCaprio? Han skal ifølge kilder ha ankommet miljømarsjen i eget privatfly.
I ettertid har det fremkommet at frivillige aktivister i virkeligheten har fått betalt for å delta i marsjen.
Kritikk fra flere hold
Også nettstedet Townhall.com har tatt for seg kritikkverdige forhold rundt miljømøtet. Blant regnet noen ut at de som holdt tale under toppmøtet hadde flydd over 1, 036, 537 miles, eller 1.668.144 kilometer for å være tilstede fysisk. Dette er jo toppen av hykleri ettersom miljøvernforkjempere spesielt mener at flytrafikk er «den mest alvorlige miljøforbrytelse«.
Filmskaper og journalist Phelim McAleer påpekte dette hykleriet under FN sine klimakonferanse i 2009:
Høyre vs venstre
Mediene og venstreorienterte politikere gir gjerne seg selv stjerne i boka for sitt arbeide for miljøvern og klima. Men ovenstående eksempler er ikke de eneste som beviser at det er langt mellom å liv og lære for venstresiden.
Her er noen bilder og videoer som viser sannheten.
Først ut er «Restoring Honor Rally«, som er en samling av konservative, kristne amerikanere som ønsker mindre statlig innblanding og mer selvstendighet for innbyggerne i republikken. Over 500 000 mennesker deltok på Lincoln Memorial i Washington D.C. i 28 august, 2010.
En til fra den mediekritiserte Tea Party-bevegelsen etter et større møte:
Nå skal vi se noen videoer fra venstreorienterte organisasjoner, samt innvielsestalen til president Barrack Obama i 2009.
Her er en video som viser «One Nation Rally«, en samling av venstreorienterte organisasjoner, som ble holdt 2. oktober 2010:
Så en video etter innvielsestalen til president Barrack Obama i 2009:
For første gang har et forskerlag kunnet rekonstruere solaktiviteten ved slutten av den siste istiden, for ca 20 000 – 10 000 år siden, gjennom å analysere sporstoff i iskjerner på Grønland og dryppsteinsformer fra Kina. Under denne istiden var Norden dekket av en stor innlandsis som strakk seg ned til nordre Tyskland og havnivået var mer enn 100 meter lavere enn idag på grunn av at vannet lå på land som isbreer.
NATURE GEOSCIENCE.
Den nye studien, som har blitt publisert i Nature Geoscience, viser at solens variasjon påvirker klimaet på samme måte uansett om kliamet er ekstremt, som under istiden, eller som idag.
– Studien viser en uventet sammenheng mellom solaktivitet og klimaforandringer. Den viser både at forandringer i solaktiviteten ikke er noe nytt og at solaktiviteten påvirker klimaet, fremfor alt regionalt. Forståelsen for prosessene gjør at vi kan skape bedre prognoser for våre klimaet i våre land, sier Raimund Muscheler, dosent i kvartærgeologi ved univeristetet i Lund og medforfatter til studien i en pressemelding.
Solens påvirking på klimaet har blitt debattert livlig de siste årene, fremforalt med tanke på de siste 15 årenes påståtte oppvarming. Det er imidlertid fremdeles stor uklarhet hvordan solen påvirker klimaet, men studien peker på at det ikke er den direkte solenergien som er den viktigste faktoren, men istedenfor indirekte effekter på sirkulasjonen i atmosfæren.
– Lavere solaktivitet kan føre til kaldere vintre i Norden og Nord-Europa. Det handler om at solens UV-stråling påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen. Interessant nok viser de samme prosessene at det blir varmere vintre på Grønland med økt snøfall og økt stormaktivitet. Studien viser også at solens ulike prosesser behøver å inkluderes i klimamodeller for å bedre kunne forutse fremtidige globale og fremfor alt regionale klimaforandringer, sier Muscheler.
For første gang i USA’s historie er hvite elever i minoritet i landets skoler, skriver AP. Den fremste årsaken til dette er den store illegale innvandringen av latinamerikanere og deres høye fødselstall.
Hvite amerikanske elever er fremdeles den største gruppen med 49.8 prosent av elevene. Omtrent 25 prosent av elevene er latinamerikanske, 15 prosent afroamerikanske og fem prosent er asiatiske, eller fra stillehavsøyene. Et mindretall av elevene er indianere eller fra blandet bakgrunn.
Mangfoldet koster
Det økende mangfoldet medfører imidlertid økte kostnader for de amerikanske skattebetalerne. Skolene må ansette flere engelsklærere og simultantolker for å kunne kommunisere med foreldrene. Dessuten må maten som tilbys i skolekantinen kulturtilpasses for elevenes smak.
Den store innvandringen har også medført et stort behov av sommerskoler, ettersom utsatte elever ikke klarer å fullføre undervisningen i lesing og matematikk under det normale skoleåret.
Andre utgifter som sikkerhetsvakter og skolepoliti, samt kostbart utstyr som metalldetektorer, overvåkingskameraer og et stor antall låser til alle klasserom og lærerværelser gjør at skolene har store utgifter utenom det som relateres til skoleplanen.
METALLDETEKTOR: De fleste skolene hvor etniske minoriteter utgjør majoriteten av elevmassen, opplever mye uro og vold. Metalldetektorer, overvåkingskameraer og bevæpnet skolepoliti er innført for å løse problemene.
Etnisk mangfold gir økt segregasjon
Til tross for det økte etniske mangfoldet blant elevene har skolene blitt mer segregerte, som kommer som følge av økt frivillig bosettingssegregering i samfunnet.
Forskjellene mellom gruppene er tydelige allerede i tidlig alder. Afroamerikanske, latinamerikanske og indianske elever presterer intellektuelt dårligere allerede i barnehagen, sammenlignet med hvite og asiatiske barn og må disiplineres hardere.
Senere presterer elever fra de utsatte gruppene dårligere på standariserte tester og færre påbegynner avanserte kurs. I de skolene med høyt antall etniske grupper eksisterer det tilbakekommende konflikter mellom de ulike etniske gruppene som ofte krever innsats fra politiet.
Hvite i mindretall i flere kategorier
United States Census Bureau (SSB i USA) skrev i en prognose ifjor at hvite mennesker under 18 år vil være i minoritet i USA allerede innen 2018. Nyfødte hvite barn har allerede vært i minoritet siden 2011. Ifølge Bloomberg så utgjorde hvite mennesker 80% av befolkningen i USA i 1980, men har falt til 69% i 2011. Iløpet av 2043, om under 30 år, så vil hvite mennesker utgjøre under 50% av befolkningen.
Lignende utvikling i Norge
Norge har på samme måte som USA opplevd en enorm innvandring det siste halve århunderet. SSB sine prognoser for hovedstaden Oslo er at det vil være et flertall ikke-etniske nordmenn i tigerstaden iløpet av 2030-tallet. Tre bydeler, Søndre Nordstrand, Stovner og Alna er allerede majoritet-minoritet. Men også resten av Norge ser en sterk innvandringsvekst. Fjorten kommuner i Norge har allerede over 10% innvandrere.
Det er i skolene man ser utviklingen først, og over 54 av barneskolene i Oslo har en majoritet av fremmedkulturelle barn. Ved skoler som Tøyen, Rommen og Mortensrud finnes det omtrent ikke norske elever.
I slutten av 2012 undersøkte tyske forskere for første gang koblingen mellom ærlighet og det mannlige kjønnshormonet testosteron. I studien inngikk 91 friske menn i 25-årsalderen som ble delt opp i to grupper. Den ene fikk påsatt et plaster med 50 milligram testosteron og den andre fikk et plaster med placebo. (Ingen effekt).
Etter behandlingen fikk mennene gjennomgå tester der de ble stilt ovenfor muligheten for personlig gevinst gjennom å lyve, med kunnskap om at det ikke fantes noen risiko for å bli tatt. Forskerne hadde delt inn fordelene i en skala fra en til fem, der løgner på nivå fem ga størst personlig gevinst.
Testresultatene viste en signifikant forskjell mellom mennene som hadde fått testosteron og mennene som ikke hadde fått det. Når muligheten til personlig gevinst var på sitt største valgte neste dobbelt så mange menn (62 prosent) i Placebo-gruppen å lyve, sammenlignet med mennene i gruppen som hadde fått testosteron (34 prosent).
– Testosteron har alltid blitt påstått at fører til bekreftelsesbehov, risikotaking og aggressivitet, sier Bernd Weber, neuroklinisk forsker ved universitetet i Bonn, som konstaterer at hans forskerteam har lykkes med å vise at testosteron også har andre egenskaper.
Overrasker forskerne
IKKE BARE KROPPSLIG: Testosteron gjør også en mann mer ærlig.
At oppførselen kunne endres så mye bare av en dose testosteron overrasker forskerne.
– Disse resultatene er veldig interessante og peker på at testosteronets effekter ikke er begrenset til reproduktive og aggressive aspekter av menneskets oppførsel, sier Daryl O’Connor, professor ved universtietet i Leeds.
Samtidig øker behandlingene med testosteron som legemiddel, fremfor alt i USA. Middelaldrende menn med synkende testosteronnivåer etterspør legemiddelet TRT, som nå omsetter for to milliarder dollar per år.
Om man får tro David Thomas, analytiker hos den britiske avisen Telegraph sin amerikanske utgave, så er det imidlertid de mer klassiske effektene av testosteron som er mest etterspurt.
«TRT gir sine brukere en følelse av å ha mer energi, være mer levende, bli mer aggressive og føle seg mer sexy», skriver Thomas på sin blogg.
Det var i slutten av juni som AP (Associated Press) informerte om at man skulle begynne å benytte seg av den nye teknikken, rapporterer Poynter.
Siden begynnelsen av juli har flere robotskrevne telegram, i all hovedsak økonominyheter, blitt publisert fra nyhetsbyrået. De signeres med: «This story was generated automatically by Automated Insights».
AP uttaler at de regner med at det vil dreie seg om tusenvis av artikler i løpet av et år.
Tjenesten vil i særdeleshet bli brukt av finansaviser og sportsaviser for statistikk og resultater.
Men også store nyhetsmedier som Los Angeles Times benytter seg allerede av automatiserte tjenester, hvor datamaskiner skriver ut «siste nytt»-nyheter i det de kommer inn til redaksjonen om jordskjelv eller drap.
Teknikken har også blitt så avansert at den jevne leser ikke klarer å skilne mellom en artikkel skrevet av en journalist eller en som er automatisert.
Det var i et område hvor den religiøse bevegelsen Smiths Venner skal sette opp en megabygning i Stokke i Vestfold, at man foretok arkeologiske utgravninger. Det var allment kjent blant arkeologer at området inneholdt levninger etter steinaldersamfunn, men det som møtte utgraverne overgikk deres villeste fantasier.
STOKKE I VESTFOLD: Et historisk skattkammer er funnet i et område forskere mener var strandkanten for 8000 år siden.
Området som er utgravd skal ha vært akkurat der sjøen rakk opp under steinaldertiden og forskerne hadde allerede en mistanke om at det kunne ligge en steinalderboplass der.
Etter at de hadde gravd opp noen prøveruter, kom de over kullholdige masser. Det var etter at disse var sendt til hurtigdatering for å se hva man hadde funnet, at man skjønte man hadde kommet over et arkeologisk skattekammer. Beinrester, skjeletter, hodeskaller og annet som er datert til år 5900 før Kristus, altså nesten 8000 år gammelt lå i gropa.
I en av hodeskallene skal man ha funnet en leiraktig grå masse. Det er stor sannsynlighet for at dette kan være hjernemasse og kan isåfall fortelle forskere hvordan det var å være steinaldermenneske i Norge.
Vi kaller området «Brunstad lokalitet 25», forteller utgravningsleder Gaute Reitan til NRK.no.
«Vi har Norges eldste ubrente bein. Og beinmateriale og annet organisk materiale er slik som gjør at man kan komme veldig tett på steinaldermenneset. Kanskje det til og med er et steinaldermenneske som vi ser restene av her».
Nå skal de ti arkeologene som har jobbet i over to måneder på dette konkrete området fortsette å grave i området rundt for å se om de finner andre levninger.
Den flyvende farkosten LDSD (Low-Density Supersonic Decelerators) gjorde sin første flyvning raskere enn lyden for å teste flere systemer som må fungere, før den nye farkosten slippes ivei på sin første eventuelle reise til Mars, skriver NASA på sin hjemmeside.
Tidligere har farkostens oppskytning blitt fremflyttet et utall ganger på grunn av dårlige værforhold ved startplattformen på Hawaii. Den tallerkenlignende farkosten steg først med ballong fra øyen Kauai, for så ved en viss høyde tenne sine raketter og ta seg ennå lenger ut i atmosfæren.
Etter å ha nådd de ytre områdene av jordens atmosfære vendte farkosten tilbake til jorden igjen, og da hadde den ifølge NASA opplevd lignende forhold som den vil møte på Mars.
Videoen under viser hvordan prosjektet gjennomføres.
Nyström uttaler seg i anledningen av en ny amerikansk studie som viser at antioksidanten reveratrol, som forekommer rikelig i rødvin, ikke har noen positive helseeffekter. Men det er ingen nyheter, mener Nyström.
– Det er en myte at resveratrol skulle være nyttig. Vi som forsker mer objektivt om alkoholinntak og hjerte- og karsykdommer har for lenge siden kommet frem til at det er alkoholen som er nyttig, sier han til telegrambyrået TT.
Ikke heller myten om at mettet fett er farlig stemmer ifølge Nyström, som sier at forskningen har vist at det er bra å spise fet mat.
