LESERINNLEGG: Kan bli bråk i FrP med ny innvandreravtale – kvart milliard afrikanere ønskes til Europa

Av Christen Krogvig – samfunnsdebattør

Norge slutter seg til internasjonale erklæringer og avtaler som er av enorm betydning for Norges fremtid, uten at det norske folk blir spurt. Ei heller behandles mange slike avtaler i Stortinget. Det er regjeringen som fatter beslutningene, på såkalte regjeringskonferanser.

I disse dager skal regjeringen behandle spørsmålet om Norge skal slutte seg til en FN-erklæring som heter «UN Global Compact for Migration». I omtalen av forslaget i Resett heter det:

«FN anslår et antall på 244 millioner mennesker som må «relokaliseres» – med andre ord: migrere fra hovedsakelig Afrika til andre, mer utviklede land som «trenger folk». Dette inkluderer 20 millioner flyktninger.

Avtalen fremmer i alt 23 mål og forpliktelser for hvordan verdenssamfunnet i regi av FN skal administrere migrasjonen. Her finner vi blant annet:

5) Sørge for tilgjengelige og fleksible veier for regulær migrasjon

7) Adressere og redusere sårbarheten for migrantene

11) Integrere, sikre og koordinere grensekontroll

15) Sikre grunnleggende tjenester for migranter

17) Utrydde alle former for diskriminering og promotere en faktabasert offentlig diskurs for å forme oppfatninger rundt migrasjon.

Avtalen skal altså åpne for massiv lovlig migrasjon, gjøre migrasjonen tryggere slik at flere velger å migrere, lage felles regler for grensekontroll for å forhindre at enkeltland «slipper unna», gi mimigrantene rett til helsetjenester og sosiale stønader – og samtidig angripe enhver som protesterer.

Hele dokumentet fokuserer på mimigrantenes rettigheter og enhver motforestilling fra den opprinnelige befolkning løses ved omskolering og «faktabasert diskurs» som skal rydde vekk fordommer, xenofobi etc.

Kun tre land har foreløpig meldt seg ut av prosessen: Ungarn, USA og Australia.»

I følge en ansatt i utenriksdepartementet har regjeringen deltatt i behandlingen av denne erklæringen. Regjeringen ser i følge min kilde positivt på erklæringen, blant annet fordi den inneholder visse positive elementer. Så vidt jeg kan se dreier det seg om punkt 15 der det slås fast at nasjonalstatene beholder sin rett til selv å bestemme sin egen innvandringspolitikk: «National sovereignty: The Global Compact reaffirms the sovereign right of States to determine their national migration policy and their prerogative to govern migration within their jurisdiction, in conformity with international law

Norge skal selv bestemme sin innvandringspolitikk. Men det skal skje i samsvar med internasjonal lov. Norsk innvandringspolitikk skal med andre ord ikke utelukkende styres av norsk lov.

Vi FrP stemme mot?

Når det gjelder regjeringspartiene Høyre og Venstre har jeg ikke noe håp om at de skal stemme ned avtalen. Men hva med FrP? FrP har gått til valg på å bremse innvandringen. Å stemme for en erklæring som går ut på at millioner afrikanere skal ta seg til andre kontinenter, hovedsaklig Europa, vil være et klart bevis på at FrPs valgløfter om «streng innvandringspolitikk» ikke er noe annet enn rent skuebrød for velgerne. Dobbeltkommunikasjon kalles det når politikere sier en ting for å få stemmer for så å gjøre det stikk motsatte.

Og justisdepartementet, som ledes av Tor Mikkel Wara, har deltatt i behandlingen av saken internt i regjeringen.

Det skal ikke være noe som tyder på at FrP vil stemme mot avtalen i regjeringskonferansen der den skal behandles. Justisdepartementets kommunikasjonsmedarbeider avslo å kommentere justisministerens syn på saken og henviste i stedet til utenriksdepartementet. Avstemningene i regjeringskonferanser er hemmelige, men avstemningene er nesten alltid enstemmige. Når et parti stemmer mot kalles det å ta dissens.

Carl I. Hagen er motstander

Men FrPs «syvende far i huset», Carl I Hagen, synes å innse at et slikt dobbeltspill er livsfarlig for både Norge og FrP. Hagen har derfor oppfordret Sylvi Listhaug til å kjempe for at FrPs medlemmer i regjeringen snur i dette spørsmålet, og stemmer i mot denne planen. Hagen har også tidligere sett seg nødt til å refse FrPs nåværende ledelse for å ha unnlatt å følge opp FrPs løfter om en strengere innvandringspolitikk. Tiden vil vise om Hagen, som en gang ble omtalt som «partieier» i FrP, fremdeles har innflytelse i partiet han bygget opp fra grunnen.

Lyver VG bevisst om «gassangrepet i Douma»?

Av Christen Krogvig – samfunnsdebattør

Det påstått gassangrepet i Douma 7. april 2018 er viktig. Dels fordi det ble brukt som begrunnelse (påskudd) for et amerikansk-fransk-britisk angrep mot Syria. Og dels fordi dette angrepet fant sted i et område der syriske myndigheter overtok kontrollen like etter angrepet. Når opprørerne har kontrollen på slike åsteder foretar ikke kontrollorganet OPCW FFM (The Fact-Finding Mission of the Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons ) så vidt jeg har forstått åstedsgranskninger. Men i Douma var det endelig regjeringen som hadde kontrollen over åstedet. OPCW FFM ble derfor invitert inn til åstedsgranskning og det var derfor mulig å få foretatt en seriøs granskning av det påståtte angrepet.

Etter at Douma ble frigjort kunne innbyggerne fortelle om hva som egentlig skjedde 7. april. Og mange av de som deltok i videoene som skulle bevise at Assad hadde gasset innbyggerne i Douma har i ettertid vitnet om at det hele var satt i scene. Et skuespill for å rettferdiggjøre et angrep på Syria. (I følge denne videoen skal terroristene også ha forgiftet kristne barn som da hadde tatt til fange for å kunne vise frem lik av drepte barn.)

OPCW FFM gjorde imidlertid en rekke grundige undersøkelser. De skal også ha gravd opp lik for å finne ut om disse hadde blitt eksponert for giftgass.

I OPCWs pressemelding om granskningen av dette angrepet heter det: «The results show that no organophosphorous nerve agents or their degradation products were detected in the environmental samples or in the plasma samples taken from alleged casualties. Along with explosive residues, various chlorinated organic chemicals were found in samples from two sites, for which there is full chain of custody. Work by the team to establish the significance of these results is on-going. The FFM team will continue its work to draw final conclusions.»

Det OPCW FFM her skriver er at det ikke er funnet noen spor av nervegass i Douma. Men det er funnet klorforbindelser. Klorforbindelser oppstår i alle husbranner ettersom alle moderne hus inneholder bygningsmaterialer som inneholder klor. (Bla. PVC-rør). Pressemeldingen ble publisert 6. juli, 3 mnd. etter det påståtte gassangrepet. Der heter det at det at OPCW FFM vil fortsette å granske betydningen av klorforbindelsene. (I et større dokument som fra OPCW datert 24. august heter det at OPCW arbeider videre med hendelsen med påstått bruk av kjemiske våpen i Douma, og at OPCW akter å publisere en endelig rapport.)

Det vi vet er med andre ord: 1. Det er ikke funnet noen spor av nervegass i Douma. 2. Mange av de som deltok i videoene som skulle tjene som bevis for det påståtte gassangrepet hevder at det hele var skuespill. 3. Det er funnet klorforbindelser i Douma, og OPCW FFM har så langt, vel 5 måneder etter hendelsen, ikke hevdet at disse klorforbindelsene skiller seg fra klorforbindelsene som oppstår i alle husbranner. 4. Når vi vet at det ble arrangert et «gass-skuespill» i Douma 7. april vil det være et merkelig sammenfall om det tilfeldigvis også ble brukt kjemiske komponenter på det samme stedet på den samme datoen.

VG hevder noe annet

I et oppslag i VG 11. september skriver imidlertid journalist Amund Bakke Foss:

«VG intervjuet Beiraqdar den gangen, da slaget om Øst-Ghouta pågikk som verst. Det slaget tapte Jaish al-Islam, etter at det syriske regimet og deres allierte etter all sannsynlighet brukte kjemiske våpen i Douma, den største byen i Øst-Ghouta. Gassangrepet utløste massive internasjonale reaksjoner, og USA, Frankrike og Storbritannia angrep det syriske regimet som straff, men kun for en natt.»

«Nå forklarer Jaish al Islam også mer i detalj om hva som skjedde da de forlot Ghouta. De overga seg nemlig dagen etter gassangrepet mot deres kjerneområde, som drepte minst 40 mennesker.»

«Angrepet har vært omstridt. Assad-regimet og Russland hevder det er oppspinn, men «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen» (OPCW) bekrefter funn av klorgass i Douma, brukt den dagen. Den FN-opprettede granskingskommisjonen for Syria, konkluderte også med det samme. FN sier også at enkelte av symptomene peker dessuten på at det også ble brukt en annen gass, mest sannsynlig nervegass.»

Det VG skriver står i så skarp kontrast til det som står i pressemeldingen fra OPCW om angrepet i Douma at det hele fremstår ikke bare som manipulativ journalistikk, men som blank løgn.

Jeg har for øvrig også tidligere i en blogg reist spørsmålet om VG lyver bevisst om gassangrep i Syria? Det dreide seg om det store (og relle) angrepet i Gouta i 2013.

Amund Bakke Foss farer med usannheter. Og det må han være klar over.

(Både VG og journalist Amund Bakke Foss er invitert til å komme med samtidig tilsvar. Henvendelsen med tilbud om tilsvar ble ikke besvart..)

BRUKT I PROPAGANDA. Det har blitt avslørt i ettertid at barna brukt i propagandavideoer mot Syria ikke var utsatt for gassangrep.

LESERINNLEGG: Kampen mellom det gode og onde er i gang – og de gode vinner!

Av Ivar Systad, samfunnsdebattør

President Donald Trump er ca. 1 1/2 år inne i sin første periode som president i USA og har allerede et ukjent antall mordforsøk mot seg som har blitt avverget. Hatet og personangrepene mot ham fra media er uten sidestykke i historien.

Vi husker for et par år siden at kristenfolket gikk ut og mente at en bølge av sannhet snart ville skylle over verden. Denne bølgen er i gang, og ble utløst av Brexit og valget av Trump som president. I virkeligheten er dette en kamp mellom det gode og det onde, og ikke som mange tror en politisk kamp mellom høyre- og venstresiden verden over.

I USA opplever de at millioner av mennesker som før stemte på demokratene nå har forlatt partiet og støtter president Trump  – men ikke nødvendigvis republikanerne – da mange av disse er like korrupte som i det demokratiske partiet.

Etter Hillary Clintons inntreden som presidentkandidat for demokratene har partiet blitt dratt så langt til venstre at det uten tvil kan sies å ha blitt et redskap for den universale kommunismen. I regi av marxistene, globalistene og noen av de rikeste og mektigste i verden kan vi se at en tidlig utgave av tredje verdenskrig er i gang.

HILLARY VS TRUMP: Hillarys tap i den amerikanske valgkampen avverget mulig en tredje verdenskrig og nye globale kriser. (Tegning: Ben Garrison).

Denne foregår hovedsakelig og nå i første omgang i presse, media og internett, men kan fort gå over i fysiske hendelser. Og deres felles fiende er president Donald Trump og hans administrasjon.

Vi som følger med i dette daglig via media ser signaler som tyder på at det er brutt ut panikk blant mennesker og organisasjoner som kan gå under begrepet «globalister». Dette fordi disse er for åpne grenser, samt invasjon fra andre kulturer og religioner, for å utslette Vesten og vår kristne kulturarv.

Dette vil føre til at befolkningene i den vestlige verden vil våkne opp og se hva som foregår. Vi ser at stadig flere EU-land vil ut av denne marxist-styrte organisasjonen.

Også i FN ser vi at det er marxistene som har flertallet av medlemslandene bak seg, og styrer etter globalistenes agenda. Jeg tør å påstå at en person som regnes som historiens anti-krist, nemlig Adolf Hitler, ville vært stolt av det som globalistene har klart å gjennomføre så langt.

Måtte de aldri klare å vinne denne kampen.

LESERINNLEGG: Marxistenes grep på det offentlige såvel som det private

Av Ivar Systad, Samfunnsdebattør

Jeg tror neppe jeg overvurderer marxistenes grep på det norske samfunnet, ved å påstå at de fortsatt styrer alle nøkkelposisjoner i Norge, slik de har gjort i de siste godt og vel 30 år.

Dette har jeg underbygget i flere av mine artikler, og det er grunn til en repetisjon  før ferien.

De begynte med universitetene og undervisningssektoren,  deretter tok de over styringen av offentlig sektor, presse og media.

I dag er forskjellen i innholdet i Klassekampen og Aftenposten som resten av gammelmedia svært liten – Ivar Systad, samfunnsdebattør

Vi som er 60+ husker politisk styrte aviser, dette var tryggheten til det norske folk, at de til enhver tid visste hva de forskjellige partiene mente om alle saker som angikk samfunnet. Spesielt de som ikke var så veldig opptatt av politikk, kunne lese seg opp i en eller flere av partiavisene ved behov.

Med andre ord slik et demokratisk samfunn er ment til å fungere for landets befolkning.

Dette er dessverre historie, og i dag er forskjellen i innholdet i Klassekampen og Aftenposten som resten av gammelmedia svært liten, dette tør jeg påstå er fordi alle redaktørene er marxister eller sosialister, selv om de prøver å fremstille seg som nøytrale. På Journalisthøyskolen utdannes kun denne typen, konservative søkere får ikke innpass her.

Slik har de gått frem i hele det norske samfunnet, og tatt over styringen med det meste, også i privat sektor har dette dessverre skjedd. Noen ganger fordi de arvet foreldrenes firmaer og bedrifter, men i de feste tilfeller er det deres universitets eller høyskole utdanning, som er den avgjørende faktor for toppleder stillinger både i det offentlige, og i det privat næringsliv.

Noen husker gjerne at dagens Geelmuyden  & Kiese Kommunikasjonshus, som er Skandinavias største selskap innen sitt fag, ble stiftet av Hans Geelmuyden, som var medlem i Sosialistisk Folkeparti eller dagens SV.

Sagt med litt andre ord, er det dette selskapets ansatte som velger både offentlige, og private toppledere i Norge og resten av Skandinavia i dag.

Dette fordi velutdannede marxister og sosialister så mulighetene som lå her, til å få kontrollen med fremtidens ansettelser av toppledere i Norge.

Hvordan tror dere dette har påvirket den politiske utviklingen i samfunnet, og fortsatt gjør ?

Høyrefolk den gangen var så totalt naive og godtroende til denne utviklingen som skjedde, at de ikke evnet å se betenkeligheter i det hele tatt, og gjør det vel neppe i dag heller.

Det er dette vi på den konservative borgerlige siden, i dag lider under.

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 11 – Den totalitære ideologien islam!

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

DEN TOTALITÆRE IDEOLOGIEN ISLAM!

Erklære islam som først og fremst en totalitær ideologi.

Dermed kan vi frata moskeene offentlig støtte på over hundre millioner kroner i året. Og vi kan stenge moskeene med grunnlag i den sterke diskrimineringen av kvinner som er i alle de over 150 moskeene i Norge.

Tilsvarende må offentlig støtte stoppes til andre muslimske organisasjoner som blant annet muslimske ungdomsorganisasjoner og til organisasjoner som motarbeider utsendelse av muslimer.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 10 – Statsborgerskap ikke på billigsalg!

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

STATSBORGERSKAP IKKE PÅ BILLIGSALG!

Ikke gi statsborgerskap til noen uten at de har blitt assimilert inn i det norske samfunn, og i minst ti år har vist denne tilknytningen.

Ta statsborgerskapet fra dem som reiser ut for å drive terror, og eller som sender døtrene til opprinnelseslandet for å bli kjønnslemlestet.

Asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge og som deretter reiser til hjemlandet på ferie, og eller sender sine barn på ferie og/eller koranskole til hjemlandet, skal ikke lenger ha opphold i Norge.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 9 – Ut av Schengen og skjerp grensekontrollen

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

UT AV SCHENGEN, OG UTVIDET OG SKJERPET GRENSEKONTROLL

Norge må meldes ut av Schengen-avtalen.

Dette ikke minst fordi Sverige og andre Schengen-land blir mer og mer ødelagt, og vi risikerer en stor strøm av muslimer og andre som flykter fra disse landene.

Vi må sørge for at ingen kommer til Norge som ikke har lovlig grunn til å komme til landet vårt.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 8 – Begrens de sosiale tilskuddene

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

BEGRENS DE SOSIALE TILSKUDDENE

Begrense sosiale tilskudd som kontantstøtte, barnetrygd, engangsstønad ved barnefødsler. Det samme for for dem som har kommet som asylsøkere, flyktninger og lignende, samt deres etterkommere, og de som ikke er fullt ut integrert i det norske samfunn.

Stoppe alle særordninger hvor asylsøkere, flyktninger og andre får mer enn norske statsborgere.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 7 – Ytringsfrihet

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

YTRINGSFRIHETEN ER LIVSVIKTIG FOR OSS

Det må innføres en ytringsfrihetslov i Norge – som en avledning av Grunnlovens §100 ytringsfrihet – hvor blant annet sosiale medier pålegges å ikke sensurere mer enn det som følger av norsk lov ellers. I denne sammenheng må Straffelovens §185 hatefulle ytringer, slettes; slik at det igjen blir tillatt å si hva man vil om religion, livssyn, etnisk opphav, hudfarge, seksuell legning etc. Straffelovens §186 diskriminering, må tilpasses slettingen av §185.

NRK må nedlegges, ut fra deres massive tildekningen av sannheten om asylsøkere, flyktninger og andre. Det er ikke akseptabelt at borgerne årlig skal betale mellom fem og seks milliarder i støtte til en institusjon med 3.500 ansatte som ødelegger landet vårt.

Pressestøtten og fritaket for merverdiavgift, avvikles. Dette fordi A-media har blitt så dominerende, og at de fleste journalister i Norge tilhører én side i norsk politikk.

Journalisthøyskolen og andre utdannelsesinstitusjoner med journalistutdannelse og lignende, gjennomgås med tanke på å utdanne journalister til en akseptabel journalistfaglig og journalistisk etisk standard.

Les første del og forklaring her:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 6 – Norsk skole og islam

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

NORSK SKOLE OG ISLAM

I skolen må læreplaner endres til at det skal undervises i alle sider ved islam; altså også de sidene ved islam som ikke er forenelig med vår vestlige kultur. Muslimske gutter og andre som ikke vil tilpasse seg vårt samfunn, må gis undervisning på spesielle skoler hvor de blir underlagt et annet regime enn den sosialistiske enhetsskolen.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 5 – Søsken- og barneekteskap forbys

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

SØSKEN- OG BARNEEKTESKAP FORBYS

Vi vil gjøre ekteskap forbudt mellom søskenbarn dersom foreldrene og/eller besteforeldrene til den ene eller til begge er søskenbarn. Dette vil forhindre den stigende graden av sannsynlighet for vanskapte barn når man i generasjon etter generasjon gifter seg med sitt søskenbarn.

Les første del og forklaring her:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 4 – Ingen våpenopplæring

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

INGEN VÅPENOPPLÆRING

Muslimer i Norge skal ikke gis våpenopplæring eller kampsporttrening, verken sivilt, i politiet eller i Forsvaret. Risikoen for at dette blir brukt mot oss, eller som terrorister i andre land, er for stor. Muslimske kvinner bør kunne gis selvforsvarstrening.

Les første del og forklaring her:

Relatert:

LESERINNLEGG: Medias reise til den politiske venstresiden

av Ivar Systad

Det ser ut til å herske stor tvil, spesielt blant den yngre befolkningen om hvordan situasjonen i MSM var for 40-50 år siden. Dette er selvfølgelig årsaken til at det støtt og stadig uttrykkes misnøye i media og kommentarfeltene med dagens Regjering, og spesielt med FRP og Høyre.

La oss få klart for oss situasjonen i norsk presse f. eks. anno 1978. De fleste avisene den gangen var tilknyttet et politisk parti, og det var et klart politisk skille mellom borgerlige og sosialistiske aviser. Dette gjorde at befolkningen kunne lett indentifisere seg med hvilket parti de hørte hjemme i.

Aftenposten var en klar Høyre avis, og denne støttet partiet i sine kommentarer og vinklingen av disse, til stor tilfredshet for sine lesere. VG var også på borgerlig side, men støttet klart H og FRP. Dagbladet var på venstresiden og regnet som en sosialistisk avis. Arbeiderbladet som i dag heter Dagsavisen var AP sitt talerør. Nationen var Senterpartiets avis, og hovedtalerør for bøndene. Vårt Land var KRF sitt talerør ut til folket, for å spre budskapet og holde moralen oppe. Klassekampen var AKP m-l sin, og ble ikke den gangen tillatt solgt i butikkene, med unntak av noen kiosker, denne ble solgt av marxistene utenfor større arbeidsplasser og rundt omkring i sentrum av byene. Disse avisene var landsdekkende men V og andre partier hadde også sine aviser i store deler av landet. Ta f. eks. Bergen, der var Bergens Tidende største avis og ble regnet som en V avis, og godt plantet på borgerlig side.

Alt i alt hadde befolkningen et meget variert og godt utvalg av aviser, slik at de som ønsket å følge med politisk, hadde de beste forutsetningene til dette med en variert og allsidig presse.

Men tiden gikk og pressen ble etter hvert overtatt av marxistene, og i dag er det omtrent likegyldig enten en velger å lese Aftenposten eller Klassekampen, innholdet er omtrent det samme.

En stor skam at dette har kunnet skje, men slik går det når befolkningen lar andre tenke for seg.

Relatert:

Vi vil redde Norge! – Sommerføljetong på Frieord – del 3 – Kjønnslemlestelse

Av Max Hermansen, historiker, forfatter og leder av Demokratene i Oslo

STOPP KJØNNSLEMLESTELSENE!

Jenter i Norge som er i faresonen for å bli kjønnslemlestet, må få jevnlig helsesjekk. Dette da det ikke er noen annen måte å stoppe denne jævelskapen på. Ingen bosatt i Norge skal bli utsatt for kjønnslemlestelse.

At gutter i Norge får fjernet forhuden før de som myndige selv kan bestemme, er ikke akseptabelt. Dessuten er dette en ganske stor byrde på det norske helsevesenet. Det er omkring 2.000 muslimske gutter i Norge som hvert år får fjernet forhuden. Dette mens det er under ti jødiske gutter som får utført det samme inngrepet. Hensynet til jødiske tradisjoner kan ikke være så tungtveiende at en ikke stopper denne meget unødvendige tuklingen med gutters kjønnsorgan. Likevel må det presiseres at dette tiltaket ikke er et forsøk på å legge sten til byrde for den jødiske minoriteten i Norge.

Les første del og forklaring her:

SIAN-stand i Gjøvik – bilder og informasjon

Sendt inn av Max Hermansen

Lørdag 9. juni var Stopp islamiseringen av Norge SIAN tilbake i Gjøvik. Forrige gang gikk det helt galt, med et voldsomt angrep fra muslimer i Gjøvik, godt støttet av voldsvenstre. En politimann ble skadet, og en muslim ble senere dømt til 35 dagers fengsel for ugjerningen.

Denne gangen gjorde politiet jobben sin, og litt til. «Litt til» fordi Anna Bråten ble nektet å vise noen bilder fra overgrep mot kvinner i Iran til noen ungdommer som var tilstede under markeringen.

Tilsammen var det godt og vel 60 fremmøtte som fikk med seg hele eller deler av SIANs meget klare budskap:

«Det er kun våre vestlige verdier basert på humanismen og den kristne kulturarv som skal gjelde i Norge. Islam og sharia har dermed ingen plass i vårt samfunn.»

Ytringsfriheten og #FREETOMMYROBINSON var noe flere av talerne hadde med i sine appeller.

Bilde 1: Ellen Due Brynjulfsen – som også er leder for Selvstendighetspartiet – er en svært vennlig sjel. Til tross for dette – eller kanskje akkurat på grunn av dette – vil hun forby islam i Norge og stenge alle moskeer.

Bilde 2: Lars Thorsen er den mest aktive i SIAN og den som gjør det aller meste av forarbeidet før SIANs markeringer, og står for koordineringen av gjennomføringen. Det sier ikke lite når så mange er imot at SIAN skal få sagt det de sier om islam, muslimer og sharia. Lars er i tillegg den av dem som vanligvis er med på markeringene som kan mest om islam inkludert koranen. Og der legger han ikke to fingre imellom når han forteller hvilket menneskefiendtlig budskap som ligger til grunn for muslimenes herjinger.

Bilde 3: Helt surrealistisk når det kommer motdemonstranter som bærer plakater som disse. Hvor dum er det mulig å bli.

Bilde 4: Max Hermansen – som er nestleder i SIAN og også leder for Demokratene i Oslo – har som lektor og historiker statistikken og andre fakta som en klar begrunnelse for å kreve at muslimene skal UT! Han viste blant annet til at det var over 550 som henvendte seg til voldtektsmottaket i Oslo i fjor, og spurte de fremmøtte om hvor mange det var som hadde henvendt seg til voldtektsmottaket i Gjøvik. Det var det ingen som visste. Den svært muslimvennlige redaktøren i Oppland Arbeiderblad har lovet å finne det ut og publisere det i OA. Interessant å se om han gjør det.

Bilde 5: SIAN har med seg flere talere som er fra Iran. Her er det det Mansour Talebi som holder sin appell, mens Kareem Sadraee står ved hans side. Det var mens Mansour talte på SIANs markering i fjor i Gjøvik, at mengden av muslimer gikk amok; og laget det «Gjøvik-slaget» som det i ettertid har blitt kalt. Mansour ble rett og slett slått ned. Muslimene aksepterer som kjent ikke at noen forlater islam.

Bilde 6: Anna Bråten sier det som det er, og har fått kallenavnet «Anna den Grusomme». Om man hører på henne, er det likevel ikke innholdet som er så mye mer direkte enn hos andre, men formen på anklagene mot de som bare sover og de i makteliten som lar all volden og undertrykkelsen fra muslimene skje. Anna snakker ut fra personlige opplevelser. Og hun har en meget kraftig stemme, som hun bruker.

Bilde 7: Stig Andersen er leder for SIAN. Han har fått mange henvendelser fra massemedia nå i det siste. Begynner massemedia å innse at de ikke lenger kan være landsforrædere? Var det derfor NRK var til stede og filmet så mye fra denne markeringen i Gjøvik?

Alle bilder er tatt av SIANs deltagere på markeringen. De kan fritt benyttes av andre i alle sammenhenger.

LESERINNLEGG: Listhaug-saken, araberpartiet og Mulla Krekar

Regjeringa med Listhaug i spissen la frem et forslag til Stortinget om at Staten kan kaste ut IS-krigere uten først å ha en rettskraftig dom på utviselsesvedtaket.

Dette gjelder ikke de som kun har norsk pass, men de med dobbelt statstilhørighet. Ca 100 personer, i følge PST.

Sylvi Listhaug gikk så ut og kalte en spade for en spade, og at Støres Araberparti setter IS-krigeres rettssikkerhet fremfor vår egen sikkerhet.

Når Stortinget med AP i spissen, og V og KRF med på notene stemte i mot dette vedtaket, reagerte Listhaug. Og det med rette.

MULLA KREKAR GANGER  100? Vår bidragsyter sier at Norge i praksis kan få svært mange, svært dyre og svært langvarige rettssaker som vil koste norske skattebetalere hundrevis av millioner kroner i rettsutgifter. I dag måtte Sylvi Listhaug gå av som justisminister for å ha påpekt at Arbeiderpartiet har ført en politikk som gjør dette mulig. (Foto: Wikimedia Commons).

Vedtaket betyr at de IS-krigerne det gjelder kan få gratis norsk rettshjelp og anke helt opp til Høyesterett, noe som kan ta flere år og koste svært store skattebetalerkroner.

Med Mulla Kreker som eksempel, kan vi kanskje få opp til 100 x Mulla Kreker saker gående i rettsapparatet.

Med IS-krigere gående på frifot i norske storbyer. I årevis.

At dette ikke innebærer en økt fare for folk og rikets sikkerhet, må man være ganske så lobotomert for å mene.

Sylvi Listhaug gikk så ut og kalte en spade for en spade om at Støres Araberparti setter IS-krigeres rettssikkerhet fremfor vår egen sikkerhet.

Det handler faktisk denne saken om.

At vi nå har invitert opp til 100 IS-krigere hjem, til et langvarig mediesirkus i et langdrygt rettsapparat.

Som igjen fører til flere “hendelser” og aksjoner på norsk jord som kunne ha vært unngått om AP satte sikkerheten til nordmenn høyere enn rettssikkerheten til hjemvendte IS-krigere.

LESERINNLEGG: (VIDEO) «Muslimske kvinner gjemmer seg bak religiøse klær for å slippe å jobbe»

Av Anonym

Kvinner som kommer fra ikke-vestlige land med muslimsk bakgrunn vil ikke jobbe. De kommer med sine familier for de vet de får penger uten å gjøre noe, de kommer for å føde barn og blir belønnet for det. Muslimske kvinner spesielt fra Somalia, Afghanistan og Irak er ganske bevisste om systemet. Det som er litt mer naive lærer fort.

Det gjelder å gjøre seg så lite attraktiv som mulig for arbeidsmarkedet. Det hemmelige våpenet er ulike klesplagg som gjør kvinnene upraktiske i arbeidslivet, samtidig som de blir bakterie bomber. Får de ikke gå med plaggene alt fra hijab, niqab, abaya, jilbab etc, så truer de med å flytte tilbake til opprinnelseslandet de kom ifra.

Personalet i Lunner kommunes introduksjonprogram for flyktninger opplever at kvinner som kommer kan være vestlig kledd. Men under programmet begynner de å kle seg i de plaggene som hindrer de fra arbeidslivet.

Er det noen som reagerer? Nei, svindelen får gå videre. Jeg bare stiller spørsmålet om de bør flytte tilbake? Snakker vi om noen som virkelig behøver asyl her?

FJERNET: Etter at denne saken ble delt hele 2.200 ganger og fått over 10.000 treff på vår nettside den siste måneden så valgte NRK å kreve videoen fjernet fra den Youtube-kontoen vi lenket til. Hvis noen lesere finner den et annet sted, så vennligst send oss lenken på vår tips-side. (Skjermbilde/Youtube).

LESERINNLEGG: «Jeg fikk kjeft av min sjef fordi jeg ba dem snakke norsk på arbeidsplassen»

I dette innlegget ønsker jeg herved å skrive min egen historie etter jeg leste en artikkel 9.februar i år, der av blant annet Hadia Tajik sin kommentar var: «Jeg mener det må snakkes norsk på norske arbeidsplasser. Det må være utgangspunktet.» Jeg ønsker å dele min erfaring i dette innlegget.

Jeg startet nylig mitt læreforhold hos Smestadhjemmet i Unicare. Endelig skulle jeg ut i lære og vite hva helsearbeiderfaget var i praksis. Det som møtte meg var forøvrig manglende opplæring og flere ting som ikke stemte, men det jeg ønsker å formidle er aksepten av fremmedspråk i norsk arbeidsplass. Det som er viktig å belyse er at det gjentatte ganger i arbeidstiden og i pausen ble snakket fremmedspråk. Veilederen min snakket fremmedspråk med en annen kollega lenge foran meg. Jeg ba de fint snakke norsk. Det falt ikke i god jord.

Beskyldningene var mangt fra sjefen i etterkant. Men alt i alt så var det slik å forstå at jeg skulle aldri be noen snakke norsk- selvom jeg så pent satte «vær så snill» foran. Det kalte han å «irettesette, irettesette for mye».

Jeg følte meg ekskludert. I byen av mangfold – der grunnlaget skal være respekt og forståelse- så skal man bli møtt med fremmedspråk i læringssituasjon og i pausen. Det snakkes ofte om at nordmenn må bli mer inkluderende, men hva med de som ikke ønsker å snakke med kollegaene sine på norsk?

Jeg sa opp. Jeg må finne meg ny lærlingplass. Det var ikke sjans på å endre mentalitet og kulturen på jobben. Én ting var sikker; man trengte ikke å snakke norsk. Selv ikke foran pasienter som sliter med demens.

Det får meg skuffet over innvandringspolitikken. Det handler ikke om assimilering! Det handler om å innrette seg. Ingen bør føle seg utenfor, og å snakke samme språk som en lov og regel kan legge grunnlag for nettopp det! Vi vil vel at Norge skal være inkluderende?

Hilsen tidligere lærling

Leserinnlegg: Forskjellsbehandling i det offentlige Norge

Heisann. Jeg er nettopp ferdig med en høyere utdanning og tenkte å få meg jobb. På en av jobbene jeg søkte på så måtte jeg krysse av om jeg hadde utenlandsk bakgrunn. Siden dette virket som et rart/irrelevant spørsmål så søkte jeg opp litt mer informasjon om det. Hva jeg fant var dette

«Regjeringen har som målsetting å øke andelen offentlige ansatte med innvandrerbakgrunn. Søkere med slik bakgrunn oppfordres derfor til å søke på offentlige stillinger.

I Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er alle statlige virksomheter pålagt å innkalle minst én person med innvandrerbakgrunn til intervju, under forutsetning om at søkeren er kvalifisert for stillingen. Personer med innvandrerbakgrunn er i denne sammenheng første og andregenerasjons innvandrere fra en person som har sin opprinnelse fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt østeuropeiske land utenfor EU (Albania, Bosnia-Herzegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina).

Om du ønsker slik særskilt behandling av din søknad, krysser du av for dette før du sender søknaden. Slik avkryssing er valgfri.

Avkryssing for slik behandling knyttes kun til den ledige stillingen du søker på, og ikke til din CV. Avkryssing for slik behandling kan ikke sees av andre enn saksbehandlere for den aktuelle stillingen du har krysset av for. Om du søker på andre ledige stillinger så må det krysses av på nytt for de aktuelle stillingene dersom du skal synliggjøre slik behandling for disse»

Mitt inntrykk er at dette er sterkt rasistisk, og helt ærlig ble jeg ganske forskrekket av at det er så integrert i dagens Norges offentlige systemer. Inntrykket mitt er at mange andre landsborgere også mener at man bare skal bli vurdert ut i fra kompetanse og evner, og at etnisitet ikke er relevant. Tenkte derfor å bare tipse dere om at dette kanskje ville vært et interessant tema å diskutere/skrive artikkel om.

Med vennlig hilsen

(Navn holdt tilbake).

Les mer om dette på regjeringen.no

Relatert:

Krig, penger og fred

For å føre krig trenger man tre ting. Det er penger, penger og atter penger, sier et velkjent visdomsord.

Det man her har underforstått, er at penger er internasjonale bytteredskaper og oppgjørsmidler. Det er bare ved hjelp av slike omvekselbare penger at man kan skaffe de råstoffer, de energibærere, de halvfabrikata, de tekniske komponenter, de transportmidler, de matvarer og de våpentyper, og hjelpetropper som trenges. Det er bare ved hjelp av slike penger man kan skaffe seg den forønskede propagandistiske tilslutning og de rådgivere man trenger.

For å skape internasjonal fred er det også tre forutsetninger som gjelder. Det er regjeringer som har som sitt alt overordnede formål å ta vare på det egne folk og som derfor ikke gjerne sender egen ungdom ut for å dø i krig. Dernest er det egne, nasjonale penger som ikke kan veksles om til internasjonal «valuta», men som får sin verdi hjemme ved at regjeringen forordner at de skal være tvungen oppgjørsmiddel for all typer skyld i landet og herunder for alle skatter og avgifter. For det tredje kreves det at regjeringen fører en økonomisk politikk som forøker folkets evne til selvhjelp i krisetider. Dette er den beste støtte for de nasjonale pengene. Disse igjen må være organisert som fripenger, penger som settes i omløp gjennom selvhjelps-bedriftene og ikke som utlån fra banker.

Slike krever alt utlånt tilbake igjen og med et ubetalelig krav om å få renter i tillegg. Når så de «humanitære» og andre samler opp noe av pengestrømmen i fond og låner ut på ny for selv å tjene renter, er mye av de eksisterende penger lånt ut to ganger. Herav kommer konkursene, nedleggelsene, bortsalgene, fusjonene, arbeidsløsheten og fattigdommen. Dette samler opp all eiendom hos bankvesenet og dets internasjonale stor-konserner. Disse igjen erfarer snart svikt i avsetningen fordi alle gjeldskravene må innberegnes i priskravene. Disse blir da samlet sett langt høyere enn pengemassen som finnes og som utgjør efterspørselen. Konsernene søker derfor stadig nye markeder og de blir støttet av regjeringer som ser skatteinntektene svinne bort p.g.a. bedriftenes fallende evne til å betale lønninger.

Det er dette som fører til de store kriger og til regjeringer som snur ryggen til det egne folk og lar det bli oppløst gjennom innvandring slik at all solidaritet og evne og vilje til å fjerne gjeldspengene forsvinner. Gjeldspengene er en plyndringsmekanisme overfor folk og land, og som bare gavner finansfyrstene. Mot folket selv er de en metode for stille krigføring.

Besøk http://positivemoney.org, hvis teorier støttes av Financial times-journalisten Martin Wolf.

Lektor Phil.

En nordmanns tanker

Av ukjent innsender

Tittel: «Norway Cup med mer…»

Terrortrussel og sikkerhet… Tenk hvor store åpne områder det er med så mange frammøte. Kuler og splinter kan gå langt der. En av tankene mine jeg har gjort meg i de siste månedene, er at på store arrangementer, så bør det selvfølgelig være adgangskontroller og detektorer som på en flyplass, men det bør også legges opp til visse sektorinndelinger som gjør at publikum kan kaste seg ned i skjul og dekning. Ett eksempel kan være betongblokker som vi kjenner fra midtdelere her og der på veiene. Ja, noe så enkelt, men det forutsetter en helt grunnleggende trening og bevisstgjøring først av publikum, helst før arrangement, eventuelt at det blir allmennkunnskap… Bevæpnede vakter synlig / ikke synlig som seg hør og bør, samt tilstrekkelig ordning med nødutganger.

Ok…

Men så var det det der med konflikter, kulturkollisjoner, vold, seksuelle overgrep og trakassering også, som kan oppstå. Det er ikke nødvendigvis bare «fargespill» og that’s it, liksom. Det er fint at hele verden kan møtes på Norway Cup. Ja, det er det. Hadde bare de fleste andre også fra fjerne strøk og kulturer bare kommet som gjester for mindre perioder, så hadde vært et levelig alternativ til den uønskede masseinnvandringen.

Jeg, og flere med meg, har den der uønskede innvandringen som en tvangstrøye nedover oss i tiår etter tiår, men vi får ikke mye av viljen vår igjen, det å ville bevare Norge, verne om oss og vårt. Mange av de som kommer er faktisk lykkejegere, og langt fra noen kandidater som starter egne bedrifter, men selv om alle skulle komme fra krigssoner og skulle oppført seg godt (som jo er umulig), så ville jeg ikke tatt imot og tatt imot uansett. Vi har både rett og plikt til å verne om oss og vårt, men vi kan hjelpe til likevel, uten at de kommer hit. «Det er ikke noe dem og vi», sier visse politikere og andre indoktrinerte, men det er det. Bekreftelsene er mange. Til syvende og sist kan det fort bli mer «dem og vi» enn noen aner, og derfor må man tenke slik proaktivt, føre var.

Tenk homogeniteten som fungerte så godt, med tillit som bærebjelken, stor grad av trygghet, ingen foraktende parallellsamfunn, mennesker som ikke var fra gruppa vår utgjorde et mikromalt mindretall som vi trolig kunne ha vært positive til, som kunne blitt dominert positivt og assimilert osv. Hvorfor skulle dette endres? Nå er det ikke bare skille- og konfliktlinjer mellom grupper av utlendinger i Norge, og mellom grupper av utlendinger og nordmenn i Norge, men innvandringen har også ført til økt polarisering mellom nordmenn pga. uenigheter om innvandring, ikke sant..?

Norge bør heller gå motsatt vei enn den masseinnvandringen vi har hatt, ved å stadig se an muligheter for å sende hjem flyktninger, eller sende dem til nærområder eller land der de hører naturlig mer til. Masseutsending i stedet for masseinnvandring nå framover, det ville jeg gjerne ha sett. Velstanden vår skjønner jeg at mange liker når de reiser opp mange divisjoner, men om man virkelig er flyktning, så er det ikke Norge og norsk velferd som er viktigst, men det å berge livet, leve i relativ trygghet. Om det hadde vært krig her og jeg måtte ha stukket av, så ville jeg ha trivdes bedre i et fattig Finland enn i et rikt Kenya, det tror jeg. Man skal logisk nok ha trivdes nærmere hjemlandet, i mer beslektede kulturer og tradisjoner, med etnisiteter som er den samme som eller som ligner mer ens egen osv.

Flyktningkonvensjonen er forresten urgammel, og ble til i lys av andre verdenskrig i hovedsak som en forståelse mellom europeiske land, slik jeg ser det. Den var ikke ment for at det fortløpende skulle åpnes for migrantstrømmer fra andre kontinenter hit. Flyktningkonvensjonen må revideres kraftig. Det kan bli én milliard flere afrikanere ila. de neste hundre årene, og mtp. alle papirløse i Afrika, tenk på hvor mange «vi ikke kan» returnere pga. av manglende papirer og hvor mye ressurser vi blir å bruke på etterforskning, tolker, boliger osv. også på de som ikke kan redegjøre for identiteten sin. Da bør man i enda større grad se hvorfor vi ikke kan tillate migrantstrømmene. Om migrantstrømmene fra Afrika øker proporsjonalt med befolkningsøkningen i Afrika, og befolkningsnedgang av etniske europeere, og det kommer strømmer fra Midtøsten og andre fjerne strøk i tillegg, så… Ja, man ser. Selv med full innvandringsstopp nå og framover, så kommer andelen innvandrere i befolkningen til å øke i Norge og andre europeiske land framover, nettopp fordi vi har mange store etterkrigskull som etter hvert skal vandre over til den andre siden… Det blir det neste demografiske «sjokket», for mange tenker nok ikke over dette når de kun ser statistikken passere. Mange sover.

De som har tillatt dette med masseinnvandring til Norge, de er ekstreme de. De er ekstreme. Om noen av dem skulle finne på å kalle meg ekstrem, så skal de få svar på tiltale. Samvittigheten min er først og fremst på Norge og nordmenn.

Uff… Det ble litt å lette, men nå har jeg fått ventilert litt.

God helg!

Innføring av demokrati ville gitt mindre terror

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

Europa hjemsøkes stadig av terroraksjoner: Manchester 22. mai, Paris 20. april, Stockholm 7. april, London 24. mars, Westminster 22. mars, Paris 3. februar , Berlin 19. desember, Normandie 26. juli, Berlin 26. juli, Nice 14. juli osv.

Bør alle disse angrepene få oss til å stille spørsmålet om det er noe grunnleggende galt med de politiske systemene i Europa? Finnes det bedre system som ville spart oss for disse angrepene?

Hvis man går terroren i Europa nærmere etter i sømmene ser man et tydelig mønster: Gjeringsmennene er med svært få unntak alltid muslimer. Det betyr at angrepene er en konsekvens av den muslimske masseinnvandringen. Landene i Øst-Europa som ikke har opplevd slik innvandring, opplever heller ikke slike angrep.

Polens innenriksministeren innenriksminister Mariusz Błaszczak har uttalt at Europa nå høster blodige frukter av den multikulturalistiske politikken i form av terror.

Hvis Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring ville gjeringsmennene ikke befunnet seg i Europa, og terroraksjonene ville ikke funnet sted.

DEMOKRATI: Burde Norge innføre direkte-demokrati på viktige saker som blant annet innvandring? (Foto: Frieord.no).

Hvordan var demokratiet

Demokratiet var et politisk system som en rekke greske stater utviklet ca. 500 år før vår tidsregning.

Ordet «demokrati» betydde egentlig «folkemakt». Det var med andre ord slik at det var folket selv som fattet alle viktige beslutninger i folkeforsamlingen «ecclesia». Det eksisterte ytringsfrihet, og alle borgerne hadde like politiske rettigheter.

Men det var bare frie menn som var borgere. Kvinner og slaver hadde ikke makt.

Alle frie menn kunne tale for folkeforsamlingen, og alle hadde stemmerett. Det fantes også andre forsamlinger. Men for å hindre at det etablerte seg en politisk elite ble disse trukket ut fra folkeforsamlingen ved loddtrekning. Medlemmer i samfunnet som forsøkte å tilegne seg for mye makt, ble utvist. Våre politiske ledere ville med andre ord risikere å bli utvist fra Norge dersom vi skulle innføre et system som ligner det opprinnelige demokratiet.

Å innføre demokrati i dag er lite realistisk ettersom det er så mange og kompliserte saker å ta stilling til at vi nok trenger andre organer i tillegg til folket selv for å styre staten.

Det er imidlertid mulig å endre Grunnloven slik at folket gis makt i viktige saker. I demokratiet i Athen fantes det en lovlig mekanisme som en hver fri mann med et flertall av folket i ryggen kunne ta i bruk for å gjøre sin vilje om til statens politikk: Å kreve at saken ble avgjort av folkeforsamlingen.

Det er fult mulig å gi makta til bake til folket i dag. For eksempel kunne man gi folket rett til å endre eller vedta lover dersom et visst antall innbyggere signerte et opprop med krav om folkeavstemning. Avstemningene kunne arrangeres via Altinn. Uten store kostnader kunne vi logge oss inn, laste ned sakspapirer og fatte beslutninger på demokratisk vis.

Ordet «demokrati» brukes også om styreformene i en rekke land i verden i dag. Land så forskjellige som Nord-Korea og Sveits omtales av statenes ledere som demokratier.

Som nevnt er Athens demokrati neppe egnet for å styre en moderne stat. Men etter min mening må et politisk system ha en avgjøremde likhet med systemet i oldtidens Athen dersom det med rette skal kunne omtales som et «demokrati»: Det må finnes en lovlig mekanisme som enhver som har et flertall av folket på sin side skal kunne ta i bruk for å tvinge folkets vilje i gjennom.

I landene som hjemsøkes av terror i Europa i dag finnes ingen slik mekanisme. Den politiske eliten kan overkjøre folket. Og den gjør det.

Ville det være muslimer i et demokratisk Europa

Dersom Europa ikke hadde åpnet sine grenser for muslimsk masseinnvandring ville det vært svært få muslimer på kontinentet.

Men hvordan ville innvandringspolitikken vært dersom folket selv hadde fattet disse beslutningene?

Det vi vet er at Athen i antikken hadde en uhyre restriktiv politikk når det gjaldt tildeling av nye statborgerskap. Tildeling av statsborgerskap måtte behandles i folkeforsamlingen, og folkeforsamlingen opptrådte uhyre restriktivt i slike saker.

Vi vet også om noen få eksempler på demokratisk behandling av innvandringsspørsmål i nyere tid. I 2013 behandlet sveitserne et forslag om en rekke innstramninger i asylpolitikken i en folkeavstemning. 78 prosent stemte for innstramningene.

I 2016 var det ungarerne som fikk oppleve ekte demokrati. De ble invitert til å ta stilling til om landet skulle tillate EU-kvoter for innvandring. Nittiåtte prosent (98%) stemte NEI. Andre land har ikke hatt noen demokratisk behandling av disse spørsmålene, men vi vet at seeravstemninger på TV viser tilsvarende stemmetall som man så i Ungarn og Sveits.

Det er derfor grunn til å tro at Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring dersom landene hadde hatt politiske systemer der folkene fattet slike beslutninger.

Den muslimske masseinnvandringen til Europa ville ikke funnet sted dersom landene på kontinentet hadde hatt politiske systemer som lignet på det opprinnelige demokratiet i Athen. Og uten den muslimske masseinnvandringen ville kontinentet vært som de landene som ikke har store muslimske befolkninger: Dvs. frie for muslimsk terror.

Når det er sagt er det selvsagt også fare for annen terror enn den som er begått etter det gjerningsmennene betrakter som ordrer fra Allah. Det kan tenkes at demokratier ville vært mindre plaget av ikke-importerte terrorister. Men sikkert er det ikke. Demokrati ville derfor redusert terrorfaren. Men ikke eliminert den.

Kunne innføring av demokrati hindret krigen i Syria?

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

De vestlige landene som i mange år har drevet krigføring mot Syria (hovedsakelig ved hjelp av stedfortredere) hevder tidvis at krigen skyldes mangel på demokrati Syria.

Denne forklaringen er imidlertid ikke veldig troverdig. Da Assad arrangerte valg i 2014, der også kandidater som hadde deltatt i demonstrasjonene i 2011 fikk lov til å delta, endret ikke dette USA-alliansens holdning til krigen. Kravet var at Assad måtte gå og ikke delta i fremtidige valg.

Krigen i Syria dreier seg med andre ord i stor grad om uenighet om befolkningen i landet selv skal få velge sine ledere, eller om USA og dets allierte skal få utelukke kandidater de ikke liker. Det er derfor neppe noe grunnlag for å hevde at mer demokrati i Syria vil føre til fred i dette hardt prøvede landet.

DAMASKUS: Ønsket fra vestlige ledere om å skape ustabilitet og krig i Midtøsten har ødelagt en rekke nasjoner. Dette bildet viser storbyen Damaskus i Syria før krigen. Ser det ut som et område som trenger å bombes og drives til borgerkrig? (Foto: Via Nahel Abou Hatab)

Demokrati i Vesten?

I dag omtales systemer der folket deltar i organiserte valg for «demokratier». Men opprinnelig hadde ordet demokrati en helt annen betydning. Demokrati betyr egentlig «folkemakt», og i det opprinnelige
demokratiet var det folket som hadde makten, og alle lederne skulle være trukket ut fra folkeforsamlingen snarere enn valgt gjennom manipulerbare prosedyrer som i dag.

Folket i USA valgte nylig Donald Trump til president. Han ble valgt på løfter om at USA skulle avslutte sine angrepskriger. (Jugoslavia, Irak, Libya og Syria.)

Nå som har er valgt inn, finnes imidlertid ingen mekanisme som folket i USA kan ta i bruk for å tvinge ham til å holde sine løfter. Folket kan riktignok stemme på en annen kandidat ved neste valg. Men i mellomtiden kan Trump drepe en million mennesker. I verste fall starter han en full krig med Russland for å hindre syrerne i å velge den presidenten de ønsker. En slik krig kan koste millioner av amerikanske liv og milliarder av liv over hele verden.

DEMOKRATI? Er det slik innføring av et vestlig demokrati ser ut?

I det egentlige demokratiet ville ikke dette vært mulig. Der var det folket selv som fattet beslutninger om å starte angrepskriger (men ikke forsvarskriger).

USA og dets allierte har arbeidet for å skape krig i Syria siden 80-tallet viser nedgraderte dokumenter.

Den amerikanske generalen Wesley Clark varslet i 2007 at USA ville starte krig i Syria. Den tidligere franske utenriksministeren Roland Dumas har forklart at britiske politikere ba Frankrike om å delta i en krig i Syria til bake i 2009. Willy Wimmer har vært forsvarspolitisk talsmann for CSU/CDU i Tyskland, statssekretær i det tyske forsvarsdepartementet og visepresident i den parlamentariske forsamlingen i OSSE. Willy Wimmer har uttalt at USA, Frankrike, Saudi-Arabia og Qatar skapte borgerkrigen i Syria. (I klippet snakker han også om bakgrunnen for bombingen av Syria 7. april.)

Dersom disse landene som har angrepet Syria hadde vært demokratier så ville befolkningene blitt spurt om de ønsket dette. Det er grunn til å tro at folkene i USA, og flere andre land, ville ha stemt ned et slik forslag. Ikke minst fordi jihadist-gruppene som har utkjempet krigen på vegne av USA-alliansen, vekker avsky blant befolkningene i kristne land. (Og kanskje også noen muslimske land.) Befolkningene i vestlige land er langt mindre onde enn landenes ledere.

Når det gjelder USAs rakettangrep mot Syria etter gassangrepet i Syria 4. april, så ville en folkeavstemning forsinket angrepet. Selv slike avstemninger kan skje temmelig raskt hvis man tenker seg at de gjennomføres ved hjelp av systemer ala Altinn. Da det var et stort gassangrep i Syria i 2013 viste det seg at det ikke var Assad, men USA-støttede opprørere som sto bak. For politikerne i USA spiller det nok ingen rolle hvem som sto bak gassangrepet 4. april. Men folket i USA ville aldri finne på å stemme for et angrep på den syriske hæren dersom det også denne gang viser seg at det er terroristene som står bak angrepet.

Jeg tror derfor at dersom det innføres demokrati i USA vil vi få en langt fredeligere verden.

Relatert:

LESERINNLEGG: Lyver VG bevisst om Syria?

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

Det er lett gjort å spre falske nyheter for alle som driver med nyhetsformidling. Også redelige mennesker kan komme i skade for å spre usannheter. Når det gjelder gass-hendelsen i Syria 4. april 2017, kan mange komme til å tro at anklagene fra USAs administrasjon er sanne selv om saken ikke er gransket av organisasjoner som ikke er part i konflikten.

I og for seg kan heller ikke jeg utelukke at Assad har gitt ordre om dette angrepet selv om det ville være totalt irrasjonelt fra hans side. MIT-professor Theodor Postol argumenterer for at bildene og informasjonen fra et lignende angrep i 2016 og som foreligger i en rapport fra USAs regjering, ikke kan være korrekte. Bildene viser blant annet en beholder som ikke er sprengt fra utsiden, slik bomber sluppet fra fly er. Han hevder derfor at beholderen er detonert på bakken.

I et oppslag publisert av VG 13. april 2017 tar imidlertid journalist Amund Bakke Foss skrittet fra det å ikke gjøre undersøkelser og trekke merkelige konklusjoner, til det å skrive noe han må vite ikke stemmer.

I oppslaget omtales det store gassangrepet i Ghouta i Syria i 2013. I oppslaget beskrives lidelsene angrepet skapte, og Obama kritiseres for ikke å ha grepet inn. Trumps inngripen hylles. I oppslaget insinueres det at det var den syriske regjeringen som sto bak dette gassangrepet. Og i et oppslag 14. april skriver samme «journalist» : «I august året før (dvs. 2013) angrep Assad-regimet opposisjonskontrollerte forsteder utenfor hovedstaden Damaskus med saringass. Over 1000 mennesker antas å ha blitt drept i angrepene. Leger uten Grenser mener over 3000 ble rammet av kjemikaliene.»

Når journalister skriver er det vanlig at det gjøres undersøkelser av temaet de skriver om i forkant. Journalist Amund Bakke Foss hadde ikke trengt å gå lengre enn til kommentarfeltet i egen publikasjon for å finne klipp som står i grell kontrast til innholdet i artikkelen.

Her uttaler lederen for FNs undersøkelseskommisjon for krigsforbrytelser i Syria, Carla del Ponte, at det syntes å være opprørerne som hadde tatt i bruk nervegass: Og at de ikke hadde noen indikasjoner over hode på at den syriske regjeringen hadde brukt kjemiske våpen. På Youtube står det at oppslaget ble publisert 1. september 2013.

Den tidligere kongressrepresentanten Kucinich uttaler her til Fox News at ved angrepet på Ghouta i 2013 konkluderte FNs våpeninspektører, en vitenskapsmann fra det kjente universitetet MIT og en vitenskapsmann fra Tesla Labs med at angrepet ble lansert fra opprørskontrollert territorium .

I dette oppslaget på Frieord fra 5. mars 2017 fremlegges det mye dokumentasjon som underbygger påstanden om at det var opprørerne som sto bak angrepet i Ghouta 21. august 2013.

På denne bakgrunn er det mildest talt oppsiktsvekkende at VG hevder at den syriske regjeringen sto bak angrepet i Ghouta.

Er det rett og slett slik at VG lyver bevisst?

Det å lyve om bruk av kjemiske våpen kan ha alvorlige konsekvenser. I 2003 løy amerikanske myndigheter om at Saddam Hussein hadde kjemiske våpen. Løgnene ble brukt til å forsvare invasjonen av Irak. En invasjon som skal ha kostet en millioner mennesker livet. Nå slår amerikanske myndigheter igjen på krigstrommen ettersom deres stedfortredere i Syria taper kampen mot russerne og Assad. En krig mellom USA og Russland kan medføre 1000 ganger større tap av menneskelig liv enn invasjonen av Irak i 2003.

Amund Bakke Foss er invitert til å komme med et tilsvar til denne artikkelen, men han har ikke besvart henvendelsen.

Leserinnlegg: En verden i endring

Leserinnlegg av Ole Hansen

Mange av oss har i mange år vært opptatt av å sette på dagsorden temaer som har vært politisk ukorrekt, slik som konsekvensene av innvandring fra den tredje verden. Ventetiden har vært lang og uten altfor mange frukter. Nå ser dette endelig ut til at ting er i ferd med å skje. Det er store bevegelser i verden. Først Brexit i Storbritannia, og så vant Trump presidentvalget i USA.

Geert Wilders gjorde nylig sitt beste valg noensinne og økte med 33% samtidig som det nederlandske arbeiderpartiet har mistet 75% av velgermassen og er nå nesten forsvunnet fra det politiske kartet.

Dette skjer med arbeiderpartier i mange land. Britiske Labour imploderer, og i Frankrike har arbeiderpartiet gjort seg irrelevant og det er en reell mulighet for at Le Pen vinner.

Sverigedemokratene ligger svært bra an på meningsmålingene og ligger an til å bli Sveriges største parti ved neste valg, og mange europeiske land vokser den pan-europeisk identitærbevegelsen i rekordtempo. Alt dette henger trolig sammen med at folk er i ferd med å våkne opp til de negative konsekvensene av innvandring fra den tredje verden, særlig fra muslimske land. I en meningsmåling utført i EU-land svarte et flertall av de spurte at de ville stoppe all muslimsk innvandring.

Midt oppi alt dette fortsetter en sterkt venstrevridd globalistisk media å pushe sitt budskap om at alle som er bekymret for innvandringen er rasister. VG hadde nylig en artikkel-serie der de fokuserte på «det hvite raseriet.» Innvandringsskepsis har altså ingenting med reelle problemer å gjøre, i følge VG, men med et irrasjonelt brungrumsete raseri blant visse hvite mennesker.

Det ser ut til at vanlige folk gjennomskuer denne brunmalingen. De tradisjonelle medienes gjennomslagskraft er dalende. Vi ser en sterk økning i alternative medier slik som Frieord.no, Document og Ekte Nyheter. Aftenposten er fremdeles vesentlig større enn Document, men Document har nå flere som engasjererer seg i kommentarfeltene og på sosiale medier enn det Aftenposten har.

Ekte Nyheter er en interessant nykommer. De er fremdeles ikke så store, men de ser spennende ut. Nylig annonserte de konferansen «Den Nye Politiske Virkeligheten» i Oslo. Temaet ser ut til å være marginaliserte stemmer, og de har talere som dekker alt fra klima og Brexit til falske nyheter og Trump. Ekte Nyheter ser ikke ut til å ta noen spesiell side i debatten, annet enn at de vil legge til rette for at alle stemmer som undertrykkes i den vanlige pressen får slippe til.

Fokuset ser altså ikke primært å være på islam og innvandringsskepsis, men disse stemmene har fått plass på konferansen. Lederen av den østerrikske Identitærbevegelsen Martin Sellner er en av talerne.

Ting skjer altså. Veksten i engasjerte lesere og slike konferanser er et tegn på at alternativ-mediene er i ferd med å profesjonaliseres, og nå ut til et bredere publikum. Dette er viktig fordi all erfaring viser at det først må yngle blant folk før det kan omsettes til politiske endringer.

Leserbrev: «Så hvis jeg voldtar hu blonde venninna di og kutter henne opp i småbiter, vil hun ha meg da?»

Som liten hadde jeg et naivt bilde på verden som så mange andre barn har. Alle var like uansett farge og religion. Religion visste jeg jo strengt tatt ikke mye om, hvertfall ikke om andre religioner enn kristendommen, som jeg selv vokste opp med. Reglene var enkle og klare:

Respekter andre.

Ikke lyv.

Ikke slå.

Ikke stjel.

Vær mot andre som du vil at dem skal være mot deg.

Hadde du spurt meg som ti åring om hva Islam er, så hadde jeg ikke visst svaret. Da jeg var ti år og vokste opp i Skien så var det ikke så mange utlendinger som det er idag. I klassen min på barneskolen var det kun et utenlandsk barn, han var kineser og adoptert. På ungdomsskolen hadde jeg to utlendinger i klassen, kineseren som jeg gikk med på barneskolen og en tyrkisk gutt.

Ser du på disse klassetrinnene i Skien idag så vil du se at antallet innvandrere er langt høyere. En dame fortalte meg om et bursdagsbilde hun hadde fått se av datteren sin med klassen hennes, «Det var som om datteren min var utlendingen på bilde, over halve klassen var jo enten fra Afrika eller iført burka».

Som 14 åring fikk jeg mitt første negative møte med en muslim og det var allerede da jeg begynte å få det mange vil kalle «fordommer». Jeg opplevde at en gutt fra Irak prøvde seg på meg, men som jeg avviste. Dette reagerte han veldig dårlig på, han sa jeg «ikke eide respekt» og sa jeg en dag kom til å gå til sykehuset fordi jeg hadde pult så mange gutter og var full av kjønnssykdommer. Jeg var 14 år og ukysset.

Jeg husker jeg kom hjem og fortalte dette til pappa, talen hans var klar: «Utlendinger er ikke som deg og meg, spesielt ikke muslimer, de har et forferdelig syn på jenter og du må ALDRI finne på å bli sammen med en utlending». Som 14 åring sugde jeg dette til meg som en svamp. Mange vil kanskje si at pappas beskjed var fordomsfull, stygg…ja, og selvfølgelig: rasistisk. Men med alderen har jeg skjønt bedre og bedre hvorfor han ga meg denne strenge beskjeden.

Noen år etter befinner ei venninne og jeg oss i Porsgrunn som er nabobyen til Skien. Vi har vært på fest og står på bussholdeplassen med ei jente vi ble kjent med på festen. Vi vil hjem til Skien, men har ikke busspenger.

«La oss haike!» sier jenta fra festen som vi bare har kjent noen timer. Venninna mi hiver seg på ideen og rekker ut tommelen for biler som kjører forbi.

«Ja, greit, men jeg sitter ikke på hvis det er utlendinger», sier jeg.

Det tar ikke lang tid før en bil med to utlendinger stopper, men de skal til Langesund og kjører videre, men plutselig kommer bilen tilbake med de to utlendingene. De tilbyr seg å kjøre oss til Skien før de drar til Langesund. Jenta fra festen setter seg ut i bilen uten å nøle mens jeg står stivfrossen og sier til venninna mi at jeg ikke vil sitte på. «Kom igjen da, ikke vær så rasist, dette går bra», sier venninna mi og ung og naiv som jeg er så lar jeg meg lett overtale.

Det tar ikke lang tid før bilturen blir ubehagelig. Vi befinner oss i baksete, jeg nervøs i midten. Bak rattet sitter en 30 år gammel mann fra Midtøsten og ved siden av sitter hans far på jeg vil tippe nærmere 60. Faren sier ikke ett ord, men sønnen er snakkesalig.

«Jeg er 30 år og har aldri hatt sex», forteller han.

Jeg kjenner med en gang at dette begynner å bli enda mer ubehagelig.

«Du må jo bare gå på byen, vær litt ‘skummel’ og jentene vil falle som fluer», sier jenta fra festen som jeg ikke en gang har fått med meg navnet på. Hun er full og rask i replikken.

Sjåføren svarer at han har prøvd mange ganger på byen, men aldri fått det til. Men så sier han det som setter skrekken i meg:

«Hva mener du med at jeg skal være skummel? Så hvis jeg voldtar hu blonde venninna di og kutter henne opp i småbiter, vil hun ha meg da?» sier han med blikket festet på meg i speilet. Det han gjør deretter er enda verre:

«Jeg har både kniv og kondomer», sier han og åpner hanskerommet.

I hodet mitt surrer tankene mine i hundre, men jeg klarer å rope høyt og tydelig:

«Nå stopper dere bilen! Dere setter meg av NÅ!»

Heldigvis kjører sjåføren til siden og vi får alle kommet oss ut. Jeg husker jeg sa hardt til venninnen min:

«Skjønner du nå hvorfor jeg sa jeg IKKE ville sitte på med utlendinger?»

«Kle på deg sømmelig»

Da jeg var 17 år og  det ikke var lenge siden  hendelsen med haikingen skjedde så skulle jeg en dag bli med moren og søsteren min til Asia mat. Det var sol og sommer, så jeg kledde meg deretter og hadde på meg skjørt.

«Slik kan du ikke gå hvis du skal bli med på Asia mat!» sa mamma da hun så antrekket mitt. Søsteren min hang seg på og sa seg enig. Jeg spurte hvorfor. Svaret jeg fikk var at de som jobbet på Asia mat kom fra andre land og at jeg måtte ha respekt for dem når jeg går inn i deres butikk.

«Men hvorfor skal jeg skifte for dem? De har bosatt seg i Norge og må respektere hvordan vi kler oss her», svarte jeg, og nektet å skifte. Jeg ble med i bilen i skjørtet, til moren og søsteren min sin store misnøye. Da vi kom frem til butikken sa en av dem at jeg burde bli i bilen. Allerede på denne alderen kjente jeg at min motvilje mot utlendinger vokste. Hvorfor skulle jeg tilpasse meg dem når det var dem som skulle tilpasse seg hvordan det er i Norge?

«Jeg blir med!» sa jeg og ble med inn i butikken. Etter at vi kom ut beklaget moren og søsteren min seg hele bilturen hjem igjen over hvor ubehagelig det hadde vært at jeg hadde gått inn slik. De hadde sett hvordan mannfolka der inne kikket på meg, sa de. «Han ene stod jo bare og stirret på rumpa di!»

Etterpå fortalte jeg pappa om hendelsen og han var heldigvis enig med meg: Hvorfor i all verden skulle jeg dekke meg til pga deres religion? Jeg er norsk, jeg er kristen, kroppen min er ingen skam eller styggedom jeg må gjemme vekk under ett telt i varmen. Jeg fikk en stor avsmak når moren og søsteren min snakket om hvordan vi måtte «respektere» disse utlendingene. Jeg får fortsatt totalt avsmak idag når folk snakker om at vi må «tilpasse oss, vi må respektere hverandre og vi må forstå hverandre».

Som 20 åring begynte jeg å gå mye på byen. Jeg er blondine og føler at det ofte tiltrekker utlendinger enda mer. Mange jenter, jeg vet dessverre om flere, liker utenlandske gutter fremfor norske. Som dere har skjønt så er jeg absolutt ikke en av dem.

For meg har det alltid vært og vil alltid være helt uaktuelt å bli sammen med en utenlandsk gutt. Ja, nå snakker jeg selvfølgelig ikke om en svenske, danske eller tyskere, dere skjønner hva jeg mener. Jeg snakker om utenlandske gutter fra sydlige strøk og Midtøsten.

Det å avvise utenlandske gutter er noe helt annet enn å avvise en norsk gutt. En norsk gutt respekterer meg hvis jeg sier jeg ikke er interessert, men hvis jeg sier det samme til en utenlandsk gutt så er reaksjonen ofte en helt annen. «Hore!» har jeg blitt kalt mang en gang. «Vil du være med meg hjem og røyke hasj og pule?» har vært en av de fantastiske  sjekkefrasene.

Forespørsler om dop har ikke ventet på seg, jeg har blitt tilbudt det meste: «Bli med hjem til meg, jeg har heroin».

«Bli med hjem til meg, jeg har kokain». Dette fikk jeg tilslengt på høylys dag utenfor en kebabsjappe.

«Vil du ha knips?»

JA, nå vet jeg at innvandrerforsvarerne vil si at det finnes da for søren norske mennesker som driver med og tilbyr dop også. Ja, selvfølgelig gjør det jo det, men jeg kan si såpass at 90% av de gangene jeg har blitt tilbydd narkotika i Skien så har det vært av utlendinger.

Mer narkotika

Dette fikk jeg også se når en i vennegjengen rotet seg borti dop. Han begynte å vanke med utlendinger. «Skjer a bror?» kunne de si til han når de så han og tok han høytidelig i hånda. Tonen var en helt annen når han skyldte dem penger.

Jeg sa alltid til kameraten min at disse menneskene ikke var venner, når han i perioder klarte å bli rusfri så fristet de han inn i dop-helvete igjen. Hva slags venner er det? For dem var han ikke en venn, han var kun en kunde.

Etter flere år ut og inn av rus-helvete bestemte kompisen min seg for å flytte til Drammen hvor han hadde fått seg kjæreste. «Det vil bli en fin mulighet til å komme seg ut av det dårlige rusmiljøet i Skien», sa han før han dro. Jeg var nervøs for hvordan det skulle gå og hvilke «venner» han kom til å få i Drammen.

På Facebook la han ikke etter lang tid ut bilder med sine nye venner. Det som gikk igjen var at de var alle utenlandske. «Dama og jeg er de eneste norske i blokka! De snakker dårlig norsk her, så jeg prater mye engelsk», fortalte han meg lattermildt da han ringte. Kompisen min stolte på alle og dessverre ofte feil mennesker. Jeg kjente han så godt at jeg kunne høre bare på stemmen at han ruset seg igjen. Vennene han postet bilder med lyste trøbbel lang vei og jeg lurte på hvordan dette vil ende.

Enden kom høsten 2013. Jeg mistet en venn jeg hadde hatt i 7 år til rus-helvete. Han ble funnet død av overdose i leiligheten sin i Drammen. Han ble bare 32 år gammel.

Voldtekter

Jeg har kjenner to jenter som har blitt voldtatt her i Skien. Nr 1. ble voldtatt av en gutt av utenlandsk opprinnelse på fest. I rettsaken hadde denne gutten med sin far som forsvarte handlingen med å si: «Vi har opplevd krig». Denne jenta fikk rusproblemer i ettertid, men er heldigvis nå etter flere år med rusproblemer, endelig rusfri.

Nr 2. var full og dum, hun satte seg i en pirattaxi med to menn av utenlandsk opprinnelse. Den ene voldtok henne, mens den andre så på. Denne jenta har idag rusproblemer.

Mange som er for innvandring forsvarer seg alltid med at nordmenn voldtar også. Ja, selvfølgelig voldtar nordmenn også, men hvor mange nordmenn står bak overfallsvoldtekter? Her er det jo ingen tvil om at innvandrere dominerer mest. Men hva har de som elsker innvandring å si om dette?

«Vi må forstå dem»

Vi kan ikke dømme dem alle».

Vel, det blir veldig vanskelig å ikke dømme når vi ser hva innvandringen fører til. Gang på gang ser vi hva «berikelsen» (berikelsen som jeg egentlig vil kalle: bedritelsen) gjør med landet. Ikke bare Norge, men hele Europa. Vi importerer en haug med mennesker som har en forskrudd religion, et forskrudd syn på kvinner og et forskrudd syn på livet.

I mine øyne virker det som et liv ikke er mye verdt ifølge muslimer, hvertfall ikke livet til «en vantro». Dette er en invasjon, de har ikke kommet hit for å integreres, men for å ta over. Ja, kanskje et fåtall er ekte flyktninger som rømmer fra krig, men hvor mange er egentlig det? Og hvilken takknemlighet har de vist oss? Ved å drepe, voldta og forlange.

Er man en ekte flyktning så setter man pris på fred og tak over hodet, man kommer ikke med klager over «dårlig» mat og dårlig internettdekning. Men noen ganger kan dumme Kari Nordmann til og med finne på å forsvare dette.

Vi skal forstå oss ihjel. «Selvfølgelig voldtar de oss, det er jo lov i deres land». I Sverige har jenter fått utdelt armbånd med teksten «tafsa inte»! Det blir vurdert å skille mellom jenter og gutter på festivaler pga alle overgrepene.

Hvordan kan mennesker forsvare dette? Hvorfor kan ikke alle disse innvandringsforkjemperne prøve å forsvare sine egne jenter, sitt eget folk, fremfor en gjeng utakknemlige inntrengere som har kommet for å få sugerøret ned i statskassa og leve det glade liv på andre sin regning?

Jeg har i mange år ikke følt meg trygg i Norge. Det Norge jeg har vokst opp i ser jeg forsvinner mer og mer rett foran øyne mine. Jeg føler meg maktesløs, som sikkert så mange andre. Jeg har blitt kalt alt fra paranoid til rasist når jeg deler tankene mine og jeg antar jeg vil bli det etter dette innlegget også.

Men for meg er dette helt greit.

Jeg vet at jeg om 20 år og Norge ikke lenger er til å kjenne igjen – om enn hvor trist det er – kan være en av dem som sier: «Hva var det jeg sa».

Anonym jente 28

(Redaksjonen kjenner kvinnens identitet men respekterer hennes ønske om å være anonym).

Relatert:

Jeg drømmer om en morgen…

Av Ida (19)

Jeg drømmer om en morgen…

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg våkner i ett land der nyhetene og Facebook/Twitter-feeden min ikke består av å lese om krangler om hijaber, rasisme eller andre importerte meningsløsheter.

Jeg drømmer om en morgen hvor mediene snakker om faktiske nyheter og viktige temaer på en måte som gjør meg klokere og mer informert.

Jeg drømmer om en morgen hvor politikerne bryr seg om min og mitt lands fremtid mer enn de gjør om folk og land fra fjerne himmelstrøk.

Jeg drømmer om en morgen hvor politikerne ikke leker verdenspoliti eller tror de kan skape fred på jord.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg oppfattes som normal og fornuftig fordi jeg mener at vi bør ta vare på vår egen kultur og vårt eget folk først.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg bor i et land der jeg og mine fremtidige barn ikke vil ende opp som minoritet.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg kan reise på skolen uten å se mine medsøstre, både unge og gamle, kledd i heldekkende plagg.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg kan ta offentlig transport uten å måtte føle at jeg er på en internasjonal festival og at jeg er den eneste fra landet mitt representert på bussen.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg blir respektert som en kvinne uten å måtte tåle stygge blikk og ekle kommentarer fra fremmede menn fordi jeg ikke dekker meg til fra topp til tå.

Jeg drømmer om en morgen der jeg kan gå trygg gjennom byen min, uansett tid eller sted.

Jeg drømmer om en morgen hvor jeg kan bo i et land omringet av mennesker som deler mine verdier og min kultur.

Min drøm har gått i oppfyllelse.

Jeg har flyttet fra Norge.

Liten interesse for asyldemonstrasjon i Oslo

En leser har sendt oss denne beskrivelsen av hva som foregikk i Oslo sentrum igår.

Av Ola.

«Stopp asylinnstramningene», het demonstrasjonen som ble avholdt utenfor Stortinget i går ettermiddag klokken 17. Det hele var arrangert av Antirasistisk Senter ved leder Rune Berglund Steen.

Følgende kunne leses på ARS sine Facebook-sider:

Mandag 18. april klokken 17.00 samles vi utenfor Stortinget for å møte regjeringens foreslåtte innstramninger med et krav om solidaritet med mennesker på flukt.

Vi godtar ikke at den norske regjeringen i denne kritiske situasjonen ønsker å bli europamester i innstramminger. Vi er skuffet over at regjeringen i all hovedsak opprettholder innstramningsforslagene, til tross for den omfattende kritikken fra faglig hold og sivilsamfunn.

D
GLISSENT: Antirasistisk Senter hadde satt opp et lite telt foran Stortinget med høyttalersystem.

Det som skulle bli en storstilt demonstrasjon, rant vekk i vårværet i hovedstaden da himmelen åpnet slusene i timen før arrangementet tok til. Men idet haglen hadde gitt seg, så tittet både blå himmel og sol frem på de fremmøtte. Og det var ikke mange av dem.

Det var en brokete forsamling av antirasister, kommunister, militante revolusjonister, innvandrere og noen eldre damer som hadde samlet seg foran Løvebakken.

Blant demonstrantene med de store hjertene gikk endel romfolk og tigget. Givergleden var imidlertid ikke tilstede og tiggerne måtte tusle slukøret fra området med tomme kopper.

Tomt var det også i innholdet i talene, noe som er vanlig fra den kanten; mye følelser og lite fakta. Ikke sjelden ble menneskerettigheter og FN nevnt. Og at Norge har forpliktelser. At vi har forpliktelser for våre barn, eldre og syke ble ikke nevnt.

Både Venstre-leder Trine Schei Grande og filmskaper Margret Olin snakket om disse forpliktelsene vi visstnok har til resten av verden. Andre talere var Birgit Brekke fra Norsk Folkehjelp, John Peder Egenæs fra Amnesty Norge, professor Sturla Stålsett og Zahir Athari fra Landsforeningen mot Rasisme.

Sistnevnte spurte de fremmøtte om «de var klare til å kjempe for flyktningers rettigheter som de har kjempet for kvinners rettigheter», og mottok applaus.

Her er den offisielle listen over talerne igår:

– Margreth Olin, filmskaper og samfunnsdebattant
– Sturla Stålsett, professor, UiO
– John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International Norge
– Zahir Athari, nestleder og talsperson for asyl og innvandring, Landsforeningen mot rasisme (LMR)
– Astrid Aarhus Byrknes, stortingsrepresentant, KrF
– Ann-Magrit Austenå, generalsekretær, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
– Birgitte Brekke, stabssjef, Norsk Folkehjelp

Det hele ble avsluttet med en sang, før de par hundre tilskuerne gikk hver til sitt.

Med tanke på antall organisasjoner og politiske partier som hadde tilsluttet seg demonstrasjonen, samt det faktum at det var sendt ut nesten 7.000 invitasjoner på Facebook alene, så kan fremmøtet ikke beskrives som annet enn en total fiasko.

D
FACEBOOK: Antirasistisk Senter hadde på forhånd opprettet en egen Facebook-side for demonstrasjonen. Der kan man lese at det var nesten 1.800 interesserte og 6.900 inviterte til arrangementet. Kun 250 dukket opp i solidaritet med saken, noe som ikke kan karakteriseres som annet enn svært skuffende for Antirasistisk Senter og leder Rune Berglund Steen. (Foto: Facebook).

Med seg hadde ARS følgende støttespillere:

Amnesty International Norge, Den norske kirke, Norsk folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Refugees Welcome to Norway, Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Islamsk Råd Norge, Sosialistisk Ungdom (SU), Unge Venstre, Redd Barna, Landsforeningen mot rasisme (LMR), Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Kirkens Bymisjon, Vergeforeningen Følgesvennen, Norges Kristne Råd, Grønn Ungdom, Foreningen av tolvte januar, Rødt, Korsvei, Mennesker i limbo, Refugees Welcome to the Arctic, Rød Ungdom, PRESS – Redd Barna Ungdom, Røde Kors Ungdom, Freethem Norge, Nordic refugee rights activists, Nattevaktene, Etiopisk Norsk Kanal (ETNK), Ungkurd Norge, Utlendingsrettsgruppa ved Juss Buss.

Les også: Venstreradikale skal demonstrere for økt asylinnvandring til Norge

Er Frieord høyreekstreme?

LESERINNLEGG:

VG spanderer under overskriften «Han er en av Odins Soldater» den 25.02 forsiden og en to siders artikkel på Yan Petrovskyi. Tematikken er Petrovskyis deltagelse i det VG kaller Odins Soldaters «patruljering» i Tønsberg. Artikkelen bygger på intervjuet Petrovskyi gjorde med frieord.no, omtalt som «høyreekstremt» i samme artikkel, hvor han forteller om sin deltagelse på pro-russisk side under krigen i Ukraina. VGs dekning av Odins Soldater er en del av et koordinert angrep fra etablerte norske medier, som i delt panikk med det politiske etablissementet rykker ut mot det blant andre Erna Solberg beskriver som en borgerverngruppe med «farlige verdier». Hva som er farlig med å ville forhindre vold og overgrep innen lovens rammer, som er Odins Soldaters uttalte målsetning, er det imidlertid ingen i det mediale Norge som tar seg bryet med å forklare offentligheten.

Hva mener så VG med «høyreekstrem»? Spørsmålet besvares best ved å se på det mentale landskapet VGs journalister beveger seg i, hvordan de ser og forsøksvis forstår verden avsløres gjennom begrepsbruken i mediene mer allment. Ofte ser vi at journalistene med stor patos og spyttblanke lepper lar sin enkle politiske barnetro, fortalt med så mange fremmedord som mulig, strømme i retning enkle sjeler som lengter etter å kunne plassere en stadig mer udefinerbar og påtrengende verden i vante kategorier. Og det leveres! Seneste registrerte innslag i så måte er NRK Radio ved programvert Torkel Jemtrud. I sin promotering av de fra de døde gjenopplivede «Are og Odin», og deres initiativ den ironiske facebook-gruppa «Are og Odins Soldater», deler Jemtrud verden inn i gode og onde. At Odins Soldater i denne intellektuelle sandkassa for voksne eksplisitt tildeles rollen som de onde overrasker vel ingen.

Hva så med bokhylla, med «fagmiljøene», står det bedre til der? En nordmann som prøver seg i øvelsen «definere det høyreekstreme» er den etter hvert langt ut over gutterommet kjente Øyvind Strømmen som lener seg på den mer meritterte Anders R. Jupskås. I Strømmens Den sorte tråden gjengis Jupskås innlegg i Dagbladet den 29.9.2011. Jupskås hevder her i et og samme åndedrag at ikke bare er høyreekstremisme en ideologi, men i motsetning til andre ideologier savner den en klar idehistorisk forankring. Hva mener så Jupskås med «høyreekstrem ideologi»? Svaret ser ut til å være et sammendrag av ulike andre forfatteres sjekklister. Jupskås forenklede liste kan så benyttes ved mistanke om høyreekstremisme. Man krysser ganske enkelt av for om det mistenkte tilfellet er bærer av fem verdier som assosieres med «høyreekstremisme». Disse verdiene er; ekskluderende nasjonalisme, rasisme, xenofobi (et fint ord for fremmedfrykt), udemokratiske holdninger (spesifiseres ikke nærmere i Strømmens gjengivelse) og selvfølgelig; autoritarianisme, der et over gjennomsnittet vellystig forhold til lov og orden, disiplin og «… for eksempel homifiliskepsis» er fremtredende. I tillegg passer Jupskås på å understreke at det er få som frivillig kaller seg høyreekstreme, vi kan forestille oss omtrent som en sinnssyk selv vil nekte for å være syk, det er derfor opp til «ekspertene» å dissekere det mistenkte tilfellet av «høyreekstremisme» og ut fra skåren på sjekklista stille en diagnose. I boka Ekstreme Europa, også gjengitt hos Strømmen, viser Jupskås at diagnosene kan variere, blant annet skiller han mellom «høyreekstrem» og «høyreradikal». Skillet ser ut til å bestå i om pasienten er villig til å ta liv for å nå sine mål, han lider i så fall av «høyreekstremisme». Er den rammede derimot villig til å følge de demokratiske spillereglene, men for øvrig deler øvrige verdier typiske for den «høyreekstreme» er han kun rammet av «høyreradikalisme», noe han sikkert vil bli lykkelig over å høre.

Nå skal man være veldig forsiktig med å beskylde journalister for å lese bøker, men de har ofte nok stilt mikrofoner og kameraer til disposisjon for «ekspertisen» på feltet «høyreekstremisme» til at man kan forvente en viss presisjon i begrepsbruken selv hos den enkleste journalist. Hvordan VG mot
denne bakgrunnen evner å beskrive frieord.no som «høyreekstremt», som bærer av «udemokratiske holdninger», hviler ene og alene på at den etablerte pressen heller ikke evner å definere hva et demokrati er. Slik Ludwig XIV av Frankrike hevdet at «staten det er meg» hevder den politiske klassen, pressen inkludert, i dag at «demokratiet det er oss». Demokratiet forstås ikke lenger som individets sivile, politiske og sosiale rettigheter, men som elitens rett til å føre den politikk de måtte ønske. Om nødvendig på tvers av individets rettigheter, om nødvendig mot folkeviljen, om nødvendig på tvers av folkesuvereniteten.

I dette nærmer vi oss et svar på spørsmålet om hva som er motivasjonen for at VG så ukritisk beskriver frieord.no som en «høyreekstrem nettside». Realiteten er den at frieord.no er en mye større trussel mot etablissementet enn Odins Soldater noen gang kan bli. Ved å klistre frieord.no til Odins Soldater og Petrovskyi, og gjøre dem til synonyme størrelser i opinionens hoder, ønsker man å diskreditere frieord.no, såkalt «guilt by association».

For å gjøre det helt klart; frieord.no er ikke «høyreekstrem», ei heller «udemokratisk» Tvert imot har frieord.no reist seg i stormen og gitt demokratiet nytt liv. Gjennom å praktisere ytringsfriheten, gjennom ikke å la innvandringspolitikken reduseres til en moralsk størrelse løftet ut av politikken, leder frieord.no an i kampen for å vise hva demokrati og frihet innebærer for den enkelte og for det norske folk. Gjennom den kamp frieord.no og andre alternative medier fører har ikke makta lenger enerett på å beskrive og analysere verden for det norske folk. Når mennesker ser at de ikke er alene om sine erfaringer og sitt verdenssyn, og at maktas virkelighetsbeskrivelse er ufullstendig og løgnaktig, så forvitrer det etablerte politiske regimets legitimitet. Slik står makta avkledd tilbake, og basisen for deres makt blir mer og mer kontroll og straff alene. Det er i denne konteksten at de vedvarende angrepene på frieord.no, og alt som måtte smake av sann folkelig opposisjon, som Odins Soldater, må forstås. Makta ønsker minst mulig fysisk og ideologisk motstand den dagen, og den kommer, når de må basere sitt herredømme på fysisk makt alene.

Om å miste sitt eget land

Av Erik Hansen

En som har utmerket seg ved det som kan kalles lite annet enn et verbalt vådeskudd er Hadia Tajik, som i sin iver etter å bringe ungdommen inn på geledd har rykket ut og uttrykt sitt raseri  over at systemets politiske kadre, Bushra Ishaq og Amal Aden, opplever motstand i samfunnet. Disse er sendt ut for å propagandere for det multikulturelle paradiset, men har meldt inn sin bekymring over det de i essens kaller utilslørt rasisme blant norsk ungdom. Helt konkret dreier dette seg om ungdom som under Ishaq og Adens foredragsserie, har uttrykt sin uvilje mot å miste eget land og måtte leve etter andres godt og ondt. Det vil si ungdom som tør å sette seg opp mot vår tids autoriteter.

Bakteppet som gjør den økte innvandringsmotstanden, definert som rasisme for å frata den legitimitet under vår tids moralske paradigme, særlig aktuell er demningen som brast da stats- og kapitalmediene måtte bryte årevis med selvpålagt taushet rundt de massive overgrep unge kvinner har vært utsatt for i europeiske storbyer som Rotherham, Køln og Stockholm. De samme storbyer som politiet i sine hvitvaskede rapporter hevder er preget av lov og orden. Visa om at det er to måter å skape samsvar mellom lov og faktiske forhold på, den ene ved å håndheve loven, den andre ved statistikk, er tydeligvis en vise det øves mye på i musikktimene ved politihøyskolene rundt om i Europa.

På Hadias hjemmesnekra moralske vektskål veier altså massive overgrep mot kvinner og barn mindre enn verbale uttrykk for motstanden mot nettopp voldtekter, vold og fornedrelse, som ingen ungdom i noe folk med selvrespekt eller vilje til et liv på egne premisser skal eller vil tåle. Kanskje er dette en sak for Statens Justervesen som kan ta en titt på Hadias vekt og se om det her jukses med vekta på varene?

Det som driver ellers sindige og godt dresserte politikere som Tajik til ved egen kraft å skli på et bananskall inn på alle landets alternative nettmedier er ikke forargelsen over ungdommens spontanitet og ærlighet alene, som foreslås bekjempet ved sosial utstøtelse og bruk av statens voldsmonopol, men den erosjon av legitimitet det politiske etablissementet opplever når det avsløres som korrupt. Lukta av et politisk regime som i sin iver etter å realisere det multikulturelle himmelriket på jorden lar demokratiet kveles av stadig nye paragrafer mot frie ytringer er ikke til å ta feil av.

Det store spørsmålet som ligger under hele innvandringsdebatten, og som Tajiks angrep på ytringsfriheten og demokratiet kun er ett enkelt uttrykk for, er ganske enkelt: Hvorfor skal ikke nordmenn ha sitt eget land? Kanskje Tajik i sine neste åpenbaringer av noen uttalelser til pressen kan gi oss et svar på dette?