Norge IKKE på topplisten over verdens tryggeste land for kvinner

Det er New World Wealth som i sitt nyeste Global Wealth Migration Review blant annet rangerer verdens tryggeste land for kvinner.

«Kvinners trygghet er en av de beste måtene å måle et lands langsiktige muligheter for økonomisk vekst, med en korrelasjon på 92 prosent, mellom historisk økonomisk vekst og kvinners trygghetsnivå», forteller rapporten.

«Det betyr at et lands økonomiske vekst blir sterkere jo tryggere kvinnene er.»

Australia er blant de mest økonomisk fremgangsrike landene i verden. De siste ti årene har den økonomiske veksten i Australia økt med 83 prosent. Ifølge New World Wealths undersøkelse er Australia også det aller tryggeste landet i verden for kvinner.

Norge derimot, hvor politiet skjuler statistikk og tall for antall voldtekter, og hvor uttrykk som gjeng- overfall- og gatevoldtekter har blitt normalisert innen kriminalitetsstatistikken de siste tiårene, kommer ikke engang inn på listen blant de ti tryggeste landene i verden.

Les også: Sjokk-avsløring: Oslo-politiet innrømmer mørklegging av voldtekter utført av innvandrere

De 10 tryggeste landene for kvinner i 2017 var:

1. Australia

2. Malta

3. Island

4. New Zealand

5. Canada

6. Polen

7. Monaco

8. Israel

9. USA

10. Sør-Korea

Felles for dem alle er at de har en lang historie med kristendom og alle, unntatt Sør-Korea, er befolket av hvite mennesker. Sør-Korea på sin side har en omtrentlig ikke-eksisterende innvandring fra land i Afrika og Midtøsten.

Overraskende er det også kanskje at verken Sverige, Danmark eller Finland kom inn på topp 10-listen. Det spekuleres i om dette kan være fordi alle disse landene har hatt en ukontrollert innvandring fra land og områder der religiøs ekstremisme og mangel på kvinnerettigheter dominerer samfunnene.

Listen baseres på andelen kvinner i hvert land som har blitt utsatt for alvorlig kriminalitet det foregående året.

De minst sikre landene i 2017 var alle muslimske og inkluderte Somalia, Sudan, Irak og Syria.

UTRYGGE: Land der kvinner er utrygge domineres av ikke-vestlige og islamske land. (Foto: Muslimske kvinner/Illustrasjonsbilde).

Fant 11.000 år gammel helleristning i Nordland – beskrives som en «verdenssensasjon»

Helleristningen av en båt ble funnet på Valle i Efjord i Ballangen kommune.

Ifølge arkeolog Jan Magne Gjerde fra Universitetet i Tromsø så er helleristningene svært vanskelige å se, og viser seg kun når sollyset kommer direkte inn fra siden.

Helleristningen skal være av en båt som er over fire meter lang. Bakdelen av båten skal ha blitt borte med tiden, men man kan se at figuren er slipt inn i berget med 2 til 3 centimeter brede linjer, sier arkeologen.

Helleristning, Valle, Efjord. (Foto: UiT).

Det skal ha vært den pensjonerte geologen Ingvar Lindahl fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), som ført fant helleristningen på Valle.

Man tror at dette er verdens eldste avbildning av en båtfigur.

Efjord, Nordland. (Foto: Wikimedia).

Fra NRK:

Det er ekstremt stort dette her, det er egentlig en verdenssensasjon som kommer til å gå inn i forskningshistorien på en eller annen veldig, veldig stor måte, sier arkeolog Jan Magne Gjerde fra Universitetet i Tromsø til NRK.

Båten er litt over fire meter lang. Du har kjøl-linjen, relingslinjen, og når du kommer fram hit har du en veldig flott avslutning som ender i stammen på båten. Det går ikke an å beskrive slike funn som dette, det er ufattelig artig, sier Gjerde. (Sitat slutt).

Dette er imidlertid ikke første gang man finner bevis for urfolk-aktivitet i Nordland. I 1932 fant norske geologer helleristninger av både nise, sel og bjørn på Valle.

Helleristning ved Valle i Efjord, Finnhågen, motiv bjørn. Kulturminne LOKID: 16940
Koordinat:W 0553744, 7578131

Man har datert tegningene ved å se på endringer i havnivået.

De skal være svært godt bevarte og kan nå mulig sende bølger gjennom det arkeologiske miljøet i verden.

Fakta om Helleristninger:

Helleristninger er en betegnelse på førhistoriske bilder, hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell. De kan finnes på løse steinblokker og på fast fjell. Helleristninger er en type bergkunst som ikke må forveksles med helle- og hulemalerier, men som gjerne kan sees som en parallell til disse. De har gjerne motiver fra jakt eller jordbruk, og antas å ha hatt en magisk betydning. Helleristninger finnes over nesten hele verden. Viktige felter finnes i Sahara og Sør-Afrika, Australia og Amerika, og over hele det nordlige taigabeltet fra Skandinavia til Stillehavet. I Europa finnes de på De britiske øyer, Den iberiske halvøy, Sicilia og de italienske alper. I Norden forekommer de relativt ofte i Norge og Sverige, men også noen ganger på steinblokker i Danmark. I nordisk sammenheng skjelner man mellom veideristninger og jordbruksristninger.

VIDEO: Færøyene – det gjemte paradis

Les mer om Færøyene her.

Her er et offisielt nettsted om øygruppen. (Engelsk og dansk språk)

Besøk disse sidene for for reisetips og informasjon.

Travelmarked og Tripadvisor

FÆRØYENE: Øygruppen består av 18 øyer med totalt 50.000 mennesker. Øygruppen er av vulkansk opprinnelse og består mest av gresskledde overflater med mange villblomster. Hovedstaden heter Torshavn, oppkalt etter den norrøne guden Tor.

Gratulerer med dagen, Sverige!

Vi legger ved litt informasjon fra den norske Wikipedia-artikkelen om Sveriges nasjonaldag for de som måte være interesserte:

Sveriges nasjonaldag

Sveriges nasjonaldag, tidligere svenska flaggans dag, blir feiret den 6. juni. Nasjonaldagen er til minne om flere hendelser som var viktige for den svenske nasjonen. Den ble innført ved lov av 1982. I 1996 ble den saluttdag, og i 2005 ble den en offentlig høytidsdag. Historien går lenger tilbake, da den allerede i 1916 ble uoffisiell flaggdag.

Nasjonaldagen blir offentlig høytidsdag

I moderne tid hadde dagen pussig nok ikke status som høytidsdag i mange år. Jobb og skole gikk som vanlig og all feiring måtte foregå på ettermiddagstid. Fra og med 2005 ble endelig dagen gjort til offentlig høytidsdag og fridag av Sveriges riksdag, etter påtrykk fra flere, blant andre kong Carl Gustaf selv. Riksdagen var imidlertid ikke villig til å innføre en «ekstra» fridag i året – helligdag på nasjonaldagen måtte gå på bekostning av annen pinsedag, som fra og med samme år har vært vanlig arbeidsdag i Sverige.

Avgjørelsen om flytting av fridagen var omdiskutert. Arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv fryktet at endringen ville falle negativt ut for svensk økonomi og ønsket heller at Kristi himmelfartsdag skulle utgå som helligdag for å bli kvitt den «inneklemte» fredagen etter. Flere fagforeninger argumenterte med at fjerning av pinseferien ville frata arbeiderne en fridag hver gang nasjonaldagen faller på lørdag eller søndag (annen pinsedag faller alltid på en mandag). Også enkelte religiøse grupper var negative til å tukle med innarbeidede kirkelige høytider på bekostning av den «moderne» nasjonaldagen som ikke har noen religiøs forankring. Det ble sågar foreslått at 6. juni skulle opphøre som nasjonaldag, og at nasjonaldagen heller burde flyttes til midsommarafton, som alltid har vært en godt innarbeidet festdag i Sverige.

Svenske myndigheter valgte til slutt likevel å flytte fridagen annen pinsedag, da denne vanligvis faller i begynnelsen av juni uansett.

Å gjøre nasjonaldagen til offentlig høytidsdag, bød dog på uforutsette problemer det første året. I 2005 ble det svært begrenset dekning av feiringen landet rundt i fjernsyn og radio, fordi SVT og fagforeningene ikke ble enige om overtidsbetaling, nå som dagen plutselig var blitt helligdag. Liknende uenigheter oppsto også i andre etater, blant annet i politiet.

Feiring av dagen

Tradisjonelt har det ikke vært noen store offentlige markeringer av dagen (bortsett fra flaggheising) på flaggans dag, så lenge dagen var vanlig arbeidsdag. Svenskenes manglende tradisjon for å ha en dag der folket feirer seg selv ble sett på som underlig av utlendinger og innflyttere til landet. Enkelte svensker har opp gjennom årene uttrykt et savn av dette og misunnelse på andre lands nasjonaldagsfeiringer, spesielt den norske 17. mai-feiringen. De siste ti årene har det dog vært gjort forskjellige forsøk på feiringer og markeringer lokalt, med vekslende suksess. Feiringene bærer ofte preg av bruk av folkedrakter, folkedans og folkemusikk, tradisjonell svensk kost og enkelte steder arrangeres det barnetog, inspirert av norske 17. mai-tog.

Offentlige feiringer har også så smått funnet sine former de siste årene. Medlemmer av kongefamilien deltar på mange forskjellige markeringer (flere av disse har kommet i stand på kongefamiliens eget initiativ) og kveldens høydepunkt er et stort direktesendt tv-show fra Skansen i Stockholm, med artister og pris- og ordensutdelinger fra kongen. Mange steder i landet avholdes seremonier for tildelelse av statsborgerskap og ofte spiller det svenske landslaget i fotball landskamp på nasjonaldagen.

Viktige hendelser den 6. juni

Forskning viser: Etnisk og kulturell stolthet er bra for ungdommer

Aftenposten skriver i dag om en studie som viser at samisk ungdom er mer fornøyd med seg selv enn andre norske ungdommer.

Aftenposten skriver:

De kulturelle verdiene ungdommene får, inkluderer blant annet språk og kunnskap om den samiske tradisjonen. Et positivt forhold til disse styrker de samiske ungdommenes egenverd og selvtillit i møte med utfordringer og stress. Den samiske kulturen lærer ungdommene å stole på seg selv, ifølge en ny doktoravhandling.

– Ungdommene som har en trygg kulturell identitet og som er stolte av sin samiske kultur, er de som takler psykisk motgang best, sier Kristine Nystad, doktorgradsstipendiaten bak avhandlingen skrevet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Studien viser også at storfamilien og slekt som sosialt nettverk bidrar til mer selvtillit og psykisk motstandskraft.

STOLTE OG NASJONALISTISKE: Samene i Norge er svært stolte av sin historie, sin kultur og sitt opphav. Det får de lov til og oppfordres til av norske myndigheter. Etniske nordmenn derimot har ikke den samme muligheten og det settes blant annet spørsmålstegn fra norske politikere hva som faktisk er norsk. (Foto: Samer i Norge).

Forskeren bak studien, Kristine Nystad, har vært opptatt av å vise det positive ved samisk kultur.

– Den etniske stoltheten er noe som er kommet de siste årene, muligens i forbindelse med opprettelsen av Sametinget. Samene har ikke alltid vist etnisk stolthet, noe ungdom merker veldig godt, sier hun til Aftenposten.

Relatert:

 

«Hahahaha!» – jubel blant tyske journalister da innvandringskritisk kollega døde

Udo Ulfkotte jobbet i mange år som journalist ved den ansette tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ).

DØD: Den erfarne tyske journalisten Udo Ulfkotte døde brått på fredag. (Foto: Privat).

Han ble deretter frilansjournalist og skrev artikler for den halvt respekterte nasjonalkonservative avisen Junge Freihet og Kopp-Verlag.

Med sin politisk inkorrekte publiseringer toppet Ulfkotte flere ganger bestselgerlisten i Der Spiegel. Hans favoritttemaer var innvandring, islam, nyhetsjournalistikk og media, der han utmerket seg som en skarp kritiker.

Etter at hans plutselige død ble bekreftet på lørdag morgen av hans familie, brøt en jubelstorm ut på Twitter.

En av de som gledet seg over Ulfkottes bortgang var den kjente Spiegel-journalisten og innvandrerprofilen Hatice Ince. På Twitter skrev hun om dødsfallet: «Året begynner bra! 🙂 #Ulfkotte

GLEDE: Venstrejournalisten Hatice Ince mener året begynte bra med Ulfkottes død. (Foto: Twitter).

Der Spiegel-journalisten re-tweetet også en samtale med Julia Rehkopf, som jobber som nyhetsreporter på det tyske prestisjefylte TV-selskapet ARD. «@JuliaRehkopf: «#udoulfkotte er død. «Jeg: «Hahahaha! Tid for en snaps!»

LER: I denne tweeten ler hun og ønsker å ta en snaps etter Ulfkottes hjerteattakk. (Foto: Twitter).

Rehkopf på sin side markerte at hun «likte» innlegget fra Ince. En tid etterpå tok hun vekk liker-klikket igjen.

En arkivert versjon av Twitter-innleggene finnes fremdeles tilgjengelig.

Hatice Ince valgte etter publiseringen av sine innlegg på Twitter å gjøre kontoen sin utilgjengelig for andre enn de hun godkjenner.

Ingen tyske medier valgte å omtale saken.

Relatert:

Familiemagasin: «Blonde og hyggelige familier er farlige, sannsynligvis høyreekstreme»

Med illustrasjoner av kun blonde kvinner og barn, går magasinet ut og forteller at vanlige foreldre må ta affære mot høyreorienterte familier og gjøre det klart at deres ideologi ikke noen plass i denne verden.

Baby og Familie er et mye lest blad i Tyskland, med en leserskare på 1.7 millioner og finnes ofte på apoteker og venteværelser hos leger over hele ladet.

Bladet innrømmer at bruken av ord som «høyreekstrem» gjerne gjør folk engstelige og bringer tankene på brennende asylmottak, gatepøbler og nazistiske grupper som angriper innvandrere, men mener at man overser en viktig kategori, nemlig «kvinner, familier og barn».

Reportasjen gjør det klart at nettopp den siste kategorien er «den store risikoen» ettersom disse er minst like farlige som gjenger med nynazister.

Bladet påstår at man gjenkjenner høyrevridde familier ved at de ikke stikker seg ut nevneverdig, er blonde, søte og engasjerte».

D
FARLIG: Ifølge bladet Baby og Familie i Tyskland er blonde jenter med fletter et tegn på at familien kan være høyreekstrem. Andre faretegn kan være at barna hører på foreldrene og oppfører seg pent. (Foto: Kronen Zeitung).

Fra Baby og Familie:

– Først av alt, de (høyrevridde familier red. anm) er hyggelige og engasjerte», forteller Michaela Köttig, sosiolog og forsker på høyreekstremisme ved instituttet for anvendt vitenskap ved universitetet i Frankfurt.

Forsker på høyreekstrem politikk, Eva Prausner, sier at det er en stor fare ved høyreorienterte familier at de virker helt normale.

På grunn av dette vil mange vanlige foreldre ha opprettet et normalt og godt forhold til dem, slik at de ikke lenger er marginaliserte og i verste fall kan få støtte.

Mens bladet innrømmer at det finnes ulike grader av høyreorienterte familier, så mener Baby og Familie at barnehager alltid må søke om bistand og hjelp når man møter på dem.

– Høyresiden har mange former. Definisjonen av hva som er ekstremt og hva som ikke er det, er vanskelig, skriver journalisten. Hun fokuserer på at alle tegn til høyrevridde tanker må takles fordi høyreorienterte kan spre sitt syn når de møter andre foreldre på lekeplassen.

Heike Radvan fra det kontroversielle Amadeu Antonio-stiftelsen advarer også mot barn i de høyreorienterte familiene:

– Barn fra høyreorienterte foreldre er ofte ikke annerledes enn andre barn, men de er ofte veldig høflige og snakker ikke så mye.

D
BARE HVITE OG BLONDE FAMILIER: Reportasjen benytter seg kun av hvite og blonde kvinner og barn som illustrasjon på farlige høyreekstremister. Legg merke til at jenta på bildet har pent flettet hår. Dette er et av faresignalene ifølge forsker Eva Prausner. (Foto: Faksimile Baby und Familie).

Selv om reportasjen slår fast at slike barn ikke er veldig vokale, så sier ekspertene som er intervjuet at det finnes en ondskapsfull baktanke bak høyreorientert oppdragelse, i den formen at foreldrene gir barna sine selvtillit.

De gjør dette, sier Prausner, i håp om at ‘deres avkom senere i livet vil viderebringe foreldrenes ideologi ut i verden’.

Köttig forklarer at høyreorienterte familier ikke er ulike andre vanlige familier på den måten at de lærer sin barn sine egne verdier. Den viktige forskjellen ved høyreekstreme grupper er imidlertid at disse verdiene er ‘sterkt forankret i germanske skikker og tradisjoner’.

Prausner sier at «høyreorienterte barn» er klar over at de må holde sine familieliv private, men hun legger til at et avslørende tegn på høyreekstremisme er om det ikke finnes noen amerikanske logoer på klærne deres.

Dette betyr imidlertid ikke at det finnes andre visuelle tegn som kan identifisere et barn fra en høyreorientert familie, forteller forskeren. Prausner advarer mot at selv om mennesker ikke ville gjenkjenne dem som dette, så er ‘pene fletter og lange skjørt’ et advarende signal om at barnet har høyreorienterte foreldre.

Rapporten råder blant annet barnehager hvordan de kan forberede seg på tilfeller der høyreorienterte foreldre skriver inn barna sine hos dem. Et av tiltakene er blant annet å skrive ned et verdigrunnlag og mål for barnehagen.

Det anbefales også at mødre og fedre bør bli involvert i foreldreorganisasjoner og kjempe mot høyreorienterte foreldre, fortsetter Baby og Familie. Bladet sier at de (foreldrene) bør ikke være redde for å konfrontere høyreorienterte foreldre direkte:

– Selv om det er vanskelig, så skal du umiddelbart sette grenser og fortelle at du ikke ønsker å høre dette, sier Köttig. Radvan støtter denne politikken og sier at ‘forståelse har ingen plass i slike situasjoner’.

Kritikk mot forskerne i reportasjen

Dr. Thomas Feist, riksdagsmann for kristendemokratene (CDU) i det tyske parlamentet har bedt om at myndighetene slutter å finansiere Antonio Amadeus stiftelsen, og påpekt at stiftelsen aksepterer og belønner trusler om vold og forfølgelse av mennesker på sin nettside.

Stiftelsen er grunnlagt og drevet av en eks-Stasi agent ved navn Anetta Kahane, som har uttrykt at EU må endre sin immigrasjonspolitikk slik at kontinentet ikke lenger vil ha en majoritet av europeere:

– Det er veldig viktig; vi må endre utdanningssystemet og selvforståelsen til nasjonene. De er ikke bare hvite mer eller bare svenske eller portugisiske eller tyske. De er multikulturelle steder i verden.

Kahane har blant annet uttalt at foreldre som er åpenlyst innvandringskritiske skal kunne miste omsorgen for sine barn og miste sine jobber.

D
KJEMPER MOT EUROPA: Anetta Kahane jobber mot den europeiske kjernefamilien og mener at tiden da Tyskland var et land for tyskere og Sverige var et land for svenskene er over. Vi er multikulturelle nå har Kahane blant annet uttalt i intervjuer på TV.

Dr Feist påpeker at den venstreorienterte stiftelsens nettside går etter partier og politikere som ‘farlige’ og ‘høyreorienterte’, og bidrar til myndighetenes forfølgelse av de menneskene som åpenlyst kritiserer masseinnvandringen og migrantenes voldelige oppførsel mot det tyske folket.

Reportasjen har hevet endel øyenbryn i Tyskland og det har dukket opp endel kritikk fra bekymrede lesere som lurer på hva Baby og Familie mener med å spesielt peke ut blonde mødre og barn i så stor grad. At det å gjøre dette nettopp er definisjonen på den rasismen de påstår seg kjempe imot.

Relatert:

«Sitt fedreland skylder man alt»

På toppen av en bakke, med utsikt ut mot Hesselø Bugt, Kattegat, bare 1 km fra Hundested Sandfestival, ligger huset til en av de største polarforskerne gjennom tidene.

Knud Rasmussen (1879 – 1933) var delvis inuitt på morssiden. Som barn interesserte han seg aller mest for sagn og fortellinger, både de han hørte om på skolen og de hans foreldre og besteforeldre fortalte.

Han skulle påvirke en hel verden, og ikke minst norsk utenrikspolitikk, med sin forskning om Grønland, inuitter og eskimoer. Ikke minst bidro hans ekspedisjoner til viktig kunnskap om zoologi og botanikk i de arktiske områdene, som på den tiden var mildest talt ufullstendig dokumentert.

D
I dette huset bodde Knud Rasmussen og her planla han sine omfattende ekspedisjoner i et stort rom i øverste etasje. Opprinnelig ble huset bygget i 1917 som hans arbeidslokaler. Seks år etter hans død ble huset gjort til museum. (Foto: Frieord.no)

Den unge Rasmussens fremtid tar form

Knud Rasmussen ble født på Grønland. Som barn mestret han hundesleden tidlig, slik mange grønlandske gutter fortsatt gjør. Det er tradisjon på Grønland at fedre gir sin sønn en qajak – «mannsbåt» på grønlandsk – når han blir seks år gammel. Imidlertid ville ikke Rasmussens far gi ham en slik.

Det skulle vise seg at hundesleden utgjorde en stor del av hans arbeidsplass som voksen, utenom planlegging og dokumentering av de mange turene han foretok over østre og vestre del av de arktiske områdene.

Tolv år gammel flyttet familien til Danmark, og Danmark forble hans bostedsadresse resten av livet. Hans kunnskaper i matematikk var det så som så med. Riktignok gikk han med planer om å bli operasanger, og forsøkte dette en kort periode, men skjebnen ville det annerledes.

032
Knud Rasmussens garasje er en del av utstillingen. Han foretok reiser over svært store områder, vist med de rød linjene. Noen av disse ekspedisjonene var så strabasiøse at død og sykdom oppsto blant enkelte deltagere, en skjebne han selv ble utsatt for. Men de to tøffeste reisene gjennomførte han. (Foto: Frieord.no).

Kanskje det var hans gener som gjorde at han ble så målrettet i å kartlegge alle eskimo-befolkinger over hele verden. Hans bidrag skulle vise seg å være verdifulle for samtiden og ettertiden, og ville etterhvert få konsekvenser for dansk utenrikspolitikk.

Av de tolv bøkene han skrev om sine reiser finner vi titler som «Myter og Sagn om Grønland» i 3 bind: 1) Østgrønlændere, 2) Vestgrønland, 3)Kap York-distriktet og Nordgrønland, og «Fra Grønland til Stillehavet. Rejser og mennesker fra 5. Thule-ekspedition, 1921-24».

042
Peisestuen, første etasje. Under en byste av det hans samtidige betegnet som en svært sjarmerende mann ser man deler av den viktige dokumentasjonen han etterlot seg. (Foto: Frieord.no).

Thule-ekspedisjonene

Når man skal snakke om Knud Rasmussen er det umulig å unngå å snakke om Thule-ekspedisjonene som pågikk fra 1912 til 1933, i syv omganger. Han gjennomførte andre adskillig mindre strabasiøse turer til de nordiske og bebodde delene av verden, men det var Thule-ekspedisjonene han skulle bli viden kjent for.

Hans seneste ekspedisjoner ble finansiert ved hjelp av handelen med eskimoer.

«Thule» – et sted mot langt nord

Begrepet «Thule» dukker opp i gresk og romersk mytologi. Den greske geografen Pytheas fortalte om et sted som var noen dagers seilas nord for Storbritannia. Beskrivelsene han kommer med er helt klart gjeldende for den nordiske natur. Nordlys, en merkelig midnattssol og islagte hav var noen av de tingene han beskrev på sin reise omtrent 330 år før Kristus.

Publius Vergilius Maro (70 før Kristus – 19 før Kristus), romersk forfatter også kjent som «Vergil», beskrev «Ultima Thule» – «et sted bortenfor verdens grenser» – altså utenfor den romerske Keiserens rike. Men i dag stilller historikere spørsmålstegn ved om ikke hans beskrivelser av folkeslag peker på at Vergil var på Shetland, Island, Færøyene og kanskje til og med vestkysten av Norge.

En kommune på Grønland er navngitt «Thule», etter mytologien.

Den første Thule-ekspedisjonen i 1912, ga ingen større resultater, men hadde som hensikt å dokumentere naturhistorie og kartlegge området lengst nord-øst på Grønland. Denne turen ble utelukkende gjennomført med eskimoisk utstyr.

Knud Rasmussens første Thule-ekspedisjon gikk til nord-østre del av Grønland. «Independence Fjord», på 82. breddegrad, er merket av på kartet. Foto: Av Uwe Dedering (lisensiert under CC BY-SA 3.0 av Wikimedia Commons.
Knud Rasmussens første Thule-ekspedisjon gikk til nord-østre del av Grønland. «Independence Fjord», 82. breddegrad, er merket av på kartet. (Tegning: Av Uwe Dedering (lisensiert under CC BY-SA 3.0 av Wikimedia Commons)).

Den andre Thule-ekspedisjonen, 1916-1918 skulle fullbyrde hans første ekspedisjon ved å kartlegge hele nordre del av Grønland. Ekspedisjonen var med hensikt lett utrustet. Som Knud Rasmussen selv uttrykte det: «jeg regner med 50% hell».

Han henviste til at de regnet med å leve av mest mulig fangst underveis. Men hellet var ikke med dem. Både eskimo og botaniker Hendrik Olsen og den svenske botanikeren Thorild Wulff omkom på grunn av svært dårlig jaktutbytte.

Olsen dro alene ut på en lengre jakttur, hvilket var regelen, for å konservere kreftene mest mulig. Han kom imidlertid ikke tilbake og lagets forsøk på å finne ham var forgjeves. Dette trykket stemningen ytterligere. Wulff la seg regelrett ned på hjemturen for å dø, og ba de andre om å fortsette for å redde sitt eget liv. Også denne turen ble gjennomført utelukkende med eskimoisk utstyr.

Over: Gjennom sine 20 år med polarforskning ble Knud Rasmussen av mange kalt «eskimologiens far» og var den første til å krysse nordvestpassasjen med hundeslede. Han var svært sosial og sjarmerende og hans høye libido og utenomekteskapelige forhold var viden kjent. Hans kone ble ved hans side helt til døden. Blant reisefølge ble han ansett som så lojal at selv om han visstnok skulle ha blitt sviktet og baksnakket av dem, lot han seg ikke påvirke av dette. Foto: Wikipedia. Enerett har gått ut på dato.
Over: Gjennom sine 20 år med polarforskning ble Knud Rasmussen av mange kalt «eskimologiens far» og var den første til å krysse nordvestpassasjen med hundeslede. Han var svært sosial og sjarmerende og hans høye libido og utenomekteskapelige forhold var viden kjent. Hans kone ble ved hans side helt til døden. Blant reisefølget ble han ansett som så lojal at selv om han visstnok skulle ha blitt sviktet og baksnakket av dem, lot han seg ikke påvirke av dette. (Foto: Wikipedia. Enerett har gått ut på dato).
Thorild_Wulff
Over: Den banebrytende svenske botanikeren Thorild Wulff la seg ned for å dø på hjemturen under den andre Thule-ekspedisjonen, av regelrett sult og utmattelse. «Wulffs land» på Nord-Grønland er oppkalt etter ham. (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En av årsakene til at fem av de syv opprinnelige deltagerne i det hele tatt overlevde var det lille lageret med pemmikan på boks de hadde tilgang til i begynnelsen av ekspedisjonen. Pemmikan er kjent føde blant de tidlige polarforskerne, grunnet det høye kaloriinnholdet.

En blanding av finmalt kjøtt, sjokolade, fett, marg, gryn, korn og frukt gjorde at den amerikanske polarforskeren Robert Peary (1856 – 1920) sa «pemmican is the only [food] that a man can eat twice a day for 365 days and have the last mouthful taste as good as the first.»

Den tredje Thule-ekspedisjonen, 1919, deltok han selv ikke på. Det gjorde imidlertid Roald Amundsen, mens Rasmussen sto for organiseringen. Dødsfallene til Olsen og Wulff hadde gitt Rasmussen skyldfølelse fordi det var han som bestemte at provianteringen skulle være så lett som den var.

Som den lederen han var tok han konsekvensene av sine dårlige avgjørelser og begynte å se på endringer som måtte gjøres. Hovedrollen til Rasmussen under den tredje Thule-ekspedisjonen var nemlig å planlegge for provianter som Amundsen kunne plukke opp underveis.

Mer om Amundsens forhold til Rasmussen kommer senere i reisebrevet.

Den fjerde Thule-ekspedisjonen, som ble gjennomført samme år som den tredje, gikk til Grønlands østkyst, nærmere bestemt Ammassalik, nå Tasiilaq. Denne hadde som formål å samle en mengde myter og fortellinger fra eskimoenes språk og tradisjoner.

Det Rasmussen dokumenterte på denne turen hadde ingen andre gjort tidligere. Danmark begynte dermed virkelig å få øynene opp for hans arbeid.

800px-Tasiilaq3
Tasiilaq (tidl. Ammassalik). Ugjestfritt, men vakkert. (Foto: Av Uwe Pieper, Wikimedia).

Den femte Thule-ekspedisjonen, 1921-1924, skulle bli hans største bragd, og den som skulle gi ham tittelen æresdoktor ved Københavns Universitet.

Reisen var på 18.000 km med hundespann. Målet var å dokumentere samtlige inuitt-grupperinger fra Thule i Grønland, via Canada, og helt til Alaska og Sibir.

Reisen tok tre år og underveis samlet teamet hans 20.000 gjenstander som i dag kan ses på Nationalmuseet i København. I tillegg ble det samlet inn enda flere myter og sagn fra disse tidligere udokumenterte befolkningsgrupper.

Den sjette Thule-ekspedisjonen, 1931, ble nesten utelukkende gjennomført med motorbåt langs syd-østre del av Grønland. Tidspunktet var ikke tilfeldig. I tillegg til botanikk, zoologi, etnografi og arkeologi, hadde ekspedisjonen til hensikt å fastslå Danmarks krav på Øst-Grønland da Norge på samme tidspunkt gjorde krav på denne delen av Grønland. Mer om konflikten mellom Norge og Danmark kommer senere i artikkelen.

Oppfølgingen av den sjette ekspedisjonen i 1932-1933, den syvende Thule-ekspedisjonen, skulle bli hans siste, og han fikk aldri gjennomført grunnet alvorlig sykdom, som skulle lede til hans død.

Roald Amundsen og Knud Rasmussen

Thule-ekspedisjonene til Rasmussen har etterhvert blitt nordisk historie. Kanskje ikke så kjent for alle nordmenn er at Rasmussen planla store deler av den tredje Thule-ekspedisjon (1917), som han selv aldri ledet. Amundsens skip «Maud», som ble benyttet for seiling gjennom Nordøstpassasjen, var avhengig av forsyninger underveis, og Rasmussens oppgave var å legge ut depoter. Amundsen og Rasmussen næret stor respekt for hverandre.

Roald Amundsen og Knud Rasmussen hadde stor respekt for hverandre. Foto: Annonse i National Geographic, cirka 1912. Lisens: Offentlig eiendom.
Roald Amundsen og Knud Rasmussen hadde stor respekt for hverandre. (Foto: Annonse i National Geographic, cirka 1912. Lisens: Offentlig eiendom).

I samtale med guidene på museet fikk vår medarbeider vite ting som ikke var beskrevet i museets lokaler, eller særlig kjent. En av disse godbitene var at man etter Rasmussens død har funnet ut at han var i slekt med den norske polarforskeren Roald Amundsen.

Visstnok var Amundsen og Rasmussen fjerne slektninger, men man våger allikevel påstanden at gjennomføringen av tilsynelatende håpløse ekspedisjoner og oppdagelser lå i familieblodet.

 Øst-Grønland: Uenighet mellom Danmark og Norge

Rasmussens arbeide førte til at Danmark ble etablert som nasjon i polarforskningen, som jo hadde sine gjennombrudd og store oppdagelser i de årene Rasmussen levde.

I 1931-1933 pågikk det også en kraftig disputt mellom Norge og Danmark om en liten del av østre Grønland, med det lite innbydende navnet «Myggbukta». Rasmussen skulle etterhvert få betydning for utfallet – at Danmark fikk total suverenitet over Grønland.

Konflikten oppstår

Grunnlaget for konflikten oppsto da Danmark mistet Norge til Sverige i 1814. Dansk diplomati sørget for at Færøyene, Island og Grønland fortsatt var under Danmark og man har siden dengang stilt spørsmål ved svenskenes diplomatiske evner.

Danmark gjorde lite ut av Grønland i perioden fra 1814 til 1931, men internasjonal anerkjennelse av dansk suverenitet over Grønland har en egen historie i seg selv: 1636 (Ludvig den 13de av Frankrike), 1679 (Sverige), 1917 (USA) og 1920 (Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan).

Øst-Grønland. Det merkede området strekker seg fra 71. til 75. breddegrad. Dette omstridte område førte til militær beredskap i 1931. Bare 12 år før skal Norges utenriksminister, i det som betegnes «Ihlen-erklæringen», ha sagt til Danmark at Grønland var dansk og at Svalbard tilhørte Norge, noe Danmark visstnok skal ha vært enige i. Haag-domstolen ga Danmark rett i at Ihlen-erklæringen var å anse som gyldig. Bilde: Martin Lie, Trondheim. Lisens: Offentlig eiendom.
Øst-Grønland. Det merkede området strekker seg fra 71. til 75. breddegrad. Dette omstridte område førte til militær beredskap i 1931. Bare 12 år før skal Norges utenriksminister, i det som er kjent som «Ihlen-erklæringen», ha sagt til Danmark at Grønland var dansk og at Svalbard tilhørte Norge, noe Danmark visstnok skal ha vært enige i. Haag-domstolen ga Danmark rett i at Ihlen-erklæringen var å anse som gyldig. (Bilde: Martin Lie, Trondheim. Lisens: Offentlig eiendom).

Norske interesser

Imidlertid ville noen nordmenn det annerledes. Historien viser nemlig at det er først i 1829 at Danmark iverksetter ekspedisjoner til Grønland som ble dokumentert.

Ekspedisjonene sammen med de relativt nye datoene vitner om at Danmark hadde gjort lite for å kartlegge ressurser på og verdien av å besitte dette enorme landområdet.

Fra det tidspunktet Norge ble selvstendig i 1905 anså mange i Norge Øst-Grønland for ingenmannsland, som en gammel norsk besittelse, og derfor norsk territorie.

Ikke alle nordmenn var enige i konklusjonen, men hos tilhengerne var det liten forståelse for at Danmark skulle ha suverenitet over dette stortsett ubebodde område.

Argumentasjonen fra norsk hold lød at Norge alltid har hatt fangstfolk der. Fordi norske sel- og hvalfangere holdt til i Øst-Grønland mente den norske regjeringen at Danmarks krav på Grønland krenket norske rettigheter.

Bildetekst: Utenriksminister fra 1913 - 1920, Nils Claus Ihlen (1855 - 1925). Ihlen-erklæringen fra 1919 ble gjenstand for diskusjon da Norge okkuperte en liten del av Øst-Grønland. Foto: Wikipedia, offentlig eiendom.
Utenriksminister fra 1913 – 1920, Nils Claus Ihlen (1855 – 1925). Ihlen-erklæringen fra 1919 ble gjenstand for diskusjon da Norge okkuperte en liten del av Øst-Grønland. (Foto: Wikipedia, offentlig eiendom).

I 1921 erklærte Danmark, med Ihlen-erklæringen ferskt i minne, at hele Grønland og farvannene rundt var dansk. Ihlen-erklæringen, fra juli 1919, gikk kort ut på at Norge ikke skulle hindre Danmark i å få suverenitet på Grønland og at Norge fikk dansk støtte for suverenitet over Svalbard.

Utenriksminister Nils Claus Ihlen, som representant for den norske stat, hadde fullmakt til å inngå traktater med andre nasjoner. Traktater er som oftest skriftlig nedtegnet, men ikke alltid. Men Ihlen-erklæringen hadde en stor svakhet: den ble aldri dokumentert og var utelukkende muntlig.

Politiske argumenter gjorde at avtalen ble holdt skjult. Av hans familie ble det også bekreftet at Ihlen selv var sterkt svekket på denne tiden, noe som kan sies å være troverdig med tanke på hans død seks år senere.

Som stortingsrepresentant i 1921 fortalte tidligere statsminister (1913 – 1920), Gunnar Knudsen, at han ikke kunne erindre denne erklæringen. Alt man kan lese om Grønlandssaken forteller oss at den skapte politisk røre i Norge og at det var en betent sak som vekket sterke nasjonale interesser.

Ihlen ble hardt kritisert for hans avtale under Grønlandssaken. Her fra Stortingsmelding nummer 30, 1922, som altså ikke er et bindende skriftlig traktat mellom Danmark og Norge. Det ga imidlertid Danmark en sterkere sak noen år etter, da konflikten om Øst-Grønland oppsto. Ikke minst hadde Danmark en sak ved den såkalte «Østgrønlandsoverenskomsten» av 1924, som var et bindende traktat. Fra starten av hadde Norge en dårlig sak, og kritikken mot Ihlen var kanskje noe uberettiget. (Fra Riksarkivet).

Okkupasjonen av Øst-Grønland

Som pådrivere på norsk side finner vi blant flere geologen Adolf Hoel og juristen Gustav Smedal. Førstnevntes innsats anses som avgjørende for at Norge i dag er i besittelse av Svalbard og Dronning Maud Land.

Som aksjonist finner vi hvalfangeren og meteorologi-assistent Hallvard Devold. Sistnevnte ledet ekspedisjonen som 27. juni 1931 tok deler av Øst-Grønland. Dette ble bekreftet gjennom et telegram som lød «I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes Land».

Flaggheising_i_Myggbukta
Over: Flaggheisingen i Myggbukta, 1931, med Hallvard Devold (nr. to fra venstre). (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).
Myggbukta_1931_declaration
Over: Dokument underskrevet ved flaggheisingen. Signaturene tilhører Hallvard Devold, Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter. (Foto: Wikipedia. Lisens: Offentlig eiendom).

Okkupasjonen ble gjennomført på privat initiativ, men ble støttet politisk av den norske regjeringen, noe telegrammet sørget for å presse den norske regjeringen til å gjøre.

I diplomati er ordbruken alltid relevant og avgjørende. Å kalle området for «Eirik Raudes Land» signaliserte Norges formening om tilhørighet fra slutten av 900-tallet.

Norge svarte raskt ved å utnevne jurist og arkeolog Helge Ingstad som sysselmann for det okkuperte området, og den ikke ukjente norske forsvarsministeren, Vidkun Quisling, ga ordre om at marinen skulle støtte området militært, om nødvendig.

Knud Rasmussens rolle i konflikten

Tilbake til den danske polarforskeren, Knud Rasmussen. Danmark kunne ikke tolerere Norges trekk og hadde et ønske om å unngå en væpnet konflikt. Dermed havnet saken hos Den Internasjonale Domstolen i Haag og ble behandlet i 1933.

Knud Rasmussens samlede forskning og beytdelige innsats støttet Danmarks argumenter og anses som en medvirkende årsak til at hele Grønland en gang for alle, uten mer diskusjon, var i danske hender. Sammen med hans ekspedisjoner gjorde dette ham til nærmest en folkehelt, men danskenes stolthet over Rasmussen begynte for alvor å sette seg. Minneord om ham lød at han «saa helt levede efter Ordene: sit Fædreland skylder man alt.»

Dødsfall og ettermæle

Den syvende Thule-ekspedisjonen, 1932 – 1933, skulle bli hans siste. Underveis fikk han en mageinfeksjon, som førte til sykehusinnleggelse i Gentofte, like nord for København. Historien sier at han fikk en blodforgiftning grunnet inntak av bedervet kjøtt.

På tross av gradvis bedring ble han aldri den samme igjen, og døde av lungebetennelse flere måneder etter, den 21. desember 1933. Han ble 54 år gammel.

048
Det lille arbeidsværelse. Knud Rasmussen etterlot seg en enorm mengde dokumentasjon. En skrivemaskin han brukte er utstilt i huset som ble til museum i 1939. (Foto: Frieord.no).

Knud Rasmussen etterlot seg en betydelig mengde dokumentasjon av inuittens språk, åndsliv og kultur, som ingen tidligere hadde gjort.

Før Knud Rasmussen påtok seg arbeidet med etnografiske studier anså man oversettelse fra grønlandsk til dansk som tilnærmet umulig, men som den første i historien klarte han å bygge en bro mellom grønlendere og dansker, og fikk beskrevet grønlendernes univers med det danske språk.

Senere har grønlenderne vært svært takknemlige for Rasmussens arbeid og hans navn vekker respekt og takknemlighet hos dem fortsatt, da Rasmussen gjenga deres historie med deres egne ord.

Knud Rasmussen ble slått til Ridder av Dannebrogsordenen for sin innsats for Danmark.

055
Bilder og dødsmaske av Knud Rasmussen, samt en lengre og velfortjent minnetale fra 1954. Han etterlot seg tre barn og sin hustru, Dagmar Andersen. Før de ble gift fungerte hun som hans sekretær og hjalp ham med bearbeidelsen av hans første bøker. Ved hans hjem er det reist en minnevarde. Minneord som ble skrevet om ham i 1934 lød «Han var en enestaaende Kombination af Hjærne, Hjærte og Vilje, var støbt i een Blok, men dog saa rigt facetteret, at vi alle har svært ved nu at drage den Egenskab frem, der var den største og bedste i dette Overflod.» Han ligger begravet i Vestre Kirkegård i København. (Foto: Frieord.no).

Praktiske opplysninger om museet

Dette museet er helt klart laget for alle de som er historieinteresserte. Knud Rasmussen levde et relativt kort, men aktivt liv, og som artikkelen vår viser er han også en del av norsk historie. Inngangsbilletten koster DKK 60.- og de to guidene på museet er kunnskapsrike og behjelpelige med alle spørsmål.

Ankomst

Parkering er gratis og kan gjøres på ett av to steder. Man kan parkere 250 meter fra museet eller man kan parkere litt lenger nede ved stranden, som gjør at man får en gåtur gjennom et idyllisk landskap i form av en tunnel av en skog, og attpåtil møter frittgående høns. Hvordan man kommer seg til Hundested ved hjelp av kollektivtrafikken er beskrevet i forrige reisebrev: Ta toget til Hundested, fra København, via Hillerød med linje A.

Museet er dessverre ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, da det er et eldre, bevaringsverdig hus med tildels trange ganger og trapper.

Museets egen nettside finner du her.

Kilder:

  • Geografisk Tidsskrift (Danmark)
  • Wikipedia
  • Boken «Manden bag helten. Knud Rasmussen på nært hold», av Niels Barfoed, 2012-utgaven
  • denstoredanske.dk
  • Nasjonalbiblioteket i København
  • snl.no
  • Google Sites, fhammelsvang
  • Masteroppgave i historie, Finn H. Eriksen, «Grønlandssaken» fra 2010
  • arktiskinstitut.dk
  • Riksarkivet i Oslo
  • «INTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER – utvalgte problemstillinger i folkerett» av advokat Anne Hukkelaas Gaustad.

Neste reisebrev:

Vår medarbeider tar turen tilbake til København og Tivoli Gardens. Tivoli er ikke bare gode restauranter, fantasifulle turer med hard tyngdekraft, konserter eller en inspirasjon for øyet. Det er alt det og mye mer!

Relatert:

Fotokonkurranse!

Å feire 17. mai er en festlig og viktig tradisjon, spesielt i disse dager hvor alt som er særnorsk skal utvannes og internasjonaliseres.
 
Send oss ditt beste 17. mai-bilde og få sjansen til å vinne kr. 1.000, samt muligheten til å dele bildet ditt med alle våre lesere!
 
Innsendingsfrist er kl 1200, 19. mai. Vinneren utlyses innen 25. mai på Frieord.no.
 
Reglene og tips for konkurransen er som følger:
  • Innsender må være over 18 år.
  • Du må selv ha tatt bildet.
  • Bilder som sendes inn etter innleveringsfrist blir ikke med i konkurransen
  • Hver deltager kan sende inn maksimalt ett bilde. Imidlertid kan en husstand og en familie sende inn flere bilder så lenge hver innsender er en egen person på minst 18 år.
  • Bildet må være egnet for publisering på nett hva gjelder kvalitet og kan være i formatet jpg, gif eller png.
  • Bildet må være i god smak.
  • Sjansene for å vinne er større jo mer tradisjonelt bildet er.
  • Bildet vil havne i Frieords fotoarkiv og ved innlevering gir du automatisk Frieord rett til å anvende bildet i fremtidige artikler.
  • Innsenders navn kan publiseres sammen med bildet hvis ønskelig.
  • Bildet behøver ikke inneholde personer, men tema må altså være knyttet til nasjonaldagen.
  •  Ved bilder av barn må foreldre samtykke på barnets vegne inntil barnet er 15 år.

Forslag sendes til [email protected] med emne/subject «fotokonkurranse»

«Ekspert» på hatprat gikk amok på sosiale medier

Skjellsordene haglet fra den HiOA-ansatte Lars Gule, etter at kunstner Thomas Knarvik hadde laget en bildemontasje av ham sammen med leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen. På bildet, som er en kopi av et kjent kunstverkt fra den franske renessansen (Fontainebleau-skolen ca. 1500-1600-tallet), kan man se de to kjente og offentlige personene sitte ved et bord.

Bakgrunnen til bildemontasjen er at Thomas Knarvik anser Lars Gule og Rune Berglund Steen for å være uredelige, uetterrettelige og useriøse, i et demokrati som er stadig mer presset av reaksjonære krefter. Knarvik mener at de kriminaliserer mennesker som debatterer på nettet, samtidig som de ser en annen vei for ekte hat. (Se hele innlegget mot Gule og Steen på Thomas Knarvik sin egen Facebook-side).

På bildet som Knarvik har laget er Lars Gule iført et bombebelte og Rune Berglund Steen holder et kondom (i originalmaleriet er det en gullring). Gule holder også ved Steen sin brystvorte, slik som i originalmaleriet. Det originale maleriet tolkes av kunstkritikere som et tegn på nærhet og intimitet og i moderne tid som et symbol på homoseksualitet.

Les også: Lars Gule: FrP har skylden for muslimsk ekstremisme

Gule Steen
LARS GULE OG RUNE BERGLUND STEEN: Et bildemontasje laget av kunstneren Thomas Knarvik har skapt sinne hos Lars Gule. På sin personlige Facebook-vegg går Gule svært hardt ut mot Knarvik og de som mener det hele er legitim kunst/satire. (Bilde: Thomas Knarvik).

Men Gule hadde ikke noe til overs for Knarvik sin kunst og gikk på sin personlige Facebook-konto hardt ut mot Knarvik og de som mente at bildet var morsomt, treffende og satirisk.

Uttrykk som «drittsekker», «nolduser», «idioter», «fascister», «nazister» og «jævler» var bare noen av beskrivelsene som ble brukt mot de som forsøkte å forklare Lars Gule at satiren kanskje var berettiget overfor hans offentlige karakter. Gule påstod også at de som er uenige med ham har en lavere IQ enn gjennomsnittsbefolkningen.

Les også: Portrettintervju med Thomas Knarvik i Aftenposten

Ikke uvanlig

Det er ikke uvanlig i dag at offentlige personer får satiriske tegninger trykket i media, men Lars Gule har i svært mange innlegg på Facebook gitt inntrykk for at han ikke aksepterer dette om sin egen person.

Lars Gule Drittsekkene 1

D
FRA LARS GULE SIN PERSONLIGE FACEBOOK-SIDE (Skjermdump: Facebook).

Arrestert for terrorisme

Bakgrunnen for bombebeltet på Lars Gule i bildet kommer fra at han er mest kjent for å være Norges første internasjonale terrorist. Dette etter å ha blitt arrestert i Beirut i Libanon med sprengstoff i bagasjen på sent syttitall, da han skulle utføre terrorisme mot israelske jøder på oppdrag for «Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina», (DFLP) i 1977.

Dette har imidlertid ikke hindret Gule i fra å ha en lang og god karriere, samt være norske mediers ekspert på ekstremisme og religion. Gule er i dag ansatt som førsteamansuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han har også være generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Lars Gule - Knarvik

Lars Gule - jødehets

Lars Gule - NRK

Vi har lagt ut flere av Lars Gules innlegg på sin Facebook-vegg helt nederst i artikkelen, da det er for mange av dem til å sette inn her. Eventuelt kan leserne gå inn på Gule sin egen Facebook-side og lese alt der.

Veldig typisk

En av de som kanskje kjenner aller best til Lars Gule, er journalist Johan Slåttavik, som i flere år har fulgt venstreekstreme og antirasistiske grupperinger både på og utenfor nett. Slåttavik kan fortelle at det på langt nær er første gangen Lars Gule går amok i kommentarfeltene eller viser aggressiv adferd i dialog med mennesker som han ikke er enig med.

-Lars Gule er kjent for å være temmelig hissig og har en kort lunte. Når Gule opplever å bli motsagt eller blir stilt overfor argumentasjon som han ikke kan besvare rasjonelt, så går det gjerne en kule varmt, opplyser Slåttavik til Frieord.no.

Slåttavik forteller at miljøet rundt Lars Gule er preget av konspirasjonsteorier og ofte manglende kunnskaper om de temaene som det hevdes ekspertise innen.

-Det har vært en del eksempler på dette. Vi husker vel alle Gules uttalelser om at Mullah Krekar ville komme ut av fengsel som en mer moderat person. Noe som ettertrykkelig ble motbevist i et intervju med NRK, som medførte at Krekar ble fengslet på nytt grunnet drapstrusler. Riktig nok ble Krekar frikjent for truslene i ettertid, men det er vanskelig å se at Gule har hatt rett i sine påstander om en mer moderat Krekar, forteller Slåttavik.

Les også: Venstreekstreme meningsforfølgere med nytt «info»-prosjekt

Konspirasjonsteorier

Slåttavik er gjennomgående kritisk til at norsk presse velger å bruke Lars Gule og andre som ekspertkilder på områder hvor de ikke innehar formell kompetanse.

– Folk som Lars Gule slenger veldig ofte rundt seg med begreper de ikke kan eller forstår. Eksempler på dette er hvordan Lars Gule hele tiden bruker ord som «fascist» og «nazist» om mennesker han er uenig med. Men når du spør Gule om hva nazisme eller fascisme egentlig er, så har ikke Gule noe godt svar på det. Det virker litt som at de bruker slike begreper som tomme skjellsord uten å vite hva ordene betyr. Litt som når barn bruker skjellsord som «jøde» uten å egentlig vite hva jødedom er, forteller Slåttavik.

En annen ting Slåttavik reagerer på er hvordan konspirasjonsteorier om angivelig høyreekstremisme i Norge blir brukt for å bane seg vei til penger fra det offentlige.

-Som journalist har jeg fått innsyn i en del dokumenter og postlister som viser hvordan Lars Gule sender tiggerbrev om penger til en rekke offentlige instanser og etater, som oftest med begrunnelse i at han skal bruke pengene til å bekjempe angivelige høyreekstreme på nett. For det meste blir det avslag, men i samarbeid med Human-Etisk Forbund i Oslo, så fikk Gule og noen flere et økonomisk tilskudd til prosjektet «En bredere motoffensiv». Ingen vet hva pengene faktisk har gått til, men det er grunn til å tro at det med sannsynlighet har vært temmelig bortkastet, avslutter Slåttavik.

De som ønsker å se mer av Thomas Knarvik sin kunst og tegninger kan besøke hans hjemmeside her. Eller kjøpe hans kunst her.

Lars Gule - Dum

Lars Gule - Forsker

Lars Gule - Hammer

Lars Gule - Israelkritikk

Lars Gule - Satire

Lars Gule - tirade

NRK skal nå kvotere inn ikke-vestlige innvandrere i hver tredje stilling

KRINKASTINGSSJEF. Thor Gjermund Eriksen har en fortid i SU og SV og er i dag medlem av Arbeiderpartiet.
KRINKASTINGSSJEF. Thor Gjermund Eriksen har en fortid fra SU og SV og er i dag medlem av Arbeiderpartiet.

NRKs nye og ambisiøse mangfoldsstrategi sier at én av tre nyansettelser i alle avdelinger, skal ha flerkulturell kompetanse, skriver Medier24.

Innen 2021 skal en av tre nyrekrutterte medarbeidere til NRK være innvandrere eller tilhøre en minoritet.

– Vi er på alle mulige vis et flerkulturelt samfunn. Det må speiles i den bemanningen NRK har. Ikke minst også på distriktskontorene, sier distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen til Medier24.

Les også: NRK-veteran vil fjerne nasjonalsangen

I følge kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er målet å speile befolkningen i større grad enn det NRK gjør i dag.

– NRKs ambisjon er å være en raus og mangfoldig fellesarena. Og da må vi være det, sier kringkastingssjefen. – Hvis en stadig større del av befolkingen ikke føler seg inkludert, så blir noe av argumentasjonen for å ha en allmenkringkaster svekket, skriver NRK.

Trainee-program

FLERKULTUR. Marianne Mikkelsen er prosjektleder for FleRe.
FLERKULTUR. Marianne Mikkelsen er prosjektleder for FleRe.

I 2008 startet NRK rekrutteringsprogrammet FleRe hvor statskanalen hvert år tar inn fem kandidater med flerkulturell bakgrunn, for et ti måneders program med praksis og opplæring.

Siden 2008 har NRK lært opp til sammen 50 flerkulturelle stipendiater gjennom FleRe som har hatt sin base i Østlandssendingen. 20 av disse har per i dag fast jobb i NRK, fem er fortsatt i praksis og fem arbeider i andre mediebedrifter.

Les også: NRK-danseren Julio Kopseng tiltalt for voldtekt av ni kvinner

Blendahvit

Medier24 har pratet med tre unge kvinner med ikke-vestlig bakgrunn som har blitt kvotert inn i NRK.

Nora Ibrahim, Jean Christine Cena og Hina Jalil mener NRK fortsatt lager alt for blendahvite programmer. De trekker blant annet fram den kritikerroste serien Unge Lovende som ikke har noen ikke-vestlige innvandrere i rollebesetningen.

– Vi snakker veldig ofte om innvandreres plass i nyhetssammenheng, og tenker ikke så ofte på underholdning. Der har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, sier Nora Ibrahim til Medier 24.

Les også: Jo flere innvandrere – desto færre journalister

DISTRIKTSDIREKTØR. Grethe Gynnild-Johnsen sier hun ønsker å endre det norske samfunnet.
DISTRIKTSDIREKTØR. Grethe Gynnild-Johnsen sier hun ønsker å endre det norske samfunnet.

Vil endre samfunnet

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen understreker til Medier24 at de ønsker å endre samfunnet og at dette ikke kommer av seg selv.

– Vi må sette oss et mål, og så må vi jobbe systematisk for å få det til, sier hun.

I mangfoldsplanen understrekes det at det er viktig for NRK at alle medarbeiderne, og ikke minst lederne, øker sin flerkulturelle forståelse, sitt ‘mangfoldsvett’ om man kan si det slik. Bare på den måten kan NRK holde tritt med samfunnsutviklingen.

Som i Norge, også i Sverige

NRKs søsterkanal i Sverige vil ikke være noe dårligere enn NRK, og har således introdusert et politisk korrekt språkhefte for sine journalister der man forklarer hvordan man skal omtale innvandrere og asylsøkere. Blant annet kan man skrive «lyshudet», men ikke «mørkhudet» og «asylsøkere» skal nå omtales som «mennesker på flukt».

Størst kritikk har man imidlertid fått for å omtale ikke-vestlige terrorister med svensk statsborgerskap som «svensker».

SVT var også i hardt vær den siste måneden for å ha ansatt en muslimsk antisemitt som julevert på julaften.

Relatert:

Islamkritisk bok utsolgt fra norske bokhandlere

Hege Storhaug sin nye bok «Islam – Den 11. landplage» er offisielt utsolgt. På nettsiden Rights.no, skriver Storhaug selv at det nå er tilnærmet krisestemning da man ikke klarer å trykke nye eksemplarer fort nok i takt med at bøkene rives vekk fra hyllene over hele landet.

Ifølge Storhaug har det ankommet 8.000 nye eksemplarer av boken idag, men det dekker ikke engang antall bestillinger på boken, som skal være på 8.200 eksemplarer. Man har derfor hurtigbestilt 1.000 mykbinds-eksemplarer som skal være i klare for utsending på fredag.

Salgssuksess

Ifølge HRS sin hjemmeside er man nå oppe i over 24.000 solgte eksemplarer, men etterspørselen ser ut til å være så stor at den garantert vil nå over 30.000 før julen setter inn.

Det er sjelden at en slik salgssuksess ikke har en anmeldelse hos de store avisene. Ifølge Hegnar.no hadde verken VG, Aftenposten eller Dagbladet skrevet en anmeldelse av boken. (Dagbladet klarte til slutt å lage en anmeldelse, for noen dager siden, men den ligger bak betalingsmur Red. anm.).

Dette til tross for at den ligger foran store og kjente navn som Roy Jacobsen, Jon Michelet, Jo Nesbø og Anne Holt på bestselgerlisten hos blant annet bokhandleren Bokkilden.no. Og for ikke å glemme det faktum at både tema og forfatter er høyaktuelle.

D
TOPP-PLASSERING: Islam – Den 11. landeplage, ligger på topp-listene til alle bokhandlerne i Norge. Her på Bokkilden ligger den foran både Jon Michelet og Jo Nesbø. (Faksimile: Bokkilden.no).

De anmeldelsene som har kommet har vært alt fra kritiske til hyllende. De mest kritiske anmeldelsene kommer i hovedsak fra personer som tilhører venstresiden politisk og ikke fra objektive anmeldere.

Felles for de kritiske anmeldelsene er at de ikke klarer å forholde seg til innholdet, men er mer opptatt av å karakterdrepte Storhaug og henge seg opp i detaljer, enn å debattere det store bildet.

Forskjellen på anmeldelsene sett med politiske briller komme ekstra tydelig frem i Dagbladets omtaler av Storhaug sin bok og Jonas Gahr Støre sin nye bok. Storhaug sin bok blir kalt «Til dels konspirativt og uvitenskapelig», mens Støres bok blir kalt en «modig og viktig debattbok med velskrevne analyser og klok refleksjon».

Dagbladet anmeldelse Storhaug

D

Nåja. Vi går videre.

Sabotasje fra ARK-kjeden

Flere tunge aktører har imidlertid ønsket å ødelegge for salget av boken og Storhaugs møter med sine lesere.

Ifølge Nettavisen har blant annet ARK-kjeden prøvd å sabotere salget av boken ved å avlyse planlagte boksigneringer i sine butikker med Storhaug. Avgjørelsen skal være tatt av ledelsen i ARK-konsernet.

Dette har ført til at flere kunder i debattfeltet skriver at de nå har sluttet å handle på ARK og slettet sine e-bok kontoer der.

D
MISFORNØYDE: Flere debattanter i Nettavisen sitt kommentarfelt uttaler at de nå ikke ønsker å bruke ARK lenger etter behandlingen av Storhaug. (Faksimile: Nettavisen.no).

Det er også rapportert at bokbutikker har fjernet boken fra disken sin etter «sterke reaksjoner» fra kunder.

Årets navn

Det må også legges til at Hege Storhaug ble stemt frem av over 42.000 VG-lesere i kampen om «årets navn». Dette skapte selvsagt hysteri på venstresiden, hvor flere av dem forsøkte å organisere kampanjer mot Storhaug for å få frem andre kandidater på listen. Dette førte imidlertid ikke frem, men sørget istedenfor at Storhaug fikk ennå mer publisitet og flere stemmer enn hun kanskje ellers ville ha fått.

Les mer: Hjælp! Hege Storhaug kan bli årets navn

Det skal sies at undertegnede ikke har lest boken, og således ikke ikke kan gi noen personlig vurdering av boken, verken rundt kvaliteten av teksten eller faktaene som presenteres. Det er imidlertid alltid interessant å se det etablerte samfunnets reaksjoner når noe kommer som ikke passer inn i deres fastgrodde tankesett.

Boken kan forøvrig bestilles fra Rights.no her.

Vold mot hvite forherliges i norsk tegneserie som vises til skoleelever

MALCOLM X. Tegneserien The Urban Legend handler om den svarte superhelten Malcolm T. Madiba. Navnet er inspirert av Nelson Mandela og Malcom X, to av Yohannes egne forbilder.
MALCOLM X. Tegneserien The Urban Legend handler om den svarte superhelten Malcolm T. Madiba. Navnet er inspirert av Nelson Mandela og Malcom X, to av Yohannes egne forbilder.

Ifølge Vestby Avis og Dagsavisen reiser den norsk-afrikanske tegneserieforfatteren Josef Yohannes nå rundt til landets ungdomsskoler for å promotere tegneserien om den svarte superhelten Malcolm T. Madiba, som går under aliaset Urban Legend.

Overfor Dagsavisen poengterer Josef Yohannes at han selv ikke kan å tegne. Dagsavisen forteller at det er britiske Stevie Copter som tegner serien for Yohannes.

I tegneserien kan vi lese om en 29 år gammel svart lærer som heter Malcolm T. Madiba, som bor i den fiktive byen «Capital City». Han har ingen superkrefter, men når han kler på seg en trang gul skidress og en svart maske, blir han til den kampsportkyndige helten «Urban Legend».

Da kan ingen slemme hvite menn føle seg trygge.

Vold mot hvite

I tegneserien om den svarte superhelten Urban Legend er skurkene hvite, og de er menn. Gjennomgående for hele tegneserien er at The Urban Legend utfører grov vold mot hvite mennesker.

Som kjennetegn på brystet har Urban Legend en sort hånd, lik den «svart-makt bevegelsen» bruker i USA og Sør-Afrika.

Alt sammen satt i en sammenheng som gjør at leseren skal bejuble den rasistiske volden mot hvite.

Inspirert av Malcolm X og Nelson Mandela

Serieskaper Josef Yohannes sier at superhelten har fått sin navn etter Malcolm X og Nelson Mandela. La oss ta en rask gjennomgang av disse to personene og hva de sto for.

Malcolm X var en rasistisk svart-makt forkjemper og islamist i USA på 50- og 60-tallet. Malcolm X satt i sine yngre dager i fengsel for tyveri og innbrudd og ble muslim der.

Han forespråket sort overlegenhet og ønsket å separere sorte og hvite mennesker i USA, samt tok avstand fra Martin Luther King Jr. sin fredslinje og sameksistens på tvers av rase og hudfarge.

Han ble skutt og drept av tre afroamerikanere i 1965, etter å ha kommet i krangel med Nation of Islam, som han var medlem av tidligere.

Nelson Mandela var en afrikansk nasjonalist og kommunist, som i sin yngre dager sto bak en rekke terrorangrep og bombeattentat som drepte tusenvis av uskyldige mennesker, inkludert kvinner og barn.

Mandela kom fra en rik og velstående sort familie, men tok tidlig i livet en radikal vei for å skape en sort nasjon i Sør-Afrika.

Han var med å starte de militante og kommunistiske fløyen av partiet ANC, Umkhonto we Sizwe, også kalt «nasjonens spyd», som en reaksjon til de sørafrikanske myndighetenes bruk av makt mot den sorte og hvite befolkningens protester.

Organisasjonen snakket, og snakker fremdeles idag, åpenlyst om å drepe hvite og sang også slike fraser på sine møter.

Mandela var klar på at bruk av vold og terror var nødvendig. Blant annet minela man åkre til bønder og sprang bomber på kjøpesentre, banker og sportsarenaer, som resulterte i mange drepte og sårede, inkludert kvinner og barn.

Man la også bomber langs veiene, som drepte uskyldige på vei til og fra jobb. Dette sluttet man med, da mange av de drepte var sorte. Mandela og hans organisasjon torturerte og henrettet også sine egne som ikke var lojale nok eller var mistenkte for å samarbeide med myndighetene. Dette inkluderte kvinner og unge jenter.

En av de grusomste metodene man tok livet av sine egne på var blant annet ved å sette et bildekk over en person og tenne på personen. Dette førte til ufattelig smerte og en lang og pinefull død.

D
NECK-LACING: Nelson Mandela og hans organisasjon benyttet seg av svært grusomme drapsmetoder mot sine motstandere i Sør-Afrika. Den dag idag benyttes metoden i det raserte landet.

Under rettssaken innrømmet Mandela å ha vært en av lederne bak over 156 terroraksjoner. Han innrømmet også å ha sanksjonert utallige mord. Han ble allikevel spart dødsstraff.

Han ble under sitt fangenskap tilbudt løslatelse fra de sørafrikanske myndighetene, hvis han lovet å ta avstand fra terror og vold, noe han nektet.

Dette gjorde at selv Amnesty International nektet å akseptere Nelson Mandela som en politisk fange mens han satt i fengsel.

Organisasjonen til Mandela ble satt på terrorlisten av både Sør-Afrika og USA, og forbudt. Mandela sto på USAs terrorliste helt frem til 2008.

Dette er altså de to personene som serieskaper Josef Yohannes har brukt som forbilder for sin superhelt. Og nå får han reise Norge rundt og vise frem dette for norske skoleelever.

VOLD. Slemme hvite menn får som fortjent.
VOLD. Slemme hvite menn får som fortjent av den afrikanske superhelten.
D
SORT-MAKT: Den sorte hånden på brystet symboliserer den rasistiske «black power»-bevegelsen, som i all hovedsak kjennes fra USA. Dette mener norske skolemyndigheter er akseptabelt å vise for sine elever. (Faksimile: The Urban Legend forside, norsk versjon).

Relatert:

Greit å gå med hijab til bunaden

I et intervju med P4 sier Camilla Rudrud i Norsk Institutt for bunad og folkedrakt at hijaben ikke er så ulik hva norske kvinner har iført seg gjennom århundrer.

Hun sier derfor at det er helt greit å gå med hijab til bunaden.

Samme bakgrunn

Eksperten forteller at mange norske hodeplagg som kone-lin og skaut har sitt opphav i middelalderen. Disse kom som en motepåvirkning fra det gamle Tyrkia og det Bysantinske riket.

-Den samme opprinnelsen gjelder også for det muslimske hodeplagget hijab. Hodeplaggene har dermed et slags slektskap.

Relatert:

– Hijab kan aldri bli norsk kultur

– «Til helvete med hijab»

– Muslimer trenger ikke bevise ID på offentlig transport i Østfold

Det svenske folket byttes ut i rekordfart

Fra år 2000 og fram til 31. desember 2014 har antallet etniske svensker minket med over etthundretusen, samtidig som antallet personer med utenlandsk bakgrunn har økt med nesten en million.

Kraftig økningforandring_2000_2014

procentenheter_utbak_2000-2014På bare ett år har andelen av befolkningen i Sverige med utenlandsk bakgrunn økt med 0,79 prosent. I 2013 hadde 27,96 prosent av innbyggerne i Sverige utenlandsk bakgrunn, mens i 2014 var tallet på 28,75 prosent.

Fortsetter andelen av personer med utenlandsk bakgrunn å øke i det samme tempoet så vil svenskene bli en minoritet i eget land innen 2041. Skulle derimot den sterke økningen i antall innvandrere fortsette å øke så vil det kunne inntreffe også enda tidligere enn hva man kan forutse.

Sterkere økning blant yngreforandring_2000_2014_0_44

procentenheter_utbak_0-44_2000-2014Den tilsvarende utviklingen for den yngre halvparten av befolkningen (0-44 år) er derimot enda mer dramatisk:

I 2013 var andelen personer i Sverige med utenlandsk bakgrunn i aldersgruppen 0-44 år på 33,3 prosent. Ett år senere, i 2014, hadde andelen økt med 0.95 prosent til 34,26 prosent. Om denne utviklingen fortsetter så vil svensker i aldersgruppen 0-44 år være en minoritet i eget land allerede i 2031. Utviklingen skjer altså enda raskere blant de yngre enn for befolkningen som helhet.

For bare noen tiår siden var Sverige regnet som et av de meste homogene landene i verden.

Apple lanserer politisk korrekte emotikoner

D
KJENDIS: Miley Cyrus gikk ut på sin Twitter-konto og ba om nye emotikoner. (Foto: Twitter).

Et av hovedpunktene mot programvareindustrien var at alle emotikonene som ble tilbudt på de ulike plattformene var av hvite mennesker.

Når Apple i disse dager oppdaterer sine operativsystem OS X og IOS har man rettet opp i dette ved å inkludere hele 300 nye emotikoner.

Der man før bare kunne velge mellom hvite ansikter, så har man nå lagt til hele fem ulike hudtoner.  Men det slutter ikke der. Også kjønnskampen har nådd den teknologiske verden og likekjønnede par og familier med to pappaer eller to mammaer har også blitt lagt til i utvalget.

En av grunnene til at Apple skal ha kommet ut med disse nå er at blant annet den kjente popstjernen Miley Cyrus har gått ut på sin Twitter-konto med over 19 millioner følgere, og klagd over at det ikke finnes emotikoner for sorte mennesker.

Kritikken nådde også de etablerte mediene og til slutt måtte altså Apple oppdatere emotikonene sine.

D
KRITIKK: Apple har fått kritikk for å ikke være mangfoldige med bruken av emotikoner. Nå kommer Apple ut med 300 nye emotikoner. (Skjermbilde: Techcurnch.com).

Får kritikk fra Afrika

Men det skal ikke være lett å tilfredsstille alle. Nå får Apple kjeft fra det afrika-baserte emotikonfirmaet Oju Africa. Lederen for selskapet, Alpesh Patel, gikk nylig ut og kritiserte Apple for sitt nye utvalg av hudfarger på de populære smileansiktene.

Se på deres nye emotikoner – det handler bare om hudfarge. Mangfold handler ikke om hudfarge – det handler om å omfavne de ulike kulturene som finnes der ute som ikke har noen digital representasjon.

Firmaet hans har selv kommet ut med egne emotikoner med brun hudfarge.

D
FRA AFRIKA: Disse emotikonene har blitt laget av Oju Afrika, en afrikansk programvareutvikler. «Mangfold handler ikke om hudfarge», sier lederen, Alpesh Patel. (Foto: Oju Africa emoticons).

Alpesh fortsetter:

Vi har hatt 16.000 nedlastinger og de fleste kommer fra USA. De som laster ned disse kommer fra allerede utviklede markeder og de har sett på hva vi har laget og sier ‘vent litt, dette er en veldig kul utvikling, men den kommer fra Afrika’. Du vet innovasjon er ikke noe som kun tilhører Vesten, så vi er veldig glade for hva som har skjedd, men vi har ennå en lang vei å gå.

Humor

Vi balanserer dette innblikket i den politisk korrekte verdenen med litt humor. Stand-up komikeren Dane Cook snakket nylig om bruken av emotikoner på mobiltelefoner idag. (Advarsel for voksen språkbruk):

«Rasist», «hore», «fitte» – frivillige ble angrepet av romfolk

D
SINT OG OPPGITT: Linda Eriksson og hennes 14-årige datter ble grovt sjikanert av romfolk. (Foto: Facebook).

Den frivillige arbeideren Linda Eriksson (41), pleier før hver jul å engasjere seg for byens hjemløse. Men lørdagens utdeling av klær og mat ble en ubehagelig opplevelse for henne og hennes datter, og hun snakker ut om sine opplevelser på Facebook:

– Når vi kom til sentrum var det FULLT med uteliggere, rumenere, sigøyenere og andre utenlandske mennesker. Jeg så ikke en eneste svensk hjemløs person. Plutselig tar noen meg på skulderen. Da hadde de allerede begynt å dra klær ut av min pose, før jeg i det hele tatt hadde rukket å gi dem fra meg inne i teltet. De sto og tok for seg alt de kunne få tak i. Fem jakker, seks par sko (som de krevde skulle være av merket ADIDAS eller NIKE) og så mye av alt som de bare kunne få tak i, skriver hun i sitt Facebook-innlegg.

D
KAOS: Romfolkene strømmet til teltene der de innsamlede klærne var lagt frem. Det ble etterhvert en truende stemning og mye bråk og leven.

– Jeg har alltid følt masse kjærlighet og takknemlighet i alle disse sammenhengene. Jeg har alltid hatt mine barn med meg til dette og de har alltid blitt fantastisk tatt imot, skriver hun.

Men nå var hun sjokkert:

– Når vi hadde levert fra oss varene gikk vi utenfor og bare så på. Vi var sjokkerte. Der sto det menn og kvinner, de skrek, dro i klær og kalte de frivillige for rasister. Det var helt kaos, så jeg forsøkte å hjelpe til for å organisere det hele. Jeg gikk inn i teltet til de andre frivillige arbeiderne og tok på meg en gul vest.

Da begynte skjellsordene å hagle:

– De sa ordene «rasist», «hore» og «fitte». Jeg er tusen prosent sikker. Jeg hørte det selv flere ganger. De sa det til meg flere ganger, og også til min datter som er fjorten år gammel.

D
TELT: De frivillige hadde samlet store mengder klær til de hjemløse i byen. Dessverre klarte ikke romfolk å oppføre seg og tok betydelig mer enn trengte. Når de fikk beskjed om å roe seg ned ble de aggressive og anklaget de frivillige for å være rasister. De brukte også skjellsord som «hore» og «fitte», selv til barn som var der. (Foto: Privat).

– Jeg ble så sint tilslutt. Etter en stund kom det to andre uteliggere som var svenske. Jeg sto og snakket med dem og de var veldig takknemmelige og hyggelige.

Linda forteller også i sitt Facebook-innlegg hvordan romfolk ba om å få kasser og kartonger sånn at de kunne ta med seg så mange smørbrød som mulig og at de aldri var fornøyde. Istedenfor var de utrivelige. De hjemløse som var svenske nøyde seg med ett plagg og var ikke så nøye på hva slags klær de fikk med seg, forteller hun. Bare så lenge de kunne varme seg så var de glade.

Hun spurte de svenske hjemløse om hvorfor ikke flere av dem hadde kommet dit idag, men de sa at de svenske uteliggerne var redde for romfolkene og aldri turte å komme til parken hvor utdelingen foregikk når de (romfolkene red. anm.) var her.

– Romfolkene tok så mye de kunne av både mat, kaffe og klær. De samlet sammen alle klærne og annet ved en benk i nærheten. Til slutt kunne man ikke se benken på grunn av mengden av klær de hadde forsynt seg med.

D
TRENGTE BÆREPOSER: Romfolkene bar ut klær og mat i esker og bæreposer. (Foto: Privat).
D
LASS MED KLÆR: Romfolkene tok med seg enorme mengder med klær og ifølge frivillige som jobbet med å dele dem ut var de svært nøye på å kun plukke merkerklær som Adidas og Nike og kastet fra seg alt som virket slitt. (Foto: Privat).
D
SVÆRT MANGE: Romfolkene hadde dukket opp i større antall og forsynte seg grovt av både mat og klær. (Foto: Privat)

Linda fortsetter:

– Utdelingen av klær og mat har vært trivelig og hyggelig i mange år. Uteliggere, alkholikere og andre i nød har vært takknemmelige og hyggelige. Men i år var det annerledes – de frivillige ble hetset, hånet og kalt for rasister og ulike nedsettende kjønnsord under hjelpeutdelingen.

– De sa ordene «rasist», «hore» og «fitte». Og «please» sa de flere ganger også, forteller hun til avisen Nyheter idag.

Nå setter Linda spørsmålstegn om det flerkulturelle samfunnet virkelig er så bra og om svenskene virkelig vil ha det slik.

– Er det dette dere naive svensker vil at Sverige skal utvikle seg til? Er det dette som blir resultatet av et flerkulturelt Sverige? spør hun seg.

Og for dem som føler for å kalle henne rasist for at hun ikke likte lørdagen opplevelse så sier hun følgende:

– Og dere får kalle meg hva faen dere vil. I DON’T CARE!

Fikk sterke reaksjoner

D
FJERNET INNLEGGET: Kvinnen regnet ikke med en slik storm rundt sitt innlegg og har nå valgt å fjerne det fra sin Facebook-vegg. (Foto: Facebook)

Dagen etter å ha lagt ut hva hun opplevde under sin jobb som frivillig, skal Linda Eriksson ha mottatt en rekke trusler på epost og Facebook.

– Noen har sjekket opp hvor jeg jobber, hvilken skole det er og krevd at jeg sier opp jobben min.

Linda Eriksson forteller at hun var svært sjokkert og mistet besinnelsen når hun skrev innlegget på Facebook. En av årsakene skal være at romfolkene blant annet skal ha kalt hennes 14 år gamle datter for «hore».

Langt på vei de fleste har vist stor sympati for hva kvinnen opplevde og følte i ettertid. Men mange antirasister skal ha blitt opprørt over at kvinnen hadde mage å protestere på å bli kalt et utall sexistiske kjønnsord og at hun ikke syntes det var ok at hennes 14 år gamle datter ble kalt en «hore». En Facebook-bruker skriver blant annet følgende:

– Merkelig innstilling fra en frivillig hjelpearbeider. Forventer hun at mennesker som har blitt trampet på hele livet skal være takknemmelige og ta henne imot som barmhjertighetens engel fra oven? Hvem sine behov dreier det som om da?

Som følge av presset på kvinnen har hun nå fjernet innlegget fra sin Facebook-konto.

D
VENNINNE BEKREFTER BRÅKET: Linda Holberg er venninne av Linda Eriksson som skrev Facebook-innlegget. – Ja, det Linda Eriksson sa var sant. De kalte oss rasister, fordi vi satte en grense for hva vi aksepterer. Det var aggressivt og bråkete og svenske uteliggere turte ikke å møte opp, forteller hun til Nyheter Idag. Hun er selv frivillig og hjelper hjemløse mennesker i Gøteborg. (Foto: Privat).

Ville ikke gi fra seg hanskene sine, ble kalt «rasist»

Andre historier kommer også fra utdelingen i sentrum av Gøteborg. Victor, en 26 år gammel mann som bor i Gøteborg var også ute for å hjelpe de hjemløse. Han har pappapermisjon og var tilstede med sin kone for å dele ut klær og mat. Han forteller hvordan aggressive romfolk tok seg til rette:

– En person tok tak i hennes hender (hans kone red. anm.), han ville ha hennes hansker. Når hun forklarte at de var hennes og at hun trengte dem for å ikke fryse, så ble hun kalt en rasist.

– Vi gikk inn med innstillingen om at alle som behøver det skal få klær. Romfolket fikk også klær, men de kom tilbake gang på gang på gang, til tross for at de allerede hadde fått klær av oss flere ganger.

– De trengte seg på, stod og presset mot et bord vi hadde foran oss. Til slutt gikk bordet istykker.

Victor skal også ha vært i nærheten når Linda Eriksson og hennes datter ble verbalt overfalt av romfolk.

– Når vi fortalte dem (romfolket red.anm.) at det rekker nå, at det skal rekke til alle, så fortalte de oss at vi var rasister og begynte tilogmed å kalle en ung jente for «hore».

Til slutt måtte Victor gjøre noe med situasjonen som begynte å komme helt ut av kontroll:

– Ved halv fem tiden begynte jeg å kjøre ut klær til de forskjellige herbergene der de hjemløse fra Gøteborg pleier å være. Vi kjørte til en kafè som heter «En trapp ned», hvor de hjemløse pleier å være. Vi reiste dit med tre lass med klær i en minibuss.

Må endre rutinene

Til våren kommer Victor og hans frivillige venner å samle inn klær på nytt for de utsatte menneskene i Gøteborg. Men da kommer de til å gjøre ting helt annerledes, slik at utleveringen skal kunne skje mer rettferdig.

– Vi kommer til å ha en ny aksjon rundt påsketider, da kommer vi til å ha utdelingen i et lokale av noe slag og levere ut nummererte kuponger til herbergene, slik at klærne kommer til å bli delt ut til alle som behøver dem.

Ulikt kvinnesyn i flerkulturelle New York og monokulturelle Riga

I slutten av oktober lastet Shoshana Roberts opp et filmklipp på Youtube som hittils har fått over 36 millioner visninger. Med hjelp at et skjult kamera har hun filmet de tilnærmelsene hun opplevde fra fremmede menn under en ti timer lang spasertur på gatene i New York.

Filmklippet har skapt en opprørt debatt og Shoshana Roberts, som selv er jødisk, har blitt anklaget for å være rasist ettersom nesten samtlige av mennene som trakasserer henne er mørkhudede eller ikke-etnisk hvite.

Prøvde det samme i Riga

Madara, en produsent av hudpleieprodukter i Latvia, bestemte seg for å gjenta eksperimentet fra New York i sin egen hovedstad, Riga. Men resultatet ble det totalt motsatte. Det nærmeste den kvinnelige modellen kommer en uønsket tilnærmelse under sin lange spasertur i den latviske hovedstaden er en mann som gir henne en blomst:

– Disse ti timene beviser at innbyggerne i Riga virkelig har nordisk oppførsel. Litt opperksomhet, ingen trakassering og en hyggelig overraskelse. Klimaet er riktignok kaldt, men det får en til å sette pris på øyeblikk av menneskelig varme, oppsummerer Madara.

Se begge filmene nedenfor og sammenlign selv.

Som i New York, så også i Oslo

Som New York, så er Oslo også en svært flerkulturell by. Når to kvinnelige journalister fra TV2 foretok et lignende eksperiment med skjult kamera på slep, så opplevde de et Oslo som sjokkerte dem.

D
NEW YORK? Nei, Oslo. To kvinnelige TV2-journalister ble på få timer seksuelt trakassert over 30 ganger mens de gikk gjennom Oslo sentrum en torsdags kveld/natt.

TV2-teamet var ute i Oslos gater fra kl. 23.30 til kl. 02.30. De to kvinnelige journalistene byttet på å gå ut. Under denne korte tidsperioden ble de to journalistene utsatte for tilsammen 30 episoder av trakassering. Ved 27 tilfeller ble de tiltalt av fremmede menn som spurte om sex, ved tre tilfeller ble de forfulgt av en eller flere menn, og ved to tilfeller forsøkte personer som kjørte i bil å stoppe dem. Begge journalistene skriver at de fleste av mennene som trakasserte dem enten var berusede eller virket involverte i salg av narkotiske stoffer.

Det som ikke nevnes i de to kvinnelige TV-journalistenes artikkel – men som tydeligvis fremkommer i filmklippet – er at en overveldende majoritet av de mennene som antastet dem var innvandrere. Flere av mennene som er synlige i klippet er mørkhudede, og lydinnspillingen avslører at de fleste av dem forsøker å kommunisere på engelsk eller gebrokken norsk. Det later til, utifra denne reportasjen å dømme, å være helt åpenbart at den utryggheten som norske kvinner opplever i Oslos gater i meget stor utstrekning er en direkte konsekvens av ikke-vestlig innvandring.

Videoen kan sees HER.

Muslimsk kvinne kastet ut av opera i Paris

SVÆRT POPULÆR: La Traviata er en av de mer populære forestillingene som går på operaen i Bastaille i Paris. Mennesker fra hele verden kommer for å nyte forestillingen. Men nå har en kulturkollisjon utartet seg i den verdenskjente institusjonen.
SVÆRT POPULÆR: La Traviata er en av de mer populære forestillingene som går på operaen i Bastaille i Paris. Mennesker fra hele verden kommer for å nyte forestillingen. Men nå har en kulturkollisjon utartet seg i den verdenskjente institusjonen.

Det var den 3. oktober under en forestilling av La Traviata på operaen i Bastille i Paris at klesdramaet utspant seg. En muslimsk kvinne iført heldekkende antrekk, inkludert ansiktsdekke var en av tilskuerne til forestillingen. Kvinnen hadde kjøpt billett og var der sammen med en venn.

En av sangerne i forestillingen skal ha fått øye på kvinnen og reagerte sammen med andre medlemmer av oppsetningen kraftig på kvinnens klesdrakt.

– Flere av utøverne fortalte at de ikke ønsket å synge videre, forteller direktøren ved operaen i Bastille, Jean- Phillipe Thiellay, til mediene.

DD
MÅTTE HØRE PÅ SINE ANSATTE: Jean-Phillipe Thiellay hadde valget mellom å avslutte forestillingen eller å kaste ut den niqab-kledte kvinnen. Det endte med det siste. Nå blir saken omtalt i medier over hele verden.

Forbud mot niqab i 2011

Frankrike skal ha innført et forbud mot å dekke ansiktet sitt i det offentlige siden 2011. Det skal være vanlig med bøter til muslimske kvinner som går med ansiktet dekket i landet, men dette skal være den første gangen noen har blitt kastet ut av et kulturelt arrangement for den forbudte klesdrakten.

Kvinnen skal ha blitt kontaktet av en sikkerhetsvakt ved operaen som forklarte for kvinnen at det er forbudt å dekke til ansiktet i det offentlige i Frankrike.

– Sikkerhetsvakten spurte kvinnen om å reise seg og de forlot salen. Det var ubehagelig å få henne ut av salen. Men det var en misforståelse av loven, og kvinnen måtte enten respektere den eller forlate salen, avslutter Jean-Phillipe Thiellay.

Kvinnen skal ifølge kilder ha vært velstående og kommet fra en av de arabiske gulf-statene.

«Hvor er den franske toleransen?»

En trofast besøker til operaen, Guy Laurent, er imidlertid forferdet over behandlingen av den tilslørte kvinnen.

– Hva slags skade kan en kvinne som sitter stille blant publikum med ansiktet sitt dekket gjøre?

– Kvinnen må ha følt seg totalt ydmyket av det som skjedde – fransk kultur bør være mer tolerant.

HVOR ER DEN FRANSKE TOLERANSEN? Dette spør en av de faste besøkende til operaen i forbindelse med saken
HVOR ER DEN FRANSKE TOLERANSEN? Dette spør en av de faste besøkende til operaen i forbindelse med saken. Niqab har vært forbudt å bære offentlig i Frankrike siden 2011 og straffes med bøter for de som blir tatt i å bære det.

Teknisk sett skal kvinnen i tillegg til å bli kastet ut for å nekte å fjerne ansiktssløret også få en bot på rundt 1.800 kroner, men politiet skal ikke ha vært innblandet i saken. Kvinnen eller hennes venn skal heller ikke ha fått tilbake pengene for forestillingen.

Regjeringen i Frankrike jobber nå for å legge frem enda strengere regler for niqab-forbudet, som skal inkludere teatre, museer og andre offentlige bygninger.

Frankrike, med sine fem millioner muslimer, skal som det første landet i Europa ha innført forbudet.

 

Vil ha muslimsk museum med kuppel og minaret i Oslo

Det er den norsk-pakistanske høyrepolitikeren Aamir Javed Sheikh som startet stiftelsen Dialog for Fred. De tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Kåre Willoch er de nærmeste rådgiverne for stiftelsen.

Aftenposten skriver at Amir Sheikh ønsker å bygge et muslimsk kulturmuseum på tomten for å skape mer forståelse mellom religionene.

Sheikh har planlagt å bygge museet med kuppel og minaret for å gjøre det godt synlig.

AAMIR JAVED SHEIKH. Høyrepolitikeren ønsker å bygge et muslimsk museum i Oslo for å lære skoleklasser mer om islam.
AAMIR JAVED SHEIKH. Høyrepolitikeren ønsker å bygge et muslimsk museum i Oslo for å lære skoleklasser mer om islam.

22. juli

«Etter de grusomme hendelsene som fant sted 22. juli, er det et bredt og sterkt ønske om at det norske samfunnet skal svare med mer toleranse, mer kunnskap og større respekt for ulikheter.» Dette er et av argumentene i søknaden som Stiftelsen for Dialog og fred har sendt Oslo kommune.

Når Munch-museet flytter til Bjørvika i 2019 ønsker stiftelsen å ta over tomta og bygge et muslimsk museum der.

– Vi har i all stillhet jobbet for å etablere et muslimsk museum i tre år, og mener at tomten på Tøyen egner seg svært godt til formålet. Tomten ligger sentralt i Oslo, og så ønsker vi å skape en møteplass for beboerne i området, sier Aamir Sheikh.

Skoleelever

Målet til stiftelsen er at blant annet skoleelever skal få mer faktabasert informasjon om islam.

– Målet vårt er at skoleklasser og andre som er interessert i islam kan få faktabasert informasjon her. Med tanke på økt radikalisering flere steder i verden, er det viktig å vise hva islam og de andre religionene står for, sier Sheikh.

Støtte fra muslimske land

Ifølge Sheikh har flere muslimske land vist sin interesse for å støtte prosjektet. Han ønsker også å få penger fra Kulturdepartementet.

– Vi har allerede fått signaler fra enkelte muslimske land om at de vil bistå med midler til et slikt prosjekt. Vi har også sendt en søknad til Kulturdepartementet, sier Sheikh.

Kjell Magne Bondevik er veldig positiv til prosjektet og ønsker å reise til muslimske land sammen med Sheikh for å samle inn penger til museet.

– Jeg er blitt orientert om ideen og har sett tegningene. Det er bra for Oslo og Norge at vi får et muslimsk museum og kultursenter som på en pedagogisk måte kan forklare om islam og islams historie fordi det er så mange vrangforestillinger om islam i vår tid på grunn av muslimske ekstremister som ødelegger for andre muslimer. Jeg kommer til å reise med Sheikh hvis jeg har tid og mulighet, sier Bondevik som understreker at senteret også bør ha plass til dialogmøter på tvers av religionene.

Mosaiske trossamfunn

Forstanderen i det Mosaiske trossamfunn sier at han synes planene er veldig interessante.

– Dette er en konstruktiv idé fordi det ikke finnes et muslimsk museum i Norge i dag, og fordi museet skal fokusere på dialog og sameksistens. Jeg har riktignok ikke presentert planene overfor vårt styre, men jeg har sett planene og er positiv, sier Ervin Kohn.

Dagens video – en beskjed til venstresiden

I en seks minutter lang tale river Maher istykker venstresidens idealisme og ideologi, som bygger på at vesten ikke har hegemoni på å produsere de beste samfunnene. Maher starter monologen sin med påstanden om at den liberale vestlige kulturen ikke bare er annerledes enn de andre, den er bedre.

– President Obama insisterer på ISIS ikke er islamsk, fortsetter Maher.

– Vel, kanskje de ikke praktiskerer den muslimske troen slik han gjør.

Det var nesten så man kunne høre den berømte nålen falle blant publikum. Heldigvis er de vant med å le av alt han sier, og lo også nå, om enn nervøst av vitsen. For hadde det vært noen andre enn Maher som sa dette på TV, så ville deres karrierer vært over.

Maher
POPULÆR: Bill Maher er venstresidens største komiker og kommentator på TV. Showet hans går ukentlig på HBO Nordic. Sist uke valgte han imidlertid å sette fokus på dobbeltmoralen hos venstresiden når det kommer til den politiske religionen islam.

Maher fortsatte:

– Vi hører mye om republikanernes «krig mot kvinnene». Det er ikke bra at Rush Limbaugh (konservativ radioprater red. anm.) kalte en kvinne for løsaktig. Ok. Men kvinner i Saudi Arabia kan ikke stemme, eller kjøre bil, eller ha en jobb, eller gå ut av huset uten en mann. En betydelig majoritet i ethvert muslimk land sier at en kone alltid må adlyde sin mann. Dette ser ut som et større problem enn om et evangelisk kristent bakeri nekter å lage homoseksuelle bryllupskaker.

Maher kritiserte også universitetet Yale sin ateistiske organisasjon, som var en av gruppene som klaget på at Ayaan Hirsi Ali, en kvinne født i Somalia, oppdratt som muslim og som har opplevd tradisjonell lemlestelse av kjønnsorganene sine, nylig fikk lov til å komme på besøk til universitetet og dele sitt kristiske syn på islam.

– Dere ateister, dere skulle angripe religion, ikke støtte folk som holder kvinner nede og misbruker dem, som dere tydeligvis forsvarer i multikulturalismens navn, sa en tydelig engasjert Maher.

Maher kom også med en generell utfordring til tilhengere av flerkultur som nøye følger med og kritiserer ordene og handlingene til jøder, kristne og ikke-religiøse grupper – men som ikke vil kritisere islam.

– Hvis vi ikke godtar intoleranse, burde vi ikke starte med lemlesterne og æresmorderne?

NRK-veteran vil fjerne nasjonalsangen

UTDATERT: Morten Lorentzen mener vi bør bytte ut nasjonalsangen med en som omhandler det flerkulturelle Norge.
UTDATERT: Morten Lorentzen mener vi bør bytte ut nasjonalsangen med en som omhandler det flerkulturelle Norge.

Tekstforfatter Morten Lorentzen gikk nylig ut i bransjebladet NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere sitt medlemsblad og påpekte at vår nasjonalsang er moden for modernisering.

– Vi har justert grunnloven ut fra at ting blir upassende og umoderne. Hvorfor gjør vi ikke det samme med nasjonalsangen?

– Thorbjørn Egners «Vesle Hoa» har blitt svartelista fordi ordet negergutt ikke var passende. Da lurer jeg på hva kvinnene mener om Bjørnsons syn på kvinners krigsinnsats, sier ­Lorentzen.

«Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn,» synger vi i tredje verset av «Ja, vi elsker». Komisk, mener ­Lorentzen.

– Men ingen reagerer på det fordi vi aldri synger de versene. Vi hopper over det i stedet for å be Bjørnson ta seg sammen.

– Skal ikke nasjonalsanger være litt pompøse?, spør Vårt Land.

– Litt svulstighet hører vel med. Men kunne ikke teksten innholdt andre elementer enn at vi nordmenn er et sympatisk folkeslag? Det finnes andre samfunnsspørsmål som burde vært nevnt, for eksempel miljøvern eller det flerkulturelle Norge.

Lorentzen bet seg også merke i at etter 22. juli, da vi skulle stå sammen i sorgen etter terrorangrepet, var det «Til ungdommen» og «Mitt lille land» som ble brukt, ikke nasjonalsangen.

"NYE NORGE": Morten Lorentzen mener at vår nye nasjonalsang bør speile det faktum at vi er en flerkulturell nasjon. Hvordan blant annet islam skal veves inn i en ny nasjonalsang nevner ikke Lorentzen i sin kritikk mot vår nåværende nasjonalsang.
«DET NYE NORGE»: Morten Lorentzen mener at vår nye nasjonalsang bør speile det faktum at vi er en flerkulturell nasjon. Hvordan blant annet islam skal veves inn i en ny nasjonalsang nevner ikke Lorentzen i sin kritikk.

Møter motstand

Lorentzen møter motstand hos professor emeritur i nordisk litteratur ved universitetet i Oslo, Vigdis Ystad, som påpeker at det er det norske folk som selv har valgt «Ja, vi elsker» og at den har en helt spesiell plass hos nordmenn.

– Det betyr at «Ja, vi elsker» lever videre i oss som er felles uttrykk for hva det vil si å være norsk. 
Under felles kriser griper nordmenn fortsatt til Bjørnsons ord som uttrykk for samhold og fellesskap. Blant annet ble sangen sunget spontant av folkemassen som deltok i rosetoget i etterkant av terrorangrepet, selv om den ikke sto på programmet.

Vigdis Ystad har ingen problemer med Bjørnsons framstilling av kvinner.

– På den tiden diktet ble skrevet, var det radikalt, men ikke uvanlig å framstille kvinner som stridende. Bjørnsons tekst skildrer ulike menneskelige reaksjoner: Både modige handlinger og uttrykk for sorg virker på meg svært realistisk når man ser befolkningen under ett.

Ystad syns heller ikke «Ja, vi elsker» er særlig pompøs.

– Diktet har en veldig enkel metaforikk som uttrykk for enkle og grunnleggende følelser. Jeg mener at det ikke er pompøst å ha følelser. Teksten viser en ydmyk holdning, ikke en brautende og selvhevdende.

Avisen Vårt Land informerer også at det i en undersøkelse gjort av Stiftelsen Kirkeforskning så svarer et sterkt flertall av de spurte nordmennene at de har blitt rørt av å synge «Ja, vi elsker».

HELE NORGES DIKTER: Bjørnstjerne Bjørnson var en allsidig dikter, poet og forfatter. Han fikk blant annet Nobels pris i litteratur i 1903.
HELE NORGES DIKTER: Bjørnstjerne Bjørnson var en allsidig dikter, poet og forfatter. Han fikk blant annet Nobels pris i litteratur i 1903. Han skrev også vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker». Nå ønskes den fjernet av Morten Lorentzen.

Minerva kommenterer

Den konservative tenketanken Minerva ved Nikolai Hegertun kommenterer saken slik:

Kjære Lorentzen (og Dagsnytt 18), for det første: det er neppe særlig mange som snakker om dette. Og eksemplene Lorentzen nevner er også i stor grad hentet fra de fem versene vi aldri synger. For det andre så er det et 150 år gammelt dikt. Opponenten, professor Vigdis Ystad, forsøkte å fortelle at diktet må forstås i sin kontekst og at det også kan tolkes på måter som absolutt ikke er kvinnefiendtlige. Eksperter mener altså at sangen kan tolkes som inkluderende. Men Lorentzen var ikke fornøyd. Han mente at nasjonalsangen måtte bringe inn elementer som miljøvern og integreringsdebatt (!). Hvorfor ikke lav-karbo og Norway Cup i samme slengen? Det utviklet seg etter hvert til en livløs samtale om forkortelse av sanger og fortolkning. Personlig skjønner jeg ikke alt av låta, men den gjør jobben.

Tilhold på venstresiden

Morten Lorentzen har 20 år i det populære NRK-programmet bak seg og som tekstforfatter, revyinstruktør og foredragsholder.

På nettsiden dramatikeren kan man lese at Lorentzen i 2013 har en allsidig arbeidshverdag med blant annet forestillinger med mindreårige asylsøkere i regi av barnevernet og at han finner inspirasjon hos den kommunistiske forfatteren Dag Solstad.

Ja, vi elsker

Vi publiserer for sikkerhets skyld hele teksten til «Ja, vi elsker» her for våre lesere slik at de selv kan bedømme om vår nasjonalsang har utgått på dato.

«Ja, vi elsker», av Bjørnstjerne Bjørnson

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødresammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Vil ha 22. juli som europeisk minnedag for ofre for hatkriminalitet og kamp mot nasjonalisme

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og president Anne Brasseur i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) vil at 22. juli skal bli en europeisk minnedag for ofre for hatkriminalitet.

– Hatprat og hatkriminalitet er en trussel mot demokratiet. Som ledere av folkevalgte forsamlinger har vi som parlamentspresidenter et særlig ansvar for å ta til motmæle mot diskriminerende ytringer og for å bekjempe hatkriminalitet, sier Thommessen.

Europarådet og Stortinget kom onsdag med en felles uttalelse hvor de anmoder parlamentspresidenter til å oppfordre sine parlamentarikere til å stemme for forslaget om en minnedag 22. juli, når det behandles av PACE om en knapp måned.

– Kampen mot fremmedhat, rasisme og økende nasjonalistisk ekstremisme krever et bestemt og tydelig svar fra alle demokratiske partier, på tvers av politiske skillelinjer, skriver Thommessen og Brasseur.

De ønsker at 22. juli også blir en dag som brukes til å øke kunnskapen om hatkriminalitet og konsekvenser for samfunnet.

Dersom forslaget blir vedtatt, kan en europeisk dag for ofre av hatkriminalitet bli en realitet i alle Europarådets 47 medlemsland fra neste sommer.

Den europeiske konferansen for parlamentspresidenter startet i Oslo på torsdag.

Dagens video: Islandsk hymne synges på togstasjon i Tyskland

Hymnen heter «Heyr himna smiður», som vi tror oversatt betyr «Hør, himmelens skaper» skal ha bli skrevet i 1208. Den skal omhandle en mann som ligger dødelig såret og synger en hymne til Gud.

Vi legger også ved en «offisiell» versjon av hyhmnen fra en kirke på Island:

For mange hvite på flerkulturell festival

Det er den flerkulturelle festivalen Urkult i Näsaker i Midt-Sverige som får hard kritikk av en festivaldeltaker som føler seg krenket og utsatt for rasisme av de hvite deltakerne.

Lina Inez Blanco besøkte musikkfestivalen, med musikk fra hele verden, sammen med noen venninner. I et innlegg beskriver hun sine «fire ekstremt angstfylte dager».

«Når vi går på toget så merker vi at majoriteten av alle på toget er hvite og vi føler umiddelbart ubehag», skriver hun.

På festivalens facebookside beskriver Inez Blanco blant annet at hun føler seg krenket av at det ble solgt «sjokoladeboller eller kall det hva faen dere vil» på området og at hun og hennes venninner stadig ble utsatt for de hvite festivaldeltakerne.

I følge Lina Inez Blanco er et av hovedproblemene på festivalen at det er altfor mange hvite besøkende. Linda Isaksson fra styret i Urkultfestivalen tar selvkritikk og lover bot og bedring.

– Det her er noe som vi må ta tak i. Det første målet er å skape en struktur for at alle skal føle seg trygge på festivalen og bekjempe rasismen som finnes, sier Isaksson til avisa Länstidningen Östersund.

Etter innlegget til Inez Blanco på facebook har flere anklaget henne for å være rasistisk mot hvite. Hun hevder derimot at «omvendt rasisme» ikke eksisterer, og at det bare er hvite mennesker som er rasister.

«Å kalle de følelsene ikke-hvite kjenner mot hvithetsnormen for rasisme, er å usynliggjøre hele vår historie av å ha blitt utsatt for slaveri, slakt og kolonisering av hvite», skriver hun i et innlegg.

Klager over at hvite flytter tilbake til London

Pauline Pearce kom i søkelyset for tre år siden da hun mens TV-kameraene rullet, skrek til kriminelle ungdomsgjenger under London-opptøyene. Hun ble ansiktet media brukte for å personifisere den lokale hjelpesløsheten da tusenvis av ungdommer, med stort overtall av utenlandsk opprinnelse, gikk amok i gatene.

Pauline, også kalt «Hackney Heroine», forteller til avisen Telegraph at tidligere ikke-hvite områder i London nå opplever at unge hippe hvite mennesker flytter til området, mye til hennes misfornøydhet.

«Områder som Kingsland Road og Mare Street har blitt svært trendy steder å være, men har brakt med seg uro av en annen sort. Menneskene som bor her er ikke glade«, skriver hun i sitt innlegg.

«Hovedsaklig er de hippe stedene i Hackney iferd med å bli større, men uheldigvis så blir endel av de lokale beboerne byttet ut. Ut av intet har vi en mengde nye barer, som er bra for utviklingen og endel av fremtiden. Men de som er født her og oppvokst her har rett og slett ikke råd til å bo her mer.»

UØNSKET: Nye og trendy butikker og utesteder er i ferd med å gjøre området ubeboelig for etniske minoriteter, ifølge
UØNSKET: Nye og trendy butikker og utesteder besøkt av hvite mennesker er i ferd med å gjøre området ubeboelig for etniske minoriteter, ifølge Pauline Pearce.

Hvite er roten til alt ondt

Pearce sikter til de ikke-hvite menneskene som ble født i hovedstaden.

«Hvis du går på Kingsland Road iløpet av en ukedag, så vil det være flere dusin mennesker stående utenfor retro-barer og nattklubber, og, jeg er lei meg for å si det, de er alle hvite. Det er umulig å ikke legge merke til det. Hvis det samme antall sorte mennesker samlet seg på en gate, så ville de blitt fortalt å flytte på seg.

Pearce mener også at ankomsten av hippe unge hvite mennesker har skylden for mørkhudede sin asosiale oppførsel.

«Det er fremdeles unge menn ute på gatene langt på natt fordi det ikke er noe annet for dem å gjøre. Alle områdene som vi hadde før, spesielt for etniske minoriteter, har blitt borte.»

«London tilhører oss alle. Ikke bare de som kan betale £5 (ca. femti kroner) for en cappuccino.»

Debattfeltet under innlegget i Telegraph har imidlertid endel interessante betraktninger:

«Så, livets hjul har igjen spunnet, de tidligere hvite ghettoene, som ble til sorte ghettoer, forvandles igjen til hvite«, kommenterte en leser.

«Dette er England. Vi er engelske. Vi godtok aldri å bli kolonisert av afrikanere og asiatere. Det ser ikke ut til at vi liker det spesielt mye», sier en annen.

London-opptøyene

Her er en video fra London-opptøyene i 2011. Spørsmålet er om det er verre med gater fulle av «hippe barer» hvor folk (uansett hudfarge) kommer for å hygge seg og bruke penger, enn gater fulle av søppel, graffiti og mennesker som gjør hverdagen usikker for alle?

Også i byer som Manchester, Liverpool og Birmingham var det opptøyer:

Jeg følte meg som en fremmed i mitt eget land

Første august flyttet jeg fra Avedøre Stationsby.

Det var en deilig leilighet med utsikt over Køge Bugt. Det var grønne omgivelser og gode kommunale tilbud.

Når jeg allikevel flyttet etter godt og vel et år, handlet det om at det bare er for annerledes å bo i et område hvor det bor mange innvandrere fra ikke-vestlige land, samt tidligere østblokkland.

Man har behov for å føle seg hjemme der man bor – ikke bare i sin leilighet, men også i det lokale området. Man har bruk for noen å småprate med – men det kan man ikke, når de man står i køen med på matvarebutikken snakker arabisk eller tyrkisk. Man kan heller ikke snakke med andre kvinner om været og påkledning, når man selv står i shorts og de er dekket fra topp til tå.

I et område som Avedøre Stationsby så slo det meg at det svært ofte var et fremmed språk man hørte folk snakke, og hvis jeg tiltalte folk på dansk, så kunne de enten ikke forstå meg eller de kommuniserte veldig lite eller rett og slett ingenting på dansk.

Man savner en slags fortrolighet

Når man ikke kan snakke med en stor del av de menneskene som bor i nabolaget, heller ikke på foreksempel engelsk, er det neppe gode muligheter for at man vil utvikle et tilhørighetsforhold til sin bydel.

Det er rart å oppleve tilhørighet i nabolaget, vinke til fru Hansen som har hendene fulle av jorbærkurver, eller utveksle litt småprat, mens man venter i kassakøen i lokalbutikken.

Ofte opplevde jeg at det var vanskelig i Avedøre Stationsby, og ikke kun på grunn språklige barrierer.

Men også fordi det er svært vanskelig å finne på noe si til mennesker som signaliserer en meget annerledes kulturforståelse.

Kulturmøtet

Engang i juli står jeg i en kassakø med tre innvandrerkvinner og deres små barn. Ikke at dét i seg selv er usedvanlig, men om sommeren er det som om man legger mer merke til det, at det er en «fremmed» du står ved siden av.

De sto bak meg, så det var først når en av barna deres begynte å gråte at jeg snudde meg rundt og så dem. Det var et trist og meget ugjenkjennelig syn som møtte meg.

Trist fordi kvinnenes ansikter var unaturlig bleke og med sorte ringer under øynene.

Ugjenkjennelig, fordi det ikke gir noen mening å iføre seg varmt tøy med lange bukser, kjoler, lange tunge frakker og tørkleer når termometeret viser 30 grader.

Kvinnenes utseende, væremåte og holdning stod i skjærende kontrast til de glade og livlige menneskene som jeg kort tid i forveien hadde møtt på Amager Strand.

Det er kort sagt trist å se mennesker, kvinner og unge piker, som er underlagt rigide klesregler som dessverre ofte er medårsak til de fysiske skavankene og generelle usunnhet blant kvinnene.

Ettersom månedene gikk i Avedøre Stationsby gledet jeg meg mindre og mindre til å komme «hjem» og se på dette.

Utryggheten

Dessverre var det også andre forhold som trakk ned ved å bo i Avedøre Stationsby. Som i de fleste andre allmennyttige boligområder tett på de store byene, som enten har vært eller er på den nasjonale ghettoliste, så er det et vilkår at man må forholde seg til utrygghet i form av ran, hærverk, voldelige og/eller verbale overfall.

Væpnede ran har stengt flere butikker og området har især gjennom de siste par år igjen vært plaget av blant annet grupper av utilpassede innvandrerungdommer.

Respektløse bøller som stiller seg opp og avkrever kommunen et selvstyrt tilholdssted. Fikk de ikke det ville de brenne ned både biblioteket og gymsalen, truet de.

Og unge som ulovlig bryter seg inn i leilighetene, selvsagt til stor utrygghet for de som bor der.

DAGDRIVERI: Et annet vanlig syn er voksne menn som driver dank rundt utenfor offentlige bygninger eller butikker. (foto: privat)
DAGDRIVERI: Et annet vanlig syn er voksne menn som driver dank rundt utenfor offentlige bygninger eller butikker. (foto: privat)

Vaktene

Som en konsekvens av de utilpassede unge har det vært ansatt vakter for å patruljere og passe på beboerne. I en av dagligvarebutikkene er vakten nesten fast inventar.

Avedøre Stationsby og især Store Hus hvor jeg bodde, er i dag totalovervåket. Det er ansatt mange folk til å holde området pent og ryddig. Men hvis det eneste sted man kan føle seg noenlunde trygg er innenfor kameraenes rekkevidde, så er det i mine øyne ikke så mye å ettertrakte.

Dessverre møtte jeg en del i Store Hus, især middelaldrende kvinner som ikke engang med kameraene følte seg trygge. De hadde foreksempel ikke vært i sykkelkjelleren på årevis, men foretrakk å ta med sykkelen helt opp i leiligheten.

Overvåkingen var ellers god i kjelleren, jeg mistet engang en nøkkel, men fikk bekreftet fra boligkontoret at det i hvertfall ikke var i kjelleren jeg hadde mistet den, det kunne de nemlig tydelig se på opptakene.

En vidunderlig utsikt med en touch av dramatikk

Som beboer i Store Hus i Avedøre/Hvidovre er de fleste selvskrevne til en imponerende utsikt til København og Køge Bugt. Og fra tid til annen kan man også følge med i høydramatiske begivenheter, som da en gruppe innvandrerungdommer var blitt uenige og en av dem «falt» ut over balkongen og måtte reddes av et omfattende oppbud av vektere, politiet og brannvesenet.

En selsom opplevelse ved juletider

I den mere bløte enden av særpregede opplevelser var en islamsk prosesjon julaften 2013. Alt imens jeg var iferd med å sette grøten til avkjøling på balkongen, hørte jeg plutselig støy: «Allahu Akbar – Allahu Akbar», ble det ropt med dype mannsstemmer, imens det ble svunget med islams sorte flagg fra flere følgebiler.

Det var et selsomt syn midt i julefreden den 24 desember. En del av Avedøres islamister hadde samlet seg for å gå i en slag religiøst opptog til ære for muslimenes profet Muhammed. Jeg undret meg mens de satte kurs mot en annen del av området.

JULAFTEN I DANMARK: Islamister samles den 24. desember 2013 for å hedre deres profet Muhammed. (foto: privat)
JULAFTEN I DANMARK: Islamister samles den 24. desember 2013 for å hedre deres profet Muhammed. (foto: privat)
BILKORTESJE: En bilkortesje med islamske flagg viftende ut av vinduet var det som møtte de danskene som kikket ut av vinduet på julaften. (foto: privat)
BILKORTESJE: En bilkortesje med islamske flagg viftende ut av vinduet var det som møtte de danskene som kikket ut av vinduet på julaften. (foto: privat)

Fremtiden for en bydel som Avedøre

Det er blitt brukt gigantiske summer på ghettoene og Avedøre Stationsby er ikke noe unntak. Dels i form av fysiske område-løft og dels som «boligsosiale» prosjekter, med mange ansatte.

Togstasjonen ble stengt på grunn av overfall og annen kriminalitet. I deres optikk er Avedøre idag et rolig sted, og mange sier til seg selv at «litt uro» er det jo på alle steder.

Det er synd, fordi det primært er i de innvandrertette bebyggelsene at det er bruk for overvåking, vakter og utvidede politipatruljer.

I ikke-innvandrertette allmennyttige boligområder er det ikke bruk for ekstra vaktmestere som må samle inn beboernes søppel og tilstedeværelse av politiet skjer kun ytterst sjeldent.

Sånn er det her, hvor jeg bor nå, og jeg kan se at det er nærmest normalt å ikke ha lås på sin bod. Jeg krysser fingrene for den gode tilstand i mitt nye nabolag og at den ikke ender opp som en «sminket» bydel, hvor uro og utrygghet lurer like under overflaten.

Venstreekstremister bestjålet under sigøynergalla

«Støttefestivalen ble en suksess! Fantastiske musikere bød på fengende musikk. Automat leverte supergod mat. Talene var passe lange og meget engasjerte«, skrev HEM selv på sin Facebook-side.

Men skattefinansierte Cyklopen som på Wikipedia beskrives som et samlingssted for «kunstnere, musikere og den autonome venstresiden», gir et delvis annet bilde av hendelsen i et eget innlegg på Facebook:

– «Dessverre var det mange som ble frastjålet sine mobiltelefoner og vi skal gjøre et forsøk på å få dem tilbake. Om du ble frastjålet din mobil, så send en melding til Elin Olofsson«, skriver Cyklopen i et innlegg de senere slettet på den sosiale nettverkssiden.

Ifølge den venstreekstreme organisasjonen Expo, så er ikke dette første gang som lovpriste alternativ til støtte for romfolk ender opp med omfattende tyverier i Sverige. Når Siewert Öholms TV-program «Nattcafé» handlet om fordommer mot romfolk var alle gjestene enige om at det var forferdelig med «myter» om «tyvaktige sigøynere». Når programmet var slutt og gjestene hadde reist hjem, så hadde alt porselenet blitt stjålet fra TV-studioet, skriver venstreekstreme Expo.

«Verdens beste land»

Verdens beste land

av Ragnar Marbakken

Nok en gang er Norge kåret til verdens beste land å bo i. Og da kan man jo forstå at mange gjerne vil bo her. Norge er i dag verdens fremste innvandringsland, og har like rask befolkningsvekst som India, til tross for at det blir stadig færre etniske nordmenn i Norge.

Hva er det som skaper et godt samfunn? Jo, det er innbyggerne og kulturen i landet. F.eks. er en kultur som respekterer kvinner bedre enn en kultur som behandler kvinner som kveg. Ikke bare er det åpenbart bedre for kvinnene, men det øker også produktiviteten og velstanden i samfunnet når alle bidrar, i stedet for at halve befolkningen skal trakassere eller overvåke den andre halvparten. Dette er innlysende for alle som ikke har så åpent sinn at hjernen har falt ut.

Dessverre er det en del innvandrere og kulturrelativister som ikke skjønner at det er det norske folk og den norske kulturen som har gjort Norge til verdens beste land, derfor forakter de i stedet nordmenn som ønsker å bevare vår kultur, og prøver i stedet å innføre de mislykkede kulturene som har gjort innvandrernes hjemland så mislykkede at innvandrerne ikke orker å bo der, men kommer hit i stedet. Christian Tybring-Gjedde måtte f.eks. ha hemmelig adresse og politibeskyttelse etter voldstrusler på grunn av kronikken «Drøm fra Disneyland».

«På 80-tallet skrev gode mennesker i avisene at innvandringen var så liten at den overhodet ikke ville påvirke norsk livsstil og egenart. Så var det taust en stund før de samme gode menneskene utpå 90-tallet skrev triumferende at Norge allerede var et flerkulturelt samfunn der norsk kultur ikke kunne påberope seg noen særstilling. Norsk ingen særstilling i Norge? Mange av de samme menneskene bekymrer seg for at Kina skal utradere tibetansk kultur og at indianerstammer i Sør-Amerika skal ofres for tømmerdrift og tvinges til å flytte inn i nærmeste storby.»

Dette sa Steinar Lem, tidligere leder i Framtiden i våre hender før han døde av kreft. Han var bekymret for at verdier som likestilling og ytringsfrihet ville bli satt under sterkt press, og den norske kulturen dramatisk endret av innvandringen. Han turte ikke si dette før han ble syk. Han hadde neppe endt opp med voldsalarm, men han fryktet det skulle gå ut over jobben.

Hvor lenge må innvandrere bo i Norge før de blir norske, da? Vel, det kommer an på hvor de kommer fra. Noen blir aldri integrerte. De danner i stedet dysfunksjonelle parallellsamfunn med egen kultur og religion, hvor de bare snakker sitt eget språk og gifter seg med slekt- og klanmedlemmer fra hjemlandet. De tror de er bedre enn andre, tviholder på kultur som ikke fungerer veldig mye bedre her enn i hjemlandene, og ender øverst på de negative statistikkene.

Samme dag som Norge nok en gang er blitt kåret til verdens beste land å bo i, trues nordmenn i vårt eget land med voldelig terror fra kulturen som Steinar Lem advarte mot. Det er på tide å våkne fra Disneydrømmen nå, og tørre å si høyt hva som gjør Norge til verdens beste land.

Forsker: «For mye norsk kultur i barnehagene»

En undersøkelse ved Høgskolen i Hedmark viser at særlig barnehagene utenfor de store byene prioriterer å lære barna norsk og lokal kultur, istedenfor flerkultur. Forsker Camilla Eline Andersen påpeker at dette ikke er i samsvar med de signaler og regler som kommer fra det offentlige.

– Ellers er praksis langt fra det som rammeplanen tegner opp, sier Andersen. Hun ser at de pedagogiske lederne velger norsk og lokal kultur som utgangspunkt:

Camilla Eline Andersen mener det er for mye lokal og norsk kultur i barnehagene utenfor de store byene.
KRITISK TIL «UTDATERT» NORSK KULTUR: Camilla Eline Andersen mener det er for mye lokal og norsk kultur i barnehagene utenfor de store byene.

– Det som gjøres i mange barnehager i dag, reflekterer ikke de verdier og det mandat som offentlige dokumenter uttrykker.

Norske barnehager har krav på seg fra staten til å støtte minoritetsspråk og praktisere «flerkulturell pedagogikk». Dette står i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra utdanningsdirektoratet.

– Det ser ut til at det lages opplegg og samlingsstunder som i all hovedsak inspireres av typisk norsk kultur. Det kan være eventyr, rim og regler fra «det norske arkivet», for å si det helt enkelt. Det er jo ikke vanskelig på finne eventyr fra for eksempel arabisk kultur, men det gjøres i liten grad, forteller førstelektor Camilla Eline Andersen.

Utdatert norskhet

Andersen understreker at det ikke finnes entydige svar for hvordan barnehagene skal implementere mer «flerkulturell pedagogikk», men at det finnes flere muligheter.

– Man kan tenke litt på hva slags bøker man velger ut: Har alle barna på bildene lys hud? Velger man bare fortellinger med det man kan kalle utdatert norskhet? Spiller man kun musikk fra for eksempel Thorbjørn Egner? Hvis man bare velger slik er det noe som mangler i forhold til hvordan samfunnet er for øvrig, sier Andersen.

Relatert: