AVSLØRT: Ervin Kohn løy om vandalisme på jødiske gravplasser

Et overveldende flertall av innrapporterte og omtalte hatforbrytelser viser seg å være falske.

Enten har de som anmeldte angrepet/overgrepet stått bak det selv, eller så har det ikke vært rasistiske eller hatefulle baktanker bak hendelsen.

Den siste tiden har en rekke slike saker kommet frem i lyset.

Falsk hatforbrytelse nummer 1

I februar i fjor ble over 100 gravstøtter ødelagt på en jødisk gravplass i delstaten Missouri. Vandalismen kostet over 30.000 dollar. To andre jødiske gravplasser i andre delstater skal også ha blitt vandalisert iløpet av den samme tidsperioden.

Samtidig som vandalismen mot de jødiske gravplassene fant sted, så ble det ringt inn dødstrusler til jødiske samfunnsentre over hele USA. (Falsk hatforbrytelse nummer 2 er omtalt lenger ned i artikkelen).

Hendelsene ble koblet av hovedstrømmedia til Donald Trump og hans politiske kampanje og slått stort opp av TV og aviser, ikke bare i USA, men også resten av Vesten. I Norge kjørte blant annet Dagbladet hele avis-sider med intervjuer av nestleder hos Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, hvor man fordømte den amerikanske presidenten og såkalte «høyreekstreme».

Fra Dagbladet:

– Folk føler vel at det nå er greit å stikke hodene fram. Det er nærliggende å tro at det er høyreekstreme som står bak. De som jublet da Trump tok valgseieren i USA, sier Ervin Kohn, styreleder i Det mosaiske trossamfunnet og nestleder av Antirasistisk senter.

– Trump sier ikke nok i fra. Det han gjør og står for, fremmedgjør i stedet jødene. Trumps seier har at de høyreekstreme har fått vind i seilene, og jeg er redd for at vi kan oppleve mer angrep, trusler og vandalisme, sier Ervin Kohn.

GA TRUMP OG SUPPORTERNE SKYLDEN: Venstresiden og Antirasistisk Senter ga Trump skylden for vandalismen mot de jødiske gravplassene. Nå viser det seg at ingen av hendelsene var politisk relatert eller kom inn under betegnelsen hatforbrytelser. (Skjermbilde: Dagbladet).

Som nestleder i Antirasistisk senter opplever han også en økning av hatkriminalitet i Norge.

– Det er viktig å ta opp temaet, og å si klart i fra, sier Kohn. (Sitat slutt).

Ervin Kohn, som også er forstander hos Det mosaiske trossamfunn i Oslo, valgte ikke å vente til man hadde funnet de ansvarlige, men gikk rett i strupen på Trump og den politiske høyresiden.

Alle de tre hendelsene mot de jødiske gravplassene ble av Kohn klistret på Donald Trump, hans tilhengere, samt såkalte «høyreekstreme». Dette uten verken bevis eller noe annet faktisk grunnlag å støtte seg på.

Nå viser det seg at vandalismen på en av de jødiske gravplassene ble utført av en mørkhudet mann, uten tilknytning til verken president Trump eller politikk.

Alzado Harris (34), fra Florissant Missouri, innrømmet denne uken at det var han som sto bak vandaliseringen og at han gjorde det mens han var sint og ruset på narkotiske stoffer.

PÅGREPET: Alzado Harris har innrømmet at han sto bak skjendingen av den jødiske gravplassen i Missouri i fjor. Han forteller at han var sint og ruset på narkotiske stoffer og at det hele var tilfeldig. I over et år og med hovedstrømmedia som villig megafon så fikk venstreorienterte organisasjoner som Antirasistisk Senter og ADL, angripe Donald Trump og hans velgere som ansvarlige for hendelsen. (Foto: Politiet).

Harris skal ha blitt brakt inn etter at politiet klarte å finne DNA-spor på gravplassen.

Saken fikk enorm mediedekning og førte blant annet til at visepresident Mike Pence møtte opp og hjalp til med oppryddingen, samt at en innsamlingsaksjon skaffet 200.000 dollar til økt sikkerhet på gravplassen.

Den andre jødiske gravplassen som ble vandalisert i Boston ble avslørt gjort av tenåringer «uten noen form for hatforbrytelse involvert» ifølge politiet i Boston:

TENÅRINGER: Det var tre tenåringer som sto bak skjendingen av to jødiske gravplasser.

En tredje gravplass ble vandalisert i Philadelphia. Der har man ikke funnet verken gjerningsmenn eller årsak ett år etter hendelsen.

Man angrep siden president Trump for at han skal ha ignorert spørsmål vedrørenede vandalismen mot de jødiske gravplassene, som om det var hans skyld. Trump gikk imidlertid ut med en kraftig fordømmelse av hendelsene da de fant sted.

I Norge brukte altså hovedstrømmedia som Dagbladet seg selv som mikrofonstativ for Antirasistisk Senter og Ervin Kohn for å angripe Trump og konservativ politikk. Ord og uttrykk som «høyreekstreme» og «hatkriminalitet» ble brukt uten grunnlag eller bevis.

Så langt har verken Dagbladet eller Kohn trukket tilbake påstandene eller laget en sak om oppklaringen av vandalismen mot de jødiske gravplassene som nå altså har blitt avslørt som falske hatforbrytelser.

Falsk hatforbytelse nummer 2:

Samtidig som de jødiske gravplassene ble vandalisert fikk mange jødiske sentre i USA trusseltelefoner, blant annet om bomber plassert i lokalene deres.

Venstreekstreme nettsteder som det svært populære Huffington Post brukte vandalismen og bombetruslene som en årsak til å angripe president Donald Trump.

LØGNER: Den svært venstreorienterte avisen Huffington Post koblet både vandalismen mot de jødiske gravplassene og telefontruslene opp mot Donald Trumps kampanje og konservative velgere. Man forsøkte også å koble høyreekstreme og antisemitter opp mot presidenten. Nå viser det seg altså at alle hendelsene var utført av mørkhudede, tenåringer og venstreorienterte journalister. (Skjermbilde: Huffington Post).

En journalist ved avisen, Matt Ferner, skrev endog at «Høyresiden har blitt modigere under Trump, og selv om amerikanere som direkte støtter hat-grupper fremdeles er lavere enn tidligere år, så øker antallet hatgrupper».

Det ble kort tid etterpå avslørt at drapstruslene på telefonen til de jødiske sentrene ble utført av en venstreorientert mørkhudet journalist ved navn Juan M. Thompson. Thompson skal tidligere vært ansatt hos den venstreorienterte nettsiden The Intercept. Han skal blant annet ha omtalt president Trump som «Hitler» på sin offisielle Twitter-konto.

Thompson skal ha fått sparken hos avisen etter at det ble avslørt at han hadde funnet på sitater og diktet opp løgner om massemorderen Dylan Roof, som skjøt ni afroamerikanere i en kirke i Sør-Carolina i 2015.

Thompson på sin side fortalte under avhør hos politiet at det var hans hvite eks-kjæreste som sto bak truslene mot de jødiske sentrene.

JUAN THOMPSON: Thompson passer profilen «høyreekstrem» heller dårlig. Faktisk er han en venstreorientert journalist som hadde sjalusi som motiv for truslene mot de jødiske sentrene. Og han kalte USAs president for «Hitler» på sosiale medier. (Foto: Politiet).

Ikke første gang Frieord avslører ARS og norske medier

Frieord har avslørt at Antirasistisk Senter, ved tidligere leder Kari Helene Partapouli og nåværende leder Rune Berglund Steen, har løyet ved flere anledninger om hatangrep som har vist seg å være falske. Organisasjonen ARS, Partapouli og Steen har imidlertid så langt ikke gått ut med beklagelse eller forklaring på sine løgner.

Fra Frieord:

Flere store feil

Senterets troverdighet er ødelagt etter en rekke feilaktige påstander og uttalelser de siste årene.

Etter terrorangrepene den 22. juli 2011, så skal daværende leder Kari Helene Partapouli, ha gått ut i riksmediene og uttalt at det var en rekke overfall og hatkriminalitet utøvd mot spesielt muslimer i Oslo i timene etter angrepet.

Dette ble imidlertid tilbakevist av politiet i Oslo og Aftenposten som lagde en reportasje om det. Antirasistisk Senter fikk seg en kraftig smekk på fingrene i denne saken, men klarte å unngå et sterkt søkelys om påstandene i ettertid.

FØRSTE FEIL: Antirasistisk Senter, den gang ved leder Kari Helene Partapouli mente det var omfattende angrep på mørkhudede og muslimer etter terrorangrepene den 22. juli, 2011. Men verken politiet eller landets aviser kunne finne noen anmeldelser eller vitner som kunne bekrefte dette. (Foto: Kommunal Rapport).
FØRSTE LØGN: Antirasistisk Senter, den gang ved leder Kari Helene Partapouli mente det var omfattende angrep på mørkhudede og muslimer etter terrorangrepene den 22. juli, 2011. Men verken politiet eller landets aviser kunne finne noen anmeldelser eller vitner som kunne bekrefte dette. (Foto: Kommunal Rapport).

Den andre saken var Jacob Kuteh-saken i Trøndelag, hvor en afrikansk mann kom i krangel med noen lokale ungdommer. Det skal ha oppstått en slåsskamp hvorpå Kuteh (53) skal ha slått seg på et gjerde og fått en kul i panna. Antirasistisk Senter gikk igjen ut i mediene og påstod at slåsskampen var rasistisk motivert og at hatkriminalitet skulle være med i tiltalen.

Det ble sågar arrangert fakkeltog og demonstrasjoner mot rasistisk vold i Verdal, hvor slåsskampen fant sted.

Anklagene om rasisme som grunn for slåsskampen ble imidlertid avvist av såvel aktor som dommere. En svært skuffet Berglund Steen måtte gå ut i mediene og innrømme nederlag nok engang. Men denne gang med en sterkere tone mot politiet og rettssystemet som ifølge Steen «ikke kan lovverket godt nok».

D
ANDRE LØGN: ARS ved ny leder Rune Berglund Steen gikk offentlig ut og mente angrepet på afrikanske Jacob Kuteh var rasistisk motivert. Dette fikk de ikke gehør hos fra verken politi, aktor eller domstolen som hadde foretatt grundig etterforskning og vitenavhør. «Oppsiktsvekkende», mente Steen.

Den siste saken dreier seg om drapet på den unge asylsøkeren Khalid Idris Bahray (20), i Dresden i januar.

Antirasistisk Senter skal gjennom blant annet Rune Berglund Steen, ha gått ut på sine nettsider og offentlige sosiale profiler på Facebook og Twitter, og påstått at drapet var rasistisk motivert. Man koblet det blant annet opp mot de store PEGIDA-demonstrasjonene som gikk i landet på den tiden.

Men igjen viste etterforsking fra politiets side i ettertid at det ikke var rasister som tok livet av den unge asylsøkeren. Istedenfor var det en annen asylsøker som bodde sammen med Khalid Idris Bahray som knivstakk og drepte ham.

D
LØGN TRE: Rune Berglund gikk ut på sin Facebook-side og koblet drapet på den unge asylsøkeren Khaled opp mot PEGIDA-demonstrasjonene i Dresden. Det viste seg imidlertid å være en annen asylsøker som knivstakk og drepte Khaled. (Foto: Facebook).

Nå er altså nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, avslørt i løgn om at Donald Trumps kampanje og såkalte «høyreekstreme» sto bak vandaliseringen av de jødiske gravplassene i USA i fjor.

Relatert:

Eksklusivt: Mutabazi Jimmy (36) dømt for drapet på Linn Olsen Uteng

Frieord skrev i juli 2016 om hvordan en 27-årig utvist asylsøker fra Kongo skal ha blitt siktet for drapet på hjelpepleieren Linn Olsen Uteng (32).

Drapet skal ha funnet sted i Røstbakken på Tromsøya 28. juli i fjor.

Det viser seg i ettertid at både opprinnelsesland og alder som drapsmannen hadde oppgitt til norske myndigheter var en løgn.

I virkeligheten var Mutabazi Jimmy fra Rwanda og 36 år gammel.

DØMT: 36-årige Mutabazi Jimmy løy på sin asylsøknad da han kom til Norge i 2008. Han sa han kom fra Kongo og var 19 år gammel. I virkeligheten var han 28 år gammel og kom fra Rwanda. (Foto: Facebook/Privat).

De to skal ha truffet hverandre på et asylmottak i Tromsø der Uteng var ansatt. Uteng skal ha jobbet i kommunens omsorgstjeneste hvor hun var deltidsansatt ved mottaket for enslige mindreårige asylsøkere kalt Harmoni.

Hun jobbet også ved et mottak for unge asylsøkere og var ifølge venner og bekjente svært opptatt av arbeidet for flyktninger.

SOSIALE MEDIER: Mutabazi Jimmy hadde en omfattende Facebook-side med mange bilder og informasjon. På et av bildene fra 2013 kan man se at den avdøde har kommentert et opplastet bilde. (Foto: Facebook/Privat).

Mutabazi Jimmy kom til Norge i 2008 og løy om sitt opprinnelsesland for å få opphold. Han fikk imidlertid avslag på sin søknad om asyl i oktober 2010.

Allikevel klarte Rwanderen å oppholde seg ulovlig i Norge i ytterligere seks år, til han ble pågrepet for drapet på Uteng. Dette fordi politiet ikke har klart å fastslå hans opprinnelsesland.

Fra AN.no:

Forvaltningssjef Astrid Nilsen kan ikke si noe om hvorfor 27-åringen ikke har blitt uttransportert fra Norge, og peker på at det er Politiets Utlendingsenhet (PU) i Oslo sitt ansvar.

– Identiteten til vedkommende må være verifisert. Det må være praktisk mulig å returnere vedkommende til sitt hjemland. Det kan være mange årsaker til det. Det kan være krig, manglende returavtaler med aktuelle land, og det kan være forbigående ting som umuliggjør uttransport. Men hva som er gjort i denne saken, må PU svare for, sier Nilsen. (Sitat slutt).

LØY: Mutabazi lastet opp en rekke bilder fra nattklubber, puber og ute i Tromsø. (Foto: Facebook/Privat).

Drepte Uteng med 22 knivstikk

Ifølge tiltalen skal Mutabazi Jimmy ha knivstukket Uteng ca. 22 ganger. Fem av knivstikkene gikk inn i lungene og 32-åringen døde kort tid etterpå. Hun skal også ha hatt omfattende stikkskader i venstre arm som vitner om at hun forsøkte å forsvare seg selv.

Rwanderen skal ha vært opprørt over at Uteng skaffet seg en ny kjæreste og det spekuleres i om at dette kan være årsaken til drapet. Det ble av avisa Nordlys omtalt at han ønsket å gifte seg med Uteng, da dette ville gitt ham oppholdstillatelse i Norge. Uteng ønsket imidlertid ikke noe giftemål med sin eks-kjæreste.

Under rettssaken skal han ha sagt at det var Uteng som først truet ham med en kniv og ønsket å se mobiltelefonen hans, og at han skal ha fått kuttskader i brystet etter en fysisk konfrontasjon i sofaen.

Den drapsdømte skal selv ha ringt til politiet og informert om at han hadde drept Linn Olsen Uteng.

Han skal ha blitt kjørt til Universitetssykehuset Nord-Norge for behandling av disse skadene etter drapet på Uteng.

Han ble så varetektsfengslet i fire uker – to av dem i isolasjon.

HEI! Vi setter pris på støtte til vårt arbeide. Paypal-konto finner du øverst på nettsiden under «donér»-knappen.

Dommen

I dag kom dommen fra Nord-Troms tingrett på 13 års fengsel, samt krav om å betale 200.000 kroner i erstatning til hver av Linn Olsen Utengs foreldre. Han må også dekke foreldrenes utgifter til psykolog, samt den drepte kvinnens begravelse.

Dommen omtalte drapet som «svært brutalt» og at Uteng måtte ha følt dødsangt og atskillig smerte mens hun ble knivstukket. Det ble også lagt vekt på at Mutabazi Jimmy ventet med å ringe nødtelefonen til etter at Uteng var død.

Retten fant heller ikke 36-åringens forklaring om at Uteng skal ha stukket ham med kniv troverdig:

«Det er åpenbart uriktig, og retten finner det ikke tvilsomt at tiltalte forklarer seg bevisst uriktig om dette for å stille seg selv i et bedre lys.»

Dommen ble forkynt til rwanderen i fengselet.

Det er ennå ikke klart om han vil anke dommen.

SOSIALE MEDIER: Rwanderen (36) var svært aktiv på sosiale medier. Han har i dag slettet alt innhold på sin Facebook-profil.

Fra Frieord.no i 2016:

Linn Olsen Uteng (32) ble i går funnet drept i sin leilighet i Tromsø. Kvinnen jobbet som hjelpepleier i Tromsø kommune.

Kvinnen skal tidligere ha jobbet mye med flyktninger og asylsøkere, blant annet på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

Hennes engasjement for asylsøkere skal ha ført til et forhold til en kongolesisk mann som var fem år yngre enn henne. Dette forholdet skal imidlertid ha tatt slutt.

Ifølge Avisa Nordlys skal kongoleseren ønsket å gifte seg med kvinnen, noe hun skal ha avvist. Et slikt giftemål ville isåfall ha sørget for at mannen ville kunne få varig opphold i Norge.

Asylsøkeren som kom til Norge i 2008, skal ha fått avslag på sin søknad fra norske myndigheter for flere år siden, men fordi det var vanskelig å fastsette hans identitet og siden han stadig byttet bosted, så ble utvisningen aldri gjennomført.

Fra an.no:

– Dette er et sjokk og en stor sorg for familie og de mange som sto Linn nær. Familien får oppnevnt bistandsadvokat, fremtidige uttalelser vil gå gjennom denne.

– Hun var en svært livsglad person, og var bestandig veldig blid. Hun var også veldig engasjert, forteller Trude Mauseth, som var leder ved Tromsø Mottakssenter i perioden Uteng jobbet der. (Sitat slutt).

Hvordan eller hvorfor den utviste kongoleseren befant seg hjemme hos Uteng er ennå uklart.

Han ble idag varetektsfengslet i fire uker – to av dem i isolasjon.

Mohammed-Ali, Mostafa og Salih dømt for gruppevoldtekt på Kongsberg

Torsdag 7. juli 2016, rundt klokken 03.00 om natten, gikk den fornærmede kvinnen til fots hjem fra jazzfestivalen i Kongsberg. Hun hadde drukket alkohol tidligere på kvelden.

På veien hjem passerte kvinnen boligen hvor Mohammed-Ali Mohammed og Mostafa Hussein Altaha bodde. Salih Zakaria Alhasan var på besøk hjemme hos de to andre asylsøkerne når de alle tre sammen begikk overgrepene mot kvinnen.

Mostafa Hussein Altaha observerte kvinnen på gaten fra vinduet i boligen hvor overgrepene fant sted. Han bestemte seg da for å følge etter henne på gaten.

Etter å ha forfulgt den fornærmede kvinnen rundt 450 meter bortover veien, tok han kontakt med henne. Altaha ville ha henne med seg hjem.

Truet kvinnen med seg

Ifølge fornærmedes forklaring ble hun truet av Altaha til å bli med ham tilbake til boligen hans.

Kvinnen forklarte i retten at hun forsøkte å komme seg unna da Altaha stoppet henne på gaten, men at hun ble holdt fast av ham. Hun var redd for at Altaha skulle gjøre henne noe, og hun turte ikke gjøre motstand. Hun ba Altaha om å være så snill å la henne være i fred. Om å la henne få gå hjem.

Kvinnen forklarte at Altaha prøvde å kysse henne, og at hun vred hodet unna. Hun gråt og ville komme seg løs. Men hun ble holdt hardt i armen, ført tilbake til huset, og tatt med inn på et soverom. Her begynte overgrepene.

GIKK HJEM FRA SENTRUM: Kvinnen var på vei hjem fra jazzfestivalen da hun ble tvunget inn i et hus i sentrum av Kongsberg. Der ble kvinnen brutalt gruppevoldtatt av tre asylsøkere. (Foto: Illustrasjonsbilde/Kongsberg sentrum).

Forgrep seg etter tur

De tre domfelte asylsøkerne forgrep seg på den fornærmede kvinnen på rundgang.

Altaha først, han overlot deretter fornærmede til Mohammed, som til slutt overlot henne til Alhasan.

Kvinnen følte seg fullstendig hjelpeløs og turte ikke gjøre motstand i frykt for at de tre asylsøkerne skulle skade henne ytterligere.

Overgriperne skal også ha tatt bilder av overgrepene.

Kvinnen forklarte videre i retten at hun husker lite annet fra hendelsene inne på soverommet enn at hun gråt, følte seg hjelpeløs, og at flere enn én begikk overgrep mot henne. Hun husker at hun lukket øynene for å stenge overgrepene ute.

Hun hørte at den som var inne på soverommet hos henne snakket med dem utenfor på et språk hun ikke forsto.

Etter at Altaha var ferdig, og han hadde overlatt fornærmede til de to andre, gikk han og dusjet i tredje etasje, etasjen over leiligheten han og Mohammed bodde i. De to andre gikk inn på badet i andre etasje da de var ferdige. Da Altaha kom ned ba de to andre ham få fornærmede ut av huset. Han holdt for øynene hennes og fulgte henne deretter ut.

Kvinnen gråt hele tiden mens overgrepene fant sted, noe som ifølge retten fremgår tydelig av bildene som ble tatt av henne etter overgrepene.

Sprikende forklaringer

Av den sakkyndige rapporten i retten fremkommer det at det i testene fra voldtektsmottaket ble funnet DNA av alle de tre domfelte asylsøkerne på fornærmede. Det er altså hevet over all tvil at alle de tre domfelte asylsøkerne har vært aktivt delaktige i overgrepene.

Når det gjelder opptakten til voldtekten har de tre domfelte forklart seg forskjellig om dette til politiet.

Asylsøkeren Mohammed forklarte i retten at han ikke visste om fornærmede sov eller var død da de tre forgrep seg på henne.

Fornærmedes opplevelse av overgrepene er beskrevet av henne selv i retten og i politiavhør. Hun har forklart at hun ikke kom seg ut av situasjonen, og i politiavhør har hun forklart at hun var redd hun skulle dø. Retten skriver i dommen at kvinnens fortvilelse vises på bildene som ble tatt av henne.

Etter at hun kom seg fri fra de tre asylsøkerne kom hun seg over Gamlebrua i kongsberg. Der ble hun liggende på bakken ved bruenden. Hun fikk kontakt med samboeren sin som kom til stedet hvor hun lå.

Kvinnens samboer har forklart at hun lå i vegkanten og var svært forkommen. Når politiet kom til stedet vurderte de at kvinnen var i sjokk.

LIKER DU ARTIKLENE VÅRE? Vi setter pris på alle bidrag som kan hjelpe oss å beskrive og informere våre lesere om den nye hverdagen i Norge. Vi har også Paypal og bankkonto nederst i artikkelen. Takk!

Syriske flyktningbarn

Alle de tre domfelte asylsøkerne har kommet til Norge fra Syria. UDI har hatt problemer med å bekrefte riktig identitet og alder på dem.

Aldersvurdering er blitt gjort på Alhasan. I en rapport av spesialist i barnesykdommer Jens Grøgaard, datert 19. juli 2016, kan det utelukkes at Alhasan var under 18 år. Grøgaard møtte i retten og forklarte seg om undersøkelsen. En annen ekspert i barnesykdommer, Ellen Annexstad, forklarte i retten at alderen på Alhasan kan være mellom 16 og 24 år.

Mohammed-Ali Mohammed, født 20.01.1998, ble dømt til fengsel i fire år og ni måneder.

Salih Zakaria Alhasan, antatt født 20.01.2000 (eller 1997), er dømt til fengsel i fem år.

Mostafa Hussein Altaha, født 20.01.1998, er dømt til fengsel i seks år.

De tre asylsøkerne er også dømt til å betale den fornærmede kvinnen 400.000 kroner i erstatning.

To av de domfelte ble også dømt for bruk av narkotika.

Dommen er enstemmig.

Les også: Tre menn av utenlandsk opprinnelse tiltalt for gruppevoldtekt på Kongsberg

Relatert:

Nordmann frifunnet for knivdrap på irakisk kurder i Sverige

Den 26 år gamle nordmannen ble nylig frifunnet for drapet på en irakisk kurder (20).

Drapet fant sted i oktober i fjor i den svenske byen Skellefteå.

Ifølge rettsdokumentene skal kurderen ha forsøkt å rane finnmarkingen under det som var et mislykket narkotikaoppgjør.

DREPT: Den kurdiske innvandreren(20) skal ha blitt knivdrept av nordmannen (26) under et narko-oppgjør i den svenske byen Skellefteå. Nå har nordmannen blitt frifunnet for drapet. (Foto: Privat).

Nordmannen skal ha hatt på seg rundt 30.000 svenske kroner.

Kurderen skal ha maskert seg og gått til angrep på nordmannen med en kniv, hvorpå nordmannen dro frem sin egen kniv og påførte kurderen 10 knivstikk. 20-åringen døde kort tid senere av skadene. Han skal ha mistet mellom tre til fire liter blod på kort tid.

Ifølge Umeå tingrett så handlet nordmannen i nødverge og frikjente 26-åringen.

Han ble imidlertid dømt for brudd på narkotikaloven (bruk), samt å ha kjørt bil under påvirkning av narkotiske stoffer.

For dette mottok finnmarkingen 40 dagsbøter i straff. Han slapp ytterligere soning som følge av at han har sittet fengslet siden begynnelsen av oktober.

Den irakiske kurderens venner som deltok i ranet ble dømt for ran, mishandling og brudd på narkotikaloven. Det skal dreie seg om en annen 20-årig mann og to 18 år gamle kvinner.

Ifølge svenske medier skal drapsofferet ha tilhørt en kriminell utenlandsk gjeng som har forsøkt å etablere seg i området de siste årene. De skal ha kalt seg «Ålidhems terrorister» og trykket blant annet opp t-skjorter som de gikk med offentlig.

Kurderen skal ha blitt begravet lørdag den 22. oktober under en muslimsk seremoni. Han var opprinnelig født i kurdiske områder i Irak i 1996.

Norske medier har kun valgt å omtale den drepte 20-åringen som «svensken». De har utelatt å skrive om bakgrunnen hans og at han tilhørte et kriminelt utenlandsk miljø i Sverige.

Frieord har de siste to årene skrevet minst tyve saker der vi avslører norske riksmedier med å skjule, omskrive eller rett og slett lyve om innvandringsrelatert kriminalitet.

Les selv overskriftene under her fra Nordlys, iFinnmark, RBnett, ABC Nyheter og NRK Finnmark.

 

Les dommen i sin helhet her.

Utdrag fra dommen:

”Samtliga inblandade har beskrivit händelseförloppet som väldigt hastigt och att det rört sig om sekunder.”

Tingsrätten menar att, utifrån de skador som den 25-årige mannen fick både på kropp och kläder, den man som senare avled till följd av skadorna själv var beväpnad med en kniv. 25-åringens blod har också påträffats på den kniv som hittades på Morö Backe torg.

Tingsrätten menar också att det, utifrån rättsläkarens uppgifter om skadebilden på de två männen, gått till på det sätt som 25-åringen beskrivit, att han först angreps då han satt i bilen.

Enligt domen har 25-åringen sedan pressat sig ur bilen och redan då med flera knivhugg angripit den maskerade mannen, men att huggen hade ingen avvärjande effekt. Därefter tog de två männen tag i varandra.

Samtidigt som 25-åringen försökte pressa mot den andre mannen fortsatte 25-åringen att hugga med sin kniv. Han ska också ha upplevt att den andre mannen högg mot honom med kniven, utredningen visar inte heller att denne någon gång tappade kniven i detta skede, skriver tingsrätten vidare i sin dom.

Har då 25-åringen haft något uppsåt att döda, frågar sig domstolen.

Så här står det i domen:

”Det framgår av hans uppgifter att han agerat medvetet för att freda sig själv och att hans uppfattning var att det var en fråga om liv eller död. Därför får det anses utrett att han uppsåtligen utdelat de aktuella knivhuggen mot NN (Norrans anmärkning) vilket orsakade hans död att han måste ha förstått att det fanns en risk att denne skulle dö av hans agerande samt att han i vart fall varit likgiltig till den effekten. Han har således haft uppsåt till sitt agerande.”

Tingsrätten konstaterar därefter att 25-åringen, med tanke på knivangreppet han först utsattes för, hade rätt att försvara, det som kallas nödvärn. Frågan är då om våldet varit uppenbart oförsvarligt och om 25-åringen haft en möjlighet att besinna sig när han utsattes för ”ett livsfarligt våld”, som det påpekas i domen.

Och domstolen menar att 25-åringens motangrepp inte kan anses ha varit ”uppenbart oförsvarligt”, med tanke på att det inledande våldet från den maskerade mannen bedöms ha varit livsfarligt.

Domstolen menar också, efter att ha granskat rättsläkarens rapport, att det hugg som ledde till att den ena mannen dog sannolikt utdelats redan under det inledande skede då 25-åringen försökte pressa sig ur bilen eller direkt efter.

”Han har då inte haft något rimligt handlingsalternativ till sitt agerande”, påpekas också i domen.

25-åringen har utsatts för ett angrepp av en maskerad främmande person nattetid och inte, under det snabba och livsfarliga angreppet, ”haft möjlighet att skaffa sig en överklick över situationen och överväga alternativa handlingssätt”, understryks i domen.

Sammantaget menar Skellefteå tingsrätt alltså att 25-åringen går fri från straffansvar för det dödliga våld han utdelat mot den andre mannen.

Domstolen avslutar:

”Åklagaren har således inte förebringat tillräckligt bevisning för att den åtalades nödvärnsinvändning ska framstå som obefogad. Denne ska därför inte fällas till ansvar i enlighet med åtalet.” (Sitat slutt).

 

Tareq Al-Zireg dømt til syv års forvaring for flere overfallsvoldtekter

To år etter at Al-Zireg kom til Norge begynte han å voldta norske kvinner.

Rettssaken

Retten mottok forklaring fra totalt 22 vitner under rettsaken som startet 17. august og gikk over flere dager. Det var også oppnevnt to sakkyndige i saken mot 38-åringen.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med den endrede tiltalebeslutningen til forvaring med en tidsramme på 9 år og en minstetid på 6 år, med fradrag av 449 dager for utholdt varetekt.

Al-Zireg ble dømt til syv års forvaring. En forvaringsdom innebærer at den dømte kan bli sittende fengslet utover de syv årene.

Dommeren i saken mener det er nærliggende gjentakelsesfare, og at det er høy fare for at han vil utføre seksualisert vold i framtiden.

Aktor i saken viste i sin prosedyre for retten i august til at de sakkyndige mente tiltalte var svært manipulerende og har psykopatiske trekk og at det foreligger gjentakelsesfare.

Al-Zireg skal ha vært svært hyggelig og imøtekommende da han møtte sine ofre i Oslo. Han skal ha pratet med kvinnene og sagt at han skulle samme vei så de kunne slå følge. Plutselig skal han derimot ha forandret karakter fullstendig og blitt svært sint og aggressiv før han gjennomførte overgrepene og voldtektene.

I sammendraget av dommen skriver retten at handlingene har preg av et mønster hvor mannen «i stor grad har oppsøkt kvinner som er alene i byen på nattetid og som er i særlig sårbare situasjoner, typisk ved at de er svært unge, har drukket alkohol og har vært på steder hvor de ikke er kjent».

«Han har i mange av tilfellene bygget opp tillit ved vennlig og tilforlatelig atferd, for så å angripe kvinnene. Dette har typisk skjedd etter at han har ledet dem til steder hvor det er mørkt og mindre folksomt«, skriver retten videre.

Mannen dømmes altså for tre fullbyrdede voldtekter, to voldtektsforsøk og to forsøk på seksuell handling uten samtykke.

Kom til Norge som asylsøker i 2005

38-åringen kom til Norge som asylsøker i 2005 og fikk midlertidig oppholdstillatelse.

Han ble først pågrepet i 2010 etter at et av ofrene kjente han igjen på gata i Oslo.

Al-Zireg var også i politiets søkelys etter en voldtekt i 2008 og et voldtektsforsøk i 2010. Disse sakene ble henlagt grunnet bevisets stilling. Det ble sikret DNA-bevis i disse sakene.

Løslatt av politiet – rømte til hjemlandet

Etter at 38-åringen ble pågrepet av politiet i 2010 valgte politiet å løslate mannen i påvente av svar på DNA-prøvene. Denne beslutningen gjorde det mulig for mannen å reise tilbake til Irak.

Norge har ingen utleveringsavtale med irakiske myndigheter, men mannen skal selv ha sagt seg villig til å returnere til Norge og avgi sin forklaring.

38-åringen skal imidlertid ha manglet nødvendige reisedokumenter. Først på våren 2015 kunne mannen returnere. Han ble da pågrepet av politiet i det han landet på Gardermoen.

Les også:

Frieord vant enstemmig i retten

Redaktøren av Frieord var tiltalt for å ha krenket privatlivets fred ved å ha gitt offentlig meddelelse om personlige forhold. (§390 i straffeloven)

Bakgrunnen for saken var at Frieord navnga en dømt afrikansk overgriper som senere anmeldte Frieord.

Retten

Thorgrim Bredesen forklarte Drammen tingrett på fredag at det var han som hadde skrevet den aktuelle saken og lagt ut navnene på de domfelte.

Retten skriver i dommen:

–  Tiltalte har forklart at det var han som skrev artikkelen, og at han bevisst valgte å inkludere navnene på de to domfelte. Han har videre forklart at det var en redaktøravgjørelse han tok, som blant annet var basert på alvorlighetsgraden i saken. Han velger iblant å navngi den eller de det gjelder dersom han mener det er informasjonsbehov for dette, og saken er tilstrekkelig alvorlig. For eksempel har han i flere sedelighets- og voldtektssaker valgt å publisere navnene.

Ikke ulovlig

Retten tok videre stilling til om publiseringen av navnet på mannen som anmeldte Frieord var rettsstridig.

– Retten har kommet til at tiltaltes publisering ikke kan anses rettsstridig. Retten viser først til regelen i domstolloven § 124 første ledd. Bestemmelsen lyder: «[r]ettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig». Retten kan riktignok i særtilfeller fastsette begrensninger i dette utgangspunktet, blant annet etter domstolloven § 130, men det ble ikke fastsatt noen begrensninger i den aktuelle dommen fra Oslo tingrett som tiltalte refererte fra. Dette fremgår nederst på dommens forside, ved at det står «ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse».

Rett til å publisere

Retten slår også fast at pressen og privatpersoner har rett til å publisere opplysninger fra rettsavgjørelser, så lenge de ikke er unntatt offentligheten.

– Det må på ovennevnte bakgrunn være klart at domstolloven § 124 gir presse og andre rett til å publisere opplysninger fra rettsavgjørelser når ikke annet er bestemt av retten. Når lovgiver har valgt å gi allmennheten en slik eksplisitt rett, skal det etter rettens oppfatning mye til før utnyttelse av denne retten kan være straffbar. Et tilsvarende synspunkt er anlagt av Høyesterett i Rt-1952-1259. Selv forholdene på den tiden var annerledes, særlig med tanke på eksistensen av internett og de publiserings- og videreformidlingsmuligheter det medfører, mener retten likevel at avgjørelsen gir adskillig veiledning.

I dommen heter det også at det må foreligge særlige omstendigheter for at gjengivelse skal kunne rammes av straffelovens § 390

I nærværende sak er det vanskelig å anse slike «særlige omstendigheter» å foreligge. Selv om www.frieord.no gjennom sitt innhold og fokus må anses å være ikke ubetydelig skeptisk til innvandring, er det ikke grunnlag for å fastslå at publiseringen av de to domfeltes navn hadde sjikanøs hensikt eller at gjengivelsen var gjort på særlig sårende måte, jf. Høyesteretts uttalelse. Den aktuelle artikkelen har gjengitt innholdet av dommen på en relativt nøktern og objektiv måte, foruten det siste avsnittet hvor øvrige medier kritiseres for å unnlate å nevne de domfeltes etnisitet.

Retten mener derimot at det har lite nyhetsverdi eller samfunnsinteresse å navngi de domfelte, uten at det er straffbart for det.

– Et moment som er av sentral betydning for hvorvidt en handling kan anses rettsstridig etter straffeloven § 390 er hvorvidt handlingen hadde en aktverdig grunn. Retten er for så vidt enig med aktor i at å navngi de domfelte slik tiltalte gjorde må anses å tilføre lite av nyhetsverdi eller samfunnsinteresse. Imidlertid uttalte Høyesterett i den ovennevnte sak om dette momentet at:

Fra Høyesterett:

– Men når det som her gjelder forhandlinger i offentlig rettsmøte, må den «aktverdige grunn» – almenhetens interesse i å få underretning om det som har foregått – i alminnelighet ansees gitt. Det vil etter min mening føre for langt å kreve at referenten for hvert enkelt punkt skal kunne legitimere at det har en særskilt interesse for almenheten å bli orientert nettopp om dette punkt.

– Slik retten oppfatter denne uttalelsen, vil det stilles mindre krav til aktverdig grunn når det refereres opplysninger fra et offentlig rettsmøte eller en offentlig rettsavgjørelse. Dette henger trolig sammen med det som er sitert fra samme avgjørelse ovenfor, dvs. fordi det finnes eksplisitt lovgrunnlag for å publisere eller gjengi slike opplysninger.

Det kommer videre tydelig fram i dommen og fra en tidligere høyesterettsdom at det ikke bør være noe alminnelig forbud mot slik offentliggjøring.

Retten slår til slutt fast at straffeloven §390 i sin alminnelighet ikke begrenser mediene eller andre fra å publisere opplysninger hentet fra rettsavgjørelsen, herunder navn på domfelte.

Likevel er sjikanering ikke tillatt:

– Retten antar likevel at straff etter straffeloven § 390 ikke er utelukket selv om det er tale om denne type opplysninger, men at det som nevnt må bevises at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at publiseringen bør være straffbar.

Retten slår så fast at Thorgrim Bredesen frifinnes og at den aktuelle artikkelen, som aktor Vibeke Gjøslien Martins ønsket å inndra til fordel for staten, ikke blir fjernet fra Frieord.no.

Dommen var i tillegg enstemmig.

Dersom Thorgrim Bredesen hadde blitt dømt for å ha navngitt den overgrepsdømte mannen, ville han ha blitt registrert i DNA-registeret, etter krav fra aktor.

Det er ennå ikke kjent om aktor vil anke saken.

Relatert:

Fra media:

Svensk rekord: 123 år i fengsel etter restaurantmassakren i Gøteborg

Det var klokken 22.30 under en Champions League-kamp mellom Barcelona og Manchester City i mars i fjor at to ikke-vestlige menn bevæpnet med maskingevær av typen Kalasjnikov og skjult bak masker med dødningemasker gikk inn på Vår Krog & Bar i Gøteborg.

De åpnet så ild fra to ulike vinkler mens de gikk mellom bordene. Overvåkningskameraer fra restauranten viser at skytingen varte i rundt ett minutt.

Les mer: Syv utlendinger på tiltalebenken etter brutale restaurantdrap i Sverige

Tilbake i restauranten ligger åtte hardt skadde restaurantgjester, flere av dem med skader for livet og to drepte menn. Petar Petrovic (20) og en 25 år gammel uidentifisert mann.

Man tror at de som skulle skytes var det 25-årige offeret og en 23-årig mann som forlot lokalene bare ti minutter før angrepet. Den 20-årige Petar Petrovic ble skutt med flere skudd da gjerningsmennene var på vei ut av lokalene, antakeligvis fordi han var et vitne.

Drapsmennene skal også ha filmet skytingen.

Aktor skal ha ønsket livstidsstraff for fem av siktede og 14 års fengsel for de øvrige. Men fordi flere av de siktede var under 21 år gamle da mordene fant sted, så får kun to av dem livstidsstraff.

I tillegg til drapsdommene skal flere av de involverte også ha fått ytterligere dommer på seg for brudd på våpenloven og grove narkotikaforbrytelser.

Les mer: Sverige, Nordens svar på Texas

D
DRAPSMENN: Åtte menn skal nå sitte tilsammen 123 år fengsel i Sverige etter at to av dem gikk inn på en fullsatt restaurant i Gøteborg med et maskingevær i mars i fjor og begynte å skyte vilt rundt seg. To drepte og åtte svært hardt skadde var resultatet. Ingen norske medier har verken publisert bilder eller navnene til drapsmennene, ikke engang omtalt deres etniske bakgrunn, i den svært sparsommelige omtalen av saken fra vårt naboland. (Foto: Politiet/Avpixlat).

Spesielt skal tingretten ha lagt vekk på en av hovedmennene som fikk livstidsdom, Adam Abdi Abdulahi.

– Han skal ha agert med stor hensynsløshet og likegyldighet, står det å lese i domsavsigelsen.

Abdulahi skal også utvises på livstid fra Sverige etter endt soning.

Ifølge svensk politi skal skytingen og drapene ha vært en del av et internt oppgjør i det organiserte og innvandrerdominerte kriminelle gjengmiljøet, med hovedsete i den beryktede bydelen Biskopsgården.

Samtlige av de innblandede i restaurantmassakren er velkjente av politiet fra før og flere av dem har lange rulleblad og dommer på seg for grove forbrytelser.

De skal komme fra land som Somalia, Etiopia og Libanon.

Les mer: Sverige: Innvandrere kastet skarp granat mot politibil

image

varvader1-jpg

760
OVERVÅKINGBILDE: Et kamera inne på restauranten i Gøteborg fanget en av drapsmennene på film. To personer med Kalasjnikover gikk inn på en fullsatt restaurant og begynte å skyte vilt rundt seg. En av de to drapsmennene skal ha hatt på seg en refleksvest, ikke ulik den politiet bruker. To personer ble drept og åtte skuddskadet. (Foto: Politiet).

Selv om bare to av de dømte beviselig har vært aktive i selve massakren, så valgte aktor å tiltale fem av dem for innblanding og planlegging av mord og mordforsøk gjennom å ta i bruk en lov om «utvidet gjerningsmannskap».

Ytterligere tre innvandrere ble dømt for medvirkning til mord.

En hevnaksjon etter restaurantdrapene skal ha blitt avverget av politiet. To personer, også de med asylrelatert innvandrerbakgrunn, har blitt dømt for forberedelse til angrepet.

En av de fem som ble dømt for drapene skal ha skutt og drept ytterligere en person en måned etter restaurantdrapene. Da skal en 55-åring ha mistet livet.

Les mer: Syv personer skutt på ett døgn i Sverige

Fra Avpixlat:

Adam Abdi Abdulahi, född 1987-12-28, döms till fängelse på livstid och därefter utvisning på livstid för mord, försök till mord, hot mot tjänsteman, grovt narkotikabrott, brott mot lagen om förbud beträffande knivar och andra farliga föremål samt grovt vapenbrott (2 tillfällen). Åtalades även för ytterligare ett fall av grovt vapenbrott men frikänns på den åtalspunkten.

Ahmed Abdirahman Ahmednuur Warsame, född 1991-02-22, döms till fängelse på livstid för mord, försök till mord, samt hot mot tjänsteman.

Onur Corap, född 1995-05-29, döms till fängelse i 14 år för mord (2 tillfällen), försök till mord samt hot mot tjänsteman. Åtalades även för grovt vapenbrott men frikänns på den åtalspunkten.

Ihab Louz, född 1994-02-08, döms till fängelse i 14 år för medhjälp till mord samt medhjälp till försök till mord.

Josef Abdulrahman, född 1995-07-15, döms till fängelse i 14 år för mord, försök till mord, narkotikabrott (4 tillfällen), ringa narkotikabrott, ringa narkotikabrott (5 tillfällen) samt grovt narkotikabrott. Åtalades även för ytterligare ett fall av grovt vapenbrott samt grovt skyddande av brottsling men frikänns på de åtalspunkterna. Har sedan han kom till Sverige lagt till för- respektive efternamnet Arvid Hällgren i sitt ursprungliga namn.

Jonis Faisal Adan, född 1995-01-13, döms till 14 års fängelse för mord, försök till mord, grovt narkotikabrott, ringa narkotikabrott samt grovt vapenbrott.

Khalid Ahmed Ali Mohamed, född 1995-07-21, döms till 10 års fängelse för medhjälp till mord, medhjälp till försök till mord, grovt narkotikabrott, narkotikabrott, narkotikabrott samt misshandel.

Sakeriye Ali Ahmed, född 1996-09-24, döms till 7 års fängelse för medhjälp till mord, medhjälp till försök till mord, grovt narkotikabrott, ringa narkotikabrott samt grovt vapenbrott.

Göteborgs tingsrätt, B 10647-14

Les mer: Svensk politisjef – rettsstaten er i fare

Enorme kostnader for svenske skattebetalere

Den svenske nettsiden Avpixlat har regnet på hva drapene og rettssaken har kostet det svenske skattebetalere og det svenske samfunnet.

Bare advokatutgiftene forløper seg til 16 millioner kroner. I tillegg kommer ytterligere millioner for politiets arbeide med saken, samt utgifter i forbindelse med rettssaken.

Den samlede kostnaden, inkludert for innvandrernes fengselsopphold, beregnes til ca. 175 millioner svenske kroner, hvis straffene fullføres i henhold til loven.

Norske medier lyser med sitt fravær

Domsavsigelsen har fått svært stor oppmerksomhet i vårt naboland, men i Norge har mediene knapt tatt i den.

NTB skrev en pressemelding hvor man helt og holdent utelot noen som helst informasjon om overgripernes etnisitet eller bakgrunn.

Avisene Dagen og Klassekampen kopierte denne og la det ut for sine lesere.

D
NTB OG KLASSEKAMPEN: Det går mye i «menn» og lite om både bakgrunn og årsak når norske medier skal snakke om tung innvandrerkriminalitet. Hadde det vært en «høyreekstrem» eller snakk om overgrep mot en minoritet av noe slag utført av etniske svensker eller nordmenn så ville det mest sannsynlig vært endel av nyhetsdekningen. (Skjermdump: Klassekampen).

Aftenposten skrev om saken og navnga offeret Petar Petrovic (20), men utelot helt både bilder og navn på de dømte morderne, ennå dette tilogmed ble publisert i den svært kontrollerte svenske pressen.

Den lisensfinansierte giganten NRK skrev tre linjer om saken, da også uten å nevne verken bakgrunn eller årsak til drapene.

NRK
NRK: Tre linjer uten noen egentlig informasjon var det lisensgiganten med milliardinntekter klarte å gi sine lesere. (Skjermdump: NRK.no).

De andre dinosaurene, Dagbladet, VG og TV2, unnlot helt å skrive om saken.

Relatert:

Venstreekstremist dømt til 14 måneders fengsel for grov vold mot forfatter og islamkritiker i Oslo

Det brutale og voldelige overfallet fant sted 16. august 2014, på puben Shamrock i Schleppegrells gate på Grünerløkka.

Overfallet

Rett før klokken 19.00 sitter det 54-årige offeret og barnefaren på utestedet Shamrock og skal se en fotballkamp på storskjerm. I pausen går han ut for å ta seg en øl med en venn. Da får han øye på et par antirasister i såkalt skinhead-uniform som går forbi puben. Han hilser på dem, men får ingen hilsen tilbake.

D
IRSK FOTBALLPUB: Det var her på The Shamrock Pub at det grove overfallet fant sted. Minst tre aktive venstreekstremister skal ha overfalt en 54 år gammel mann. Mannen fikk en blodåre kuttet av et ølglass og mottok et antall spark mot hodet med militær-lignende sko. Nå er en kjent antirasist fra Oslo, Erik Maksimir Segula Tosterud, (46), dømt for overfallet. (Foto: Google).

Etter kampen bestiller offeret seg en ny øl ved baren og står ved et bord i lokalet sammen med en venn. Plutselig står Erik Maksimir Segula Tosterud (46) ved siden av ham.

– Er du har fortsatt, sier Erik til offeret.

Offeret løper mot baren for å se etter hjelp, men blir innhentet av Erik Tosterud og hans venner, og det som virker som hundrevis av glass knuses samtidig, ifølge et øyenvitne.

Erik Tosterud hopper over baren og konfronterer offeret. Plutselig treffer et ølglass offeret i ansiktet. De er tre stykker mot offeret nå.

Et av offerets venner forsøker å komme ham til unnsetning men får en barkrakk truende løftet mot seg.

Offeret får så gjennomgå en svært brutal mishandling. Han får blant annet en barstol i ryggen, slik at han faller til bakken. Mens han ligger utslått, alene og i forsterstilling på gulvet, så begynner Erik «Lille-Erik» Tosterud og vennene en brutal mishandling av 54-åringen.

Ølglasset som traff offeret i ansiktet kuttet også en blodåre og medfører en kraftig blødning som dekker en større del av gulvet rundt ham.

D
FARLIGE: Å sparke mennesker i hodet med Doc Martens sko kan påføre offeret svært stor skade.

Minst syv slag og spark kommer mot hodet og sparkene er forårsaket med såkalte «Doc Martens»-sko med svært hard sålekant. Det blir også slått mot offerets hode med knyttet neve.

Ifølge retten skal den kuttede blodåren «ha samlet en stor og synlig blodpøl under hodet hans på gulvet», uten at dette stoppet Erik Tosterud fra å mishandle offeret med brutal kraft.

Hele angrepet skal ha vart i opptil to minutter og et vitne utpekte Erik Maksimir Segula Tosterud som hovedaktøren bak volden.

Offeret fortalte i retten at han var heldig som overlevde. De fysiske arrene og sårene kan leges. Men det er den psykiske volden som er verst og 54-åringen turte i lengre perioder ikke å bo i sitt eget hjem. I ett års periode forlot han familien og flyttet til utlandet av frykt for nye overfall.

14 måneders fengsel

Erik Maksimir Segula Tosterud har fra tidligere et langt rulleblad med blant annet vold og trusler mot offentlig tjenestemann og andre voldshandlinger.

«Lille-Erik» ble av Oslo tingrett den 21. august i fjor dømt til fengsel i ett år og to måneder for legemsbeskadigelse under særlig skjerpende omstendigheter. Han valgte å anke dommen og saken har nå gått for Borgarting Lagmannsrett.

Den 30. mai i år falt dommen i Borgarting Lagmannsrett mot «Lille-Erik» som opprettholder tingrettens dom på fengsel i ett år og to måneder, men hvorav tre måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Tosterud må også betale offeret erstatning for påførte utgifter på 26.784 kroner og oppreisningserstatning på 80.000 kroner.

Også kontaktforbudet mot 54-åringen opprettholdes mot «Lille-Erik».

Retten tok ikke til etterretning ønsket om samfunnsstraff for Erik Tosterud med begrunnelse i at han har sluttet å drikke og har startet et enkeltmannsforetak.

D
DØMT: Erik Maksimir Segula Tosterud skal ha sluttet å drikke og startet et enkeltmannsforetak. Dette var imidlertid ikke nok til at Borgarting lagmannsrett aksepterte ønsket om samfunnsstraff etter det grove overfallet på en fotballpub på Grünerløkka i 2014.

Trusler og bakgrunn

Den nå 54 år gamle forfatteren har levd med grove trusler rettet mot seg i mange år.

Han har blant annet blitt kalt tyster og det er hengt opp klistremerker med bilde av ham og teksten «Tystere må dø» i Oslo. Disse har blant annet blitt klistret på lyktestolper utenfor skolen der barna hans går. Klistremerker skal også ha blitt puttet inn i bøkene hans på bokbutikker og på utesteder i Oslo der venstreekstremister ofte ferdes. Det skal også ha blitt sprayet «tystere må dø» på utgangsdøren der 54-årigen bor.

Bakgrunnen skal være en voldsepisode under en konsert på utestedet Elm Street i Oslo i mai 2011, hvor en bekjent av 54-åringen ble angrepet og banket opp av flere personer med tilknytning til det venstreekstreme miljøet i byen. 54-åringen skal da ha informert om hvem en av overfallsmennene var på sin Facebook-side.

Denne episoden, samt 54-åringens kritiske holdning til Islam har gjort ham til et mål for «Lille-Erik» og det venstreekstreme miljøet i Oslo

Punkmusikk, Blitz og casuals

46-årige Erik Tosterud på sin side har vært en aktiv antirasist, musiker og fotballsupporter for Vålerenga, og har med sitt karakteristiske utseende vært lett å få øye på under konserter og fotballkamper i hovedstaden. Han har spilt i band som The Whalers og er i dag aktiv i bandet The Phantoms, hvor han spiller bass.

D
BASSIST I BAND: Erik Maksimir Segula Tosterud, er mest kjent som «Lille-Erik» i musikk og fotballmiljøet i Oslo. Han spilte tidligere i The Whalers og spiller nå i The Phantoms.

Både «Lille-Erik» og 54-åringen har kjent til hverandre siden 80-tallet gjennom musikkmiljøet i Oslo, og begge har vært i miljøer med forgreininger til Blitz. Det 54-årige offeret har blant annet gitt ut flere bøker om punk-musikk i Norge.

Erik Maksimir Segula Tosterud har vært en såkalt «SHARP-skin» hele sitt voksne liv. SHARP er forkortelse for Skinheads Against Racial Prejudice, en voldelig antirasistisk bevegelse med tilknytning til blant annet Antifascistisk aksjon (AFA). Han har også vært en aktiv supporter av fotballklubben Vålerenga, og ikke sjelden blitt anholdt av politiet for vold og uro i forbindelse med kamper i Oslo og andre byer i Norge.

Etter at 54-åringen begynte å bli mer åpent kritisk til Islam har han blitt sterkt mislikt i de venstreekstreme miljøene rundt Blitz og deler av casusalsmiljøet i Vålerenga, som «Lille-Erik» også er endel av.

Det endte opp med at 54-åringen allerede i 2011 anmeldte Erik Tosterud for trusler etter overfallet på Elm Street. Retten idømte også Tosterud kontaktforbud mot 54-åringen.

Men dette tok ikke Erik Tosterud hensyn til og det hele kulminerte etter flere år med drapstrusler gjennom klistremerker, spraymaling, truende telefoner og sms’er, med det brutale overfallet på puben Shamrock i august i fjor.

Hvem som skal spille bass for The Phantoms mens Erik Maksimir Segula Tosterud sitter inne i fengsel for grov vold er ennå ikke avklart.

Saken har ikke fått noen omtale i riksmedia.

Kilde: Borgarting Lagmansrett, Minerva

Norsk skoleelev slått til blods av utlendinger på skole i Trondheim

OPPDATERT: Det har nå kommet frem at den utenlandske gjengen som er med i videoene alltid angriper unge norske menn.

Fra Dagbladet:

– Vi må kalle en spade for en spade – de er en gjeng. De opererer sammen hele tida – som regel på og ved utesteder, men nå også på skolen. De har alle utenlandsk bakgrunn, og ofrene er alltid unge etnisk norske menn, sier politiadvokaten. (Sitat slutt)

Det var i forrige uke at en norsk elev ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim skal ha blitt lokket inn i garderoben på skolen.

I garderoben skal han ha blitt omringet av en gruppe på 6-7 utenlandske elever, flere med afrikansk bakgrunn. De skal ha ydmyket ham og ledd, mens hendelsen ble filmet med et mobilkamera.

Plutselig slår den mørkhudede eleven den hvite norske eleven i ansiktet med knyttet neve. Man ser at en større mengde blod begynner å renne ut på gulvet, som følge av at den norske eleven fikk nesen brukket. Det viser seg også at han ble påført hjernerystelse som følge av den grove volden.

Etter at overfallet er over, kan man høre innvandrerne uttale «oh shit!» og «niggeren»- et eller annet uforståelig, idet de nonchalant spaserer ut til fellesområdet, hvor andre elever befinner seg.

Under følger utklipp av de som var med på det brutale overfallet mot den norske skoleeleven.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

«MORO»: Det siste bildet viser hvordan de utenlandske elevene ler og morer seg mens de går ut til fellesområdet på skolen. I bakgrunn kan man se andre elever sitte intetanende om det brutale overfallet som nettopp fant sted i skolens garderobe.

Skole og politiet visste om gjengen

Ifølge Adresseavisen skal den utenlandske gjengen ved skolen ha terrorisert elever og ansatte i lenger tid, og politiet i Trondheim skal ha vært i kontakt med skoleledelsen om hvordan man skal takle gjengen. (Adressa omtaler den utenlandske gjengen kun som en «guttegjeng» og nevner ikke at offeret var norsk).

Fem-seks personer skal ha vært i politiavhør etter overfallet og politiadvokat Alf Rune Nilsen beskriver saken som stygg. NRK sammenligner saken med voldsepisoden i Namsos hvor en syrer ble slått av en nordmann. Man utelater imidlertid å nevne at det denne gangen var en norsk elev som ble slått av utlendinger. Ordet rasisme er også totalt utelatt i denne saken, mens det var en svært sentral del av nyhetsformidlingen i saken i Namsos.

I alt skal syv personer være mistenkte, men politiet leter ennå etter årsaken til hvorfor den utenlandske gjengen skal ha lokket med seg den norske eleven til garderoben og angrepet ham.

D
REKTOR NINA HOSETH: Rektor ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim, Nina Hoseth, sier hun er bekymret for voldsmennenes fremtid og ønsker ikke at voldsvideoen hvor den norske gutten bankes til blods av innvandrergjengen skal spres til det norske folk. «Det kan ødelegge fremtiden deres», uttaler Hoseth. (Foto: Facebook).

Fra NRK:

Vi har et godt bilde av saken, og vil ta ut tiltale om kort tid – en meget alvorlig tiltale. Dette dreier seg om en guttegjeng som har pådratt seg flere voldssaker. Politiet har satt inn store ressurser på dette, sier Nilsen.

Voldsvideoen har spredt seg i sosiale medier. Elever, som i utgangspunktet ikke har noe med voldsepisoden å gjøre, har bidratt til at videoen er sett av mange. Rektor ved Charlottenlund videregående skole, Nina Hoseth, er sjokkert over voldsepisoden.

Lærerne har snakket med elevene om voldsepisoden. Et tema har vært at elevene må stoppe å spre videoen. Jeg frykter at den spres ytterligere. Selv om elevene opplever videoen som skremmende, har det ikke stoppet dem fra å spre den, sier Hoseth. (Sitat slutt).

Bekymret for voldsmennenes fremtid

Rektor ved skolen, Nina Hoseth, i lenger tid har hatt problemer med denne gjengen og har hatt møter med politiet om hvordan man skal takle situasjonen. Hun virker imidlertid mer bekymret for voldsmennenes fremtid enn offeret:

Flere av de involverte er unge og har framtida foran seg så lenge de endrer retningen de går i, sier rektoren til Adresseavisen. (Sitat slutt).

Hvordan det går med den norske eleven eller hans framtid nevner ikke rektor Nina Hoseth med ett ord til media.

Ifølge politiet skal den afrikanske eleven som utøvde volden være 18 år gammel og allerede være en kjenning av politiet i Trondheim. Han skal ha vært involvert i minst fire voldshendelser fra sist høst og vinter.

Det skal ligge minst to voldsvideoer på nettet hvor 18-åringen er gjerningsmann.

Norske medier vil ikke skrive om etnisitet eller rasisme

Ifølge politiet skal det ikke være noe grunn for volden annet enn at man legger ut videoene som trofeer på nettet. I utlandet kalles slike videoer for «knockout-videoer» og er i nesten samtlige tilfeller av personer av afrikansk opprinnelse som skader eller dreper hvite eller asiatere uten forvarsel på åpen gate.

Det er skrevet en rekke artikler om overfallet av blant annet NRK og Adressa.no, og ingen av dem nevner at offeret er norsk og overgriperne er utenlandske. Istedenfor snakker man om «ungdomsmiljøer», «guttegjenger», «gutter» og «elever».

Det var en annen tone da en syrisk ungdom ble overfalt av en gruppe nordmenn i Namsos ifjor. Da ble det slått stort opp at offeret var utenlandsk og overgriperne var nordmenn. Det ble vinklet at overfallet var rasistisk, ennå dette ble avvist av både gjerningsmann og offeret selv. NRK og TV2-nyhetene kjørte saken på nyhetene i flere dager. Det ble arrangert demonstrasjoner mot rasisme og vold i Trondheim.

NRK, NRK, Adressa, Adressa.

Frieord har tidligere lagt ut lignende videoer hvor innvandrere angriper og slår norske skoleelever, også dette har skjedd i Trondheimsområdet.

Relatert:

Jonna (17) voldtatt, tent på og drept av asylsøker

En grusom sak er nettopp avsluttet i Satakunta tingrett i Finland, der en 26-årig mann er dømt til livstids fengsel for mordet på en 17-årig jente. Jenta skal også ha blitt voldtatt, før hun ble tent på og drept.

Les også: VG og Dagbladet lyver om voldtekt av kvinne på finsk ferge. Kaller afrikanere «svensker»

Ramin Azimi, (26), ska ha oppholdstillatelse, men ikke statsborgerskap i Finland. Han er opprinnelig fra Afghanistan.

Ifølge rettsdokumentene skal Azimi ha ønsket å gifte seg med Jonna Männistö for å få statsborgerskap og dermed permanent oppholdstillatelse i Finland. Han skal ha fått flere avslag ved tidligere søknader, men fått opplyst at han ved et giftemål med en finsk kvinne ville ha bedre sjanser til å få godkjent søknaden.

Les også: 50.000 asylsøkere til Finland

D
DEKKET SEG TIL: Morderen Ramin Azimi dekker til ansiktet sitt når han blir ført ut av rettslokalene. 26 år gamle Azimi, som er fra Afghanistan, sto tiltalt for voldtekt og drap av en 17 år gammel finsk jente.

Det var i januar i år at det grusomme drapet fant sted. Motivet for drapet skal ha vært at forholdet mellom 26-åringen og 17-åringen hadde tatt slutt. Det var jenta som hadde slått opp og begynt å treffe en annen mann.

Den afghanske mannen skal etter at forholdet tok slutt ha kontaktet jenta og sagt at han ønsket å gifte seg med henne og få barn. Han skal også ha fridd til jenta offentlig foran andre mennesker. Jenta skal imidlertid avslått frieriet.

Les også: Kvinne gruppevoldtatt av fem somaliere på togstasjon i Finland

Etter dette skal de ha gått tilbake til bilens hans, hvorpå det er uklart hvorfor hun ble med i bilen og kjørte avgårde. Underveis skal de to ha kranglet i bilen, og Azimi skal da ha stoppet ved byen Ulvsby.

Her skal han ha voldtatt jenta. Etter voldtekten skal han ha kvalt Jonna, og så ha kjørt til tettstedet Kumo, hvor han fant noen lagerbygninger. Her tok han jenta ut av bilen, rullet henne inn i et teppe, før han helte bensin over henne og tente på. Etterforskingen utført av rettsteknikere viser at Jonna fortsatt var i live når hun ble satt i brann.

Les også: Den finske regjeringen skal undersøke asyl-voldtekter

D
FIKK LIVSTID: 26-årige Ramin Azimi fikk nylig livstid i fengsel av finsk rett. Drapet var svært grovt og drapsofferet ble først voldtatt, før hun ble brent ihjel. (Foto: Privat).
D
DREPT: 17-årige Jonna Männistö mistet livet på brutalt vis. Jenta skal ha slått opp med sin afghanske kjæreste, noe som førte til at han valgte å drepe henne.

Azimi skal så ha kjørt hjem, men ble arrestert kort tid etter. I retten skal han ha sagt at Jonna tok selvmord, men denne forklaringen festet ikke retten noen tillit til.

Retten fant også Azimi tilregnelig etter en psykiatrisk evaluasjon. Azimi vurderer sammen med sin advokat å anke dommen.

Les også: 14 år gammel finsk jente voldtatt av flyktningbarn

Relatert:

Asylsøkeren Tesfay Tekkie dømt for grov voldtekt i Trysil

Det var lørdag den 25. juli i år at den 27 år gamle norske kvinnen var ute en tur på byen i Trysil.

Tesfay Tekkie skal ha tatt kontakt med kvinnen inne på et utested og spurt om en røyk. Han skal også ha satt seg ned i nærheten av henne, men hun skal ha signalisert at hun ikke var interessert i kontakt.

TESFAY TEKKIE. Da han ble avvist på utestedet skal han ha fulgt etter kvinnen på vei hjemover og voldtatt henne.
TESFAY TEKKIE. Da han ble avvist av kvinnen på utestedet skal han ha fulgt etter henne på vei hjemover og voldtatt henne.

På vei hjem

Da kvinnen forlot utestedet  og gikk langs veien hjemover, skal Tekkie ha fulgt etter henne.

Hun hørte på musikk og pratet med en venn på Skype, da hun plutselig fikk en arm rundt halsen og ble dratt i bakken.

Hun skal ha gjort kraftig motstand, men Tekkie var for sterk til at kvinnen fikk kommet seg opp igjen. Han skal så ha tatt opp en kniv og skåret av henne klærne, samtidig som han rispet henne i ansiktet med kniven.

Les også: Mohamed Abdirisak Mohamed dømt etter gjengvoldtekt mot norsk 14-åring

Voldtatt

Ifølge rettsdokumentene skal Tekkie ha forsøkt å komme inn i alle kroppsåpningene på kvinnen, mens hun gjorde motstand. Han la derimot kniven på strupen hennes hver gang hun forsøkte å skrike eller gjorde for kraftig motstand.

På et tidspunkt skal han også ha dratt henne etter beina lenger vekk fra veien for å unngå å bli oppdaget, før voldtekten fortsatte.

Tekkie skal ha holdt i kniven under hele voldtekten og kvinnen skal ha fortalt retten at hun fryktet for sitt liv. Hele det grusomme marerittet for kvinnen skal ha vart i over 20 minutter.

Til slutt reiste Tekkie seg opp og gikk, men idet kvinnen kikket opp skal han på nytt ha gått til angrep på henne og dyttet hodet hennes ned i bakken, før han til slutt gikk sin vei.

Les også: Afrikaner overfalt, drapstruet og voldtok kvinne i Voss

Knivtruet

Tidligere på kvelden skal Tekkie også ha truet en norsk mann med kniv utenfor utestedet han var på.

Han skal ha spurt den norske mannen om han kunne bomme en røyk og om han hadde hasj. Da mannen sa at han ikke hadde hasj skal Tekkie ha dratt opp en kniv og veivet den foran ansiktet til nordmannen, før han gikk videre.

Dømt

Tekkie benektet først enhver befatning med saken, men da politiet konfronterte ham med sikre bevis i saken, valgte han å innrømme skyld. Han hevder derimot at han ikke husker noe fra selve overfallet og voldtekten.

Tesfay Tekkie ble av Sør-Østerdal tingrett dømt til fengsel i fem år. I tillegg må han betale offeret oppreisningserstatning på 175.000 kroner.

Valgte å utelate voldtektsmannens bakgrunn

Både lokalavisen Østlendingen og NRK Hedmark og Oppland har valgt å utelate voldtektsmannens afrikanske bakgrunn i sine nyeste omtaler av saken.

Mohamed Abdirisak Mohamed dømt etter gjengovergrep mot norsk ungjente

I flere timer ble den unge jenta utsatt for brutale overgrep av de tre afrikanske mennene. De var i utgangspunktet siktet for gjengvoldtekt, men aktor Cecilie Schløsser Møller, mente det ikke forelå nok fellende bevis og siktet de tre for seksuell omgang med barn under 16 år . Noe som har en betydelig lavere strafferamme.

Les også: Bile Mohamed Elmi (18) og Abdirizak Nur Ali (21) dømt for grove overgrep mot norsk 14-åring

Bile Mohamed Elmi (18) og Abdirizak Nur Ali (21) ble 20. august i år dømt til overraskende lave straffer. Henholdsvis samfunnsstraff i 344 dager og fengsel i 10 måneder.

Mohamed Abdirisak Mohamed møtte derimot ikke opp i Oslo tingrett når straffesaken mot de tre gikk i august. Han ble senere pågrepet og saken gikk for Oslo tingrett i oktober.

Gjentatte overgrep

Den unge jenta skal ha blitt utsatt for gjentatte overgrep.

Først ble hun misbrukt inne på et lokaltog som gikk fra fra Oslo S, så ble hun misbrukt både oralt og analt av blant annet Mohamed Abdirisak Mohamed ved et gammel gårdshus etter at de hadde dratt jenta av toget.

Jenta ble også voldtatt inne i leiligheten til Abdirizak Nur Ali på Høybråtenveien i Oslo.

De skal blant annet å tvunget jenta til å røyke hasj og drikke rusmidler, noe som gjorde henne enda mer sårbar.

Psykisk skadet

Overgrepene skal ha vært så grove og pågått over så lang tid at hun til slutt ytret ønske om å ta sitt eget liv. Det skal derimot ikke ha stoppet de tre afrikanerne, som bare fortsatte overgrepene.

Noen av overgrepene var også så smertefulle at jenta nesten var i bevisstløs tilstand.

Ifølge dommen ble jenta påført en alvorlig psykisk skade som følge av overgrepene. Hun mistet det påfølgende skoleåret, sliter fortsatt med å gjennomføre skolehverdagen og har i dag fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Dømt

Mohamed Abdirisak Mohamed (21) ble i Oslo tingrett dømt til fengsel i ett år og fem måneder. I tillegg må han betale oppreisning til jenta på 75.000 kroner.

Skjuler identitet

VG fortsetter i sin dekning av saken å skjule bakgrunnen til de tre overgriperne.

Relatert:

Fire utlendinger dømt for grov vold og ran av norske ungdommer

De tre norske ungguttene befant seg ved Tonsen kirke i Oslo da de observerte en gruppe på fire til åtte utlendinger som kom gående mot dem over en gangbru.

Plutselig skal den utenlandske gjengen ha gått til angrep.

Den ene av de norske ungdommene ble sparket ned i ryggen bakfra og slått flere ganger i ansiktet. Han ble så angrepet av flere av utlendinger som slo ham gjentatte ganger i ansiktet og sparket ham i beina. Det skal også ha blitt brukt en pinne i angrepet.

To av utlendingene gikk så til angrep på den andre av de norske ungdommene. De skal ha dratt ham i bakken og påført ham flere slag og spark i ansiktet.

Gjengen skal også ha gått til angrep på den tredje av de norske ungdommene med blant annet en pinne. Han skal ha klart å rømme fra stedet og tilkalt faren sin. De skal også ha fått ringt politiet som ankom kort tid etterpå. Samtlige av utlendingene skal da ha stukket fra stedet.

Pågrepet

To av utlendingene ble pågrepet kort tid etterpå ved Bislett Kebab på Linderud.

De to andre ble innkalt til avhør på bakgrunn av etterforskningen i saken.

De fire utlendingene var i alderen 15 til 20 år.

Dømt

Overfallet på de tre norske guttene fant sted i oktober i fjor, men saken gikk for Oslo tingrett i slutten av august i år.

Samtlige av de fire ble funnet skyldig.

Den første av de tiltalte, som var 15 år da ranet fant sted, ble dømt til ungdomsstraff i seks måneder.

Den andre tiltalte, som var 17 år og 10 måneder da ranet fant sted, ble dømt til samfunnsstraff i 420 dager.

Den tredje av de tiltalte, som var 17 år da ranet fant sted, ble dømt til ungdsomsstraff i ett år.

Den fjerde av de tiltalte, som var 19 år da ranet fant sted, ble dømt til fengsel i ett år og fire måneder.

I tillegg ble de dømt til å betale erstatning og oppreisning på tilsammen 13.000 kroner til to av ofrene.

Kilde: Oslo tingrett.

D
HELT STILLE: Ordfører i Oslo, Fabian Stang, har ikke tatt avstand fra den volden de norske ungdommene ble utsatt for fra en større utenlandsk gjeng i hans by.

Ingen reaksjoner

Hverken ordfører i Oslo, Fabian Stang fra Høyre, Rune Berglund Steen fra den statsstøttede meningsorganisasjonen Antirasistisk senter, eller talspersonene for noen politiske ungdomspartier har gått ut og fordømt det rasistiske overfallet.

Norske medier har heller ikke dekket saken og snakket om det faktum at åtte ikke-etnisk norske personer angrep fire norske personer med grov vold.

Da en utenlandsk ungdom ble utsatt for vold av en norsk gutt i Namsos i juli, gikk imidlertid hele den norske pressen, samt en større mengde ideelle og politiske partier sammen mot rasisme og vold.

Relatert:

11-årig norsk gutt utsatt for rasisme og banket opp

– Utlendinger slo og sparket tilfeldig forbipasserende i Kristiansand sentrum

– «Guttegjeng» slo ned og ranet 82-åring i Oslo sentrum

– Utenlandsk gjeng overfalt og skadet nordmann i Fredrikstad

– Jente (11) alvorlig banket opp av muslimer på lekeland i Skien

– 85-åring døde etter å ha blitt slått ned av afrikaner i Narvik

– Utenlandsk gjeng angrep nordmenn – fikk lav straff pga. lav IQ

– Mørkhudet mann slo sovende togpassasjer i Spikkestad

– Eldre ektepar slått helseløse av innvandrere på gaten

– 89-årig pensjonist overfalt av sigøynere på Ullevål Hageby

– Øyvind (52) slått blind av utlendinger i Ålesund

– Fotballtrener etter nye voldsepisoder: «Jeg begynner å bli lei av flerkulturell fotball»

– Angrepet mot Jacob Kuteh ikke rasistisk ifølge retten

Bile Mohamed Elmi (18) og Abdirizak Nur Ali (21) dømt for grove overgrep mot norsk 14-åring

I slutten av juli måned ifjor, skal tre afrikanere på henholdsvis 18, 19 og 21 år, ha plukket opp en enslig mindreårig jente på Oslo S.

Les også: Afrikanere gjengvoldtok mindreårig jente på lokaltog

Lokaltog

De skal ha kommet i prat med den 14 år gamle jenta inne på stasjonsområdet, før de kort tid etterpå fikk henne inn på et lokaltog til Lillestrøm. En av mennene skal ha hatt en arm rundt henne og dratt 14-åringen ufrivillig inn på toget.

Alle de tre afrikanerne visste at jenta bare var 14 år, da hun skal ha fortalt dem alderen sin.

Dette var starten på det som skulle være et langt og brutalt mareritt for den unge jenta.

«Hold kjeft hore»

Inne på toget skal Bile Mohamed Elmi (18) ha tvunget jenta til å utføre oralsex på seg før han misbrukte henne analt. Han skal blant annet ha sagt til jenta; «hold kjeft hore» og «skrik hore».

VOLDTATT INNE I VOGNEN: Den mindreårige jenta skal ha blitt utsatt for gjengvoldtekt inne i en av NSB sine ubetjente vogner. (Foto: NSB)
VOLDTATT INNE I VOGNEN: Den mindreårige jenta skal ha blitt utsatt for overgrep inne i en av NSB sine ubetjente vogner. (Foto: NSB)

Det skal også ha vært en fjerde afrikansk mann til stede på toget under overgrepet. Dette skal være en kamerat av Bile, som holdt vakt mens overgrepene pågikk.

Gårdshus

De afrikanske mennene skal så ha tvunget den 14 år gamle jenta av toget på Haugenstua stasjon og tatt henne med seg til et nedlagt gårdshus, ikke langt fra togstasjonen.

Der skal den da 20 år gamle mannen, som ikke møtte i retten, ha misbrukt 14-åringen oralt og analt.  Dette overgrepet skal ifølge aktor ha vært enda grovere enn den som jenta ble utsatt for på lokaltoget.

Etter at overgrepet ved gårdshuset var ferdig, skal mennene ha ha tvunget 14-åringen til å røyke det forbudte stoffet hasj.

Les også: VG unnlater å informere om afrikanske voldtektsmenn i Oslo

Gressplenen

De skal så ha dratt den 14 år gamle jenta videre med seg. Hun var både sterkt preget av situasjonen og livredd.

Hun skal så ha blitt utsatt for et tredje overgrep, denne gang igjen av 18 år gamle Bile Mohamed Elmi.

Overgrepet skal ha skjedd på en gressplen. Etter overgrepet skal 14-åringen ha vært så fortvilet og sliten at hun sa at hun ønsket å ta sitt eget liv. Bile skal derimot ha presset jenta til å fortsette å gå videre med mennene.

Etter en kortere gåtur skal de ha kommet til en boligblokk på Furuset, hvor jenta ble utsatt for ennå en voldtekt. Det var dette overgrepet, Abdirizak Nur Ali (21), ble dømt for.

D
DOPET NED OG VOLDTATT: De afrikanske overgriperne skal ha tatt med den norske 14-åringen til en leilighet på Furuset hvor overgrepene fortsatte utover natten. Jenta skal også ha blitt dopet ned. (Foto: Furuset).

Soverommet

Da jenta kom inn i leiligheten fikk hun et glass med alkoholholdig drikke, som gjorde henne enda mer sløv og søvnig. Hun ble deretter ført inn på et soverom og lagt ned på en madrass.

Der skal 21-årige Abdirizak Nur Ali ha misbrukt 14-åringen oralt og analt. Dette var det fjerde overgrepet på få timer. Overgrepet skal ha vært svært smertefullt og den 14 år gamle jenta gikk ifølge aktor nesten inn i bevisstløs tilstand etter overgrepet.

Les også: Afrikanere slipper gjengvoldtekt-tiltale etter grov voldtekt av mindreårig norsk jente

T-banen

Den påfølgende dagen skal den unge jenta ha våknet halvnaken og fortsatt vært svært preget av de grove overgrepene, men skal ha fått lov av de afrikanske mennene til å forlate leiligheten og gå til t-banen.

Vel fremme på Oslo S skal politiet ha funnet 14-åringen som ble beskrevet som «kraftig medtatt». Etter å ha hørt hennes brutale historie tok politiet jenta med til voldtektsmottaket på Legevakten.

Jenta skal også ha blitt etterlyst av sin far.

Jenta sa nei flere ganger

Jenta skal ha sagt nei og gjort klar motstand under alle overgrepene. Hun skal derimot ha vært svært forkommen og altfor svak i forhold til overgriperne til at hun klarte å stoppe dem.

Ingen av de tre afrikanske mennene brukte kondom under overgrepene. Det er ikke klart om jenta har pådratt seg noen alvorlige seksuelle sykdommer som følge av de gjentatte overgrepene i juli ifjor.

14-åringen skal ha husket såpass mye fra overgrepene at hun klarte å hjelpe politiet med å finne områdene hun ble tatt med på. Blant annet brukte politiet en sporhund som fant sædrester både i togvognen og i området rundt den nedlagte gården.

Etter overgrepene og flere besøk hos psykolog, har den 14 år gamle jenta fått påvist den alvorlige psykiske lidelsen posttraumatisk stressyndrom.

Les også: Vold mot utlending i Namsos – ingen nevner to grove gjengvoldtekter

D
REAGERER: Fra en siktelse som gir 21-års fengsel endte de siktede opp med samfunnsstraff og 10 måneder soning. Politiadvokat Sturla Henriksbø reagerer negativt på domsavsigelsen. (Foto: Twitter).

Siktelse – fra 21 års fengsel til samfunnsstraff

Saken skal ha vært en av de høyest prioriterte sakene hos sedelighetsavsnittet hos Oslo-politiet, på grunn av jentas unge alder og grovheten i overgrepene. Jenta skal ha blitt utsatt for gjentatte overgrep over flere timer.

– Gjengvoldtekten skal ha vært så grov at den kvalifiserer til 21 års fengsel, fortalte Sturla Henriksbø ved Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt til VG.

Det dreier seg om straffelovens paragraf 193, for voldtekt etter tredje ledd – som benyttes når voldtekt er begått av flere personer i fellesskap.

Denne paragrafen ble imidlertid fjernet fra siktelsen mot mennene av statsadvokaten.

Den nye siktelsen med samleie med mindreårig, som omhandles under straffelovens paragraf 196, første ledd: Seksuell omgang med barn under 16 år, har en langt lavere strafferamme på kun seks år.

Fra VG:

– Vi mener at bevisene ikke holder for tiltale av gruppevoldtekt. Jeg kan ikke gå inn i detaljer, men det er en helhetsvurdering av samtlige bevis i saken, sier statsadvokat Cecilie Schløsser Møller til VG. (Sitat slutt).

Retten fant derimot at den seksuelle omgangen skjedde på en særlig krenkende måte for fornærmede.

Dømt

Bile Mohamed Elmi, født 1996, ble dømt for to overtredelser av straffeloven § 196 første ledd jf.  annet  ledd, til samfunnsstraff i 344 dager. Dette inkluderer en dom for vold fra en tidligere sak i februar. Bile skal ha avbrutt soningen av denne dommen før den var ferdigsonet.

Abdirizak Nur Ali, født 1993, ble dømt for en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd til fengsel i 10 måneder.

De domfelte må også betale henholdsvis 75.000 og 60.000 kroner i erstatning til offeret.

Oppdatert: Den tredje gjerningsmannen, Mohamed Abdirisak Mohamed (21), ble i Oslo tingrett dømt til fengsel i ett år og fem måneder. I tillegg må han betale oppreisning til jenta på 75.000 kroner.

Les mer: Mohamed Abdirisak Mohamed dømt etter gjengovergrep mot norsk jente

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller mener at de fire afrikanerne som voldtok den mindreårige jenta ikke gjorde det som en gjeng, men individuelt. Dette selv om de alle var tilstede under voldtektene og voldtok jenta sammen.
FRAFALT SIKTELSE: Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller mener at de tre afrikanerne som begikk overgrep mot den mindreårige jenta ikke gjorde det som en gjeng, men individuelt. Dette selv om de alle var tilstede under overgrepene og begikk overgrep mot jenta sammen. Det førte til de domfelte kunne spasere ut av rettslokalet med svært korte dommer.

Overraskende lave straffer

Politiadvokat Sturla Henriksbø har reagert på de meget lave straffene for de grove overgrepene på den mindreårige jenta.

Offeret og hennes familie er også svært skuffet over straffenivået, skriver VG.

Les også: Somalier voldtok 11-årige Ida – fikk 22 timers samfunnstjeneste

Norske medier mørklegger

Frieord.no sine tidligere omtaler av saken har avdekket at norske medier i stor grad har skjult overgrepsmennenes etniske bakgrunn fra sine lesere.

Da Frieord.no skrev på nytt om saken den 15. september ifjor, påpekte vi hvordan VG i så og si alle sine omtaler om saken unnlot å nevne overgrepsmennenes bakgrunn.

I VG sin omtale av saken, som går over fire artikler, her, her, her og her,  omtales overgrepsmennenes bakgrunn kun i en av dem, og da med to mindre referanser. I hovedartikkelen, fire måneder senere, utelates denne informasjonen totalt.

De afrikanske overgrepsmennene omtales konsekvent som «kameratene», «overgriperne», «mennene», «tiltalte» og «siktede». Selv ikke i faktaboksen som publiseres i tre av de fire artiklene informeres det om overgrepsmennenes bakgrunn. Der omtales de kun som «mann 18», «mann 19», «mann 21» og «mann 21».

Det samme skjer nå igjen når man har endret siktelsen fra gruppevoldtekt til overgrep mot mindreårig, Denne gangen omtales de afrikanske overgrepsmennene som en «kameratgjeng» av VG sin journalist, Cathrine Ekehaug.

I VG’s nylige dekning av dommen så utelater de nok engang denne informasjonen.

Relatert:

UDI har satt inn vakter for å beskytte hestejenter mot asylsøkere

Starum transittmottak har døgnbemanning, noe som er standard for alle mottak med enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg har mottaket opprettet to stillinger til en nærmiljøpatrulje. I stillingsannonsen sto det at de helst søkte etter personer med vekterbakgrunn.

Nærmiljøpatruljen skal patruljere området mellom klokken 18:00 og 03:00.

Til media har asylbedriften Link og UDI hevdet at nærmiljøpatruljen skal være der for å passe på sivilforsvarsleiren som mottaket ligger like ved.

Les også: Rekordmange mindreårige asylmottakere – må opprette to mottak i uka

Kilder Frieord har pratet med kan derimot fortelle at årsaken til at det er opprettet to tilleggsstillinger i en nærmiljøpatrulje er fordi mottaket ligger svært tett på et hestesenter  som også har et internat med jenter i tenårene.

UDI skal være så redde for hva asylsøkerne kan finne på at det har bevilget 500.000 kroner til opprettelsen av to «vekter-stillinger».

De har derimot ikke ønsket at dette skal bli kjent i offentligheten og har derfor hevdet overfor media at nærmiljøpatruljen skal passe på at ikke asylsøkerne roter seg inn i leiren til sivilforsvaret under øvelser.

Naboskapet

Overfor Frieord benekter mottakslederen på Starum, Thor Arne Hauge,  at nærmiljøpatruljen er direkte knyttet opp til å skulle beskytte hestejentene.

Han sier at nærmiljøpatruljen er der for å passe på sivilforsvarsleiren for brann og sikkerhet og at ikke asylsøkerne roter seg bort i leiren under øvelser. Videre skal de passe på det generelle området, uten noen spesiell fokus på hestesenteret.

D
LEDER: Mottaksleder på Starum transittmottak, Thor Arne Hauge, sier til Frieord at de nye vaktene som UDI har bevilget penger til ikke er direkte relatert til hestesenteret hvor det befinner seg yngre jenter.

Les også: Asyldrift gir milliardoverskudd

Sivilforsvaret

Da Frieord pratet med kilder innen sivilforsvaret i Oppland sier de at det kun har vært et møte mellom sivilforsvaret og asylbedriften Link i forbindelse med at de fikk et asylmottak som nabo.

Det var et kort og greit møte  hvor sivilforsvaret redegjorde for at leiren var åpen og at de hadde en del utstyr stående framme.

I følge sivilforsvaret har de derimot ikke fremmet noe krav om ekstra vakthold i forbindelse med sivilforsvarsleiren. De har heller ingen kjennskap til det ekstra vaktholdet og har ingen tett dialog gående med Starum transittmottak.

Relatert:

– Tre av fire flyktningbarn var voksne

– Flyktningbarn dømt for grov gjengvoldtekt

– Åpnet asylmottak – fikk voldtektsbølge

– Rekordmange mindreårige asylmottakere – må opprette to mottak i uka

– Kastet ut skoleelever for å lage asylmottak

Massiv motstand mot asylmottak – noen tjener seg derimot rike

– Asyldrift gir milliardoverskudd

100 konfirmanter i rollespill for å øke toleransen overfor asylsøkere og flyktninger

– Ble påtvunget asylmottak – nå begynner holdningsarbeidet med ungdommene i bygda

– Det brenner på et asylmottak annenhver uke

– Betyr mye for lokalsamfunnet at asylmottaket består

– Ordfører jubler for nytt asylmottak – betyr nye arbeidsplasser

– Lille Farsund skal bosette 100 flyktninger

Dømt for voldtekt av barn i Sverige

Dennis Kantola f. 1986

Kantola oppsøkte høsten 2012 den da elleve år gamle jenta på nettstedet kamrat.com, der jenta hadde lagt ut et bilde av seg selv og fortalte at hun var elleve år. Dennis Kantola begynte å også å kontakte elleveåringen på Skype, telefon og nettstedet Kik. Hvor de blant annet diskuterte hennes alder. Kantola begynte ganske raskt å prate om sex. I april 2013 avtalte Kantola og den lille jenta å møtes i Huddinge. Bare ti dager etter at jenta hadde fylt tolv år. I et skogholt ble jenta seksuelt misbrukt av Kantola, som filmet hendelsen og senere sendte filmen til jentas mobiltelefon. De seksuelle overgrepene fortsatte, og Kantola truet jenta med å legge filmene ut på internett om hun ikke gjorde som han ville. Dennis Kantola er derfor dømt til tre års fengsel for to tilfeller av voldtekt mot barn. Han var 26 år gammel da voldtektene av tolvåringen fant sted. I tillegg ble Kantola dømt til å betale den lille jenta 115.000 svenske kroner i oppreisning.

Alf Jonas Folke Lindman, f. 1960

Lindman ble dømt til ett års fengsel, blant annet for utnyttelse av barn til seksuell posering og seksuell trakassering. Jonas Lindman ble også dømt til å betale jenta 70.000 svenske kroner i oppreisning. Lindman har i perioden 1. oktober 2012 til februar 2014, i Huddinge kommune, trakassert jenta seksuelt via MSN, KIK og Skype. Der han har sendt jenta et stort antall meldinger av seksuell karakter. Deretter har Lindman ved ett tilfelle i august 2013 trakassert jenta med å sende henne sexleker i posten. Jenta var på den tiden mellom elleve og tolv år gammel. Noe Lindman var fullt klar over. I tillegg har Lindman utnyttet jenta til å sende seksualiserte bilder av seg selv til han, der hun var helt eller delvis naken. Lindman kjente også til at Tomas Sternudd Ekholm hadde misbrukt jenta. Da politiet kom på sporet av mennene, ga Lindman beskjed til Ekholm om at Ekholm måtte kvitte seg med bevismateriale knyttet til overgrepene. Jonas Lindman erkjente i retten at han selv har en datter med ADD og autisme, og at han lette på internett etter en jente på datterens alder som han kunne diskutere med, og som kunne vite hvordan en jente på datterens alder tenkte.

Tomas Johannes Sternudd Ekholm, f. 1987

Thomas Ekholm ble dømt til fengsel i syv år, for voldtekt av barn, og for grov voldtekt av barn. I tillegg ble Ekholm dømt til å betale jenta 280.000 svenske kroner i oppreisning. Ekholm møtte den lille jenta flere ganger, voldtok henne og tvang henne til seksuelle handlinger. Handlingene ble filmet med mobiltelefon, og Ekholm truet med å legge filmopptakene på internett hvis ikke jenta gjorde som han ville. I 2013, i et skogholt utenfor Huddinge, voldtok Ekholm tolvåringen grovt etter å ha bakbundet hendene hennes. Ekholm slo henne i ansiktet flere ganger. Hun skrek og hylte og strittet imot voldtekten. Men Ekholm fortsatte ugjerningen hensynsløst. Retten fant ingen formildende omstendigheter i saken mot Thomas Ekholm.

David Issam Mattias Mohsen, f. 1977

Davis Mohsen ble dømt til fengsel i fem år, for voldtekt av barn, og for barnepornografi. Samt å betale jenta 180.000 svenske kroner i oppreisning. David Mohsen kontaktet i 2012 den da elleve år gamle jenta mange ganger på internett, på en måte som retten mener er svært seksuelt krenkende. Meldingene fra Mohsen gikk ut på at han og den da elleve år gamle jenta skulle treffes for å ha sex. Første gang de møttes voldtok han jenta, og tvang henne til seksuelle handlinger inne på toalettet ved en togstasjon. Hendelsene ble filmet av Mohsen, og han truet etterpå med å legge ut filmopptakene av jenta på internett dersom hun ikke gjorde som han ville. Politiets beslag viste at David Mohsen var i besittelse av store mengder barneporno, og Mohsen har erkjent at han tiltrekkes av barn i tidlig tenåringsalder. Da voldtektene av tolvåringen fant sted var Mohsen 35 år gammel.

Jugas Ove Mats Andreas Andersson, f. 1989

Andreas Andersson ble dømt til å betale jenta 20.000 svenske kroner for å ha drevet seksuell trakassering av jenta på internett. Dette til tross for at Andersson visste at jenta var langt under den seksuelle lavalder. Andersson skal ved flere tilfeller ha kontaktet den da elleve år gamle jenta på internett. For å spørre om de kunne møtes for å ha sex, og for å be henne sende nakenbilder av seg selv. Politiets beslag viste at Andersson hadde pornografiske bilder av jenta. Andersson er likevel den som fikk mildest straff av de dømte. Fordi han aldri gjennomførte direkte seksuelle handlinger eller voldtekt.

Pierre Antero Söderqvist Lehtola, f. 1989

Pierre Söderqvist Lethole ble dømt til fengsel i to år og seks måneder, for voldtekt mot barn. I tillegg ble Lethola dømt til å betale jenta 115.000 svenske kroner i oppreisning. Lethola var 24 år gammel da han forgrep seg på den da tolv år gamle jenta. Enkelte av overgrepene ble også i dette tilfellet filmet med mobil. I retten kommer det frem at Lethola hele tiden har kjent til jentas unge alder, og at han tross dette ikke har avstått fra å begå de handlingene han nå er blitt dømt for.

Voldtektsoffer får mindre i erstatning fra gjerningsmann fordi han var sinnssyk

Den 34 år gamle tyrkiske mannen, med norsk statsborgerskap, fulgte etter den 17 år gamle jenta med bil da hun hadde vært i butikken og kjøpt is etter å ha kommet med bussen.

Han parkerte bilen og begynte å følge etter henne til fots. Han gikk så opp til jenta og begynte å holde henne i armen og spørre henne om private «familieting» mens hun gikk bortover gata. Hun skal ha vært livredd og forsøkt å dytte han vekk.

Han skal så ha dyttet henne inn i en hekk og begynt å utføre seksuelle handlinger på den forsvarsløse jenta.

Deretter dro han henne over et gjerde og inn på et område ved en nedlagt barnehage hvor han, etter rettens vurdering, utsatte henne for en svært hensynsløs og grov voldtekt.

Les også: VG unnlater å informere om afrikanske voldtektsmenn i Oslo

Slapp fengselsstraff

Arici lider ikke av noen alvorlig psykisk lidelse og var bevisst alle handlinger han utførte, derimot mener rettspsykiateren at psykosen gjorde at han manglet skyldevne (utilregnelig).

– Retten legger de sakkyndiges konklusjon og begrunnelsen for denne til grunn og finner utilregnelighet i straffelovens forstand bevist. Tiltalte er ikke tilregnelig på grunn av en paranoid psykose. Han trenger langvarig behandling.

– Rettspsykiater uttalte på spørsmål fra aktor at det forelå høy gjentagelsesfare for voldsutøvelse og forhøyet gjentagelsesfare for seksuelle overgrep. Vanlig psykisk helsevern ville i vår sak ikke være tilstrekkelig for å verne samfunnet.

Retten fant at hans lidelse forsterker faren for nye alvorlige lovbrudd i betydelig grad, særlig seksuelle lovbrudd.

Sabit Arici slapp fengselsstraff og ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. I tillegg måtte han betale offeret 175.000 kroner i oppreisning.

Les også: Sabit Arici dømt for grov overfallsvoldtekt av 17 år gammel norsk jente

Anket dommen

Sabit Arici anket avgjørelsen om oppreisningserstatning til lagmannsretten. Han hevdet at siden han var sinnssyk i gjerningsøyeblikket skulle han slippe å betale oppreisning til jenta han voldtok.

Borgarting lagmannsrett besluttet å ikke gå med på Aricis krav om null kroner i erstatning. De reduserte likevel erstatningsbeløpet han må betale til offeret med 45.000 kroner, fra 175.000 til 130.000.

De understreket derimot at jenta ikke får redusert oppreisningserstatningen hun har krav på fra det offentlige.

– Dette fører ikke til reduksjon i den oppreisningserstatningen fornærmede har krav på fra det offentlige etter voldsoffererstatningsloven § 10.

Retten skriver følgende om den tiltalte:

– Tiltalte har etter rettens oppfatning plukket seg ut fornærmede da hun var innom en matbutikk for å kjøpe is. Han har planmessig fulgt etter henne i bil for deretter å ta muntlig kontakt, så fysisk kontakt hvor han holdt henne i et fast grep rundt skuldrene og gikk hurtig slik at det var vanskelig å vri seg løs. Hele tiden har han gjort muntlige tilnærmelser, senere antastet henne og gjennom vold og truende adferd for til slutt å begå de overgrep av seksuell art som tiltalen beskriver.

I forbindelse med reaksjonsfastsettelsen heter det videre:

– Det er også skjerpende ved handlingen at han innledningsvis foregav at han trengte bistand slik at fornærmede ikke følte seg så utsatt for fare, for deretter gradvis å anvende vold på et inngjerdet, noe avsidesliggende område hvor f.eks flukt var vanskelig …

Retten skriver også at den fornærmede jenta har fått store psykiske skader i etterkant av voldtekten.

Les også: Utlending dømt for voldtekt i Oslo – «Oppførte seg som et vilt dyr»

Sabit Arici

34 åringen er opprinnelig fra Tyrkia. Han er gift og har ett barn. Han har i tillegg familien sin her i Norge som har kommet på familiegjenforening.

D
KOM FRA TYRKIA: Sabit Arici har siden han kom fra Tyrkia til Norge klart å skaffe seg et svært langt rulleblad med tyveri, vold mot politiet, legemsfornærmelse, overfall og nå altså voldtekt. (Foto: Turkish Airlines).

Han ble i år 2000 dømt til ett års fengsel for ran, legemsbeskadigelse under særlig skjerpende omstendigheter og legemsfornærmelse med påregnelig skadefølge.

Sabit er også tidligere dømt for tyveri, vold mot offentlig tjenestemann og legemsfornærmelse under særlig skjerpende omstendigheter.

Det er også skjellig grunn til mistanke mot mannen for et overfall mot en kvinne på en T-banestasjon i 2010. Saken ble derimot henlagt på bevisets stilling.

Relatert:

– Afrikaner arrestert etter overfallsvoldtekt i Trysil

– Afrikansk asylsøker ville ta «selfie» under voldtekten

– Afrikaner overfalt, drapstruet og voldtok kvinne i Voss

– Afrikansk asylsøker lo mens han voldtok norsk kvinne i Kristiansand

– Ulovlig innvandrer siktet for voldtekt av norsk kvinne i Kristiansand

– Latinamerikaner dømt for brutal voldtekt i Kristiansand

– Kvinne overfalt og gjengvoldtatt av mørkhudede i Bergen

– Arabisk utseende mann etterlyst for overfallsvoldtekt i Bergen

– Mann av utenlandsk opprinnelse siktet for voldtekt i Brønnøysund

– Utlending dømt for voldtekt i Oslo – «Oppførte seg som et vilt dyr»

– Ureturnerbar asylsøker dømt for tredje gang for voldtekt

– Tre voldtektssaker på Voss på et halv år – samtlige av overgriperne er mørkhudede

– Norske medier stille om grove gjengvoldtekter i Namsos

– Kvinne overfallsvoldtatt i Hamar – norske medier tier

– Bildene norske medier ikke ønsker å vise

– VG lyver om voldtekt av norsk kvinne i England

– VG og Dagbladet lyver om voldtekt på finsk ferge – kaller afrikanere «svensker»

– VG unnlater å informere om afrikanske voldtektsmenn i Oslo

– Bildene VG og Dagbladet ikke tør å vise

Småjenter antastet av asylsøkere på badeland – faren ble kalt rasist da han sa fra

Faren til de to jentene på tre og seks år, var bare borte fra jentene et kort øyeblikk da de plutselig ble omringet av en gruppe med ungdommer i 13-14 års alderen.

Ungdommene skal hovedsakelig ha afghansk opprinnelse og ha kommet fra et asylmottak ikke langt fra badelandet..

De skal ha strøket jentene på håret og kroppen, og kost med dem samtidig som de tok bilder av dem. Det skal ikke være snakk om grove seksuelle overgrep.

Da faren kom tilbake kom eldstedatteren på seks år gråtende mot han og fortalte om hendelsen. Hun fortalte faren at de ble omringet av noen gutter som hadde tatt på dem og tatt bilder av dem.

Jentene skal ha blitt svært skremt av hendelsen.

Les også: Lokalavisa skjuler bakgrunnen til overgriperne

Asylmottak

Faren til jentene skal da ha kontaktet en kvinnelig ansatt på asylmottaket som var i følge med asylsøkerne.

Hun skal ha blitt sint og hevdet at han bare reagerte fordi det var snakk om innvandrere.

Det er ikke kjent hvilket asylmottak ungdommene var fra.

Les også: Jente (11) alvorlig banket opp av muslimer på lekeland i Skien

Flere hendelser

Etter at faren til jentene la ut hendelsen på Facebook har den blitt delt hele 1667 ganger.

På grunn av all oppmerksomhet saken har fått, har faren også blitt kontaktet av flere andre ungjenter som kan fortelle at de har blitt utsatt for grove overgrep av asylsøkere og innvandrere på Gjøvik og Toten.

Mange jenter tør ikke lenger å gå alene ute i Gjøvik.

Faren har nå politianmeldt hendelsen.

Relaterte saker:

Kosovoalbaner dømt for vold og voldtekt mot norsk kvinne

51 åringen er serbisk statsborger og kom til Norge med kone og fem barn som kvoteflyktning i 2004. Han går på sosialstønad og kjører pirattaxi i Oslo for å spe på inntekten.

Oslo

Den norske kvinnen i 40-årene hadde vært ute i Oslo med noen venninner da hun skulle reise hjem til Bærum. Kvinnen, som har vært rusmisbruker i mange år, hadde et fysisk handikapp og hadde problemer med å kunne gå langt.

På grunn av en taxistreik den aktuelle natten valgte hun å ta en pirattaxi hjem til Bærum. Hun møtte kosovoalbaneren på Grønland i Oslo og de kjørte utover mot Sandvika.

Etter å ha svingt inn på E16 ved Sandvika kjørte mannen etter et lite stykke inn på et øde industriområde.

Han fortalte kvinnen at han trengte å tisse. Da han satte seg inn i bilen igjen var buksesmekken hans åpen. Han ba henne om å masturbere seg. Da hun nektet, tvang han hånden hennes ned på penisen sin og dro hånden hennes opp og ned til sædavgang. Han skal også ha låst bilen så hun ikke kom seg ut.

– Deretter forsøkte han å rive av henne jakken, blusen og bhen. Han bad henne om å suge penisen, men hun nektet. Han tok da et kraftig tak rundt halsen hennes og bøyde hodet hardt nedover, nærmest som et kvelertak, til tross for at hun gjorde motstand. Han presset munnen hennes hardt rundt penisen og dro hodet hennes opp og ned frem til utløsning som kom utenfor munnen hennes. Hun prøvde å vri hodet unna, men fikk da et slag i ansiktet, og ble etter hvert presset ned fra passasjersetet slik at hun nærmest kom i knestående foran passasjersetet.

Betaling

Etter voldtekten kjørte mannen henne til en bensinstasjon hvor han begynte å krangle med henne om narkotika og betaling. Hun prøvde da å ringe til politiet, men kosovoalbaneren knuste mobilen hennes.

Han kjørte så videre i en annen retning enn der hun bodde og kvinnen ble tilslutt nødt til å komme seg ut av bilen.

Hun klarte å stoppe en annen bil som ringte politiet. Politiet tok så kvinnen med seg til voldtektsmottaket i Asker og Bærum.

Dømt

Saken går tilbake til 13. februar 2010, men 51-åringen ble ikke pågrepet før i november 2013 som følge av DNA treff i annen straffesak som var under etterforskning.

Saken mot han kom derimot ikke opp før et helt år etter pågripelsen og mannen ble først dømt i Oslo tingrett 19. desember i fjor.

Det gikk nesten seks måneder før ankesaken mot han kom opp i Borgarting lagmannsrett og han er nå dømt til fengsel i tre år og seks måneder. Retten fant det formildende at det hadde gått såpass lang tid fra mannen først ble arrestert til saken hans kom opp for retten.

51-åringen ble også dømt til å betale 150.000 kroner i oppreising til kvinnen.

Tidligere dømt.

Den 19. januar 2015 ble han i Oslo tingrett dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder for blant annet menneskehandel som har funnet sted etter voldtekten. Han har anket bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men det er ikke avgjort hvorvidt anken vil bli fremmet eller nektet fremmet. Ettersom tingrettsdommen ikke er rettskraftig, tar lagmannsretten ikke hensyn til denne ved straffutmålingen.

Kilde: Borgarting Lagmannsrett

Her er de som er arresterte for drapet på Lisa Holm (17)

Mens politiet i Sverige var i full gang med å søke etter Lisa Holm, så fortsatte de litauiske brødrene å oppdatere sine Facebook-profiler som om ingenting hadde skjedd. Disse inneholdt også mange bilder fra området rundt Kinnekulle, der drapet ble begått.

D
BROREN: Aivaras Bilevicius (31) med sin kone. Hun er ikke involvert i saken. (Foto: Facebook).

Lisa Holm (17), ble kidnappet og drept søndag sist uke, da hun var på vei hjem fra et gårdsbruk hun jobbet på.

De mistenkte, to litauiske brødre, samt en kone til en av litauerne, sitter nå i politiets varetekt, mistenkt for drapet. De skal ha jobbet som taktekkere på bygningene i nærheten av kafeen der Lisa Holm jobbet som servitrise.

Les Frieord sin første artikkel og få mer informasjon om saken her.

FUNNET DREPT: Lisa Holm (17), ble funnet drept i området der hun jobbet. Nå sitter tre litauiske statsborgere i fengsel. To menn for drapet, samt en kvinne for å hjulpet å skjule dem fra politiet.
FUNNET DREPT: Lisa Holm (17), ble funnet drept sist uke i området der hun jobbet på en gård. Tre litauiske statsborgere har blitt anholdt av svensk politi. To litauiske brødre er nå siktet for drapet. Kona til en av brødrene er også arrestert for å skjult dem fra politiet.

Relatert:

– Asylinnvandrer mishandlet og urinerte på 7 år gammel jente

Jozephine ble uprovosert sparket ned av ukjente menn

– Det brutale drapet på Elin Krantz

– Eldre ektepar slått helseløse på gaten

– 12-åring på vei til bursdagsfest banket opp av innvandrere

– Svensk jente gjengvoldtatt med pistol i munnen av innvandrere

Nigeriansk asylsøker slo politikvinne – Fikk 3.000 kroner i bot

Den nigerianske asylsøkeren (40) kom til Norge og søkte om asyl i 2003. Han giftet seg i 2004 med en norsk kvinne og fikk da midlertidig oppholdstillatelse. Utlendingsmyndigheten bestemte i endelig vedtak 6. desember 2010 at den midlertidige oppholdstillatelsen skulle tilbakekalles da ekteskapet ble ansett å være proforma. Tiltalte ble pålagt å forlate landet.

Etter behandling i tingrett og lagmannsrett er asylsøkeren i UNEs vedtak 17. januar 2014 derimot gitt permanent oppholdstillatelse i Norge.

Familiegjenforening

Onsdag 9. oktober 2013 ca kl 14.00 oppsøkte asylsøkeren Indre Østfold politistasjon. Han ønsket å få informasjon om mulighetene for å få familiegjenforening med sin datter. Tiltalte hadde med seg papirer fra utlendingsmyndigheten, blant annet beslutningen 8. april 2013 om utsatt iverksetting av vedtaket om utreise.

– Mens tiltalte var på politistasjonen, ble han konfrontert med at ifølge politiets saksbehandlingssystem i utlendingssaker (DUF) hadde han ikke lovlig opphold i riket og at han skulle utvises. Det kom etter hvert flere politifolk til, både fra etterforsknings- og ordensavdelingen. Tiltalte viste til sine papirer og framholdt at han hadde lovlig opphold i Norge. Jourhavende politiadvokat besluttet muntlig at tiltalte skulle pågripes på stedet. Tiltalte ba politiet om å ringe sin advokat Kristin Fagerholt Lund som kunne bekrefte at hans forklaring.

Sint

Asylsøkeren ble så med en politipatrulje for å hente noen klær i huset hans i Askim, før han skulle kjøres til arresten.

Da patruljen kom fram til adressen var den norske ektefellen til asylsøkeren hjemme i huset. Hun skal da ha blitt svært sint på politibetjentene som fulgte ektemannen hennes.

Tilbake på politistasjonen skal den ene betjenten ha spurt asylsøkeren om husnøklene hans. Asylsøkeren nektet å gi fra seg nøklene og slo seg vrang da politibetjenten ville ta de ut av lommene hans.

Asylsøkeren tok så dels «spenntak» med beina i setet foran seg, veivet med armene og kastet seg frem og tilbake sidelengs i baksetet på bilen.

Polititjenestemennene grep da inn og ønsket å få tiltalte ut av bilen for å få kontroll på ham. Da de tok mannen ut av bilen skal han ha slått kraftig til den ene politikvinnen som fikk nakkeslengskade og har vært sykemeldt i ett år etter hendelsen.

Lovlig opphold

Mens dette foregikk, fikk den ene politibetjenten telefonbeskjed om at det var klarlagt at asylsøkeren hadde lovlig opphold og at han ikke skulle pågripes.

– Politibetjenten fortalte da straks til tiltalte at det hadde skjedd en feil, og at dersom han roet seg ned, skulle politiet slippe han fri. Tiltalte hisset seg da enda mer opp. Han fortsatte å vri seg rundt og ropte blant annet «take me to prison». Tiltalte mente også at politiet hadde brukket nakken hans. Politiet fikk lagt tiltalte på en madrass på gulvet, men tiltalte var fortsatt utagerende.

– På grunn av tiltaltes psykiske ubalanse, ringte politiet etter ambulanse som kjørte tiltalte til Indre Østfold legevakt for kontroll. Under transporten hadde tiltalte på seg håndjern og han måtte stripses fast til båren. På legevakta ble håndjern og stripsene fjernet. Tiltalte prøvde da å angripe legevaktpersonalet, men dette ble forhindret av to polititjenestemenn som var med til legevakta. På legevakta ble det bestemt at tiltalte skulle kjøres til Veum psykiatriske sykehus. Tiltalte ble utskrevet fra Veum rundt kl 21 samme dag uten at det ble funnet tegn til psykose eller suicidalitet.

Dømt

I dommen mot asylsøkeren i Borgarting lagmannsrett finner retten det formildende overfor asylsøkeren at datasystemet hos politiet ikke var oppdatert med den siste kjennelsen fra retten, som ga mannen oppholdstillatelse, til tross for at han opprinnelig hadde et utvisningsvedtak mot seg. Pågripelsen av mannen var derfor på uriktig grunnlag.

Retten mener også at politibetjenten ikke hadde rettslig grunnlag til å be om husnøklene til mannen og at det i så henseende var greit at han ikke ville gi de fra seg.

Mannen ble derimot dømt for å ha slått politikvinnen i ansiktet, men han slipper både fengselsstraff og utvisning.

I stedet dømte de mannen til å betale en bot på 3.000 kroner.

Asylsøkeren er tidligere bøtelagt for å ha forulempet en offentlig tjenestemann.

Mexicaner dømt for å ha voldtatt norsk jente

Den 24 år gamle kvinnen hadde gått og lagt seg for natten, da hun ble vekket av at romvenninnen hadde fest i leiligheten.

Romvenninnen til 24-åringen hadde da invitert flere av spillerne på et idrettslag fra Bodø til leiligheten, blant dem den 31 år gamle mexicaneren.

Hun ba dem om å være stille før hun gikk og la seg igjen.

Voldtatt

Utover natten skal flere av festdeltakerne ha dratt. Mexicaneren og noen til ble derimot igjen i leiligheten.

Mexicaneren skal så ha besluttet å gå og legge seg på rommet til 24-åringen, blant annet etter at han ble «utfordret» til det av en kamerat fra idrettslaget.

Mens 24-åringen fortsatt sov skal mexicaneren ha begynt å voldta henne. Hun skal da ha våknet opp og kastet han ut av rommet.

24-åringen skal så ha varslet sin venninne og selv ringt til politiet.

Arrestert

Den 31 år gamle mexicanske statsborgeren ble pågrepet av politiet da han ankom Bodø.

31-åringen ble i Oslo tingrett frifunnet for tiltalen om brudd på straffeloven 192 b: seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen

Han ble derimot dømt for brudd på straffeloven 200 første ledd: Den som foretar seksuell handling med noen som ikke samtykker til det.

Han ble dømt til 8 måneder i fengsel samt å betale 150.000 kroner i oppreisning til offeret.

Utenlandsk gjeng angrep nordmenn – Fikk lav straff pga lav IQ

Straffesaken mot den ene av de utenlandske ungdommene (19) gikk nylig i Borgarting lagmannsrett.

På byen

De tre norske kameratene hadde vært ute på byen da de støtte på tre utlendinger som var ute etter bråk.

De norske guttene ønsket derimot å unngå situasjonen og gikk inn på en 7-11 butikk i sentrum av Oslo.

De utenlandske ungdommene fulgte derimot etter og begynte å lage bråk inne på butikken.

Grov vold

De utenlandske ungdommene skal ha angrepet en av de norske ungdommene og påført han flere slag og spark. Han skal ha forsøkt å beskytte seg bak disken i butikken, men ble dratt ut på gata slått flere ganger i ansiktet. Nordmannen skal ha forsvart seg og slått tilbake, men den ene av utlendingene skal da ha slått han ned bakfra. Han ble så sparket gjentatte ganger i hodet, mens han lå på bakken.

Volden skal også ha fortsatt inne en park i nærheten, etter at den norske ungdommen forsøkte å rømme fra angriperne.

Den norske ungdommen ble blant annet påført et fem centimeter langt kutt på venstre side av hodet og blødde kraftig. Han ble fraktet med ambulanse til Oslo universitetssykehus.

Av dommen kommer det fram at det var en ungdom av pakistansk opprinnelse som sto bak den verste volden mot den norske ungdommen.

Dømt

Den ene av de utenlandske ungdommene ble ikke tiltalt, mens de to andre ble dømt i Oslo tingrett. Den ene av de dømte var den pakistanske ungdommen og den andre var en 19-åring av ukjent etnisk opprinnelse.

19-åringen anket derimot saken videre til lagmannsretten.

Der ble han funnet skyldig og dømt til fengsel i 90 dager. I tillegg må han betale offeret 15.000 kroner i oppreisningserstatning.

En rettspsykiater som undersøkte 19-åringen fant at han hadde en IQ på 60 og at han derfor faller inn under det rettspsykiatriske begrepet; lettere psykisk utviklingshemming.

Lagmannsretten fant derfor at den tiltalte måtte få en «ikke ubetydelig reduksjon i straffen».

19-åringen er tidligere dømt for flere ran. I april i år ble han også, av Oslo tingrett, dømt til 1 år og 2 måneder i fengsel for ran.

Sabit Arici dømt for grov overfallsvoldtekt av 17 år gammel norsk jente

Den 17 år gamle jenta ble etter rettens vurdering utsatt for en svært hensynsløs og grov voldtekt av nå 34 år gamle Sabit Arici.

17-åringen hadde akkurat gått av bussen i Oslo og var på vei hjem da hun merket at hun ble fulgt av en bil som kjørte sakte bak henne.

I bilen satt nå 34 år gamle Sabit Arici. Han kjørte opp på siden av henne og latet som om han ikke visste veien.

Fulgte etter

Sabit skal så ha parkert bilen og begynt å gå etter 17-åringen.

Han tok tak i armen på jenta og begynte å spørre henne ut om private «familieting». Han gjorde også fysiske tilnærmelser og jenta skal ha forsøkt å dytte han vekk.

Han skal så ha dyttet henne inn i en hekk og begynt å utføre seksuelle handlinger på den forsvarsløse jenta.

Deretter dro han henne over et gjerde og inn på et område ved en nedlagt barnehage, hvor han voldtok den 17 år gamle jenta grovt.

Retten fant det også bevist at Sabit først så jenta da hun var innom en butikk for å kjøpe is. Han skal ha fulgt etter henne med bil fra hun gikk ut av butikken og fram til han stoppet henne for å spørre om veien.

Farlig for samfunnet

Sabit Arici var også siktet for vold og truende oppførsel mot to pleiere på A-Hus psykiatriske avdeling.

Han ble av rettspsykiateren funnet psykotisk og kunne derfor ikke dømmes til fengselsstraff for den grove voldtekten og overfallet på pleierne.

Sabit lider derimot ikke av noen alvorlig psykisk lidelse og var bevisst alle handlinger han utførte, derimot mener rettspsykiateren at psykosen gjorde at han manglet skyldevne (utilregnelig).

– Retten legger de sakkyndiges konklusjon og begrunnelsen for denne til grunn og finner utilregnelighet i straffelovens forstand bevist. Tiltalte er ikke tilregnelig på grunn av en paranoid psykose. Han trenger langvarig behandling.

– Rettspsykiater uttalte på spørsmål fra aktor at det forelå høy gjentagelsesfare for voldsutøvelse og forhøyet gjentagelsesfare for seksuelle overgrep. Vanlig psykisk helsevern ville i vår sak ikke være tilstrekkelig for å verne samfunnet.

Retten fant at hans lidelse forsterker faren for nye alvorlige lovbrudd i betydelig grad, særlig seksuelle lovbrudd.

Sabit Arici

34 åringen er opprinnelig fra Tyrkia. Han er gift og har ett barn. Han har i tillegg familien sin her i Norge som har kommet på familiegjenforening.

Han ble i år 2000 dømt til ett års fengsel for ran, legemsbeskadigelse under særlig skjerpende omstendigheter og legemsfornærmelse med påregnelig skadefølge.

Sabit er også tidligere dømt for tyveri, vold mot offentlig tjenestemann og legemsfornærmelse under særlig skjerpende omstendigheter.

Det er også skjellig grunn til mistanke mot mannen for et overfall mot en kvinne på en T-banestasjon i 2010. Saken ble derimot henlagt på bevisets stilling.

Dømt

Sabit Arici ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. I tillegg må han betale offeret 175.000 kroner i oppreisning.

 

To personer av utenlandsk opprinnelse dømt for overgrep i Oslo

Fornærmede og de to dømte unge mennene kjente hverandre godt fra tidligere.

De tre skal ha møtt hverandre, sammen med flere andre venner, utenfor et utested i Oslo.

Den da 19 år gamle jenta var for full til å komme inn på et utested og den ene 21-åringen skal ha tatt henne med på en tur, mens de andre vennene gikk inn på utestedet.

De skal derimot ha dratt til et annet utested hvor 21-åringen skal ha fortsatt å kjøpe drinker til jenta og skjenke henne enda mer.

Regjeringskvartalet

21-åringen skal så ha fulgt den 19 år gamle jenta til en trapp ved Regjeringskvartalet.

Kameraten skal samtidig ha gått fra utestedet han var på, for å lete etter dem.

Da han fant de to sittende ved trappa ved Regjeringskvartalet skal 21 åringen ha bedt kameraten om å hente en jakke han glemte igjen på det ene utestedet.

Den 19 år gamle jenta var da bevisstløs og 21-åringen skal ha begynt å utføre seksuelle handlinger på henne.

Da kameraten kom tilbake så han at 21-åringen utførte seksuelle handlinger på den bevisstløse 19 år gamle jenta. Han skal da ha holdt vakt så ingen andre så hva kameraten holdt på med, samtidig som han tok opp en mobiltelefon og begynte å filme de seksuelle overgrepene.

Vaktene

Vekterne i Regjeringskvartalet skal derimot ha observert hendelsen på overvåkningskameraene og gikk ut for å stanse handlingen. Vekterne ba kameraten om å slette filmen på mobiltelefonen, noe han gjorde umiddelbart.

Vekterne tok hånd om jenta og tilkalte politiet som kjørte jenta til overgrepsmottaket på Oslo legevakt. De to 21-åringene forlot stedet før politiet kom.

Dømt

– Etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b) straffes den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen for voldtekt med en strafferamme på fengsel inntil 10 år.

Retten finner det bevisst utover enhver rimelig tvil at den ene 21-åringen utførte seksuelle handlinger på den bevisstløse jenta.

21-åringen ble dømt til to år og ti måneder i fengsel for voldtekt til seksuell omgang.

Hans kamerat ble dømt for medvirkning til seksuell omgang med en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Han ble dømt til fengsel i to år og fire måneder.

Formildende

Begge de tiltalte er tidligere straffedømt én gang uten at det hadde betydning for straffeutmålingen i denne saken.

Retten fant det formildende for de tiltalte at saken har ligget hos påtalemyndighetene i ti måneder før det ble tatt ut tiltale.

Etter rettens skjønn er dette lang tid i en så alvorlig sak og særlig for unge lovbrytere.

De to ble også dømt til å betale erstatning til jenta på til sammen 120.000 kroner.

Kvinne gruppevoldtatt av fem somaliere på togstasjon

Den somaliske gjengen skal først ha antastet kvinnen på toget og deretter fulgt etter henne da hun gikk av toget på Tapanila stasjon. Kort tid etterpå skal de fem ha overfalt og gjengvoldtatt kvinnen i nærheten av stasjonen.

D
GJENGVOLDATT: Den finske kvinnen skal ha blitt antastet og gjengvoldtatt av en gruppe på fem somaliere i alderen 15-18 år på Tapanila stasjon i Helsingfors. (Foto: Wikipedia).

Ifølge Helsingin Sanomat skal samtlige fem være somaliere. (En informasjon som kort tid etter publiseringen ble sensurert vekk av avisen).

Retten i Helsingfors skal ta stilling til fengslingsbegjæring for alle fem.

De som er mistenkt for voldtekten er:

Mustafa Nur Mohamed, født 09.01.1997

Mohamed Ahmed, født 19.03.1999

Saaid Said Aweis, født 23.06.1998

Mahemed Nur Gutale, født 23.06.1998

Abdijamiib Abdi Jama, født 10.06.1997

y2ZV
MUSTAFA NUR MOHAMED, født 090197, venter på tiltale.
D
DRA TIL HELVETE FINLAND: En av de voldtektssiktedes mødre viser det finske rettssamfunnet hva hun mener om landet og kulturen deres.
D
STORT OPPMØTE: De voldtektssiktedes familier møtte opp til rettsmøtet.

Dette er den andre grove gjengvoldtektssaken i Finland på kort tid. Frieord skrev den 2. februar om hvordan 7 til 8 menn av afrikansk og arabisk opprinnelse skal ha gjengvoldtatt en svensk kvinne på en ferje mellom den finske byen Åbo og Stockholm i Sverige.

Saken skal ha skapt stor misnøye på sosiale nettsider da man fant ut at svenske og norske medier hadde løyet om voldtektsmennenes opprinnelse. I faksimilen nedenfor kan man lese hvordan Sveriges største løssalgsavis, Aftonbladet, omtaler dem som «svensker», mens de i virkeligheten hadde somalisk og irakisk opprinnelse.

TO AV DE ARRESTERTE: Bjar Mhamad Shakir, (27) og Mohamed Ahmed Abdi, (24). (Stockholms tingsrätt B-1312-15). De bor i Vårby respektive Hässelby.
«SVENSKER»: To av de arresterte voldtktsmennene, Bjar Mhamad Shakir, (27) og Mohamed Ahmed Abdi, (24). (Stockholms tingsrätt B-1312-15). De bor i Vårby respektive Hässelby.

Slik så omtalen av gjengvoldtekten ut i norske medier:

D
VG: Også norske medier velger å omtale somalierne og irakeren som «svenske menn», slik at deres lesere ikke får vite hvem som egentlig sto bak den grove gjengvoldtekten. (Faksimile VG).

Relatert:

– Afrikanere slipper gjengvoldtekt-tiltale etter grov voldtekt av mindreårig norsk jente

– Svensk jente gjengvoldtatt med pistol i munnen av innvandrere

– Det brutale mordet på Elin Krantz

– Mistenkt for bestialsk voldtekt i Sverige

– Flyktningbarn dømt for grov gjengvoldtekt i Sverige

– To arabere tiltalt for voldtekt av to jenter i Jönköping

– Ville hjelpe tiggere – ble gruppevoldtatt

De drepte i Uddevalla: Ala’ (21), Rawand (22) og Emme (18).

OPPDATERT.

Det var igår morges at to menn og en kvinne skal ha blitt funnet skutt og drept i den svenske byen Uddevalla. De drepte skal ha blitt funnet i 7-tiden på morgene av en jogger. To av dem skal ha ligget på bakken utenfor en bil, mens den siste satt inne i bilen.

  • Ala’ Farraj, født 1993, statsborger i Jordan, tidigere dømt kriminell.
  • Rawand Aziz, født 1992, kurder med irakisk statsborgerskap, tidigere dømt kriminell.
  • Emme, født 1996.

To av de drepte har utenlandsk bakgrunn. Den unge drepte kvinnen er svensk. Rawand Aziz og Emme skal ha hatt adresse sammen.

Idag skal to unge menn ha blitt arrestert av svensk politi. En i en leilighet som var blitt spanet på og en utenfor på gaten. Det opplyses at de to skal være brødre.

OPPDATERT kl 21.53.

Her er de to arresterte mennene, Martin Saliba (22) og Mark Saliba (23). De to skal ha libanesisk/syrisk bakgrunn. Martin er avbildet her:

mark_saliba

martin_saliba

De to drapsmistenkte brødrene skal ha vært venner med Farraj og Aziz. I 2012 skal de sammen med en større gruppe personer av utenlandsk og svensk bakgrunn ha banket opp tre svenske rånere i sentrum av Uddevalla. Mishandlingen av de svenske mennene var svært grov og førte til fengselsstraff for alle de fire.

Nå virker det som om det tidligere vennskapet på et tidspunkt tok slutt. (Kilde: Petterssons blogg)

Nye opplysninger forteller at en av de drepte skal ha skyldt penger til en av drapsmennene, og at dette kan være årsaken til drapene.

Her er Ala’ Farraj med sin kjæreste Johanna Gillerstedt:

alaa_og_kjaeresten1

Etter at likene ble funnet skal en større gruppe menn med ulik innvandrerbakgrunn ha forsøkt å storme politisperringene.

D
SYRIANSKA: Her kan man se en person som prøver å bryte politisperringene med en jakke med «Syrianska» på. (Foto: Petterssons blogg).

Frieord.no kommer tilbake med mer.

Relatert:

– Sverige, Nordens svar på Texas

– Syv personer skutt på ett døgn i Sverige

– Innvandrere angrep politistasjon i Sverige

– Politimann forlatt av sine egne i Sverige

– Ambulanser krever militærutstyr for å jobbe i innvandrertette områder

Eksklusivt intervju med nordmann som kriger i Novorossija

Krigen i det østlige Ukraina har nå pågått i snart ett år, men konflikten går tilbake til 2013.

Viktor Janukovitsj var president i Ukraina frem til februar 2014, da det ukrainske parlamentet fjernet ham fra makten. Janukovitsj hadde størst støtte i det østlige Ukraina hvor det bor flest etniske russere.

Massive demonstrasjoner med flere hundre tusen demonstranter startet i november 2013, etter at President Janukovitsj avsto fra å undertegne en assosieringsavtale med EU.

Myndighetene i Kiev slo hardt ned på demonstrantene og resultatet ble at Janukovitsj ble fjernet fra makten.

PERM. Veliki Slavian forbereder seg og trener iTønsberg før han skal dra tilbake til Novorossia.
HJEMME PÅ PERMISJON. Veliki Slavian forbereder seg og trener i Tønsberg før han skal dra tilbake til Novorossija. (Foto: Frieord.no).

I april 2014 erklærte Luhansk og Donetsk-republikkene seg uavhengig fra Ukraina. Dette var som et direkte resultat av frykten for en større avstand til Russland og en framtidig deltakelse i EU.

Ukrainske myndigheter valgte da å kjøre det de kalte en ‘antiterrorist-operasjon’ i sørøst-Ukraina og sendte styrker med panserkjøretøy, helikoptre og jagerfly inn i regionen.

Opprørerne i Luhansk og Donetsk valgte da å gripe til våpen og borgerkrigen var i gang.

Opprørerne har erklært sin egen stat, Novorossija.

Intervjuet

Norske medier har i lang tid forsøkt å få et intervju med Veliki Slavian. Frieord.no har vært så heldige å få et eksklusivt intervju med nordmannen som siden i sommer har kriget ved den ukrainske fronten.

BRYLLUP. En av mennene i troppen til Slavian gifter seg i byen Luhansk.
BRYLLUP: En av soldatene i troppen til Slavian avbildet med sin brud i byen Luhansk. (Foto: Frieord.no/Privat).

Først av alt må vi spørre deg Slavian; hvorfor velger en ung mann som deg å forlate trygge Norge for å delta i kamphandlinger i det østlige Ukraina?

Jeg er født ved Bajkalsjøen i Sibir og har en russisk bakgrunn. For meg var det et enkelt valg å delta i borgerkrigen. Jeg så på Maidan-opprøret fra det startet og hvordan Maidan-bevegelsen har forandret seg.

Hovedmålet for Maidan-demonstrantene var å fjerne oligarkenes makt og skape en selvstendig og uavhengig stat. Men det ble etter hvert store forandringer i holdningene overfor russere og de ønsket å komme inn i EU, ved hjelp av vestlige rådgivere.

Det kom et stort antall mennesker som begynte å støtte en russo-fobisk holdning. De skapte en ny holdning. Først var det motstand mot alle oligarkene og plutselig utviklet det seg til et sterkt russer-hat.

Da ble det umiddelbart stort oppstyr og Øst-Ukraina tok sterk avstand fra det opprøret som kom fra Kiev. De hadde ingenting å gjøre med den blodige revolusjonen i Ukraina.

Da jeg så at den nye regjeringen valgte å sende inn militærstyrker for å kjempe mot folket i Øst-Ukraina, så skjønte jeg at nå kommer det en borgerkrig.

Da ble det veldig tydelig for meg at enten vil det vaie russiske flagg i Øst-Ukraina eller EU-flagg.

Da bestemte jeg meg for å delta i konflikten som en frivillig kriger.

HØVDING IGOR. Troppens panserkjøretøy som er et krigsbytte fra ukrainerne, foran et minnesmerke fra krigen mellom russerne og khazarene.
HØVDING IGOR: Troppens panserkjøretøy er et krigsbytte fra ukrainerne. Her står det foran et minnesmerke fra krigen mellom russerne og khazarene. (Foto: Frieord.no/Privat).

I Norge kan vi ofte lese at det er Putin som står bak opprørerne i Øst-Ukraina. Hvem er opprørerne og hvem er de som kjemper for Novorossija?

Opprørerne består hovedsakelig av lokale folk som tidligere var gruvearbeidere og fabrikkarbeidere.

Sommeren 2014 kom det en stor gruppe frivillige fra hovedsakelig Russland, men det fantes ingen regulære styrker fra Russland i regionen.

De fleste av opprørerne er russere og de er glade i Russland. De forventer støtte fra Russland og den hjelpen de får fra Russland er humanitær hjelp som vann, mat, varme klær, byggematerialer, medisin og hygienisk utstyr. De får ingen våpen eller militær hjelp.

FLYPLASSEN I DONETSK. Veliki Slavian sammen med sin kommandør.
FLYPLASSEN I DONETSK: Veliki Slavian sammen med sin kommandør. (Foto: Frieord.no/Privat).

Men hvor kommer alle våpnene som opprørerne bruker?

Opprørerne brukte i starten hagler og rifler som de hadde som jaktvåpen. Da klarte de å ta over statlige bygninger som politistasjoner og da fikk de mer våpen.

Etter hvert klarte de å ta over de lokale militærbasene som var inne i byene og da fikk de automatvåpen og rakettkastere.

Det var veldig lite våpen for alle som ville kjempe for Donbass, så det var et stort problem med å skaffe nok våpen i starten.

Ukrainerne hadde derfor stor makt i starten til å kunne knuse opprørerne. Da begynte de å bombe byene med jagerfly og artilleri. Det ble også brukt rakettartilleri-systemer mot opprørerne. Opprørene spredde seg veldig fort rundt, siden det var mest vanlige folk, så de klarte å ta kontrollen over viktige veier for å stoppe ukrainske militære styrker inne i de største byene i regionen.

Etter hvert som konflikten skred fram så klarte opprørerne å ta våpen og kjøretøy fra flere militærbaser og ukrainske soldater.

Det meste av de nye våpnene og tyngre artilleri fikk opprørerne derfor som krigsbytte.

Da begynte ting å forandre seg.

Ønsker opprørerne en selvstendig stat i Øst-Ukraina eller ønsker de å bli en del av Russland?

Opprørerne ønsker seg en selvstendig stat som heter Novorossija, med sterke bånd til Russland og de vil bryte alle bånd til Ukraina.

Novorossija består nå av Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk som er delvis okkupert av ukrainske styrker.

FLYPLASSEN I LUHANSK. Veliki Slavian (bak på bildet) sammen med deler av troppen.
FLYPLASSEN I LUHANSK: Veliki Slavian (øverst på bildet) sammen med deler av troppen sin. (Foto: Frieord.no/Privat).

Hvordan er forholdene for sivilbefolkningen inne i de områdene som opprørerne kontrollerer?

Store deler av sivilbefolkningen støtter opprørerne og de hjelper opprørerne når de kan.

Når vinteren kom så hjalp også opprørerne sivilbefolkningen med å bygge opp igjen hus og bygninger som var ødelagt av krigen.

Siden opprørerne hovedsakelig består av lokale folk så ønsker de å beskytte sine familier og sitt land.

Det er grusomt for dem å se hvordan den staten de engang var en del av nå bomber dem og dreper sivile folk i byene og områdene rundt.

Befolkningen i de områdene som opprørerne får kontroll over forteller om grusomme overgrep fra ukrainske styrker. Særlig fra de frivillige ukrainske bataljonene. Voldtekter, ran og tortur.

De regulære ukrainske styrkene er ikke så glade i denne krigen, men de frivillige styrkene er som pirater. De raner, voldtar, dreper og lager kaos. De kommer der for å drepe. Ikke for å beskytte.

RUSICH. Symbolet til troppen til Slavian med det imperiske russiske flagget med hvitt øverst, som er symbolet for Novorossia.
RUSICH: Symbolet til troppen til Slavian med solkorset, som er et gammelt hedensk og slavisk symbol, og det imperiske russiske flagget med hvitt øverst, som er symbolet for Novorossija. (Frieord.no/Privat).

Vi sitter med et inntrykk i Norge at det er den russiske siden og Putin som er den aggressive parten i konflikten. Hvordan forholder du deg til det?

Det jeg ser er at det er ukrainere og ukrainske styrker som er den aggressive part. Det er de som kom inn i Donbass området. Det er de som begynte å bombe og sende jagerfly mot de fredelige byene. Det er den ukrainske siden som er aggressorene i Donbass regionen. Det får du ikke lese i de fleste vestlige medier. De er bare et verktøy for å skape hat mot russere.

Opprørerne sitt mål er å frigjøre Donbass fra ukrainske styrker som kom inn med aggresjon.

I de områdene som vi kjemper i, så bor det hovedsakelig etniske russere. De har bodd der i hundrevis av år. Det er et russisk område både geopolitisk og historisk.

Vi kriger ikke mot sivilbefolkningen. Vi kriger mot de styrkene som kom inn i Donbass regionen og vi beskytter sivilbefolkningen. Vi er som et skjold som skal beskytte befolkningen i de russiske områdene mot ukrainske styrker.

Målet for opprørerne er å frigjøre Donetsk og Luhansk regionene. Og vi er halvveis i dette arbeidet.

Vi kjemper ikke for Putin, vi kjemper for Novorossija og den russiske befolkningen av Novorussija.

De sier at vi kjemper for Putin, men vi føler at de ukrainske styrkene kjemper for Obama og NATO.

Hadde Putin vært der så hadde krigen vært over på en uke.

Ingen ukrainske bomber ble sluppet over Krim. Det er fordi det var russiske styrker som tok over Krim i løpet av tre dager. Uten at sivilbefolkningen fikk lide.

Det skjedde også uten kamper.

TRENING. Slavian avfyrer en RPG7.
MILITÆRØVELSE: Slavian avfyrer et rakettdrevet våpen kalt RPG7. (Foto: Frieord.no/Privat).

Hva slags posisjon har du i Novorossija?

Jeg er visekommandør i en spesialstyrke som bedriver avledningsmanøvrer og stormangrep. Den heter Rusich. Det er en av de mest kampaktive styrkene i Folkerepublikken Luhansk og har bevist sin lojalitet og profesjonalitet i kamphandlinger.

Rusich består mest av frivillige fra Russland og andre europeiske land. De fleste av oss er hedninger og vi følger Norrøn krigstro som er en del av vår felles skandinaviske/slaviske kultur.

Vi kjemper for det store Novorossija og framtiden for vårt folk og våre familier. Vi ser på fienden som separatister som ønsker å rømme vekk fra vår felles kultur og historie. Vi var engang et felles stort russisk rike og vi har den samme bakgrunn og opprinnelse. Det er ikke EU og NATO som skal diktere over vårt felles land.

Min tropp deltok i forsvaret av byen Luhansk når de ukrainske styrkene prøvde å ta seg inn under den mest kritiske fasen i konflikten. Vi deltok også i kamphandlinger på flyplassen i Luhansk og gjennomførte avledning- og stormoppdrag bak fiendens linjer.

Vi har frigjort flere av byene rundt Luhansk fra ukrainske styrker.

Vi er mest kjent for et bakholdsangrep på den frivillige ukrainske bataljonen Aidar, mellom byene Metallist og Schastie. Området var da under kontroll av ukrainske styrker.

Troppen min Rusich, tok ingen fanger fra Aidar bataljonen under det slaget. Vi tar ingen fanger fra frivillige bataljoner, bare fra regulære styrker. Ukrainsk side mistet 35 soldater og ca. ble 10 skadde i det slaget, på vår side ble 2 lettere skadet. Det er det største tapet i et enkelt slag som de ukrainske styrkene har hatt siden andre verdenskrig.

Troppen Rusich deltok også i kamphandlinger i Folkerepublikken Donetsk. Sammen med andre opprørsstyrker var vi på flyplassen i Donetsk og gjennomførte stormoperasjoner med stor suksess.

Vi har også gjennomført mange andre operasjoner, men det for tidlig å snakke om det nå.

NOVOROSSIA.  Slavian drømmer om et fritt Novorossia og er villig til å krige med livet som innsats.
NOVOROSSIJA. Slavian drømmer om et fritt Novorossija og er villig til å krige med livet som innsats. (Foto: Frieord.no/Privat).

Vil det si at de russiske opprørene ser annerledes på regulære ukrainske soldater enn de frivillige ukrainske bataljonene?

Hovedfienden vår er de frivillige bataljonene som hovedsakelig består av ekstremister fra Ukraina og andre land.

Det er de som begår de verste overgrepene mot sivilbefolkningen, som drap, ran og voldtekter.

De kom inn i regionen Donbass kun for å drepe russere og for å ødelegge infrastrukturen og fabrikkene i regionen.

Regulære styrker er hovedsakelig sendt inn i regionen for å kontrollere viktige knutepunkter. De fleste av disse har ikke lyst til å krige, men de blir tvunget av myndighetene.

Når regulære ukrainske styrker overgir seg til opprørerne får de god behandling. De får medisinsk behandling og mat og drikke.

De frivillige ukrainske styrkene består av veldig mange krigsforbrytere og de får en mye røffere behandling. Og det synes jeg de fortjener.

Hva skjer videre for deg nå?

Akkurat nå har jeg perm med rekonvalesens og trener meg opp sammen med venner i Norges eldste by, Tønsberg.

Snart skal jeg reise tilbake til kampen for det store Novorossija.

Marokkaneren Imad Oulad El Hadj dømt for voldtekt av norsk kvinne

Imad Oulad El Hadj er 27 år gammel og født i Marokko. Han er uten arbeid og lever av offentlige tilskudd.

Det var natt til søndag den 21. februar 2010 at den da 36 år gamle norske kvinnen ble voldtatt av Imad Oulad El Hadj.

Voldtekten

Kvinnen var ute på byen med noen venninner og hadde inntatt svært lite alkohol da hun etter å ha drukket et shotglass plutselig forandret karakter. Hun stresset rundt og oppførte seg unormalt inntil hun ble kastet ut fra utestedet av vaktene. Det var noen som hadde blandet stoffer i drinken hennes.

Hun kom ikke til seg selv igjen før hun våknet opp på et ukjent sted med El Hadj liggende over seg mens han voldtok henne.

Hun satte seg kraftig til motverge og fikk dratt av seg den ene støvelen som hun slo El Hadj så kraftig i hodet med at hælen brakk.

Hun fikk raskt på seg klærne og kom seg ut av leiligheten i Sinsenveien i Oslo. Det var flere andre som var til stede i leiligheten under voldtekten. En hadde sittet ved siden av sengen og sett på voldtekten, mens tre personer satt apatiske i en sofa.

Kvinnen klarte å stoppe en bil og kommet seg vekk fra stedet. Hun dro videre rett til voldtektsmottaket.

Kvinnen har hatt store psykiske plager etter voldtekten.

Retten finner det bevist at El Hadj med forsett voldtok den norske kvinnen.

Flere saker

Imad Oulad El Hadj ble i tillegg til den aktuelle voldtekten tiltalt for å ha båret kniv på offentlig sted, knust ei rute i et busskur, sparket og slått en Nav-ansatt, spyttet en annen i ansiktet, utøvd vold mot offentlig tjenestemann, drapstruet to polititjenestemenn, ulovlig oppbevart narkotika og ha forulempet en offentlig tjenestemann ved å ha skreket «jævla nazister» og «jævla nazisvin» til to politimenn under en arrestasjon.

Psykotisk

Han ble derimot frikjent i en lang rekke saker på bakgrunn av at rettsoppnevnte psykiatere mente han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Dette omfatter grove trusler, skadeverk og narkotikaforbrytelser.

Dom

Imad Oulad El Hadj er i Borgarting lagmannsrett dømt til fengsel i 2 år og 8 måneder. Han må betale offeret 150.000 kroner i oppreisning. I dommen fra Oslo tingrett ble han dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder. I tillegg til å måtte betale kvinnen 150.000 kroner i oppreisning ble offeret tilkjent 500.000 kroner i tapt lønnsinntekt. Lagmannsretten fjernet denne erstatningen til kvinnen.

Noe av grunnen til den milde straffen er dårlig etterforskning fra politiets side. De fulgte ikke opp viktige spor og undersøkte heller ikke leiligheten til El Hadj hvor voldtekten fant sted. Det var i tillegg rot fra politiets, advokaten til El Hadj og påtalemyndighetenes side som gjorde at han fikk mildere straff.

Tidligere dømt

Imad Oulad El Hadj er tidligere dømt for fem forhold: Grov legemsfornærmelse, narkotikaforbrytelser, vold mot offentlig tjenestemann, trusler og legemsfornærmelse.

De sakkyndige har konkludert med at det er en stor sannsynlighet for at El Hadj vil utøve vold i framtiden.

Geir Høvik Pettersen dømt for pedofile overgrep mot fire barn i Asker og Bærum

I 2008/2009 skal Pettersen ha hatt seksuell omgang med ei 7 år gammel jente. Han ble etterforsket for disse overgrepene, men på grunn av manglende bevis ble saken henlagt.

Det var derimot etter overgrepene mot to 5 år gamle jenter i et skogholt i Huldreveien på Borgen i Asker 2. august i fjor, at saken mot Pettersen ble rullet opp av politiet.

BOLIGOMRÅDE:
BOLIGOMRÅDE: Huldreveien i Borgen i Asker er et boligområde med mange barnefamilier. Her skal Pettersen ha forgrepet seg på flere småjenter. (Foto: Google Maps)

En uke etter overgrepene ble Geir Høvik Pettersen pågrepet av politiet. Politiet skal da ha rullet opp flere overgrep mot mindreårige jenter begått av Pettersen.

Det ble da også tatt ut tiltale for saken fra 2008/2009 som først ble henlagt.

Flere overgrep

Pettersen har misbrukt to av jentene ved flere anledninger.

Mot tre av jentene skal Pettersen ha begått overgrep som juridisk beskrives som voldtekter. Mot den fjerde jenta ble han dømt for seksuell omgang med mindreårig.

Blotting

Geir Høvik Pettersen er tidligere dømt for å ha blottet seg og onanert offentlig ved flere anledninger.

I dommen mot Pettersen kommer det også fram at det er stor fare for gjentagelse.

– … det er en nærliggende fare for at tiltalte også etter soning av en tidsbestemt fengselsstraff på nytt vil begå en alvorlig seksualforbrytelse. Tidsbestemt straff anses etter dette ikke tilstrekkelig for å verne samfunnet», heter det i dommen.

Anke

Advokaten til den Pettersen opplyser til Asker og Bærum Budstikke at det er flere punkter i dommen de er uenige i. Det dreier seg både om skyldspørsmålet, straffens lengde og det at mannen er idømt forvaring.

Pettersen og advokaten har ennå ikke bestemt seg for om de ønsker å anke dommen.

Familiene til ofrene håper de nå kan legge saken bak seg.