Kirkerådet: «Vi må tåle lavere levestandard og velferdskutt for å ta inn innvandrere»

VIL OFRE VELFERDEN: Kirkerådet mener at nordmenn må godta lavere levestandard og velferdstilbud for å ha åpne grenser for migranter, flyktninger og asylsøkere. (Foto: Kirken.no).
INNENRIKS

Kirkerådet kritiserer Brochmann II-utvalget som konkluderer med at Norge må endre sin innvandringspolitikk hvis vi skal overleve som en velferdsnasjon. "Vi må tåle velferdskutt og senke vår levestandard", skriver Kirkerådet i et offentlig brev.

Fra Kirkerådets Høringsbrev:

«Kirkerådet vil i et høringssvar som dette understreke betydningen av alle de faktorer som ligger «utenfor» økonomien når det gjelder vår behandling av mennesker som kommer til landet som resultat av flukt. Vår forpliktelse overfor mennesker i en utsatt posisjon er alltid en prioritet, og noen ganger kan det gå på bekostning av et forbruk og en livsstil som vi tar for gitt og som vi av og til forveksler med velferd. Det må vi kunne tåle. Velferdssamfunnet vi har bygget opp over lang tid i Norge er det verdt å opprettholde og bygge videre på. Det ønsker vi at alle som bor i landet skal kunne bidra til å nyte godt av.»

«Det ønsker vi at alle som bor i landet skal kunne bidra til og nyte godt av.»

«Kirkerådet stiller seg kritisk til bruken av sanksjoner. Når det gjelder aktivitetskrav som allerede ligger i en rekke velferdsytelser, bør de innrettes på en slik måte at de motiverer til innsats. Selv om det ligger muligheter for økt bruk av betingelser og sanksjoner i lovverket i dag, bør slike virkemidler benyttes med forsiktighet, særlig i møte med dem som står lengst fra arbeidsmarkedet.»

«De økonomiske vilkårene må ikke gjøres vanskeligere for utsatte innvandringsgrupper.» (Sitat slutt).

Les også: Sviket mot det norske folk – hvordan masseinnvandringen har forandret Norge for alltid

ØNSKER TITUSENVIS TIL NORGE: Venstresiden i politikken og Den Norske Kirke ønsker titusenvis av migranter fra den tredje verden til Norge. Økonomiske modeller og utvalg har konkludert med at dette vil rive ned både velferdsstaten og tryggheten i det norske samfunnet. Dette mener imidlertid Kirkerådet er en pris vi må være forberedt på å betale. (Foto: Migranter på vei til Europa).

Les mer: Avslørt: Norge trengte ikke arbeidsinnvandringen på 60- og 70-tallet

Kirkerådet mener imidlertid at det er verdt å opprettholde og bygge videre på det norske velferdssamfunnet, men har ingen konkrete økonomiske eller politiske løsninger på hvordan dette skal gå til.

Det snakkes også om tillit og det viktige «samfunnslimet» som spesielt nordiske land har hatt som bakgrunn for sine trygge og stabile samfunn. Dette er i all hovedsak basert på etnisitet og religion, og ikke noe man kan bygge opp ved hjelp av støtteordninger eller politiske planer.

Her følger noen utdrag fra Høringsbrevet som belyser Kirkerådets syn på innvandringspolitikken til Norge.

Les mer: Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge

Fra Kirkerådets Høringsbrev:

«Et annet felt vi ønsker å trekke fram innledningsvis er vanskeligheten med å regne «en til en» hva gjelder kostnadene og inntektene ved innvandring. Vi har behov for arbeidskraft i Norge.»

«Innvandringsregnskapet» vil ikke alltid gå i pluss, men innvandring vil likevel kunne bidra til å opprettholde velferdssamfunnet gjennom f.eks. arbeid i omsorg for våre eldre.

«Kirkerådet verdsetter den grundige utredningen som foreligger og slutter seg i all hovedsak til utredningens hovedkonklusjoner. Kirkerådet setter særlig pris på beskrivelsen av samhold og tillit i et integreringsperspektiv i kapittel 9, og vil understreke betydningen alle samfunnsaktører har i arbeidet med å opprettholde tillitsnivået i det norske samfunn. Kirkerådet vil understreke at velferdssamfunnet dreier seg om flere verdier enn økonomi, det dreier seg også om fellesskap, verdighet, solidaritet og medborgerskap. Forskning på feltet er svært viktig, både for å finne
årsakene til at noe lykkes og til det som går feil. Kirkerådets hovedinnvendinger gjelder forslaget om økt bruk av betingelser og sanksjoner som nevnes under kapittel 10».

«Det er en utfordring at Norges velferdsytelser per dags dato tilsynelatende ikke er tilpasset den nye migrasjonsmønsteret. Kirkerådet mener at dersom velferdsordningene må endres noe, må formålet være å realisere en bærekraftig og rettferdig velferdsordning som omfatter flere enn det dagens ordninger er i stand til. Dette kan føre til en fremtid hvor befolkningen som helhet må belage seg på en nedgang i velferdsgoder for å kunne inkludere våre nye landsmenn. Samfunnet blir ikke nødvendigvis fattigere av den grunn.»

«I «Integrasjon og tillit» brukes den forskning som vektlegger fire pilarer innen høytillitssamfunn: historiske faktorer, tilstedeværelse av en rettsstat og et legitimt politisk system, et sterkt sivilsamfunn og en følelse av «delt skjebne» i befolkningen. Det vises videre til at høy grad av etnisk mangfold i nyere forskning (Wollebæk) tilsynelatende medfører liten svekkelse av generalisert tillit, mens den lokale tillit svekkes i betydeligere grad. Hva som ligger bak disse funnene er mindre klart,
men at det er mange og sammensatte årsaker er det liten tvil om. Kirkerådet vil også i møte med tematikk i dette kapittelet peke på behovet for forskning innen feltet.
Vi trenger forskning fra ulike fagfelt og tverrfaglige analyser som gjør oss i stand til å forstå grunnlag  for et så viktig felt som tillit i samfunnet.» (Sitat slutt).

Les mer: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen

Les mer: 20.000 utlendinger mottar norsk trygd uten noen gang å ha vært registrert bosatt i Norge

Kirkerådet stiller seg i hovedsak bak følgende av de foreslåtte virkemidlene:

– Tiltak som bidrar til integrering bør starte allerede i asylmottakene for å utbytte ventetid og motvirke passivisering. Norskopplæring, informasjon om det norske samfunn og kompetansekartlegging bør innbefatte de som venter på utfallet v asylsøknaden.

– Anbefalingen om å utrede muligheten for en beredskapsordning som sikrer at flyktninger kan flytte ut av mottak innen rimelig tid.

– Bosetting av flyktninger med relevant kompetanse i kommuner/regioner der kompetansen deres er etterspurt.

– Forslaget om at myndighetene gjennomfører en helhetlig analyse av sammenhenger,
flaskehalser og samordningsbehov med sikte på en mer rasjonell og effektivt system slik at asylbehandlingen, slik at Norge best mulig kan håndtere store og til dels raske svingninger i antall asylsøkere og flyktninger.

– Utvalgets forslag til hvordan barrierer i utdanningssystemet, som barn og unge innvandrere møter, bør bygges ned.

– Lokal tilpasning og spissing av moduler i introduksjonsprogrammer tilpasset den enkelte innvandrers behov for introduksjon.

– Økt satsning på arbeidsretting i introduksjonsprogrammet med praksis i arbeidslivet.

– Forslaget om å tilrettelegge for et mer effektivt kvalifiseringsløp med verdsetting av den kompetansen innvandreren kommer til Norge med, gjennom blant annet komplimentering av innvandrerens utdanning.

– Forslaget om å sørge for at det utvikles alternative dokumentasjons og
godkjenningsordninger, særskilte opptaksmuligheter og fleksible og differensierte tilbud med integrert opplæring.

– I større grad å integrere språkopplæring i annen kvalifisering og kompetansepåbygging og på arbeidsplass.

– Øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.

– Tilrettelegge for økt bruk av praksis i arbeidslivet etter introduksjonsprogrammet og øke kunnskapen rundt effekten av bruk av dette gjennom systematisk utprøving av alternative modeller ved forskning.

– Utvikle særskilte stillingstyper med tilpasset lønn hvis store grupper av innvandrere som blir stående utenfor arbeidslivet. (Sitat slutt).

Les mer: Nav-rapport: Masseinnvandringen skader Norge

Les mer: Norges politiske og folkelige selvmord

Masseinnvandringen til Europa har foregått i over et halvt århundre og enn så lenge har den vært mislykket fra Hellas i sør til Norge i nord. Mislykket i den form at den er en økonomisk byrde og utgiftspost, at den har skapt en ny underklasse av mennesker, økt kriminalitet, økt utenforskap, økte spenninger mellom etnisiteter og religioner og som utredet av Brochmann II-utvalget, vil føre til at europeere vil miste sine velferdsstater.

Les mer: Norge sender milliarder av bistandskroner til diktatur-stater og land som pisker, torturerer og dreper homofile, kvinner og barn

FUNGERER IKKE: Selv ikke de mest åpne og gjestmilde europeiske nasjonene klarer å få til et flerkulturelt samfunn. Sverige har over 2 millioner ikke-etniske svensker og et svært utviklet velferdssystem. Allikevel opplever vårt naboland et ekstremt stort utenforskap, ghettofisering, samt økning i kriminalitet som voldtekter, drap på åpen gate og angrep på ordensmakten. Man har nå over 60 områder som myndighetene klassifiserer som «utenforskapsområder» der ordensmakten har mistet kontrollen. De siste årene har man også opplevd terroraksjoner med sivile tap. (Foto: NRK).

Les mer: Sjokkavsløring fra Finansavisen: Asylsøkerne i 2015 vil koste norske skattebetalere 300 milliarder kroner

Les mer: Familie må ta barna ut av barnehagen for å betale eiendomsskatt – kommunen trenger penger til masseinnvandring

Du kan lese alle Høringssvarene fra ulike organisasjoner, kommuner og departement her.

Relatert:

Kommentarer

kommentarer