NAV-rapport: Masseinnvandringen skader Norge

NEGATIV RAPPORT: En ny rapport laget av NAV forteller at det stadig blir flere fattige i Norge og at kløften mellom de som har og ikke har øker. Innvandringen er en av hovedårsakene. (Foto: Illustrasjonsbilde).
INNENRIKS/ØKONOMI

Den nye NAV-rapporten "Fattigdom og levekår i Norge 2016" fastslår at Norges svært generøse innvandringspolitikk har skapt en underklasse av fattige mennesker. På bare tre år har antallet mennesker med vedvarende lavinntekt økt fra 7.7 til 9 prosent. Nå slår blant annet menneskerettighetsorganisasjonen HRS alarm.

Det er VG som kan fortelle de dystre nyhetene kun to uker før julaften.

Ifølge NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», så fastslås det at arbeidsledigheten har gitt en økning i andelen mennesker under 30 år med lav inntekt.

Les mer: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen

Samtidig så påpekes det at økningen i antallet innvandrere som har kommet til Norge de siste tiårene bidrar til disse tallene. Dette fordi da i særdeleshet ikke-vestlige innvandrere er svært overrepresentert på mottak av sosialhjelp og arbeidsledighetstiltak.

I følge EUs fattigdomsgrense så har Norge nå 9 prosent  av befolkningen i kategorien «vedvarende lavinntekt». En økning på hele 1.3 prosent på kun de siste tre årene.

Rapporten viser at Norge nærmer seg med stormskritt mot å ha 100.000 barn i familier med lav inntekt.

Les også: Nesten 100.000 innvandrere i Akershus – doblet på 10 år

Fra VG:

– Økningen i forskjellene har vedvart helt siden finanskrisen. Spesielt bekymringsfullt er det at mange under 30 år har fått det tøffere økonomisk. Ledigheten og den økte innvandringen er hovedforklaringen. Det er der vi må sette inn støtet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG.

Økningen i sosialhjelpsmottagere fortsatte både i 2013, 2014 og 2015. I fjor ble det utbetalt nesten 5,9 milliarder kroner i sosialhjelp, en økning på 3 prosent fra året før. (Sitat slutt).

Les også: SSB: Afrikanere jobber i svært liten grad og stemmer Arbeiderpartiet

EN TREDJEDEL: Allerede i dag utgjør innvandrere 33 prosent av innbyggerne i Oslo. Utviklingen har kommet så langt at den ikke kan reverseres. De ikke-vestlige innvandrerne koster norske skattebetalere mellom 4.1 til 9 millioner avhengig av hvilket land i den tredje verden de kommer fra. (Foto: Illustrasjonsbilde).

Human Rights Service slår alarm

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Service (HRS) ved Rita Karlsen slår nå alarm om NAV sin rapport.

Fra HRS:

Høy og raskt befolkningsvekst, som i Norge er innvandringsdrevet, skaper ytterligere press på boligmarkedet. Med lavinntekt kan du bli hensatt til å leie. Da får en ikke være med på prisveksten og forskjellene forsterkes ytterligere mellom fattig og rik.

Les også: Sjokkavsløring fra Finansavisen: Asylsøkerne i 2015 vil koste norske skattebetalere 300 milliarder kroner

Så kan den onde sirkelen være i gang. Og opplever man da å bli forskjellsbehandlet, legger det grunnlag for sosial uro mennesker mellom.

I fjor forvaltet NAV over 600 milliarder kroner. Av dette gikk 36 prosent til alderspensjoner, resten gikk til sosial beskyttelse som erstatning for helt eller delvis inntektstap, for eksempel som følge av sykdom, arbeidsledighet, eller til barn og familier, etterlatte, bostøtte, sosial inkludering eller sosial beskyttelse. I 2015 utgjorde sykdom omtrent den samme andelen som alderspensjoner (hhv 35 og 36 prosent) over NAV-budsjettet, men sosial inkludering er den utgiftsposten som har økt mest de siste årene. Fra 1999 til 2015 var økningen på 319 prosent, fra i overkant av 6 mrd til i underkant av 27 mrd. I samme periode har utgiftene til sykdom økt med 246 prosent. Vi trenger altså stadig mer penger til sosial inkludering og sykdom.

Så er det slik at differansen mellom inntekt og utgifter bare har økt de siste årene På slutten av 1990-tallet dekket skattene fra inntekt og formue 80 prosent av NAVs utgifter. I 2015 var andelen sunket til 68 prosent. Dette gapet må finansieres. (Sitat slutt).

Les også: Norges politiske og folkelige selvmord

Dette ble etterfulgt av en oppfølgingssak fra Nina Hjerpseth-Østlie i dag:

Tallene støttes av tidligere rapporter fra SSB og andre offentlige institusjoner: Siste kvartal i 2015 lå sysselsettingen for innvandrere fra Asia (Midtøsten) og Afrika er på hhv. 53,0 og 40,7 prosent.

Det gjenspeiles også i SSBs tall fra norske kommuner i 2012, der innvandrere utgjør 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Bruken av sosialhjelp går tilbake for den øvrige befolkningen, mens den øker for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Tallet økte ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) til 37 prosent i 2013. Dette tilsier at over 80 prosent av veksten i sosialhjelpen i perioden, en vekst på nærmere 540 millioner kroner, er kommet i innvandringsgruppen. Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs, som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap.

I dette tilfellet regnes arbeid som èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 var det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring. Også her går det feil vei: I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012.

De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner. (Sitat slutt).

Kommentarer

kommentarer