En stemme på Arbeiderpartiet er det samme som en stemme på Hitler

TOTALITÆRE: Arbeiderpartiet har dype røtter i totalitær ideologi. Her fra et møte på Youngstorget i 1936. Legg merke til den enorme sovjetiske hammeren på Folkets (Arbeiderpartiets) Hus.
DEBATT

Folk i den rødgrønne sfæren liker ofte å koble FrP og Høyre med diktaturer og hatefulle ideologier, ikke sjelden Hitler. Men det er Arbeiderpartiet og deres rødgrønne ideologiske haleheng som er nærmest Hitler. La meg forklare.

FrP og partier med et markedsliberalistisk grunnsyn er tradisjonelt for en mindre velferdsstat og for mer frihet for den enkelte. Det betyr at alle etniske og religiøse grupper kjemper og står likt til å lykkes, eller feile. Slikt blir det mindre rasisme av.

Arbeiderpartiet, med et sosialdemokratisk grunnsyn er for en stor velferdsstat og mindre frihet for den enkelte. Slikt blir det gnisninger mellom folkegruppene av. Og masse rasisme, ettersom hver etniske og religiøse interessegruppe nå kjemper om biter av den samme kaken som staten tilbyr «gratis» (Les: Gjennom enorme skatter på arbeideren). Istedenfor å la alle i samfunnet lage kaken selv og så selge den og dermed være sterke og uavhengige av staten.

Bruker mennesker som stemmekveg

Arbeiderpartiet (Som deres søsterpartier i Sverige, Storbritannia m.m.) bruker demografi – mennesker – som et middel for å komme til makten. Derfor har de satt seg som mål å importere mennesker som i størst grad er avhengige av velferdsstaten og som gir disse menneskene mest «gratis» ting. (Populært kalt stemmekveg). Det er rasistisk i seg selv, ettersom det setter identiteten foran mennesket. Identitetspolitikk er svært sentralt i sosialismen og hos Arbeiderpartiet, og er årsaken til de enorme sosiale og økonomiske problemene vi har sett i Vesten de siste årene.

Man ser ikke på individet og menneskets karakter, men vurderer og gir verdi til et menneske basert på hudfarge, etnisitet, religion, seksuelle orientering og politiske valg.

La oss nå ta steget over til noe sosialdemokratene og rødgrønne politikere liker å bruke. Nemlig uærlige og usanne ideologiske og politiske klistrelapper på sine motstandere. Dette da de taper ærlig debatt som er basert på faktisk ideologi og politikk.

For å virkelig forstå hva det dreier seg om så skal vi nå bruke venstresidens favorittargument, nemlig å «hitle» noen. Så la oss slå ballen tilbake til de rødgrønne.

Her er et utvalg punkter der Hitler og Arbeiderpartiet har store likheter:

  • Hitler ville at staten skulle styre det meste av menneskets liv. Likeså Arbeiderpartiet.
  • Hitler ville fjerne mest mulig individuell frihet. Likeså Arbeiderpartiet.
  • Hitler ville tvinge menneskene til å følge myndighetene og overøste dem med tvang, lover og reguleringer. De som brøt dem fikk alvorlige problemer med å fungere i samfunnet. Likeså Arbeiderpartiet.
  •  Hitler drømte om et globalt storsamfunn uten grenser. Likeså Arbeiderpartiet.
  •  Hitler var ikke spesielt glad i kristendommen. Likeså Arbeiderpartiet.
  •  Hitler sitt parti het Det Nasjonalsosialistiske ARBEIDERPARTI. Kommentar overflødig.
HITLER + BERNIE = SANT. Norske rødgrønne politikere er alle enige om at Bernie Sanders er en flott politiker og at hans politikk ville vært helt fantastisk for USA. Men sammenligner man ham med annen sosialist, diktatoren og massemorderen, Adolf Hitler, så ser man at det finnes mange likheter. (Grafikk: Ukjent).

Sekter, løgner og maktkamp

De begynner med barna og de unge. Alle sosialister og sekter starter med de minste. Det arrangeres sommerleire, turer og festivaler for å dra inn de unge. (AUF er farlig lik Hitlerjugend i både massesuggesjon og sekt-lignende oppførsel). Det skal innprentes at «deres politikk er den beste», ikke på bakgrunn av selve politikken, men fordi den er ufeilbarlig, varm, menneskelig og inkluderende. Å gå imot ungdomslederen er som å gå imot presten i en lukket menighet eller imamen hos sin lokale moske. Det betyr totalt utfrysing, tap av verv, mobbing og utestengelse. (Det ligger mang en AUF’er og AP’er i veikanten som turte å gå imot ledelsen).

Man forteller de samme løgnene om og om igjen, selv om man vet det er løgner. Dette kan virke helt hinsides for den utenforstående, men innad i sekten så skaper dette et sterkt bånd om at man er spesielt utvalgt og har kunnskap ingen andre har. Eksempler på dette er «Innvandring er berikende for landet» eller «Alle kulturer er like mye verdt». Man kan også stille seg bak totalt meningsløse slagord som «Alle skal med».

1. mai 1950 i Oslo. Parole: Arbeidsro, sysselsetting og full samling om Arbeiderpartiet. Sosialistisk studentlag kommer bak. Norge er et velstående land ikke på grunn av Arbeiderpartiet, men på tross av det. Hvis man virkelig hadde gjennomført Arbeiderpartiets alle paroler og program, så ville Norge sett mer ut som et feilet land i Sør-Amerika.

Man kommer til makten demokratisk, men beholder makten selv om man taper statsminister- eller presidentposten. Dette ved å bytte ut alle dommere, statsadvokater, professorer, samt ledere i alle (u)politiske myndighetsorganer, fagforeninger, medier, utdanningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner og erstatter dem med sine egne. Det betyr at selv om et annet parti kommer til makten så møter de en massiv vegg av motstand, hvor alle menneskene i det daglige livet er innsatt av Arbeiderpartiet. Det gjør det omtrent umulig å få gjort noen reelle endringer.

Dette er en blåkopi av Hitlers tid som fører.

Gutteklubben Grei? Det er Arbeiderpartiet i et nøtteskall. Her klapper alle hverandre på ryggen og alle som følger reglene hopper fra den ene toppjobben til den andre. Og toppledelsen får de store posisjonene i Europa med skattefrie millionlønninger og herskapsvillaer. (Og kommer hjem til Norge for gratis operasjoner, som Brundtland).

Hitler brukte seg selv og sine ledere som ikoner og figurer som skulle hylles på grunn av sin personlighet, og ikke sin politikk. Gerhardsen, Brundtland, Stoltenberg og Støre var ikke bare politikere, de var ikoner som fikk kallenavn som «landsfaderen» og «landsmoderen» og omtrent vandret blant sine kolleger og velgere med glorier. Man kan jo tenke seg hvordan det var å være rundt en ung Jens Stoltenberg på Utøya på 80-tallet. Denne idoldyrkelsen og ufeilbarheten hos lederen er noe som alltid kjennetegner en kult, eller et sosialistisk parti. Hitler, Stalin, Mao og andre massemordere var nærmest guder å regne. I Norge er Arbeiderpartiet det nærmeste man kommer en lukket sekt med streng intern og hierarkisk kontroll.

SOMMERLEIR: Det er et kjennetegn på totalitære og sosialistiske bevegelser at de forsøker å kapre barn og ungdom. Arbeiderpartiet så tidlig dette som et kjerneområde og åpnet Utøya for unge sosialister. Der kom også kommunistiske partier og terrorister fra Fatah på besøk til glede og forbrødring. Her er en ung Stoltenberg og partileder Brundtland sammen. På denne tiden var Jens Stoltenberg imot Nato. I dag leder han organisasjonen.

Under etterkrigstiden, da Arbeiderpartiet nærmest hadde enevelde, bedrev staten blant annet tvangslobotemering, tvangssterilisering, tvangsfjerning av barn til institusjoner, mishandling og tortur på barnevernsinstitusjoner og mye mer. Alt dette skjedde altså med statsministere fra Ap ved roret i Norge. Det var et samfunn nazi-doktoren Josef Mengele kunne ha blomstret i, men skjult bak en myk og forførende retorikk. Og sosialdemokratiet.

Det ovenstående nevnt her er vel omtrent så langt vekk fra FrP (og Høyre) som man kommer ideologisk. Partier og politikk som setter frihet, individualitet og markedskreftene øverst. Populister og værhaner. Men allikevel er det altså de (og Trump/Sverigedemokraterna/UKIP/AfD i utlandet) som får Hitler-klistrelappen av Arbeiderpartiet og deres rødgrønne allianse.

Du har jo lest det mange ganger. FrP er nazister. Sverigedemokraterna er nazister. Trump er Hitler. Men vi har jo gått gjennom dette nå. Det er jo Arbeiderpartiet og de rødgrønne som fokuserer på etnisitet, gir folk fordeler på bakgrunn av hudfarge og seksuell bakgrunn. Som ønsker å tvangsgjennomføre politikk uten folkeavstemninger, som snakker om kloakk, rotter og kakerlakker når de beskriver sine meningsmotstandere.

Det er derfor på tide å gi Hitler tilbake til Arbeiderpartiet, der han hører hjemme.

Nå er ikke denne artikkelen ment å være spesielt seriøs. Og mange av argumentene over kan sikkert diskuteres i timesvis. Men poenget er mest å vise hvor useriøse de statsstøttede mediene og venstresiden er hver gang man kaller noen utenfor den rødgrønne sfæren eller sine politiske meningsmotstandere for «Hitler», «Høyreekstrem» eller «Fascist». Det gjøres ene og alene for demoniseringens skyld og for å skjule sin egen tilkortkommenhet. Det er uærlig. Det er uhøflig. Og det er løgn.

Takk for at du orket å lese så langt.