LESERINNLEGG: Kan bli bråk i FrP med ny innvandreravtale – kvart milliard afrikanere ønskes til Europa

Av Christen Krogvig – samfunnsdebattør

Norge slutter seg til internasjonale erklæringer og avtaler som er av enorm betydning for Norges fremtid, uten at det norske folk blir spurt. Ei heller behandles mange slike avtaler i Stortinget. Det er regjeringen som fatter beslutningene, på såkalte regjeringskonferanser.

I disse dager skal regjeringen behandle spørsmålet om Norge skal slutte seg til en FN-erklæring som heter «UN Global Compact for Migration». I omtalen av forslaget i Resett heter det:

«FN anslår et antall på 244 millioner mennesker som må «relokaliseres» – med andre ord: migrere fra hovedsakelig Afrika til andre, mer utviklede land som «trenger folk». Dette inkluderer 20 millioner flyktninger.

Avtalen fremmer i alt 23 mål og forpliktelser for hvordan verdenssamfunnet i regi av FN skal administrere migrasjonen. Her finner vi blant annet:

5) Sørge for tilgjengelige og fleksible veier for regulær migrasjon

7) Adressere og redusere sårbarheten for migrantene

11) Integrere, sikre og koordinere grensekontroll

15) Sikre grunnleggende tjenester for migranter

17) Utrydde alle former for diskriminering og promotere en faktabasert offentlig diskurs for å forme oppfatninger rundt migrasjon.

Avtalen skal altså åpne for massiv lovlig migrasjon, gjøre migrasjonen tryggere slik at flere velger å migrere, lage felles regler for grensekontroll for å forhindre at enkeltland «slipper unna», gi mimigrantene rett til helsetjenester og sosiale stønader – og samtidig angripe enhver som protesterer.

Hele dokumentet fokuserer på mimigrantenes rettigheter og enhver motforestilling fra den opprinnelige befolkning løses ved omskolering og «faktabasert diskurs» som skal rydde vekk fordommer, xenofobi etc.

Kun tre land har foreløpig meldt seg ut av prosessen: Ungarn, USA og Australia.»

I følge en ansatt i utenriksdepartementet har regjeringen deltatt i behandlingen av denne erklæringen. Regjeringen ser i følge min kilde positivt på erklæringen, blant annet fordi den inneholder visse positive elementer. Så vidt jeg kan se dreier det seg om punkt 15 der det slås fast at nasjonalstatene beholder sin rett til selv å bestemme sin egen innvandringspolitikk: «National sovereignty: The Global Compact reaffirms the sovereign right of States to determine their national migration policy and their prerogative to govern migration within their jurisdiction, in conformity with international law

Norge skal selv bestemme sin innvandringspolitikk. Men det skal skje i samsvar med internasjonal lov. Norsk innvandringspolitikk skal med andre ord ikke utelukkende styres av norsk lov.

Vi FrP stemme mot?

Når det gjelder regjeringspartiene Høyre og Venstre har jeg ikke noe håp om at de skal stemme ned avtalen. Men hva med FrP? FrP har gått til valg på å bremse innvandringen. Å stemme for en erklæring som går ut på at millioner afrikanere skal ta seg til andre kontinenter, hovedsaklig Europa, vil være et klart bevis på at FrPs valgløfter om «streng innvandringspolitikk» ikke er noe annet enn rent skuebrød for velgerne. Dobbeltkommunikasjon kalles det når politikere sier en ting for å få stemmer for så å gjøre det stikk motsatte.

Og justisdepartementet, som ledes av Tor Mikkel Wara, har deltatt i behandlingen av saken internt i regjeringen.

Det skal ikke være noe som tyder på at FrP vil stemme mot avtalen i regjeringskonferansen der den skal behandles. Justisdepartementets kommunikasjonsmedarbeider avslo å kommentere justisministerens syn på saken og henviste i stedet til utenriksdepartementet. Avstemningene i regjeringskonferanser er hemmelige, men avstemningene er nesten alltid enstemmige. Når et parti stemmer mot kalles det å ta dissens.

Carl I. Hagen er motstander

Men FrPs «syvende far i huset», Carl I Hagen, synes å innse at et slikt dobbeltspill er livsfarlig for både Norge og FrP. Hagen har derfor oppfordret Sylvi Listhaug til å kjempe for at FrPs medlemmer i regjeringen snur i dette spørsmålet, og stemmer i mot denne planen. Hagen har også tidligere sett seg nødt til å refse FrPs nåværende ledelse for å ha unnlatt å følge opp FrPs løfter om en strengere innvandringspolitikk. Tiden vil vise om Hagen, som en gang ble omtalt som «partieier» i FrP, fremdeles har innflytelse i partiet han bygget opp fra grunnen.

Lyver VG bevisst om «gassangrepet i Douma»?

Av Christen Krogvig – samfunnsdebattør

Det påstått gassangrepet i Douma 7. april 2018 er viktig. Dels fordi det ble brukt som begrunnelse (påskudd) for et amerikansk-fransk-britisk angrep mot Syria. Og dels fordi dette angrepet fant sted i et område der syriske myndigheter overtok kontrollen like etter angrepet. Når opprørerne har kontrollen på slike åsteder foretar ikke kontrollorganet OPCW FFM (The Fact-Finding Mission of the Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons ) så vidt jeg har forstått åstedsgranskninger. Men i Douma var det endelig regjeringen som hadde kontrollen over åstedet. OPCW FFM ble derfor invitert inn til åstedsgranskning og det var derfor mulig å få foretatt en seriøs granskning av det påståtte angrepet.

Etter at Douma ble frigjort kunne innbyggerne fortelle om hva som egentlig skjedde 7. april. Og mange av de som deltok i videoene som skulle bevise at Assad hadde gasset innbyggerne i Douma har i ettertid vitnet om at det hele var satt i scene. Et skuespill for å rettferdiggjøre et angrep på Syria. (I følge denne videoen skal terroristene også ha forgiftet kristne barn som da hadde tatt til fange for å kunne vise frem lik av drepte barn.)

OPCW FFM gjorde imidlertid en rekke grundige undersøkelser. De skal også ha gravd opp lik for å finne ut om disse hadde blitt eksponert for giftgass.

I OPCWs pressemelding om granskningen av dette angrepet heter det: «The results show that no organophosphorous nerve agents or their degradation products were detected in the environmental samples or in the plasma samples taken from alleged casualties. Along with explosive residues, various chlorinated organic chemicals were found in samples from two sites, for which there is full chain of custody. Work by the team to establish the significance of these results is on-going. The FFM team will continue its work to draw final conclusions.»

Det OPCW FFM her skriver er at det ikke er funnet noen spor av nervegass i Douma. Men det er funnet klorforbindelser. Klorforbindelser oppstår i alle husbranner ettersom alle moderne hus inneholder bygningsmaterialer som inneholder klor. (Bla. PVC-rør). Pressemeldingen ble publisert 6. juli, 3 mnd. etter det påståtte gassangrepet. Der heter det at det at OPCW FFM vil fortsette å granske betydningen av klorforbindelsene. (I et større dokument som fra OPCW datert 24. august heter det at OPCW arbeider videre med hendelsen med påstått bruk av kjemiske våpen i Douma, og at OPCW akter å publisere en endelig rapport.)

Det vi vet er med andre ord: 1. Det er ikke funnet noen spor av nervegass i Douma. 2. Mange av de som deltok i videoene som skulle tjene som bevis for det påståtte gassangrepet hevder at det hele var skuespill. 3. Det er funnet klorforbindelser i Douma, og OPCW FFM har så langt, vel 5 måneder etter hendelsen, ikke hevdet at disse klorforbindelsene skiller seg fra klorforbindelsene som oppstår i alle husbranner. 4. Når vi vet at det ble arrangert et «gass-skuespill» i Douma 7. april vil det være et merkelig sammenfall om det tilfeldigvis også ble brukt kjemiske komponenter på det samme stedet på den samme datoen.

VG hevder noe annet

I et oppslag i VG 11. september skriver imidlertid journalist Amund Bakke Foss:

«VG intervjuet Beiraqdar den gangen, da slaget om Øst-Ghouta pågikk som verst. Det slaget tapte Jaish al-Islam, etter at det syriske regimet og deres allierte etter all sannsynlighet brukte kjemiske våpen i Douma, den største byen i Øst-Ghouta. Gassangrepet utløste massive internasjonale reaksjoner, og USA, Frankrike og Storbritannia angrep det syriske regimet som straff, men kun for en natt.»

«Nå forklarer Jaish al Islam også mer i detalj om hva som skjedde da de forlot Ghouta. De overga seg nemlig dagen etter gassangrepet mot deres kjerneområde, som drepte minst 40 mennesker.»

«Angrepet har vært omstridt. Assad-regimet og Russland hevder det er oppspinn, men «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen» (OPCW) bekrefter funn av klorgass i Douma, brukt den dagen. Den FN-opprettede granskingskommisjonen for Syria, konkluderte også med det samme. FN sier også at enkelte av symptomene peker dessuten på at det også ble brukt en annen gass, mest sannsynlig nervegass.»

Det VG skriver står i så skarp kontrast til det som står i pressemeldingen fra OPCW om angrepet i Douma at det hele fremstår ikke bare som manipulativ journalistikk, men som blank løgn.

Jeg har for øvrig også tidligere i en blogg reist spørsmålet om VG lyver bevisst om gassangrep i Syria? Det dreide seg om det store (og relle) angrepet i Gouta i 2013.

Amund Bakke Foss farer med usannheter. Og det må han være klar over.

(Både VG og journalist Amund Bakke Foss er invitert til å komme med samtidig tilsvar. Henvendelsen med tilbud om tilsvar ble ikke besvart..)

BRUKT I PROPAGANDA. Det har blitt avslørt i ettertid at barna brukt i propagandavideoer mot Syria ikke var utsatt for gassangrep.

KOMMENTAR: Gassangrepet i Syria, John Bolton og mulig ny storkonflikt

Nok en gang rapporteres det om gassangrep i Syria. Og vi vet at slike angrep flere ganger er brukt som begrunnelse for militære angrep. I denne forbindelse er et oppslag i RT om hvordan lederen for det internasjonale kontrollorganet mot kjemiske våpen, OPCW, ble skiftet ut før angrepet på Irak i 2003 særdeles interessant. Som vi husker angrep USA Irak i 2003 med den begrunnelse at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og at Saddam Hussain måtte forhindres fra å ta disse i bruk. Etter at Irak var okkupert fant ikke amerikanerne noen slike våpen. (USA burde kanskje heller ha lett etter slike våpen om bord på sine marinefartøyer i Den persiske gulf?)

John Bolton til OPCW-sjef: «Vi vet hvor barna dine er.»

Da man skulle gjøre en skrøne om slike våpen troverdig passer det selvsagt dårlig å ha en leder for OPCW som ikke trodde at Saddam hadde slike våpen. RT skriver at den første sjefen for OPCW, brasilianske Jose Mauricio Bustani, ble truet av John Bolton fordi Bustani nektet å gå av før krigen i Irak i 2003. (John Bolton er nylig utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Trump.) Bustanin ledet organisasjonen fra 1997 til 2002. Bustani arbeidet med å overbevise Irak og Libya om å slutte seg til organisasjonen. Hvilket ville ha tvunget de to landene til å kvitte seg sine kjemiske våpen (hvis de hadde noen.)

FRYNSETE RYKTE: Trumps nye sikkerhetsrådgiver John Bolton er kjent for å være av den aggressive typen. (Foto: CPAC, 2017).

Bustani selv uttaler imidlertid at «det var åpenbart at alle kjemiske våpen ble ødelagt i forbindelse med den første krigen i Irak. (USA og dets allierte angrep Irak i 1991 etter at Irak invaderte Kuwait.) OPCWs inspektører hadde gjort undersøkelser i Irak i 2001, og resultatet var i følge Bustani vellykket. Men forsøkene på finne frem til en fredelig løsning var ikke populære i Washington ettersom USA hadde planer om å angripe Irak («They had plans already to take some action – military action – against Iraq.»)

Bustani hevder i intervjuet at John Bolton ringte ham og gav ordre om at han måtte gå av. Bustani nektet, og Bolton kom etter noen uker til Bustanis kontor i Haag. «Han kom på kontoret mitt og sa: «Du må gå av , og jeg gir deg 24 timer, det er hva vi ønsker. Du må gå, du må forlate organisasjonen, generaldirektør». Bustani svarte at han var valgt av alle OPCWs medlemsstater. Bolton skal i følge Bustani ha svart: «Ok, det vil bli gjengjeldelse. Forbered deg på konsekvensene. Vi vet hvor barna dine er.» Bustani forteller til RT at to av barna var i New York og et barn i London.

Bustani skal ha svart at barna visste hva som pågikk, og at de var forberedt på at det kunne bli konsekvenser. 21. april 2002 ble det holdt et møte i Haag der det ble besluttet at Bustani skulle avsettes. 48 representanter stemte for, 7 representanter stemte mot og 43 stemte blankt. I oppslaget heter det videre at Bolton var statssekretær for rustningskontroll og internasjonal sikkerhet i Bush-administrasjonen fra 2002 til 2004. Bolton har også vært USAs FN-ambassadør. Bustanin uttaler at «han er fordomsfull, han har kommet med flere uttalelser som vekker bekymring.» Dette skal i følge RT inkludere Nord-Korea, Irak og Syria. Bustani uttaler videre: «Det kan bli et nytt Irak med langt mer alvorlige konsekvenser og med ringvirkninger for hele Midtøsten.» Bustani avslutter med: «Og jeg tror at Dassh (IS), og andre fanatiske islamske bevegelser som river regionen i stykker, er konsekvenser av invasjonen av Irak.»

Man kan vel ikke med sikkerhet vite om Bustani snakker sant om Boltons opptreden. Men det at sjefen for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen ble avsatt forut for en angrepskrig som ble begrunnet med påstander om kjemiske våpen som det etter hvert viste seg at ikke eksisterte, bør vekke bekymring.

Ørnen, bjørnen og dragen

Bolton selv valgte for øvrig å unndra seg tjeneste i Vietnamkrigen. Mange krigshissere er lite glade i selv å oppleve krigens redsler. Både russiske militære og israelske Debka (som er kjent for svært nære bånd til Mossad) har varslet at det var lagt planer om gassangrep med påfølgende amerikanske «straffeaksjoner» mot Syria. 10. mars 2018 varslet Syrias vise utenriksminister at opprørerne planla gassangrep i Øst-Ghouta. Når det i dag meldes om et gassangrep Ghouta (en forstad til Damascus) er det grunn til å frykte at denne planen nå er i ferd med å settes ut i live. (Man kan også tenke seg at gassangrepet på Skripal kan bidra til å gjøre påstander om gassbruk mer troverdige. Men jeg kan heller ikke utelukke at det er russerne selv som står bak angrepet mot den russiske dobbeltagenten.)

Det som imidlertid skiller 2018 fra 2003 er at Russland og Kina er langt sterkere militært.

Kinas forsvarsminister har uttalt at Kina vil støtte Russland. Og mye tyder på at NATO-landet Tyrkia i virkeligheten er alliert med Russland. USA vil derfor måtte være forberedt å betale en svært høy pris for et åpent angrep mot Syria. For Bolton og hans likesinnede er nok tapet av hundre tusen syriske liv underordnet. Tap av hundre millioner amerikanske liv er antagelig mer avskrekkende.

DEBATT: Hvis vi skal ha en ny 22. juli-debatt må den baseres på fakta

Det later til at flere i Arbeiderpartiet nå føler at tiden er moden for å ta en debatt om bakgrunnen for terroren 22. juli 2011. Det er forståelig at det er enklere for ofrene og deres pårørende å snakke om dette nå som det har gått noen år. Og anklagene om at innvandringsmotstandere og kritikere av Arbeiderpartiet skulle ha påvirket gjerningsmannen er også så pass alvorlige at det er naturlig å ta en debatt om dette.

Men så langt er denne debatten kun basert på udokumenterte anklager. De er ikke basert på noe konkret. Og når det gelder konkrete holdepunkter på hva som fikk gjerningsmannen til å handle som han gjorde, så har vi ikke annet å forholde oss til enn gjerningsmannens forklaringer og hans publiserte manifast. Debatten har hittil vært basert på ulne påstander om hans motiver som ikke er forankret i konkrete sitater. Og de som anklages kan ikke vise til hva gjerningsmannen selv faktisk har sagt, for da kan man bli beskyldt for «å spre gjerningsmannens ideer». Det hele blir således udokumenterte anklager som det er uhyre vanskelig å forsvare seg mot. Jeg vil like vel gjøre et forsøk.

Opptakene fra rettsaken er lagret i Riksarkivet, og de vil ikke bli gjort offentlige før 60 år etter dommen. Hvis vi skal få en saklig debatt om gjerningsmannens motiver bør disse opptakene frigis. (De delene av opptakene som er holdt hemmelig av hensyn til ofrenes personvern kan det imidlertid være riktig å ikke frigi nå.) Et referat fra massemorderens forsvarstale finnes imidlertid på Aftenpostens nettside. (Dette sa Breivik – ord for ord)

Jeg gjengir med dette et utvalg av sitater som er relevante:

Et par spørsmål, som kanskje er de viktigste i vår tid, og som alle journalister, stortingspolitikere og akademikere burde spørre seg om er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri har blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterte at Norge ble transformert om til en multietnisk og multikulturell stat? Er det demokratisk å gjøre dette uten å spørre folk om råd?

Det andre spørsmålet er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri er blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterer at Norge tar imot så mange afrikanske og asiatiske innvandrere, at de i fremtiden risikerer å bli gjort til en minoritet i egen hovedstat og eget land?

Spørreundersøkelsen til Frank Aarebrot i Norge viser at kun én av hundre journaliststudenter stemmer Frp, og at mer enn 60-70 prosent stemmer venstrevridde politiske partier.Og disse marxistlærerne bidrar til å indoktrinere elevene. En undersøkelse fra Storbritannia viste at 69 prosent av briter ser på innvandring som enten et stort problem eller som et veldig stort problem. Kildereferansene er i kompendiet. En annen undersøkelse fra februar 2010, fra Storbritannia, viste at massive 70 prosent er misfornøyd med multikulturalisme og islamisering. 70 prosent misfornøyd med multikulturalisme og islamisering.

Det er ikke mulig å vinne når det ikke eksisterer reell ytringsfrihet, og når flere innser dette de neste tiårene, så er veien kort til våpen. Når fredelig revolusjon umuliggjøres, så bli voldelig revolusjon den eneste løsningen. Det er ingen hemmelighet at motstandere av kulturmarxisme og multikulturalisme ikke har fått ytret seg etter andre verdenskrig.

Dette meningstyranniet er den virkelige terroren. Den ulevelige urettferdigheten som resulterte i at jeg og andre mistet troen på demokratiet, og valgte å bli militante nasjonalister. Det er disse ulevelige urettferdighetene som skapte meg, «lasermannen 2» i Sverige og MSU i Tyskland.

En annen undersøkelse viser at etniske nordmenn allerede er en minoritet blant førsteklassinger på grunnskolen i Oslo.

Jo Benkow, lederen i Høyre på 70- og 80-tallet, kom for noen timer siden med følgende utsagn: «Et etnisk homogent samfunn, er et harmonisk samfunn».

En annen undersøkelse fra Storbritannia viser at 40 prosent av britiske muslimer – 40 prosent – mener at 9/11 kan rettferdiggjøres. Kilde: Aftenposten 2006.

Vi vil ende opp som en minoritet i eget land, slik som vi ser med de kristne i Libanon. Libanon var et gang et kristent land med 80 prosent kristne i 1911.

Ifølge offisiell informasjon fra Saudi-Arabia fra 2007 har landet brukt mer enn 600 milliarder kroner og finansiert bygging av islamske sentre i de europeiske land.

En av lederne i Det muslimske brorskap, Subhi Saleh, medlem av komiteen som skal utforme en ny egyptisk grunnlov, sier: Enhver som skiller religion og politikk, har avskaffet 600 koranvers.

Flere enn 90.000 av mine norske søstre har blitt voldtatt av muslimer i Norge siden 1960 og fram til i dag. Flere av disse har blitt gjengvoldtatt eller begått selvmord som et resultat av voldtekten. Flere enn 300.000 norske gutter og jenter, menn og kvinner, har blitt fysisk og psykisk trakassert og terrorisert, banket opp og ranet av muslimer i Norge siden 1960 og fram til i dag.

Årsakene er at Arbeiderpartiet åpner Oslo vest for muslimer ved at de kjøper opp leiligheter, offentlige leiligheter, og deler dem ut til disse.

Muslimer ønsker autonomi og krever uavhengighet for de regioner som de etter hvert dominerer i sine vertsland. Dette har allerede skjedd i India, Libanon, Israel, Sør- Filippinene, Sør-Thailand og Vest-Kina, og vi kommer til å se dette det neste tiårene i Europa også.

Thomas Hylland Eriksen, professor ved Universitetet i Oslo og en av ideologene bak multikulturalismen i Norge har tidligere ytret: Den store hvite flekken består i å dekonstruere dem, vi skal dekonstruere dem så grundig at de aldri vil kunne kalle seg en majoritet igjen. Thomas Hylland Eriksen, professor ved Universitetet i Oslo og en av ideologene bak multikulturalismen i Norge har tidligere ytret: Den store hvite flekken består i å dekonstruere dem, vi skal dekonstruere dem så grundig at de aldri vil kunne kalle seg en majoritet igjen.

Det å få sine barn myrdet er kanskje det forferdeligste et menneske kan oppleve. Det å ønske å skyve skylden for en slik tragedie over på andre er menneskelig. Men sitatene jeg har gjengitt her viser at det er andre aktører enn innvandringsmotstanderne og anti-islamistene som har mye av ansvaret for ABBs virkelighetsoppfatning. 22. juli-kommisjonen plasserte ansvaret for det som gikk galt denne dagen på landets regjering og etater som ligger under regjeringen. Viktige deler av ansvaret for gjerningsmannen virkelighetoppfatning ligger på samme sted. Det er ikke slik at et parti kan påta seg ansvaret for å styre landet, for så å skyve ansvaret for hvordan oppfatningen av hvordan landet styres over på andre. Hvis Ap for eksempel hadde spurt folket om de ønsket masseinnvandring ville neppe gjerningsmannen ha hevdet at folket aldri var spurt.

Når det er sagt så er det andre elementer i ABBs forsvarstale (og manifestet) som peker ut ansvar også hos andre. Dersom Ap ønsker en ny debatt om 22/7 så får partiets politikere gjøre som meg og finne frem konkrete sitater som viser at gjerningsmannen har dannet seg misoppfatninger basert på «høyreekstrem propaganda». Selv fant jeg et konkret eksempel i ABBs tale:

Ekspresidenten i Algerie, Houari Boumedienne, sin profetiske advarsel til Europa i en tale i FN i 1974, om at «millioner av menn en dag vil forlate de sørlige breddegrader for å slå seg ned i de nordlige breddegrader, og de vil ikke komme hit som venner, for de vil dra dit for å overvinne og bekjempe det, og de vil overvinne det gjennom sine sønner, livmorene til våre kvinner vil gi oss seier.»

Dette sitatet, som jeg selv har brukt uten å sjekke om var autentisk, skal i følge nedenstående nettsted være fabrikkert. Jeg har selv gjengitt dette sitatet uten å sjekke dets autentisitet, og massemorderen kan ha plukket det opp i fra noe av det jeg har postet på nettet. Dette beklager jeg.

http://www.loonwatch.com/2017/03/25/the-1974-houari-boumedienne-u-n-speech-myth/

DEBATT: Støre vil slå politisk mynt på tragedien i 2011

Jonas Gahr Støre har beskyldt Sylvi Listhaug for å nøre opp under «det hatet som tok så mange liv 22. juli». Men hva bygger han egentlig denne påstanden på? Hvilket hat var det som tok så mange liv?

Det eneste vi har å forholde oss til for å belyse dette spørsmålet er massemorderens egne forklaringer. Og i sin tale til retten gjorde han rede for sine motiver. Under rettsaken ble det nedlagt forbud mot at gjerningsmannens vitneprov skulle kringkastes. Dermed ble det enklere for mediene å manipulere. Uheldigvis for makteliten ble massemorderens avslutningstale tatt opp i smug og lagt ut på internett.

Ingen vet med sikkerhet hva som har fått ABB til å gjøre som han gjorde. Det derimot med sikkerhet kan fastslås er hva han har uttalt, blant annet i sin avslutningstale til retten. Følgende sitater er ordrette gjengivelser fra forsvarstalen. I lys av massemorderens uttalelser stiller jeg noen spørsmål som jeg mener er relevante. Den som klarer å besvare spørsmålene, vil også finne ut hvilket hat «som tok så mange liv» og kanskje også finne ut hvem som har ansvaret for dette hatet. (I den grad det er noen annen som har et moralsk ansvar, enn massemorderen selv.)

Sitat
«Den europeiske demokratiske politiske modellen, såkalt massedemokrati, fungerer ikke.» Har Listhaug uttalt at vi ikke har noe fungerende demokrati i Norge?
«Når det kommer til sensur latterliggjøring og forfølgelse av av nasjonalister og kulturkonservative etter Andre verdenskrig, så har jeg snakket en del om det alle rede….Det som har vært hoved trekket er at det har vært en politisk forskjellsbehandling.

Kulturkonservative NGOer og ungdomsorganisasjoner får over hode ingen støtte…. Kanskje den eneste kulturkonservative avisen, Norge Idag, mistet pressestøtten for noen år siden. Etter

22. juli så ble HRS…. utsatt for et hevnangrep ved at da støtten ra det offentlige ble halvert.»

Er det Listhaug som har skylden for at Breivik tror at

«kulturkonservative» ungdomsorganisasjoner ikke mottar offentlig støtte?

«De siste 30 årene så har det vært en offentlig støtte til venstreekstreme organisasjoner i Norge som Blitz, Tjen Folket og Antirasistisk senter. Er det slik at Listhaug har lurt ABB til å tro at venstre-ekstreme organisasjoner mottar støtte fra det offentlige?
«En av de mest innflytelsesrike personene i Norge, Arne Strand, som er sjefredaktør i Dagsavisen, har hatt veldig mange uttalelser angående pressestøtten. Han er en forkjemper for at alle på høyresiden, til høyre for Carl I Hagen, skal holdes utenfor demokratiet. Han sier rett ut at pressestøtten er nødvendig for å bevare dagens politiske hegemoni…. Pressestøtten siker at Norge aldri bli et demokrati ved at alle på ytre høyre ikke får komme til i Hvem har ansvaret for at ABB tror at Arne Strand ønsker å frata alle til høyre for Carl I. Hagen demokratiske rettigheter?
debatten. Bare for å nevne noen få, men typiske handlinger som, i hvert fall samlet, er egnet til å utløse voldelige motreaksjoner.»
«Hva mer har det politiske maktapparatet gjort, tillatt, bejublet som er egnet til å fremprovosere voldelig motstand i stedet for ikke-voldelig politisk motstand?

 

Fedrelandspartiet fikk rundt 0,5% i 1993 som var første gang partiet stilte lister ved stortingsvalg. Bjarne Dal førstekandidat ved Oslo-listen, for Fedrelandspartiet i 1993 forsøkte seg med lovlig politisk innvandrings-motstand. På et torgmøte i Oslo 4. september 1993 fikk han knust ansiktet sitt med et jern-rør, brekt kjevebenet og slått ut tenner Etter angrep fra noen blitzere. Partiformann i FLP, professor Harald Trefall, ble også truffet i ansiktet av noe som ble kastet eller slått mot ham i det samme angrepet….. Da en forskrekket tilskuer tipset redaksjonen i Dagbladet om dette voldelige angrepet på Fedrelandspartiets toppkandidater til stortingsvalget så fikk vedkommende følgende reaksjon fra Dagbladet-redaksjonen. «Ja, vel. Men er ikke det bra, da?» Samme holdning virker det som gjelder fra hele den norske presse. Mediene omtalte over hode ikke dette voldelige og farlige angrepet mot Fedrelandspartiet.»

Hvem har ansvaret for at ABB tror at blitzere skadet politikere fra Fedrelandspartiet i 93? Og hvorfor tror han at Dagbladet syntes det var bra at Bjarne Dahl fikk bank?
«Den politiske modellen til Japan og Sør-Korea er beviset på at land som sier nei til masseinnvandring på sikt vil være mer suksessfulle enn Norge og andre europeiske land som i fremtiden vil oppleve store etniske, religiøse og kulturelle konflikter. Og det er disse konfliktene som førte til 22/7.» Har Listhaug fortalt ABB at den politiske modellen i Japan og Sør- Korea er bedre enn den norske?
«Om forfølgelse. Jeg skal ta et eksempel. Individer som har tilkjennegitt støtte til kulturkonservative, nasjonalistiske anti-islamistiske og anti- kommunistiske organisasjoner har blitt systematisk latterliggjort, trakassert og forfulgt i Norge og Vest- Europa etter Andre verdenskrig. I Norge har flere hundre personer de siste tiår mistet jobben sin (kraftig overdrivelse, red adm) og blitt brennmerket offentlig som rasister, fascister og nazister av den eneste grunn at de er motstandere av islamisering, multikulturalisme og marxisme. Og jeg skal komme med et eksempel. Remi Huseby var den første lederen for den demokratiske, anti-voldelige og anti- islamistiske Norwegian Defence League. Da dette ble kjent for norsk presse ble han fremstilt og brennmerket offentlig som en intolerant og ondskapsfull høyre-ekstremist. Av den eneste grunn at han var i mot islamisme, og for at han kritiserte Har Listhaug ansvaret for at ABB trodde at individer som har tilkjennegitt støtte til kulturkonservative, nasjonalistiske anti-islamistiske og anti-kommunistiske organisasjoner har blitt systematisk latterliggjort, trakassert og forfulgt i Norge og Vest-Europa etter Andre verdenskrig?
den norske stats ideologien; «multikulturalisme». Som et resultat av denne medieomtalen følte arbeidsgiveren han seg presset til å sparke ham, og han mistet jobben. (Usant red. Adm) Og dette er kun et av flere hundre tilfeller i Norge, og kun et av flere titalls tusen eksempler i Europa som dokumenterer redaktørers og journalisters systematiske latterliggjøring, trakassering og forfølgelse av kulturkonservative og nasjonalister etter Andre verdenskrig og frem til i dag. Det verste av alt er at denne demoniseringen faktisk er bedre enn å bli ignorert. Å bli ignorert er det verste av alt. I flere hundre tilfeller har i Europa og Norge så har kulturkonservative anti-kommunister og nasjonalister blitt presset til selvmord som resultat av offentlig brennmerking og påfølgende demonisering. Det er ganske likt slik det var i Sovjetunionen.»

Etter min oppfatning taler massemorderens egne forklaringer på at Støre bør lete etter ansvarlige for massemorderens hat helt andre steder enn i Listhaugs uttalelser. Når det er sagt er det langt i fra sikkert at ABB ville opptrådt annerledes under andre omstendigheter. Jeg er ikke sikker på hva ABBs egentlige motiv er. Er han en gal mann som har blitt påvirket til å bli terrorist av de grunnene han selv henviser til? Eller er han en gal mann som først bestemte seg for å bli massemorder og så konstruerte en begrunnelse i ettertid for å skape seg et ideologisk alibi?

Heller ikke Støre vet ikke med sikkerhet hva som fikk Breivik til å hande som han gjorde. Det Støre derimot vet er at Listhaug er en av de siste man kan peke på i denne sammenheng. Historien viser at de som har higet etter makt, ofte ikke har skydd noen midler for å nå sine mål. Når Støre nå søker å støpe om døde ungdommer til klingende politisk mynt og felle regjeringen sier det mye om hvor langt Støre er villig til å gå for å tilrive seg Norges mektigste embete.

Asylbarna i Norge fikk 15 000 ganger mer enn de krigsrammede menneskene i Syria

Av Christen Krogvik, samfunnsdebattant

I 2017 brukte norske myndigheter 6,7 milliarder kroner på unge enslige asylsøkere . I følge dette oppslaget er det i underkant av 6000 slike asylsøkere i Norge, og i gjennomsnitt kostet de oss drøyt 1,1 millioner kroner i 2017.

De som har krav om beskyttelse i henhold til FNs Flyktningekonvensjon, er imidlertid politiske flyktninger: Dvs. politikere, redaktører og andre som blir forfulgt av myndighetene på grunn av sin politiske aktivitet. Barn er sjelden aller aldri politikere eller redaktører. Og de fleste av asylbarna flykter heller ikke fra områder der det pågår krigshandlinger.

Det som kjennetegner dem er at de som regel har tatt seg ulovlig inn i Schengen-området (dvs. uten visum), og grunnen til at de blir ikke sendt hjem er at de hevder at de er under 18 år. Og alderen de oppgir er ofte for lav.

Asylbarna er i virkeligheten rett og slett mennesker som tar seg ulovlig inn i Norge for å utnytte vårt velferdssamfunn og oss som bor i Norge. Og hver av disse påførte oss som nevnt i gjennomsnitt 1,1 millioner koner i kostnader i 2017. Det er før familiegjenforeningen begynner. Da må man virkelig begynne å regne med kalkulator.

Samtidig vet vi at det er millioner av mennesker i krigsherjede Syria som lever i dyp fattigdom. I Syria er det i følge FNs kontor for koordinering av humanitært arbeid 6,3 millioner internflyktninger og 13,5 millioner mennesker med hjelpebehov. Til sammenligning opplyser regjeringen at Norge bevilget 1 milliard kroner på de 13,5 millionene syrere som har enorme behov for hjelp.

I gjennomsnitt fikk dermed hver syrer med hjelpebehov 74 kroner fra Norge i 2017. Når vi vet at hvert asylbarn kostet oss over 1,1 millioner kroner samme år betyr det at vi brukte 15 000 ganger så mye på hvert asylbarn som det vi brukte på hver krigsrammet syrer. Femten tusen!

Hvis Norge hadde brukt de 6,7 milliardene som brukes på asylbarn, på syrere ville hjelpen til Syria økt fra 1 til 7,7 milliarder. For hver syrer med hjelpebehov ville vi da kunnet gi 570 kroner. Mao. ville vi gitt nesten 8 ganger så mye til hver syrer med hjelpebehov ved en slik omdisponering av ressursene. Det skal ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan en slik dramatisk økning av hjelpen ville kunne gjort livene til disse 13,5 millionene langt bedre.

Senterpartiet, Venstre, KrF, MDG og Ap påtar seg et enormt ansvar ved å ta brødet ut av munnen på krigsrammede syrere for å sløse bort pengene på ulovlige innvandrere i Norge. Og denne prioriteringen viser med all mulig tydelighet at stortingsflertallet IKKE er opptatt av å hjelpe mennesker i nød. Det de ønsker er import av nye velgere.

UTNYTTET TRAGISKE SKJEBNER: Dagrun Eriksen poserer stolt etter at KrF vedtok å ta imot 10.000 Syria-flyktninger. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix

Kommentar: Masseinnvandringen er Støres kinderegg

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

De fleste er klar over at de åpne grensene har forferdelige konsekvenser for de fleste nordmenn. Finansavisen og SSB har vist at fremtidige statsøkonomiske forpliktelser per ikke-vestlig innvandrer var 4,1 millioner kroner i 2013.

Men det er faktisk også noen som drar fordel av masseinnvandringen. Innvandringen resulterer i økt tilbud av arbeidskraft. Den presser lønningene til de lavtlønte ned. Og for de rike er arbeidslønninger ikke inntekt, men kostnad.

Og Støre er rik. Norges rikeste partileder. I dette oppslaget står det at han hadde 2,9 millioner i inntekt og 64,5 millioner i formue i 2014. De ni andre partilederne hadde 8,2 millioner i formue til sammen. Støres likningsformue var med andre ord nesten 8 ganger så høy som summen av likningsformuene til de øvrige partilederne til sammen…

En konkret bransje hvor de rike drar nytte av lave arbeidslønninger er  malerbransjen. Takket være EØS kan utenlandske malere underby de norske. Da Støre skulle male huset fikk han jobben gjort til halv pris takket være polske malere. For den norske arbeiderklassen er EØS-avtalen og den påfølgende sosiale dumpingen, en katastrofe. For den rike overklassen er den en velsignelse. «Vi trenger arbeidskraft», er mantraet.

En annen konsekvens av masseinnvandringen er det at lovlige og ulovlige innvandrere trenger mange boliger. De får rikelig av våre skattepenger, så de kan betale. Resultatet er mangel på boliger og skyhøye boligpriser. Dette er en tragedie for norsk ungdom som  ikke kommer seg inn på boligmarkedet. De norske ungdommene må ikke bare betale det hvite ut av øyet for bolig. De må også betale ekstra skatter for å finansiere boligene til de nyankomne.

Men det finnes et lyspunkt. For noen: De som bygger ut boliger. Boligutvikling bidrar til økt tilbud av boliger. Hvilket er en fordel for boligkjøperne. Men det er heller ingen tvil om at utviklerne har tjent milliarder ekstra fordi masseinnvandringen har økt etterspørselen etter boliger og økt tilbudet av den type arbeidskraft som lager dem.

Dette er mekanismer som Støre forstår. Og smarte Støre ønsker tydeligvis å profittere på de høye boligprisene, og den sosiale dumpingen, som Arbeiderpartiet har skapt ved EØS og masseinnvandring. Nettavisens redaktør, Gunnart Stavrum, skriver følgende konklusjon: «Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet

Ap gjør det dårlig blant norske velgere. Men når de norske velgerne svikter er det desto hyggeligere med en stor muslimsk velgerskare. I følge Nettavisen er det faktisk slik at 80 % av muslimer med innvandrerbakgrunn foretrekker Arbeiderpartiet. Nettavisen oppsummerer det hele slik: «Den norske innvandrerbefolkningen får mer og mer å si ved valg. Stortingsvalget i 2017 kan  bli avgjort av Jonas Gahr Støres appell blant ikke-vestlige innvandrere.»

Selv om et overveldende flertall an nordmenn taper på masseinnvandringen (og speilt den muslimske masseinnvandringen) er den uhyre lønnsom for Støre og en del andre personer med makt. For Jonas Gahr Støre er tragedien som nå rammer Europa, og etter hvert også Norge, en ekte berikelse. Billig arbeidskraft, skyhøye boligpriser og mange ekstra stemmer er Støres kinderegg. Tiden vil vise om den gjeveste premien i Kongeriket, jobben som statsminister, er inkludert i Støres kinderegg.

Innføring av demokrati ville gitt mindre terror

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

Europa hjemsøkes stadig av terroraksjoner: Manchester 22. mai, Paris 20. april, Stockholm 7. april, London 24. mars, Westminster 22. mars, Paris 3. februar , Berlin 19. desember, Normandie 26. juli, Berlin 26. juli, Nice 14. juli osv.

Bør alle disse angrepene få oss til å stille spørsmålet om det er noe grunnleggende galt med de politiske systemene i Europa? Finnes det bedre system som ville spart oss for disse angrepene?

Hvis man går terroren i Europa nærmere etter i sømmene ser man et tydelig mønster: Gjeringsmennene er med svært få unntak alltid muslimer. Det betyr at angrepene er en konsekvens av den muslimske masseinnvandringen. Landene i Øst-Europa som ikke har opplevd slik innvandring, opplever heller ikke slike angrep.

Polens innenriksministeren innenriksminister Mariusz Błaszczak har uttalt at Europa nå høster blodige frukter av den multikulturalistiske politikken i form av terror.

Hvis Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring ville gjeringsmennene ikke befunnet seg i Europa, og terroraksjonene ville ikke funnet sted.

DEMOKRATI: Burde Norge innføre direkte-demokrati på viktige saker som blant annet innvandring? (Foto: Frieord.no).

Hvordan var demokratiet

Demokratiet var et politisk system som en rekke greske stater utviklet ca. 500 år før vår tidsregning.

Ordet «demokrati» betydde egentlig «folkemakt». Det var med andre ord slik at det var folket selv som fattet alle viktige beslutninger i folkeforsamlingen «ecclesia». Det eksisterte ytringsfrihet, og alle borgerne hadde like politiske rettigheter.

Men det var bare frie menn som var borgere. Kvinner og slaver hadde ikke makt.

Alle frie menn kunne tale for folkeforsamlingen, og alle hadde stemmerett. Det fantes også andre forsamlinger. Men for å hindre at det etablerte seg en politisk elite ble disse trukket ut fra folkeforsamlingen ved loddtrekning. Medlemmer i samfunnet som forsøkte å tilegne seg for mye makt, ble utvist. Våre politiske ledere ville med andre ord risikere å bli utvist fra Norge dersom vi skulle innføre et system som ligner det opprinnelige demokratiet.

Å innføre demokrati i dag er lite realistisk ettersom det er så mange og kompliserte saker å ta stilling til at vi nok trenger andre organer i tillegg til folket selv for å styre staten.

Det er imidlertid mulig å endre Grunnloven slik at folket gis makt i viktige saker. I demokratiet i Athen fantes det en lovlig mekanisme som en hver fri mann med et flertall av folket i ryggen kunne ta i bruk for å gjøre sin vilje om til statens politikk: Å kreve at saken ble avgjort av folkeforsamlingen.

Det er fult mulig å gi makta til bake til folket i dag. For eksempel kunne man gi folket rett til å endre eller vedta lover dersom et visst antall innbyggere signerte et opprop med krav om folkeavstemning. Avstemningene kunne arrangeres via Altinn. Uten store kostnader kunne vi logge oss inn, laste ned sakspapirer og fatte beslutninger på demokratisk vis.

Ordet «demokrati» brukes også om styreformene i en rekke land i verden i dag. Land så forskjellige som Nord-Korea og Sveits omtales av statenes ledere som demokratier.

Som nevnt er Athens demokrati neppe egnet for å styre en moderne stat. Men etter min mening må et politisk system ha en avgjøremde likhet med systemet i oldtidens Athen dersom det med rette skal kunne omtales som et «demokrati»: Det må finnes en lovlig mekanisme som enhver som har et flertall av folket på sin side skal kunne ta i bruk for å tvinge folkets vilje i gjennom.

I landene som hjemsøkes av terror i Europa i dag finnes ingen slik mekanisme. Den politiske eliten kan overkjøre folket. Og den gjør det.

Ville det være muslimer i et demokratisk Europa

Dersom Europa ikke hadde åpnet sine grenser for muslimsk masseinnvandring ville det vært svært få muslimer på kontinentet.

Men hvordan ville innvandringspolitikken vært dersom folket selv hadde fattet disse beslutningene?

Det vi vet er at Athen i antikken hadde en uhyre restriktiv politikk når det gjaldt tildeling av nye statborgerskap. Tildeling av statsborgerskap måtte behandles i folkeforsamlingen, og folkeforsamlingen opptrådte uhyre restriktivt i slike saker.

Vi vet også om noen få eksempler på demokratisk behandling av innvandringsspørsmål i nyere tid. I 2013 behandlet sveitserne et forslag om en rekke innstramninger i asylpolitikken i en folkeavstemning. 78 prosent stemte for innstramningene.

I 2016 var det ungarerne som fikk oppleve ekte demokrati. De ble invitert til å ta stilling til om landet skulle tillate EU-kvoter for innvandring. Nittiåtte prosent (98%) stemte NEI. Andre land har ikke hatt noen demokratisk behandling av disse spørsmålene, men vi vet at seeravstemninger på TV viser tilsvarende stemmetall som man så i Ungarn og Sveits.

Det er derfor grunn til å tro at Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring dersom landene hadde hatt politiske systemer der folkene fattet slike beslutninger.

Den muslimske masseinnvandringen til Europa ville ikke funnet sted dersom landene på kontinentet hadde hatt politiske systemer som lignet på det opprinnelige demokratiet i Athen. Og uten den muslimske masseinnvandringen ville kontinentet vært som de landene som ikke har store muslimske befolkninger: Dvs. frie for muslimsk terror.

Når det er sagt er det selvsagt også fare for annen terror enn den som er begått etter det gjerningsmennene betrakter som ordrer fra Allah. Det kan tenkes at demokratier ville vært mindre plaget av ikke-importerte terrorister. Men sikkert er det ikke. Demokrati ville derfor redusert terrorfaren. Men ikke eliminert den.

Kunne innføring av demokrati hindret krigen i Syria?

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

De vestlige landene som i mange år har drevet krigføring mot Syria (hovedsakelig ved hjelp av stedfortredere) hevder tidvis at krigen skyldes mangel på demokrati Syria.

Denne forklaringen er imidlertid ikke veldig troverdig. Da Assad arrangerte valg i 2014, der også kandidater som hadde deltatt i demonstrasjonene i 2011 fikk lov til å delta, endret ikke dette USA-alliansens holdning til krigen. Kravet var at Assad måtte gå og ikke delta i fremtidige valg.

Krigen i Syria dreier seg med andre ord i stor grad om uenighet om befolkningen i landet selv skal få velge sine ledere, eller om USA og dets allierte skal få utelukke kandidater de ikke liker. Det er derfor neppe noe grunnlag for å hevde at mer demokrati i Syria vil føre til fred i dette hardt prøvede landet.

DAMASKUS: Ønsket fra vestlige ledere om å skape ustabilitet og krig i Midtøsten har ødelagt en rekke nasjoner. Dette bildet viser storbyen Damaskus i Syria før krigen. Ser det ut som et område som trenger å bombes og drives til borgerkrig? (Foto: Via Nahel Abou Hatab)

Demokrati i Vesten?

I dag omtales systemer der folket deltar i organiserte valg for «demokratier». Men opprinnelig hadde ordet demokrati en helt annen betydning. Demokrati betyr egentlig «folkemakt», og i det opprinnelige
demokratiet var det folket som hadde makten, og alle lederne skulle være trukket ut fra folkeforsamlingen snarere enn valgt gjennom manipulerbare prosedyrer som i dag.

Folket i USA valgte nylig Donald Trump til president. Han ble valgt på løfter om at USA skulle avslutte sine angrepskriger. (Jugoslavia, Irak, Libya og Syria.)

Nå som har er valgt inn, finnes imidlertid ingen mekanisme som folket i USA kan ta i bruk for å tvinge ham til å holde sine løfter. Folket kan riktignok stemme på en annen kandidat ved neste valg. Men i mellomtiden kan Trump drepe en million mennesker. I verste fall starter han en full krig med Russland for å hindre syrerne i å velge den presidenten de ønsker. En slik krig kan koste millioner av amerikanske liv og milliarder av liv over hele verden.

DEMOKRATI? Er det slik innføring av et vestlig demokrati ser ut?

I det egentlige demokratiet ville ikke dette vært mulig. Der var det folket selv som fattet beslutninger om å starte angrepskriger (men ikke forsvarskriger).

USA og dets allierte har arbeidet for å skape krig i Syria siden 80-tallet viser nedgraderte dokumenter.

Den amerikanske generalen Wesley Clark varslet i 2007 at USA ville starte krig i Syria. Den tidligere franske utenriksministeren Roland Dumas har forklart at britiske politikere ba Frankrike om å delta i en krig i Syria til bake i 2009. Willy Wimmer har vært forsvarspolitisk talsmann for CSU/CDU i Tyskland, statssekretær i det tyske forsvarsdepartementet og visepresident i den parlamentariske forsamlingen i OSSE. Willy Wimmer har uttalt at USA, Frankrike, Saudi-Arabia og Qatar skapte borgerkrigen i Syria. (I klippet snakker han også om bakgrunnen for bombingen av Syria 7. april.)

Dersom disse landene som har angrepet Syria hadde vært demokratier så ville befolkningene blitt spurt om de ønsket dette. Det er grunn til å tro at folkene i USA, og flere andre land, ville ha stemt ned et slik forslag. Ikke minst fordi jihadist-gruppene som har utkjempet krigen på vegne av USA-alliansen, vekker avsky blant befolkningene i kristne land. (Og kanskje også noen muslimske land.) Befolkningene i vestlige land er langt mindre onde enn landenes ledere.

Når det gjelder USAs rakettangrep mot Syria etter gassangrepet i Syria 4. april, så ville en folkeavstemning forsinket angrepet. Selv slike avstemninger kan skje temmelig raskt hvis man tenker seg at de gjennomføres ved hjelp av systemer ala Altinn. Da det var et stort gassangrep i Syria i 2013 viste det seg at det ikke var Assad, men USA-støttede opprørere som sto bak. For politikerne i USA spiller det nok ingen rolle hvem som sto bak gassangrepet 4. april. Men folket i USA ville aldri finne på å stemme for et angrep på den syriske hæren dersom det også denne gang viser seg at det er terroristene som står bak angrepet.

Jeg tror derfor at dersom det innføres demokrati i USA vil vi få en langt fredeligere verden.

Relatert:

LESERINNLEGG: Lyver VG bevisst om Syria?

Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør

Det er lett gjort å spre falske nyheter for alle som driver med nyhetsformidling. Også redelige mennesker kan komme i skade for å spre usannheter. Når det gjelder gass-hendelsen i Syria 4. april 2017, kan mange komme til å tro at anklagene fra USAs administrasjon er sanne selv om saken ikke er gransket av organisasjoner som ikke er part i konflikten.

I og for seg kan heller ikke jeg utelukke at Assad har gitt ordre om dette angrepet selv om det ville være totalt irrasjonelt fra hans side. MIT-professor Theodor Postol argumenterer for at bildene og informasjonen fra et lignende angrep i 2016 og som foreligger i en rapport fra USAs regjering, ikke kan være korrekte. Bildene viser blant annet en beholder som ikke er sprengt fra utsiden, slik bomber sluppet fra fly er. Han hevder derfor at beholderen er detonert på bakken.

I et oppslag publisert av VG 13. april 2017 tar imidlertid journalist Amund Bakke Foss skrittet fra det å ikke gjøre undersøkelser og trekke merkelige konklusjoner, til det å skrive noe han må vite ikke stemmer.

I oppslaget omtales det store gassangrepet i Ghouta i Syria i 2013. I oppslaget beskrives lidelsene angrepet skapte, og Obama kritiseres for ikke å ha grepet inn. Trumps inngripen hylles. I oppslaget insinueres det at det var den syriske regjeringen som sto bak dette gassangrepet. Og i et oppslag 14. april skriver samme «journalist» : «I august året før (dvs. 2013) angrep Assad-regimet opposisjonskontrollerte forsteder utenfor hovedstaden Damaskus med saringass. Over 1000 mennesker antas å ha blitt drept i angrepene. Leger uten Grenser mener over 3000 ble rammet av kjemikaliene.»

Når journalister skriver er det vanlig at det gjøres undersøkelser av temaet de skriver om i forkant. Journalist Amund Bakke Foss hadde ikke trengt å gå lengre enn til kommentarfeltet i egen publikasjon for å finne klipp som står i grell kontrast til innholdet i artikkelen.

Her uttaler lederen for FNs undersøkelseskommisjon for krigsforbrytelser i Syria, Carla del Ponte, at det syntes å være opprørerne som hadde tatt i bruk nervegass: Og at de ikke hadde noen indikasjoner over hode på at den syriske regjeringen hadde brukt kjemiske våpen. På Youtube står det at oppslaget ble publisert 1. september 2013.

Den tidligere kongressrepresentanten Kucinich uttaler her til Fox News at ved angrepet på Ghouta i 2013 konkluderte FNs våpeninspektører, en vitenskapsmann fra det kjente universitetet MIT og en vitenskapsmann fra Tesla Labs med at angrepet ble lansert fra opprørskontrollert territorium .

I dette oppslaget på Frieord fra 5. mars 2017 fremlegges det mye dokumentasjon som underbygger påstanden om at det var opprørerne som sto bak angrepet i Ghouta 21. august 2013.

På denne bakgrunn er det mildest talt oppsiktsvekkende at VG hevder at den syriske regjeringen sto bak angrepet i Ghouta.

Er det rett og slett slik at VG lyver bevisst?

Det å lyve om bruk av kjemiske våpen kan ha alvorlige konsekvenser. I 2003 løy amerikanske myndigheter om at Saddam Hussein hadde kjemiske våpen. Løgnene ble brukt til å forsvare invasjonen av Irak. En invasjon som skal ha kostet en millioner mennesker livet. Nå slår amerikanske myndigheter igjen på krigstrommen ettersom deres stedfortredere i Syria taper kampen mot russerne og Assad. En krig mellom USA og Russland kan medføre 1000 ganger større tap av menneskelig liv enn invasjonen av Irak i 2003.

Amund Bakke Foss er invitert til å komme med et tilsvar til denne artikkelen, men han har ikke besvart henvendelsen.